Eurovision Song Contest 1997

42. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 1997 var den 42. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble avholdt i Point Theatre i Dublin i Irland lørdag 3. mai 1997. Programledere var Carrie Crowley og Ronan Keating, sistnevnte kjent som vokalist i guttegruppen Boyzone. Konkurransen ble produsert av den irske allmennkringkasteren RTÉ som følge av Irlands seier året før med Eimear Quinn og «The Voice». Dette var fjerde gang på fem år at Irland arrangerte finalen, og tredje gang finalen fant sted i Point Theatre.

Eurovision Song Contest 1997
Datoer
Finale: 3. mai 1997
Vertskap
Sted: Irlands flagg Point Theatre, Dublin, Irland
Programledere: Carrie Crowley
Ronan Keating
Sjefdirigent: Frank McNamara
Regi: Ian McGarry
Produsent: Noel Curran
Konkurransesjef: Marie-Claire Vionnet
Kringkaster: Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakelse
Deltakere: 25
Vinner: Storbritannias flagg Storbritannia
«Love Shine a Light»
Katrina and the Waves
Tilbake: Italias flagg Italia
Danmarks flagg Danmark
Russlands flagg Russland
Tysklands flagg Tyskland
Ungarns flagg Ungarn
Ikke med: Belgias flagg Belgia
Finlands flagg Finland
Slovakias flagg Slovakia
Eurovision Song Contest
◄ 1996        1998 ►

Den europeiske kringkastingsunion, EBU, økte dette året deltakerantallet fra 23 til 25 land. Et nytt kvalifiseringssystem ble innført for å avgjøre hvilke land som skulle få delta. Systemet tok utgangspunkt i hvert lands snittpoengsum fra årene 1993–1996, og landene med lavest poengsum måtte stå over i 1997: Belgia, Finland, Slovakia og Romania. Samtidig fikk landene som måtte stå over i 1996, delta dette året: Danmark, Russland, Tyskland og Ungarn. I tillegg gjorde Italia en midlertidig retur etter tre fravær, for så å forsvinne fra konkurransen igjen i 14 nye år.

For første gang i konkurransens historie ble resultatet delvis avgjort av seerne, da fem land brukte telefonavstemning. De øvrige deltakerlandene brukte juryer. Den klare vinneren ble Storbritannia og Katrina and the Waves med «Love Shine a Light». Storbritannia fikk poeng fra alle land og satte ny poengrekord med 227 poeng. Dette var Storbritannias femte seier i konkurransen, og «Love Shine a Light» fikk stor salgssuksess over hele Europa. I Norge nådde sangen en andreplass på singellisten; dette var den høyeste plasseringen til en Eurovision-låt i Norge på ti år.[1] Vertslandet Irland ble nummer to, mens Tyrkia, Italia og Kypros utgjorde resten av topp fem. Både Tyrkia og Kypros fikk sine beste plasseringer i konkurransen til da. I motsatt ende av resultatlisten, med null poeng, plasserte Norge seg med Tor Endresen og «San Francisco». Dette var fjerde gang Norge endte opp med null poeng, og det var Norges åttende sisteplass i Eurovision Song Contest.

Bakgrunn rediger

Etter å ha vunnet med «The Voice» i Oslo året før, var Irland vertskap for fjerde gang på fem år. Irland hadde arrangert konkurransen tre år på rad i 1993, 1994 og 1995. På forhånd var irske RTÉ usikker på om den hadde økonomi til å arrangere nok en finale, og britiske BBC foreslo å arrangere konkurransen som en samproduksjon. BBC foreslo dessuten å arrangere finalen i Belfast, hovedstaden i Nord-Irland, men til slutt bestemte RTÉ seg for å stå for finalen på egen hånd.[2][3] Den irske kringkasteren la konkurransen til Point Theatre i Dublin, der den også ble arrangert i 1994 og 1995.

Finalen kostet rundt 3,8 millioner irske pund – nærmere 40 millioner kroner med datidens kurs.[4][5] Av dette betalte RTÉ én million pund selv, resten kom fra de andre deltakerlandene, EBU og sponsorer.

Første forsøk med telefonavstemning rediger

EBU innførte dette året en prøveordning med telefonavstemning. Fem land, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike, avgjorde sine poeng basert på telefonstemmer fra seerne. De øvrige 20 landene brukte juryer som tidligere. Året etter ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerlandene som hadde den påkrevde tekniske infrastrukturen.[2]

Kvalifisering rediger

På grunn av at stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, besluttet EBU å innføre et mer permanent kvalifiseringssystem. EBU satte deltakerantallet til 25 land: vertslandet Irland og de 24 landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996.[6]

De landene som ikke var kvalifisert i 1997, skulle få automatisk deltakelse i det påfølgende året. Dermed var landene sikret deltakelse minst annethvert år.

Israel var blant de 25 kvalifiserte landene, men trakk seg ettersom finalen falt like før Jom Hashva, landets minnedag over holocuast. Bosnia-Hercegovina fikk i stedet Israels plass, mens Belgia, Finland, Nord-Makedonia, Slovakia og Romania måtte stå over dette året på grunn av lav snittpoengsum.[2] Under er beregningsoversikt for de aktuelle landene:

Kvalifiseringstabell for 1997[a]
Rang Land Snitt Mottatte poeng per år[7][8][9][10]
1993 1994 1995 1996
Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner
1   Irland 154,75 187 226 44 162
Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1993–1996
2   Norge 114,50 120 76 148 114
3   Storbritannia 95,00 164 63 76 77
4   Sverige 84,25 89 48 100 100
5   Malta 77,50 69 97 76 68
6   Frankrike 76,75 121 74 94 18
7   Polen 70,67 166 15 31
8   Ungarn 62,50 122 3 Ikke kval.
9   Kroatia 61,75 31 27 91 98
10   Sveits 61,67 148 15 22
11   Nederland 58,00 92 4 78
12   Portugal 57,50 60 73 5 92
13   Kypros 54,75 17 51 79 72
14   Hellas 53,00 64 44 68 36
15   Spania 52,75 58 17 119 17
16   Danmark 50,50 9 92 Ikke kval.
17   Tyskland 49,00 18 128 1 Ikke kval.
18   Estland 48,00 2 94
19   Østerrike 46,50 32 19 67 68
20   Italia 45,00 45
21   Russland 43,50 70 17 Ikke kval.
22   Island 43,25 42 49 31 51
23   Slovenia 36,33 9 84 16
24   Tyrkia 29,33 10 21 57
25   Bosnia-Hercegovina 23,25 27 39 14 13
Ikke kvalifisert for finalen i 1997
26   Slovakia 17,00 15 19
27   Romania 14,00 14 Ikke kval.
28   Finland 13,33 20 11 9
29[b]   Belgia 11,00 3 8 22
30[b]   Luxembourg 11,00 11
31   Litauen 0,00 0
32   Nord-Makedonia Ikke kval.
Sto over
  Israel 42,50 4 81 Ikke kval.

Sendingen rediger

Finalen ble sendt direkte lørdag 3. mai 1997 fra klokken 21.00 til 00.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–23.10 lokal tid). Sendingen startet med en video med lykkeønskninger fra tidligere Eurovision Song Contest-deltakere og programledere. RTÉ hadde satset på å tiltrekke seg yngre seere ved å bruke et mer ungdommelig grafisk uttrykk – og ikke minst ved å bruke Ronan Keating som programleder. Gruppen hans, Boyzone, opptrådte også i pausen før avstemningen.

De to programlederne ønsket velkommen på engelsk, irsk og fransk før de 25 landene fremførte sangene sine. Rekkefølgen var avgjort på forhånd ved loddtrekning. Kypros åpnet, mens Island avsluttet. Norge trakk startnummer tre.

Blant bidragene var det en rekke ulike sjangre med med dette året. Danmark sendte en raplåt, Kroatia sendte en Spice Girls-aktig gruppe, mens Sverige og Ungarn deltok med hver sin guttegruppe. Russland stilte med en av sine største artistdivaer, Alla Pugatsjova. Island brøt alle tradisjoner da landets artist, Paul Oscar, opptrådte på en hvit skinnsofa, omgitt av fire kvinner utkledd i lakk og lær. Det islandske bidraget var populært blant seerne; 16 av landets 18 poeng kom fra land som brukte telefonavstemning.[2]

 
Katrina and the Waves vant konkurransen for Storbritannia. Her fra en konsert i 1988.

Den største forhåndsfavoritten var imidlertid Storbritannias «Love Shine a Light» med Katrina and the Waves. Gruppen hadde i 1980-årene hatt stor suksess med låten «Walking on Sunshine». De innfridde favorittstempelet og fikk poeng fra alle de 24 andre landene, inkludert ti 12-poengere. Med 227 poeng satte det britiske bidraget ny poengrekord. Rekorden ble først slått i 2004, da EBU innførte ordningen med semifinaler. Vinnersangen gikk inn på singellistene i en rekke europeiske land, og i Norge klatret den helt til andreplass på singellisten. Ikke siden Johnny Logans «Hold Me Now» i 1987 hadde en Eurovision-låt nådd så høyt i Norge.[1] Hjemme i Storbritannia nådde «Love Shine a Light» en tredjeplass på singellisten.[11]

For første gang delte Eurovision-fansen ut den såkalte Barbara Dex-prisen, en humoristisk pris som ble gitt til den verst kledde artisten i konkurransen. Den ugjeve prisen gikk til Maltas artist, Debbie Scerri.

Norges bidrag rediger

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1997

NRK hadde tatt i bruk telefonavstemning i den norske finalen i februar, og Tor Endresen vant med sangen «San Francisco», skrevet av ham selv og Arne Myksvoll. I den norske finalen ble telefonnettet overbelastet under avstemningen. Trolig forsøkte rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom, ettersom Telenors systemer ikke kunne håndtere all trafikken. En telefonsentral i Oslo brøt sammen, og telefonnettet i en rekke store norske byer ble kraftig overbelastet.[12] De store tekniske problemene gjorde at NRK valgte å bruke jury under Eurovision Song Contest, i stedet for telefonavstemning, slik blant annet Sverige gjorde. Dette var siste gang de norske poengene ene og alene ble avgjort av jurystemmer. Unntaket var i Eurovision Song Contest 2009, da de norske telefonstemmene måtte avvises på grunn av en teknisk feil i det norske telenettet.[13]

I den internasjonale finalen hadde Endresen med seg fem korister: Marian Lisland, Svein Tore Hindenes, Harald Frostad, Preben Olram og Stig Olav Gjendem. De tre sistnevnte spilte også gitar.[14] Geir Langslet dirigerte det norske bidraget. Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Kristian Lindeman kommenterte for NRK P1.[15] Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene via satellitt fra NRK Marienlyst i Oslo.

Avstemning rediger

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. 20 av landene brukte en nasjonal jury, bestående av 16 medlemmer. Halvparten av jurymedlemmene var lekfolk, mens resten var fagpersoner innen musikk.[16] De resterende fem landene – Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike – brukte telefonavstemning. Rundt 250 000 stemmer kom inn i Storbritannia, mens 25 000 fikk stemt i Sverige.[17] Dette var første gang telefonavstemning ble brukt i Eurovision Song Contest, og året etter ble ordningen utvidet til alle deltakerlandene.

Deltakerlandene hadde hver sin talsperson som leste opp sitt lands poeng via satellitt på direkten under avstemningen. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Marie-Claire Vionnet fra EBU.[2]

I begynnelsen av avstemningen tok Malta en tidlig ledelse, men Storbritannia tok ledelsen etter at fire land hadde stemt. Landet beholdt ledelsen resten av avstemningen og fikk totalt ti 12-poengere. Med 227 poeng slo Storbritannia den forrige poengrekorden fra 1994 med ett poeng. Norge fikk ikke et eneste poeng i avstemningen – for fjerde gang i konkurransens historie. Norge endte sist sammen med Portugal, og dette var Norges åttende sisteplass til da.

Deltakere rediger

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[18] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01   Kypros Khará og Andréas Konstantínou «Mána mou» (Μάνα μου) Gresk Moderland 5 98
02   Tyrkia Şebnem Paker og Grup Etnik «Dinle» Tyrkisk Lytt 3 121
03   Norge Tor Endresen «San Francisco» Norsk 24 0
04   Østerrike Bettina Soriat «One Step» Tysk Ett steg 21 12
05   Irland Marc Roberts «Mysterious Woman» Engelsk Mystiske kvinne 2 157
06   Slovenia Tanja Ribič «Zbudi se» Slovensk Våkn opp 10 60
07   Sveits Barbara Berta «Dentro di me» Italiensk Inni meg 22 5
08   Nederland Mrs. Einstein «Niemand heeft nog tijd» Nederlandsk Ingen har nok tid 22 5
09   Italia Jalisse «Fiumi di parole» Italiensk Elver av ord 4 114
10   Spania Marcos Llunas «Sin rencor» Spansk Uten nag 6 96
11   Tyskland Bianca Shomburg «Zeit» Tysk Tid 18 22
12   Polen Anna Maria Jopek «Ale jestem» Polsk Men jeg er 11 54
13   Estland Maarja-Liis Ilus «Keelatud maa» Estisk Forbudt land 8 82
14   Bosnia-Hercegovina Alma Čardžić «Goodbye» Bosnisk Farvel 18 22
15   Portugal Célia Lawson «Antes do adeus» Portugisisk Før adjøet 24 0
16   Sverige Blond «Bara hon älskar mig» Svensk Bare hun elsker meg 14 36
17   Hellas Mariánna Zorbá «Khórepse» (Χόρεψε) Gresk Dans 12 39
18   Malta Debbie Scerri «Let Me Fly» Engelsk La meg fly 9 66
19   Ungarn V.I.P. «Miért kell, hogy elmenj?» Ungarsk Hvorfor må du gå? 12 39
20   Russland Alla Pugatsjova «Primadonna» (Примадонна) Russisk 15 33
21   Danmark Kølig Kaj «Stemmen i mit liv» Dansk Stemmen i mitt liv 16 25
22   Frankrike Fanny «Sentiments songes» Fransk Følelser, drømmer 7 95
23   Kroatia E.N.I. «Probudi me» Kroatisk Vekk meg 17 24
24   Storbritannia Katrina and the Waves «Love Shine a Light» Engelsk Kjærlighet, skinn et lys 1 227
25   Island Paul Oscar «Minn hinsti dans» Islandsk Min siste dans 20 18

Tilbakevendende artister rediger

Artist Land Deltok i Merknader
Alma Čardžić   Bosnia-Hercegovina 1994 Deltok sammen med Dejan Lazarević
Maarja-Liis Ilus   Estland 1996 Deltok sammen med Ivo Linna
Şebnem Paker   Tyrkia 1996

Poengtavle rediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[19] Land markert med lilla brukte telefonavstemning, de øvrige landene brukte jury.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                                 
  Kypros 2 3 4 4 10 4 10 5 1 3 12 7 1 7 4 4 5 12 98 5
  Tyrkia 7 2 6 2 7 12 12 6 12 5 6 7 10 6 4 6 4 7 121 3
  Norge 0 24
  Østerrike 3 1 5 3 12 21
  Irland 8 6 3 10 1 7 4 10 6 8 7 8 8 10 10 8 5 10 10 6 12 157 2
  Slovenia 2 10 2 4 7 4 3 5 10 7 3 3 60 10
  Sveits 2 3 5 22
  Nederland 1 4 5 22
  Italia 6 5 1 1 1 10 7 8 4 8 6 12 3 5 3 7 4 10 3 1 114 4
  Spania 10 4 6 5 8 6 3 2 4 8 6 12 10 8 2 2 96 6
  Tyskland 3 5 5 3 1 5 22 18
  Polen 4 8 7 1 1 2 6 3 4 2 1 7 5 3 54 11
  Estland 1 6 8 3 12 4 7 6 1 1 1 4 8 8 10 2 82 8
  Bosnia-Herc. 8 4 2 3 4 1 22 18
  Portugal 0 24
  Sverige 8 5 6 6 7 4 36 14
  Hellas 12 5 7 6 2 7 39 12
  Malta 5 12 10 7 6 1 5 8 3 1 8 66 9
  Ungarn 3 4 5 5 2 5 2 8 5 39 12
  Russland 1 5 12 8 7 33 15
  Danmark 7 1 7 2 2 6 25 16
  Frankrike 3 2 12 10 2 3 5 12 12 3 6 2 4 2 6 1 10 95 7
  Kroatia 4 1 3 2 5 8 1 24 17
  Storbritannia 7 7 6 12 12 8 12 12 8 5 10 10 10 10 7 12 10 1 12 12 12 12 12 8 227 1
  Island 2 2 8 6 18 20

12 poeng rediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
10   Storbritannia Danmark, Frankrike, Irland, Kroatia, Nederland, Russland, Sveits, Sverige, Ungarn, Østerrike
3   Frankrike Estland, Norge, Polen
  Tyrkia Bosnia-Hercegovina, Spania, Tyskland
2   Kypros Hellas, Island
1   Estland Italia
  Hellas Kypros
  Irland Storbritannia
  Italia Portugal
  Malta Tyrkia
  Russland Slovenia
  Spania Malta

Dirigenter rediger

Mens Frank McNamara var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[20] Bidragene fra Østerrike, Irland, Tyskland og Kroatia ble fremført uten bruk av orkester.[21]

Land Dirigent
  Kypros Stavros Lantsias
  Tyrkia Levent Çoker
  Norge Geir Langslet
  Østerrike Ingen dirigent
  Irland Ingen dirigent
  Slovenia Mojmir Sepe
  Sveits Pietro Damiani
  Nederland Dick Bakker
  Italia Lucio Fabbri
  Spania Toni Xuclà
  Tyskland Ingen dirigent
  Polen Krzesimir Dębski
  Estland Tarmo Leinatamm
  Bosnia-Hercegovina Sinan Alimanović
  Portugal Thilo Krassman
  Sverige Curt-Eric Holmquist
  Hellas Anakreon Papageorgiou
  Malta Ray Agius
  Ungarn Péter Wolf
  Russland Rutger Gunnarsson
  Danmark Jan Glæsel
  Frankrike Régis Dupré
  Kroatia Ingen dirigent
  Storbritannia Don Airey
  Island Szymon Kuran

Kommentatorer og poengopplesere rediger

Poengopplesere rediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[22] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1.   Kypros – Marios Skordis[23]
  2.   Tyrkia – Ömer Önder
  3.   Norge – Ragnhild Sælthun Fjørtoft
  4.   Østerrike – Adriana Zartl
  5.   Irland – Eileen Dunne[24]
  6.   Slovenia – Mojca Mavec
  7.   Sveits – Sandy Altermatt
  8.   Nederland – Corry Brokken[25]
  9.   Italia – Peppi Franzelin[26]
  10.   Spania – Belén Fernández de Henestrosa
  11.   Tyskland – Christina Mänz
  12.   Polen – Jan Chojnacki
  13.   Estland – Helene Tedre[27]
  14.   Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
  15.   Portugal – Cristina Rocha[28]
  16.   Sverige – Gösta Hanson[29]
  17.   Hellas – Niki Venega
  18.   Malta – Anna Bonanno
  19.   Ungarn – Györgyi Albert[30]
  20.   Russland – Arina Sjarapova
  21.   Danmark – Bent Henius[31]
  22.   Frankrike – Frédéric Ferrer og Marie Myriam
  23.   Kroatia – Davor Meštrović[32]
  24.   Storbritannia – Colin Berry[33]
  25.   Island – Svanhildur Konráðsdóttir

Kommentatorer og sendinger rediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1997:[34]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Bosnia-Hercegovina RTV BiH BHT Diana Grković Foretić
  Danmark DR DR1 Jørgen de Mylius[35]
  Estland Eesti Televisioon ETV Jüri Pihel
  Frankrike France Télévision France 2 Olivier Minne[36]
  Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[37]
  Irland RTÉ RTÉ One Pat Kenny
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
  Island RÚV Sjónvarpið Jakob Frímann Magnússon[38]
  Italia Rai Rai Uno Ettore Andenna[39]
  Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[40]
  Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar «Aco» Kostadinov[32]
  Malta PBS TVM Gino Cauchi
  Nederland NOS TV2 Willem van Beusekom[41]
  Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[15]
NRK P1 Kristian Lindeman[15]
  Polen TVP TVP1 Jan Wilkans
  Portugal RTP RTP1 Carlos Ribeiro[42]
  Russland ORT ORT Filipp Kirkorov og Sergej Antipov
  Slovenia RTVSLO SLO1 Miša Molk
  Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[43]
  Storbritannia BBC BBC 1 Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
  Sveits TV DRS SF DRS Roman Kilchsperger og Heinz Margot
TSR TSR Pierre Grandjean[44]
TSI TSI Jonathan Tedesco
  Sverige SVT SVT2 Jan Jingryd
  Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren
  Tyskland ARD Das Erste Peter Urban[45]
  Ungarn MTV MTV1 István Vágó
  Østerrike ORF ORF1 Ernst Grissemann[46]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Belgia BRTN TV1 André Vermeulen[47]
RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[48]
  Finland Yle TV1 Aki Sirkesalo og Olli Ahvenlahti[49]
  Jugoslavia RTS RTS2 Nikola Nešković[50]
  Nord-Makedonia MRT MTV 1 Dragan B. Kostik
  Slovakia STV STV2 Juraj Čurný

Noter rediger

  1. ^ Tabellen er rangert etter kriterium-rekkefølgen som oppgitt i regelverket for 1997. Snittpoengsummen er beregnet ved å summere alle poengene som hvert land hadde mottatt i de fem forutgående finalene, og deretter dele totalsummen med antall deltakelser til det aktuelle landet.
  2. ^ a b Selv med samme snittpoengsum ble Belgia rangert over Luxembourg. Dette fordi Belgia hadde mottatt flere poeng i den nyligste finalen, noe som var i henhold til reglementet.

Referanser rediger

  1. ^ a b «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 25. februar 2017. 
  2. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest Dublin 1997». eurovision.tv. 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  3. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. UK: Carlton Books. s. 140. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  4. ^ «British victory means RTE can see light at the end of the Eurotunnel». The Irish Times (engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  5. ^ «XE Currency Table: IEP – Irish Pound». www.xe.com (engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  6. ^ «The Eurovision Song Contest - Example Rules». heyrick.eu. Besøkt 10. mai 2020. 
  7. ^ «Final of Millstreet 1993 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  8. ^ «Final of Dublin 1994 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  9. ^ «Final of Dublin 1995 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  10. ^ «Final of Oslo 1996 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  11. ^ «Love Shine a Light – Chart history». Official Charts Company. Besøkt 25. februar 2017. 
  12. ^ «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  13. ^ Arnesen, Merete (22. mai 2009). «Dine MGP-stemmer var forgjeves». VG (norsk). Besøkt 20. juli 2017. 
  14. ^ Utler, Knut (3. mai 1997). «Gir full trøkk i kveld». Aftenposten. s. 10. 
  15. ^ a b c «NRK P1 1997.05.03 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 3. mai 1997. s. 18. Besøkt 19. august 2017. 
  16. ^ «Eurovision 97: The Rules: Part Three». web.archive.org. RTE.ie. 12. oktober 1999. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. september 2022. 
  17. ^ Giannis V. (28. september 2014). «BBC – Eurovision 1997 final – full voting & winning United Kingdom». BBC. Besøkt 20. august 2017. 
  18. ^ «Final of Dublin 1997 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 13. september 2022. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 1997 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 20. august 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  20. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  21. ^ Roxburgh 2020, s. 297–305.
  22. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  23. ^ Savvidis, Khristos. «OGAE Cyprus». OGAE Cyprus. 
  24. ^ O'Loughlin, Mikie (8. juni 2021). «RTE Eileen Dunne's marriage to soap star Macdara O'Fatharta, their wedding day and grown up son Cormac». RSVP Live. Reach plc. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 25. juni 2022. 
  25. ^ «Nederlandse jurywoordvoerders bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). Eurovision Artists. Besøkt 22. juni 2022. 
  26. ^ Abbate, Mauro (7. mai 2022). «Italia all'Eurovision Song Contest: tutti i numeri del nostro Paese nella kermesse europea» (italiensk). Notizie Musica. Arkivert fra originalen 9. juni 2022. 
  27. ^ MP (14. mai 2022). «EESTI ŽÜRII PUNKTID EDASTAB EUROVISIOONIL TANEL PADAR - MuusikaPlaneet». muusikaplaneet.ee (estisk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  28. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  29. ^ Thorsson & Verhage 2006, s. 260–261.
  30. ^ «Televízió – szombat május 3». MTVA Archívum (ungarsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 6. oktober 2022. 
  31. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  32. ^ a b «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017. 
  33. ^ Roxburgh 2020, s. 306–308.
  34. ^ «Eurovision Song Contest 1997 – full cast». imdb.com. Besøkt 19. august 2017. 
  35. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  36. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 9. august 2012. 
  37. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 03.05.1997». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  39. ^ «Jalisse Fiumi di parole Eurofestival 1997». YouTube. Besøkt 9. august 2012. 
  40. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  41. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  42. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  43. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  44. ^ «Article Window». Letempsarchives.ch. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 20. januar 2022. 
  45. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  46. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien ORF.at. 1. mai 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  47. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 9. august 2012. 
  48. ^ Christian Masson. «1997 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  49. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  50. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 19. august 2017. 

Eksterne lenker rediger