Wikipedia

Eurovision Song Contest 1992

37. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 1992 var den 37. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Malmö isstadion i Malmö i Sverige lørdag 9. mai 1992. Arrangementet ble produsert av Sveriges Television etter at Carola hadde vunnet konkurransen året før med «Fångad av en stormvind». Programledere var Lydia Cappolicchio og Harald Treutiger. Dette var tredje gang svenskene var verter for konkurransen, etter å ha arrangert tidligere i 1975 og 1985.

Eurovision Song Contest 1992
Datoer
Finale: 9. mai 1992
Vertskap
Sted: Sveriges flagg Malmö isstadion, Malmö, Sverige
Programledere: Lydia Cappolicchio
Harald Treutiger
Sjefdirigent: Anders Berglund
Regi: Kåge Gimtell
Produsent: Ingvar Ernblad
Konkurransesjef: Frank Naef
Kringkaster: Sveriges Television (SVT)
Deltakelse
Deltakere: 23
Vinner: Irlands flagg Irland
«Why Me?»
Linda Martin
Tilbake: Nederlands flagg Nederland
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1991        1993 ►

Nederland var tilbake etter fraværet året før, og dermed steg deltakerantallet til 23 land, noe som var ny rekord. Dette var siste året der deltakerfeltet nærmest utelukkende besto av land fra Vesten. Jugoslavia var frem til da det eneste landet fra Østblokken som deltok, men balkanlandet hadde allerede begynt å oppløses, og i praksis stilte kun dagens Kosovo, Montenegro og Serbia dette året, under navnet FR Jugoslavia. Dette ble Jugoslavias siste deltakelse i konkurransen. Bare uker etter konkurransen ble landet, som del av flere FN-sanksjoner, utestengt fra konkurransen.

Irland innledet dette året sin ubestridte seiersrekke, da Linda Martin vant med Johnny Logans «Why Me?». Dette var Logans tredje seier i konkurransen. Irland skulle også vinne konkurransen de to påfølgende årene og deretter på nytt i 1996. Storbritannia kom på andreplass for trettende gang, mens Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Deretter fulgte Italia på fjerdeplass, mens Hellas tangerte sin bestenotering fra 1977 med en femteplass. Norge var representert av Merethe Trøan og sangen «Visjoner». Det norske bidraget ble nummer 18 av 23 med 23 poeng.

Bakgrunn

rediger

Etter å ha vunnet konkurransen året før med Carola og «Fångad av en stormvind», var det Sverige som var vertskap for konkurransen. Dette var tredje gang Sverige arrangerte finalen, de første var i Stockholm i 1975 og i Göteborg i 1985.

 
Malmö isstadion, arena for konkurransen.

SVT la denne gang konkurransen til Sveriges tredje største by, Malmö og ishockeyarenaen Malmö isstadion. Arenaen var bygget om for å huse showet og 3500 publikummere, som ifølge BBC-kommentator Terry Wogan, hadde betalt «hundre pund per sete».[1]

Til å lede showet valgte den svenske kringkasteren journalistene Lydia Capolicchio og Harald Treutiger. Ingen land debuterte i konkurransen dette året, men Nederland kom tilbake etter fraværet året før. Malta fikk delta også dette året, og dermed stilte rekordmange 23 land til start.[2] En loddtrekning høsten før avgjorde startrekkefølgen. Spania åpnet, mens Nederland avsluttet. Norge fikk startnummer 21.

Et Europa i endring

rediger

Konkurransen ble arrangert lørdag 9. mai, og finalen sammenfalt med den årlige Europadagen. Sammentreffet ble notert da Harald Treutiger ønsket seerne velkommen med følgende melding: «Europakartet forandrer seg raskt. Gamle land forsvinner, nye stater dannes. Og når øst ikke lenger er øst, og vest ikke lenger er vest, har Europa blitt større. Dette skal vi feire i dag, 9. mai – Europadagen.»

Kommentaren henspilte nok på den pågående demokratiseringen av Sovjetunionen og Øst-Europa. Men ikke minst var den rettet mot Jugoslavia som på denne tiden var i full oppløsning. Året i forveien hadde Kroatia, Slovenia og daværende Republikken Makedonia erklært uavhengighet fra republikken.[3] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina etter, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det derfor i realiteten bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia – en stat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö. Dette ble også siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest; fra 1993 til 2003 var landet utestengt fra konkurransen. Utestengingen var en del av de mange FN-sanksjonene mot nasjonen, på grunn av jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.[4][5] Bosnia-Hercegovina, Slovenia og Kroatia debuterte i Eurovision Song Contest året etter, Nord-Makedonia i 1998 og Serbia og Montenegro først i 2004.

Sendingen

rediger

Finalen varte i like over tre timer og åpnet med en kortfilm med bilder fra vertsbyen Malmö. Deretter ble seerne tatt med inn i Malmö Isstadion der gymnastikktruppen Malmöflickorna utførte et dansenummer på scenen, anført av tonene til fjorårets vinnersang «Fångad av en stormvind». Scenen var bygget som et stort vikingskip med et stort dragehode i fremstavnen og store skjold langs skipssidene. Scenegulvet var prydet av den daværende og ikoniske eurovisjonslogoen. Til venstre på scenen var orkesteret som besto av 48 musikere under ledelse av kapellmester Anders Berglund.[1]

Deretter dukket programlederne Lydia Capolicchio og Harald Treutiger opp på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Deretter fulgte en lang svenskspråklig introduksjon før fjorårsvinner Carola kom på scenen. På svensk fortalte hun at hun ville hylle «Ham som har gitt meg alt» og fremførte deretter sin nyeste sang «All the Reasons to Live».[1]

 
Linda Martin vant konkurransen for Irland. Med sine 41 år var – og er hun fortsatt – den eldste kvinnen som har vunnet konkurransen.

Etter dette startet presentasjonen av de 23 deltakerbidragene. For første gang siden 1990 hadde konkurransen sin egen maskot, en tegnet Donald-liknende fugl som dukket opp mellom bidragene. Hvert deltakerland ble presentert med en postkort-film med bilder fra det respektive landet.

Pausenummeret var et dansenummer, kalt A Century of Dance. Nummeret var en tidsreise i svensk dans og musikk, og det startet med den tradisjonelle folkemusikken hambo og ble avsluttet med datidens svenske popmusikk som Roxette og Eric Gadd.

På forhånd var Storbritannia utpekt som favoritt med sangen «One Step Out of Time», fremført av den kjente britiske artisten Michael Ball.[2] Han måtte imidlertid ta til takke med en andreplass – Storbritannias trettende. I stedet ble det nabolandet Irland som stakk av med seieren, da Linda Martin fikk 155 poeng med Johnny Logans «Why Me?». Med sine 41 år var – og er fortsatt per 2022 – Martin den eldste kvinnen som har vunnet konkurransen.[6]

Dette var Irlands fjerde seier, og førsteplassen innledet en irsk seiersgang i konkurransen utover 1990-årene. To nye seire fulgte i 1993 og 1994, og ytterligere én i 1996. Sammen med seieren i 1970, og Johnny Logans seire i 1980 og 1987, er Irland det landet som har vunnet konkurransen flest ganger – med syv seire.

Vertslandet Sverige havnet i andre enden av tabellen, da Christer Björkman ble nest sist med «I morgon är en annan dag». Dette er fremdeles et av Sveriges verste resultater i konkurransen, men ti år senere kom Björkman sterkt tilbake i konkurransen – som produsent og ansvarlig for svenske Melodifestivalen.[2] Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Med tre engelskspråklige sanger på topp, begynte misnøyen nok en gang å murre blant en del deltakerland som ønsket språkregelen fjernet.[2] Blant landene som uttrykte misnøye, var de nordiske, som i mange år allerede hadde ment at de engelsktalende landene hadde en fordel i konkurransen. Språkregelen ble først fjernet i 1999, og siden da har deltakerne kunnet synge på det språket de selv ønsker.

Norges bidrag

rediger

Norge deltok i konkurransen for 32. gang, og det norske bidraget var «Visjoner» med Merethe Trøan. Sangen er komponert av Robert Morley, med tekst av Eva Jansen. «Visjoner» vant en overraskende seier i den norske finalen i Oslo Spektrum, etter at Tor Endresen og «Radio Luxembourg» hadde ledet avstemningen hele veien.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1992

I den internasjonale finalen var Norge det 21. bidraget på scenen, og Rolf Løvland dirigerte for Norge. På scenen stilte Merethe Trøan i en rød kjole med fem korister som avsluttet sangen side om side med Trøan. John Andreassen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet for siste gang.[7] Andreassen kommenterte første gang i 1973 og hadde i årene før det vært sentral i produksjonen av en rekke norske Melodi Grand Prix-finaler. Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen kommenterte finalen på NRK P2.[8]

Sverre Christophersen leste nok en gang de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk «Visjoner» 23 poeng og ble nummer 18 av 23. Dette var fjerde året på rad at Norge endte i langt nede på resultatlisten.

Avstemning

rediger

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger. Jurymedlemmene var en blanding av folk med og uten tilknytning til musikkbransjen. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Oppsynsmann for avstemningen var for 15. og siste gang Frank Naef fra EBU. Naef varslet også endringer i konkurransen i årene fremover – hovedsakelig på grunn av Sentral- og Øst-Europas inntog i EBU.[1]

Avstemningen var lenge spennende, og både Irland, Storbritannia og Malta vekslet på å lede. Etter hvert dro Irland fra, og da nest siste jury ga Irland 10 poeng, var den irske seieren sikret.

Deltakere

rediger

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[9] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
01   Spania Serafín Zubiri «Todo esto es la música» Spansk Alt dette er musikk 14 37
02   Belgia Morgane «Nous, on veut des violons» Fransk Vi vil ha fioliner 20 11
03   Israel Dafna Dekel «Ze rak sport» (זה רק ספורט) Hebraisk Det er bare idrett 6 85
04   Tyrkia Aylin Vatankoş «Yaz Bitti» Tyrkisk Sommeren er over 19 17
05   Hellas Kleopátra «Ólou tou kósmou i elpída» (Όλου του κόσμου η Ελπίδα) Gresk Alt verdens håp 5 94
06   Frankrike Kali «Monté la riviè» Fransk, kreol Gå oppover elven 8 73
07   Sverige Christer Björkman «I morgon är en annan dag» Svensk I morgen er en annen dag 22 9
08   Portugal Dina «Amor d'água fresca» Portugisisk Ferskvannskjærlighet 17 26
09   Kypros Evrydíki «Teriázume» (Ταιριάζουμε) Gresk Vi er like 11 57
10   Malta Mary Spiteri «Little Child» Engelsk Lille barn 3 123
11   Island Heart 2 Heart «Nei eða já» Islandsk Nei eller ja 7 80
12   Finland Pave Maijanen «Yamma, yamma» Finsk – 23 4
13   Sveits Daisy Auvray «Mister Music Man» Fransk Herr Musikkmann 15 32
14   Luxembourg Marion Welter og Kontinent «Sou fräi» Luxemborgsk Så fri 21 10
15   Østerrike Tony Wegas «Zusammen geh'n» Tysk Gå sammen 10 63
16   Storbritannia Michael Ball «One Step Out of Time» Engelsk Ett steg ut av tiden 2 139
17   Irland Linda Martin «Why Me?» Engelsk Hvorfor meg? 1 155
18   Danmark Lotte Nilsson og Kenny Lübcke «Alt det som ingen ser» Dansk – 12 47
19   Italia Mia Martini «Rapsodia» Italiensk Rapsodi 4 111
20   FR Jugoslavia Extra Nena «Ljubim te pesmama» (Љубим те песмама) Serbisk Jeg elsker deg med sanger 13 44
21   Norge Merethe Trøan «Visjoner» Norsk – 18 23
22   Tyskland Wind «Träume sind für alle da» Tysk Drømmer er der for alle 16 27
23   Nederland Humphrey Campbell «Wijs me de weg» Nederlandsk Vis meg veien 9 67

Artister som hadde deltatt tidligere

rediger
Artist Land Deltok i Merknader
Mia Martini   Italia 1977
Linda Martin   Irland 1984
Wind   Tyskland 1985
1987
Sigríður Beinteinsdóttir (del av gruppa Heart 2 Heart)   Island 1990 Del av gruppa Stjórnin

Poengtavle

rediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[10]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                             
  Spania 1   1 4 6       2   3   3 2 1   1 7   5   1 37 14
  Belgia 3   4   3               1                 11 20
  Israel 10   2   8 4 7 4 7     4 8 1 7   2   12 2 4 3 85 6
  Tyrkia                 8             3     6     17 19
  Hellas     7 8 7 3 5 12   2 5 10   4       12 7 8   4 94 5
  Frankrike 6   12 3       3     7 12       5   6   10 3 6 73 8
  Sverige           1                       4   4     9 22
  Portugal     8   2           2             1 5   8 26 17
  Kypros     3   10 2   2 1   8 2       6   4 8 3   8 57 11
  Malta 12 10     7   12 12 1 8   5 12 8   10 8 3 10     5 123 3
  Island 8 4 4   6   6 6       3 5 7 12   5 5   1 6 2 80 7
  Finland     1                               3     4 23
  Sveits   5                 12       4 1   10       32 15
  Luxembourg                   10                       10 21
  Østerrike 2 8     8   1 3 8 4         10 12 7         63 10
  Storbritannia 5 12 2 10   10 5   6 6 4 6 8 7 12 7 12 8     12 7 139 2
  Irland 1 7   12 12   10 4 5 12 7 10 6 10 10 8 10 2 2 7 10 10 155 1
  Danmark 4   6       7 1     6     6 3 3       6 5 47 12
  Italia       5 3 12 8 8 10 5 10 12 7   6         12 1 12 111 4
  FR Jugoslavia     10 6 1 5     2 3 5 4   2     4       2 44 13
  Norge   3         2       1 1   4   5   6   1   23 18
  Tyskland   6           10               6 2 3       27 16
  Nederland 7 2 5 7 5 4     7   3   1   5 2 8       4 7 67 9

12 poeng

rediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
4   Italia Finland, Frankrike, Nederland, Norge
  Malta Luxembourg, Portugal, Spania, Sverige
  Storbritannia Belgia, Danmark, Tyskland, Østerrike
3   Irland Hellas, Malta, Tyrkia
2   Hellas Italia, Kypros
  Frankrike Israel, Sveits
1   Østerrike Irland
  Island Storbritannia
  Israel Jugoslavia
  Sveits Island

Dirigenter

rediger

Mens Anders Berglund var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[11]

Land Dirigent
  Spania Javier Losada
  Belgia Frank Fievez
  Israel Kobi Oshrat
  Tyrkia Aydın Özarı
  Hellas Kharis Andreadis
  Frankrike Magdi Vasco Noverraz
  Sverige Anders Berglund
  Portugal Carlos Alberto Moniz
  Kypros Jórgos Theofánous
  Malta Paul Abela
  Island Nigel Wright
  Finland Olli Ahvenlahti
  Sveits Roby Seidel
  Luxembourg Christian Jacob
  Østerrike Leon Ives
  Storbritannia Ronnie Hazlehurst
  Irland Noel Kelehan
  Danmark Henrik Krogsgaard
  Italia Marco Falagiani
  FR Jugoslavia Anders Berglund
  Norge Rolf Løvland
  Tyskland Norbert Daum
  Nederland Harry van Hoof

Kommentatorer og poengopplesere

rediger

Poengopplesere

rediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[12] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

Kommentatorer og sendinger

rediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1992:[19]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Belgia BRTN BRTN TV1 André Vermeulen[20][21]
RTBF RTBF1 Claude Delacroix[22][23]
  Danmark Danmarks Radio DR TV Jørgen de Mylius[24]
  Finland Yle Yle TV1 Erkki Pohjanheimo og Kati Bergman[25][26]
  Frankrike Antenne 2 Antenne 2 Thierry Beccaro[22]
  Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[27]
  Irland RTÉ RTÉ 1 Pat Kenny
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
  Island RÚV Sjónvarpið Árni Snævarr[28]
  Israel IBA Israelsk fjernsyn Ingen kommentator
  Italia Rai Rai Due Peppi Franzelin[29]
  Jugoslavia JRT TVB 1 Mladen Popović
  Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[30]
  Luxembourg CLT RTL Hei Elei Maurice Molitor
  Malta PBS TVM Anna Bonanno
  Nederland NOS Nederland 3 Willem van Beusekom[31]
  Norge NRK NRK Fjernsynet John Andreassen[7]
NRK P2 Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen[8]
  Portugal RTP RTP Canal 1 Eládio Clímaco[32]
  Spania TVE La 2 José Luis Uribarri[33]
  Storbritannia BBC BBC 1 Terry Wogan[34]
BBC Radio 2 Ken Bruce[34]
  Sveits TV DRS Schweizer Fernsehen Mariano Tschuor
TSR TSR TV Ivan Frésard, sendt via TV DRS[35]
TSI TSI Emanuela Gaggini, sendt via TV DRS[35]
  Sverige SVT TV2 Jesper Aspegren og Björn Kjellman[36]
SR SR P3 Kalle Oldby og Lotta Engberg
  Tyrkia TRT TV1 Bülend Özveren
  Tyskland ARD Erstes Deutsches Fernsehen Jan Hofer[37]
  Østerrike ORF FS1 Ernst Grissemann
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Australia SBS SBS TV Ukjent, vist i opptak
  Estland ETV ETV Ukjent[38][26]
  Nord-Makedonia MTV MTV 1 Jon Ilija Apelgrin
  Polen TVP TVP1 Artur Orzech og Maria Szabłowska[39]
  Russland VGTRK RTR Ukjent[38][39]
  Slovenia RTVSLO SLO1 Miša Molk[40][41]
  Ungarn MTV MTV1 István Vágó[42]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Terry Wogan (9. mai 1992). «Eurovision Song Contest 1992 – britisk kommentar». SVT/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 18. november 2022. 
  2. ^ a b c d «Malmö 1992 – overview». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 5. november 2022. Besøkt 18. november 2022. 
  3. ^ Terese Aalborg (10. november 2011). «Fortsatt delt – 20 år etter krigen.». Aftenposten Innsikt. Arkivert fra originalen 6. mai 2022. Besøkt 18. november 2022. 
  4. ^ FNs sikkerhetsråd (30. mai 1992). «Security Council resolution 757 (1992) [Bosnia and Herzegovina]». FNs høykommissær for flyktninger/FN. Besøkt 3. desember 2016. 
  5. ^ Agence France Presse (9. oktober 2000). «List of International Sanctions Against Serbia». Global Policy Forum. Besøkt 18. november 2022. 
  6. ^ O'Connor, John Kennedy (2015). The Eurovision Song Contest – The Official Celebration. London: Carlton Books. s. 32–33. ISBN 978-1-78097-638-9. 
  7. ^ a b «Radio- og TV-programmet»». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 9. mai 1992. s. 60–61. Besøkt 17. november 2022. 
  8. ^ a b «[NRK P2 1992.05.09 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. 9. mai 1992. s. 9. Besøkt 17. november 2022. 
  9. ^ «Final of Malmö 1992 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 15. oktober 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  10. ^ «Eurovision Song Contest 1992 – detailed results». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 16. august 2017. Besøkt 18. november 2022. 
  11. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  12. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  13. ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 12. mars 2012. Besøkt 16. august 2017. 
  14. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 16. august 2017. 
  15. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ «Introducing Hosts: Carla, Élodie Gossuin and Olivier Minne». European Broadcasting Union. 18. desember 2021. Arkivert fra originalen 19. desember 2021. Besøkt 10. oktober 2022. «Olivier is no stranger to the Eurovision family, too, having presented the French votes in 1992 and 1993, as well as providing broadcast commentary from 1995 through 1997.» 
  17. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  18. ^ Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe - The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Four: The 1990s. Storbritannia: Telos Publishing. s. 96–110. ISBN 978-1-84583-163-9. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 1992 – full cast». imdb.com. Besøkt 16. august 2017. 
  20. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «De Voorpost | 8 mei 1992 | pagina 15». Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst (på nederlandsk). Besøkt 17. november 2022. 
  22. ^ a b Christian Masson. «1992 – Malmo». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «NOUS, ON VEUT DES CHANSONS. RETOUR A LA FOIRE ANNUELLE A LA RITOURNELLE». Le Soir (på fransk). 9. mai 1992. Besøkt 17. november 2022. 
  24. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 16. august 2017. 
  25. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ a b «Televisio & Radio» . Helsingin Sanomat (på finsk). nakoislehti.hs.fi. 9. mai 1992. s. D11–D12. Besøkt 14. november 2022. 
  27. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ «Morgunblaðið, 08.05.1992». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «Mia Martini Rapsodia Eurofestival 1992». YouTube. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  31. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  32. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 16. august 2017. 
  33. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 16. august 2017. 
  34. ^ a b Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe - The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Four: The 1990s. Storbritannia: Telos Publishing. s. 96–110. ISBN 978-1-84583-163-9. 
  35. ^ a b «Neue Zürcher Zeitung 9. Mai 1992 — e-newspaperarchives.ch». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). www.e-newspaperarchives.ch. 9. mai 1992. Besøkt 17. november 2022. 
  36. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 16. august 2017. 
  37. ^ «Eurovision Song Contest 1992». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ a b «Päevaleht 1 mai 1992 — DIGAR Eesti artiklid». dea.digar.ee. Besøkt 17. november 2022. 
  39. ^ a b «Telewizja Polska – sobota, 9 maja» (PDF). Kurier Wileński: 8. 2. mai 1992. Besøkt 28. oktober 2022 – via Polonijna Biblioteka Cyfrowa. 
  40. ^ Klub OGAE Slovenija (OGAE Slovenia)
  41. ^ «Sobota, 9. maja 1992» (PDF). Gorenjski glas (på slovensk). 8. mai 1992. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022. 
  42. ^ «TV – szombat május 9». Rádió és TeleVízió újság (på ungarsk). MTVA Archívum. 4. mai 1992. s. 50. Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 14. november 2022. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1992&oldid=24260888»