Eurovision Song Contest 1992
Eurovision Song Contest 1992 var den 37. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Malmö isstadion i Malmö i Sverige lørdag 9. mai 1992. Arrangementet ble produsert av Sveriges Television etter at Carola hadde vunnet konkurransen året før med «Fångad av en stormvind». Programledere var Lydia Cappolicchio og Harald Treutiger. Dette var tredje gang svenskene var verter for konkurransen, etter å ha arrangert tidligere i 1975 og 1985.
Eurovision Song Contest 1992 | |
---|---|
Datoer | |
Finale: | 9. mai 1992 |
Vertskap | |
Sted: | Malmö isstadion, Malmö, Sverige |
Programledere: | Lydia Cappolicchio Harald Treutiger |
Sjefdirigent: | Anders Berglund |
Regi: | Kåge Gimtell |
Produsent: | Ingvar Ernblad |
Konkurransesjef: | Frank Naef |
Kringkaster: | Sveriges Television (SVT) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 23 |
Vinner: | Irland «Why Me?» Linda Martin |
Tilbake: | Nederland |
Kart over deltakere
Deltakere Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 1991 1993 ► |
Nederland var tilbake etter fraværet året før, og dermed steg deltakerantallet til 23 land, noe som var ny rekord. Dette var siste året der deltakerfeltet nærmest utelukkende besto av land fra Vesten. Jugoslavia var frem til da det eneste landet fra Østblokken som deltok, men balkanlandet hadde allerede begynt å oppløses, og i praksis stilte kun dagens Kosovo, Montenegro og Serbia dette året, under navnet FR Jugoslavia. Dette ble Jugoslavias siste deltakelse i konkurransen. Bare uker etter konkurransen ble landet, som del av flere FN-sanksjoner, utestengt fra konkurransen.
Irland innledet dette året sin ubestridte seiersrekke, da Linda Martin vant med Johnny Logans «Why Me?». Dette var Logans tredje seier i konkurransen. Irland skulle også vinne konkurransen de to påfølgende årene og deretter på nytt i 1996. Storbritannia kom på andreplass for trettende gang, mens Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Deretter fulgte Italia på fjerdeplass, mens Hellas tangerte sin bestenotering fra 1977 med en femteplass. Norge var representert av Merethe Trøan og sangen «Visjoner». Det norske bidraget ble nummer 18 av 23 med 23 poeng.
Bakgrunn
redigerEtter å ha vunnet konkurransen året før med Carola og «Fångad av en stormvind», var det Sverige som var vertskap for konkurransen. Dette var tredje gang Sverige arrangerte finalen, de første var i Stockholm i 1975 og i Göteborg i 1985.
SVT la denne gang konkurransen til Sveriges tredje største by, Malmö og ishockeyarenaen Malmö isstadion. Arenaen var bygget om for å huse showet og 3500 publikummere, som ifølge BBC-kommentator Terry Wogan, hadde betalt «hundre pund per sete».[1]
Til å lede showet valgte den svenske kringkasteren journalistene Lydia Capolicchio og Harald Treutiger. Ingen land debuterte i konkurransen dette året, men Nederland kom tilbake etter fraværet året før. Malta fikk delta også dette året, og dermed stilte rekordmange 23 land til start.[2] En loddtrekning høsten før avgjorde startrekkefølgen. Spania åpnet, mens Nederland avsluttet. Norge fikk startnummer 21.
Et Europa i endring
redigerKonkurransen ble arrangert lørdag 9. mai, og finalen sammenfalt med den årlige Europadagen. Sammentreffet ble notert da Harald Treutiger ønsket seerne velkommen med følgende melding: «Europakartet forandrer seg raskt. Gamle land forsvinner, nye stater dannes. Og når øst ikke lenger er øst, og vest ikke lenger er vest, har Europa blitt større. Dette skal vi feire i dag, 9. mai – Europadagen.»
Kommentaren henspilte nok på den pågående demokratiseringen av Sovjetunionen og Øst-Europa. Men ikke minst var den rettet mot Jugoslavia som på denne tiden var i full oppløsning. Året i forveien hadde Kroatia, Slovenia og daværende Republikken Makedonia erklært uavhengighet fra republikken.[3] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina etter, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det derfor i realiteten bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia – en stat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö. Dette ble også siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest; fra 1993 til 2003 var landet utestengt fra konkurransen. Utestengingen var en del av de mange FN-sanksjonene mot nasjonen, på grunn av jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.[4][5] Bosnia-Hercegovina, Slovenia og Kroatia debuterte i Eurovision Song Contest året etter, Nord-Makedonia i 1998 og Serbia og Montenegro først i 2004.
Sendingen
redigerFinalen varte i like over tre timer og åpnet med en kortfilm med bilder fra vertsbyen Malmö. Deretter ble seerne tatt med inn i Malmö Isstadion der gymnastikktruppen Malmöflickorna utførte et dansenummer på scenen, anført av tonene til fjorårets vinnersang «Fångad av en stormvind». Scenen var bygget som et stort vikingskip med et stort dragehode i fremstavnen og store skjold langs skipssidene. Scenegulvet var prydet av den daværende og ikoniske eurovisjonslogoen. Til venstre på scenen var orkesteret som besto av 48 musikere under ledelse av kapellmester Anders Berglund.[1]
Deretter dukket programlederne Lydia Capolicchio og Harald Treutiger opp på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Deretter fulgte en lang svenskspråklig introduksjon før fjorårsvinner Carola kom på scenen. På svensk fortalte hun at hun ville hylle «Ham som har gitt meg alt» og fremførte deretter sin nyeste sang «All the Reasons to Live».[1]
Etter dette startet presentasjonen av de 23 deltakerbidragene. For første gang siden 1990 hadde konkurransen sin egen maskot, en tegnet Donald-liknende fugl som dukket opp mellom bidragene. Hvert deltakerland ble presentert med en postkort-film med bilder fra det respektive landet.
Pausenummeret var et dansenummer, kalt A Century of Dance. Nummeret var en tidsreise i svensk dans og musikk, og det startet med den tradisjonelle folkemusikken hambo og ble avsluttet med datidens svenske popmusikk som Roxette og Eric Gadd.
På forhånd var Storbritannia utpekt som favoritt med sangen «One Step Out of Time», fremført av den kjente britiske artisten Michael Ball.[2] Han måtte imidlertid ta til takke med en andreplass – Storbritannias trettende. I stedet ble det nabolandet Irland som stakk av med seieren, da Linda Martin fikk 155 poeng med Johnny Logans «Why Me?». Med sine 41 år var – og er fortsatt per 2022 – Martin den eldste kvinnen som har vunnet konkurransen.[6]
Dette var Irlands fjerde seier, og førsteplassen innledet en irsk seiersgang i konkurransen utover 1990-årene. To nye seire fulgte i 1993 og 1994, og ytterligere én i 1996. Sammen med seieren i 1970, og Johnny Logans seire i 1980 og 1987, er Irland det landet som har vunnet konkurransen flest ganger – med syv seire.
Vertslandet Sverige havnet i andre enden av tabellen, da Christer Björkman ble nest sist med «I morgon är en annan dag». Dette er fremdeles et av Sveriges verste resultater i konkurransen, men ti år senere kom Björkman sterkt tilbake i konkurransen – som produsent og ansvarlig for svenske Melodifestivalen.[2] Malta fikk sin beste plassering til da med en tredjeplass. Med tre engelskspråklige sanger på topp, begynte misnøyen nok en gang å murre blant en del deltakerland som ønsket språkregelen fjernet.[2] Blant landene som uttrykte misnøye, var de nordiske, som i mange år allerede hadde ment at de engelsktalende landene hadde en fordel i konkurransen. Språkregelen ble først fjernet i 1999, og siden da har deltakerne kunnet synge på det språket de selv ønsker.
Norges bidrag
redigerNorge deltok i konkurransen for 32. gang, og det norske bidraget var «Visjoner» med Merethe Trøan. Sangen er komponert av Robert Morley, med tekst av Eva Jansen. «Visjoner» vant en overraskende seier i den norske finalen i Oslo Spektrum, etter at Tor Endresen og «Radio Luxembourg» hadde ledet avstemningen hele veien.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1992
I den internasjonale finalen var Norge det 21. bidraget på scenen, og Rolf Løvland dirigerte for Norge. På scenen stilte Merethe Trøan i en rød kjole med fem korister som avsluttet sangen side om side med Trøan. John Andreassen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet for siste gang.[7] Andreassen kommenterte første gang i 1973 og hadde i årene før det vært sentral i produksjonen av en rekke norske Melodi Grand Prix-finaler. Leif Erik Forberg og Vidar Lønn-Arnesen kommenterte finalen på NRK P2.[8]
Sverre Christophersen leste nok en gang de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk «Visjoner» 23 poeng og ble nummer 18 av 23. Dette var fjerde året på rad at Norge endte i langt nede på resultatlisten.
Avstemning
redigerHvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger. Jurymedlemmene var en blanding av folk med og uten tilknytning til musikkbransjen. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Oppsynsmann for avstemningen var for 15. og siste gang Frank Naef fra EBU. Naef varslet også endringer i konkurransen i årene fremover – hovedsakelig på grunn av Sentral- og Øst-Europas inntog i EBU.[1]
Avstemningen var lenge spennende, og både Irland, Storbritannia og Malta vekslet på å lede. Etter hvert dro Irland fra, og da nest siste jury ga Irland 10 poeng, var den irske seieren sikret.
Deltakere
redigerListe over deltakerne og det offisielle resultatet.[9] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.
Startnr. | Land | Språk | Artist | Sang | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
01 | Spania | Serafín Zubiri | «Todo esto es la música» | Spansk | Alt dette er musikk | 14 | 37 |
02 | Belgia | Morgane | «Nous, on veut des violons» | Fransk | Vi vil ha fioliner | 20 | 11 |
03 | Israel | Dafna Dekel | «Ze rak sport» (זה רק ספורט) | Hebraisk | Det er bare idrett | 6 | 85 |
04 | Tyrkia | Aylin Vatankoş | «Yaz Bitti» | Tyrkisk | Sommeren er over | 19 | 17 |
05 | Hellas | Kleopátra | «Ólou tou kósmou i elpída» (Όλου του κόσμου η Ελπίδα) | Gresk | Alt verdens håp | 5 | 94 |
06 | Frankrike | Kali | «Monté la riviè» | Fransk, kreol | Gå oppover elven | 8 | 73 |
07 | Sverige | Christer Björkman | «I morgon är en annan dag» | Svensk | I morgen er en annen dag | 22 | 9 |
08 | Portugal | Dina | «Amor d'água fresca» | Portugisisk | Ferskvannskjærlighet | 17 | 26 |
09 | Kypros | Evrydíki | «Teriázume» (Ταιριάζουμε) | Gresk | Vi er like | 11 | 57 |
10 | Malta | Mary Spiteri | «Little Child» | Engelsk | Lille barn | 3 | 123 |
11 | Island | Heart 2 Heart | «Nei eða já» | Islandsk | Nei eller ja | 7 | 80 |
12 | Finland | Pave Maijanen | «Yamma, yamma» | Finsk | – | 23 | 4 |
13 | Sveits | Daisy Auvray | «Mister Music Man» | Fransk | Herr Musikkmann | 15 | 32 |
14 | Luxembourg | Marion Welter og Kontinent | «Sou fräi» | Luxemborgsk | Så fri | 21 | 10 |
15 | Østerrike | Tony Wegas | «Zusammen geh'n» | Tysk | Gå sammen | 10 | 63 |
16 | Storbritannia | Michael Ball | «One Step Out of Time» | Engelsk | Ett steg ut av tiden | 2 | 139 |
17 | Irland | Linda Martin | «Why Me?» | Engelsk | Hvorfor meg? | 1 | 155 |
18 | Danmark | Lotte Nilsson og Kenny Lübcke | «Alt det som ingen ser» | Dansk | – | 12 | 47 |
19 | Italia | Mia Martini | «Rapsodia» | Italiensk | Rapsodi | 4 | 111 |
20 | FR Jugoslavia | Extra Nena | «Ljubim te pesmama» (Љубим те песмама) | Serbisk | Jeg elsker deg med sanger | 13 | 44 |
21 | Norge | Merethe Trøan | «Visjoner» | Norsk | – | 18 | 23 |
22 | Tyskland | Wind | «Träume sind für alle da» | Tysk | Drømmer er der for alle | 16 | 27 |
23 | Nederland | Humphrey Campbell | «Wijs me de weg» | Nederlandsk | Vis meg veien | 9 | 67 |
Artister som hadde deltatt tidligere
redigerArtist | Land | Deltok i | Merknader |
---|---|---|---|
Mia Martini | Italia | 1977 | |
Linda Martin | Irland | 1984 | |
Wind | Tyskland | 1985 | |
1987 | |||
Sigríður Beinteinsdóttir (del av gruppa Heart 2 Heart) | Island | 1990 | Del av gruppa Stjórnin |
Poengtavle
redigerTavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[10]
Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | ||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Spania | 1 | 1 | 4 | 6 | 2 | 3 | 3 | 2 | 1 | 1 | 7 | 5 | 1 | 37 | 14 | ||||||||||
Belgia | 3 | 4 | 3 | 1 | 11 | 20 | |||||||||||||||||||
Israel | 10 | 2 | 8 | 4 | 7 | 4 | 7 | 4 | 8 | 1 | 7 | 2 | 12 | 2 | 4 | 3 | 85 | 6 | |||||||
Tyrkia | 8 | 3 | 6 | 17 | 19 | ||||||||||||||||||||
Hellas | 7 | 8 | 7 | 3 | 5 | 12 | 2 | 5 | 10 | 4 | 12 | 7 | 8 | 4 | 94 | 5 | |||||||||
Frankrike | 6 | 12 | 3 | 3 | 7 | 12 | 5 | 6 | 10 | 3 | 6 | 73 | 8 | ||||||||||||
Sverige | 1 | 4 | 4 | 9 | 22 | ||||||||||||||||||||
Portugal | 8 | 2 | 2 | 1 | 5 | 8 | 26 | 17 | |||||||||||||||||
Kypros | 3 | 10 | 2 | 2 | 1 | 8 | 2 | 6 | 4 | 8 | 3 | 8 | 57 | 11 | |||||||||||
Malta | 12 | 10 | 7 | 12 | 12 | 1 | 8 | 5 | 12 | 8 | 10 | 8 | 3 | 10 | 5 | 123 | 3 | ||||||||
Island | 8 | 4 | 4 | 6 | 6 | 6 | 3 | 5 | 7 | 12 | 5 | 5 | 1 | 6 | 2 | 80 | 7 | ||||||||
Finland | 1 | 3 | 4 | 23 | |||||||||||||||||||||
Sveits | 5 | 12 | 4 | 1 | 10 | 32 | 15 | ||||||||||||||||||
Luxembourg | 10 | 10 | 21 | ||||||||||||||||||||||
Østerrike | 2 | 8 | 8 | 1 | 3 | 8 | 4 | 10 | 12 | 7 | 63 | 10 | |||||||||||||
Storbritannia | 5 | 12 | 2 | 10 | 10 | 5 | 6 | 6 | 4 | 6 | 8 | 7 | 12 | 7 | 12 | 8 | 12 | 7 | 139 | 2 | |||||
Irland | 1 | 7 | 12 | 12 | 10 | 4 | 5 | 12 | 7 | 10 | 6 | 10 | 10 | 8 | 10 | 2 | 2 | 7 | 10 | 10 | 155 | 1 | |||
Danmark | 4 | 6 | 7 | 1 | 6 | 6 | 3 | 3 | 6 | 5 | 47 | 12 | |||||||||||||
Italia | 5 | 3 | 12 | 8 | 8 | 10 | 5 | 10 | 12 | 7 | 6 | 12 | 1 | 12 | 111 | 4 | |||||||||
FR Jugoslavia | 10 | 6 | 1 | 5 | 2 | 3 | 5 | 4 | 2 | 4 | 2 | 44 | 13 | ||||||||||||
Norge | 3 | 2 | 1 | 1 | 4 | 5 | 6 | 1 | 23 | 18 | |||||||||||||||
Tyskland | 6 | 10 | 6 | 2 | 3 | 27 | 16 | ||||||||||||||||||
Nederland | 7 | 2 | 5 | 7 | 5 | 4 | 7 | 3 | 1 | 5 | 2 | 8 | 4 | 7 | 67 | 9 |
12 poeng
redigerHvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.
Antall | Mottakerland | 12 poeng fra |
---|---|---|
4 | Italia | Finland, Frankrike, Nederland, Norge |
Malta | Luxembourg, Portugal, Spania, Sverige | |
Storbritannia | Belgia, Danmark, Tyskland, Østerrike | |
3 | Irland | Hellas, Malta, Tyrkia |
2 | Hellas | Italia, Kypros |
Frankrike | Israel, Sveits | |
1 | Østerrike | Irland |
Island | Storbritannia | |
Israel | Jugoslavia | |
Sveits | Island |
Dirigenter
redigerMens Anders Berglund var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[11]
Land | Dirigent |
---|---|
Spania | Javier Losada |
Belgia | Frank Fievez |
Israel | Kobi Oshrat |
Tyrkia | Aydın Özarı |
Hellas | Kharis Andreadis |
Frankrike | Magdi Vasco Noverraz |
Sverige | Anders Berglund |
Portugal | Carlos Alberto Moniz |
Kypros | Jórgos Theofánous |
Malta | Paul Abela |
Island | Nigel Wright |
Finland | Olli Ahvenlahti |
Sveits | Roby Seidel |
Luxembourg | Christian Jacob |
Østerrike | Leon Ives |
Storbritannia | Ronnie Hazlehurst |
Irland | Noel Kelehan |
Danmark | Henrik Krogsgaard |
Italia | Marco Falagiani |
FR Jugoslavia | Anders Berglund |
Norge | Rolf Løvland |
Tyskland | Norbert Daum |
Nederland | Harry van Hoof |
Kommentatorer og poengopplesere
redigerPoengopplesere
redigerHvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[12] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.
- Spania – María Ángeles Balañac[13]
- Belgia – Jacques Olivier
- Israel – Daniel Pe'er[14]
- Tyrkia – Korhan Abay
- Hellas – Fotini Giannoulatou[15]
- Frankrike – Olivier Minne[16]
- Sverige – Janne Jingryd
- Portugal – Ana Zanatti
- Kypros – Anna Partelidou
- Malta – Anna Bonanno
- Island – Guðrún Skúladóttir
- Finland – Solveig Herlin
- Sveits – Michel Stocker[17]
- Luxembourg – Ukjent
- Østerrike – Andy Lee
- Storbritannia – Colin Berry[18]
- Irland – Eileen Dunne
- Danmark – Bent Henius
- Italia – Nicoletta Orsomando
- FR Jugoslavia – Veselin Mrđen
- Norge – Sverre Christophersen
- Tyskland – Carmen Nebel
- Nederland – Herman Slager
Kommentatorer og sendinger
redigerDe fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1992:[19]
Land | Kringkaster | Kanal | Kommentator |
---|---|---|---|
Australia | SBS | SBS TV | Ukjent, vist i opptak |
Estland | ETV | ETV | Ukjent[38][26] |
Nord-Makedonia | MTV | MTV 1 | Jon Ilija Apelgrin |
Polen | TVP | TVP1 | Artur Orzech og Maria Szabłowska[39] |
Russland | VGTRK | RTR | Ukjent[38][39] |
Slovenia | RTVSLO | SLO1 | Miša Molk[40][41] |
Ungarn | MTV | MTV1 | István Vágó[42] |
Referanser
rediger- ^ a b c d Terry Wogan (9. mai 1992). «Eurovision Song Contest 1992 – britisk kommentar». SVT/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 18. november 2022.
- ^ a b c d «Malmö 1992 – overview». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 5. november 2022. Besøkt 18. november 2022.
- ^ Terese Aalborg (10. november 2011). «Fortsatt delt – 20 år etter krigen.». Aftenposten Innsikt. Arkivert fra originalen 6. mai 2022. Besøkt 18. november 2022.
- ^ FNs sikkerhetsråd (30. mai 1992). «Security Council resolution 757 (1992) [Bosnia and Herzegovina]». FNs høykommissær for flyktninger/FN. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ Agence France Presse (9. oktober 2000). «List of International Sanctions Against Serbia». Global Policy Forum. Besøkt 18. november 2022.
- ^ O'Connor, John Kennedy (2015). The Eurovision Song Contest – The Official Celebration. London: Carlton Books. s. 32–33. ISBN 978-1-78097-638-9.
- ^ a b «Radio- og TV-programmet»». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 9. mai 1992. s. 60–61. Besøkt 17. november 2022.
- ^ a b «[NRK P2 1992.05.09 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. 9. mai 1992. s. 9. Besøkt 17. november 2022.
- ^ «Final of Malmö 1992 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 15. oktober 2022. Besøkt 14. september 2022.
- ^ «Eurovision Song Contest 1992 – detailed results». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 16. august 2017. Besøkt 18. november 2022.
- ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
- ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022.
- ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 12. mars 2012. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Introducing Hosts: Carla, Élodie Gossuin and Olivier Minne». European Broadcasting Union. 18. desember 2021. Arkivert fra originalen 19. desember 2021. Besøkt 10. oktober 2022. «Olivier is no stranger to the Eurovision family, too, having presented the French votes in 1992 and 1993, as well as providing broadcast commentary from 1995 through 1997.»
- ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
- ^ Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe - The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Four: The 1990s. Storbritannia: Telos Publishing. s. 96–110. ISBN 978-1-84583-163-9.
- ^ «Eurovision Song Contest 1992 – full cast». imdb.com. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «De Voorpost | 8 mei 1992 | pagina 15». Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst (på nederlandsk). Besøkt 17. november 2022.
- ^ a b Christian Masson. «1992 – Malmo». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «NOUS, ON VEUT DES CHANSONS. RETOUR A LA FOIRE ANNUELLE A LA RITOURNELLE». Le Soir (på fransk). 9. mai 1992. Besøkt 17. november 2022.
- ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012.
- ^ a b «Televisio & Radio» . Helsingin Sanomat (på finsk). nakoislehti.hs.fi. 9. mai 1992. s. D11–D12. Besøkt 14. november 2022.
- ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Morgunblaðið, 08.05.1992». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Mia Martini Rapsodia Eurofestival 1992». YouTube. Besøkt 10. august 2012.
- ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
- ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 16. august 2017.
- ^ a b Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe - The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume Four: The 1990s. Storbritannia: Telos Publishing. s. 96–110. ISBN 978-1-84583-163-9.
- ^ a b «Neue Zürcher Zeitung 9. Mai 1992 — e-newspaperarchives.ch». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). www.e-newspaperarchives.ch. 9. mai 1992. Besøkt 17. november 2022.
- ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 16. august 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 1992». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012.
- ^ a b «Päevaleht 1 mai 1992 — DIGAR Eesti artiklid». dea.digar.ee. Besøkt 17. november 2022.
- ^ a b «Telewizja Polska – sobota, 9 maja» (PDF). Kurier Wileński: 8. 2. mai 1992. Besøkt 28. oktober 2022 – via Polonijna Biblioteka Cyfrowa.
- ^ Klub OGAE Slovenija (OGAE Slovenia)
- ^ «Sobota, 9. maja 1992» (PDF). Gorenjski glas (på slovensk). 8. mai 1992. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ «TV – szombat május 9». Rádió és TeleVízió újság (på ungarsk). MTVA Archívum. 4. mai 1992. s. 50. Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 14. november 2022.