Russland i Eurovision Song Contest

Oversikt over Russlands deltakelse og resultater i Eurovision Song Contest

Russland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har deltatt 23 ganger. Siden debuten har Russland vunnet én gang, kommet på andreplass fire ganger og tredjeplass fire ganger.[1] Russland har stått over konkurransen ved fire anledninger, senest i 2017, da Russlands artist Julija Samojlova ikke fikk innreisetillatelse til vertslandet Ukraina. Etter innføringen av semifinaler i 2004, kvalifiserte Russland seg til finalen hvert eneste år frem til 2018, da landet mistet en finale for første og hittil eneste gang. Etter år 2000 er Russland et av de mest suksessrike landene i konkurransen med én seier, fire andreplasser og fire tredjeplasser.

Russland
i Eurovision Song Contest
Russland i Eurovision Song Contest
KringkasterRossija 1
Pervyj kanal
Deltakelse
Deltatt23 ganger (22 finaler)
Første år1994
Beste resultat1. (2008)
Dårligste resultat17. i finale (1995)
Slått ut i semifinale (2018)

HistorikkRediger

Etter Sovjetunionens oppløsning i begynnelsen av 1990-årene kom Øst-Europa for fullt med i Eurovision Song Contest. I 1993 ble Russland medlem av Den europeiske kringkastingsunion, noe som banet vei for debuten i konkurransen i Dublin året etter. Russland kom på en respektabel niendeplass, men hadde varierende suksess de følgende årene. Da konkurransen ble holdt i Oslo i 1996, skjedde det uten russisk deltakelse. Landets bidrag, «Ja eto ja», ble nemlig slått ut i forhåndskvalifiseringen.

Svingende resultaterRediger

 
Dima Bilan sikret Russland sin første og hittil eneste seier i 2008.

I 1998 var heller ikke Russland kvalifisert på grunn av dårlige plasseringer årene før. Russisk fjernsyn overførte heller ikke sendingen fra Birmingham, noe som var et krav for å få delta året etter[klargjør]. Dermed måtte Russland stå over også i 1999.

Russland kom tilbake for fullt i 2000, da artisten Alsou sang landet inn til en andreplass, kun slått av danske Olsen Brothers. Etter noen år med resultater midt på resultatlisten, fikk Russland en ny andreplass med Dima Bilan og «Never Let You Go». Deretter fulgte en tredjeplass, før Dima Bilan kom tilbake i 2008 og sikret Russland sin første seier i Eurovision Song Contest med «Believe». Russland arrangerte konkurransen i Moskva året etter.

Blant de besteRediger

Siden 2012 har Russland kommet på topp ti hvert år unntatt 2018 da de ikke gikk til finalen, og landet har vunnet sin semifinale tre ganger. I 2016 fikk Russland flest stemmer fra tv-seerne, men ble bare nummer fem hos juryene, dermed endte Sergej Lazarev på tredjeplass bak Australia og vinneren Ukraina. Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream» i 2019.

Siden debuten i 1994 har Russland deltatt 22 ganger. Ansvaret for å stille med artist og sang har gått på rundgang mellom de to statlige tv-kanalene Rossija 1 (tidligere RTR) og Pervyj kanal (Kanal 1, tidligere ORT).[1] Syv ganger har Russland valgt ut både artist og sang gjennom en nasjonal finale, i likhet med norske Melodi Grand Prix. Den vanligste fremgangsmåten har imidlertid vært en intern utvelging, der tv-kanalen selv har plukket ut en artist og sang. I 2021 holdt Russland en nasjonal finale for å velge landets bidrag.[2] Dette var første gang på ni år at landet arrangerte en nasjonal finale.[3][4]

Striden med Ukraina i 2016 og 2017Rediger

I den nervepirrende avstemningen i Eurovision Song Contest 2016 sto det til slutt mellom Ukraina og Russland. Til slutt vant Ukraina, selv om Russland hadde fått flest poeng fra tv-seerne i Europa. Russiske medier mente seieren var både «provoserende og politisk», og også utenlandske og norske medier mente konkurransen hadde mistet uskylden da sangen «1944» vant.[5][6]

Seieren førte til at Ukraina fikk arrangere Eurovision Song Contest 2017. Høsten 2016 brøt det igjen ut krangel mellom de to nabolandene da ukrainske myndigheter uttalte at de ikke ønsket russiske artister som har støttet de pro-russiske separatistene øst i Ukraina, i konkurransen. Heller ikke russiske artister som har besøkt Krim, fikk innreise til Ukraina. Bakgrunnen lå i Russlands anneksjon av ukrainske Krim i 2014, og Ukraina anser Krim som ukrainsk territorium. Russisk musikkbransje kalte uttalelsen fra Ukraina for «uholdbar».[7]

Innreiseforbudet mot Russlands 2017-artistRediger

 
Valget av Julija Samojlova som artist i 2017 førte til store kontroverser mellom Ukraina og Russland.

Tross det anspente forholdet landene mellom, valgte Russland å delta i Eurovision Song Contest 2017 i Ukraina.[8] 12. mars 2017 offentliggjorde den russiske kringkasteren Pervyj kanal at Julija Samojlova skulle representere Russland med sangen «Flame Is Burning». Samojlova var blant finalistene i russiske X Factor i 2013, og hun er kraftig lammet og sitter i rullestol på grunn av den arvelige, nevrologiske sykdommen spinal muskelatrofi.[9] Kort tid etter kunngjøringen oppsto det imidlertid kontroverser omkring Samojlovas deltakelse.[10] Det viste seg at hun hadde holdt konsert på Krim i 2015, og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU mente derfor at Samojlova hadde tatt seg ulovlig inn på ukrainsk territorium. 22. mars besluttet ukrainske sikkerhetsmyndigheter å ilegge den russiske artisten et tre års innreiseforbud til Ukraina.[11]

Avgjørelsen vekket sterke reaksjoner både i Russland og andre steder i Europa.[11] Den europeiske kringkastingsunion uttalte at de var «dypt skuffet over denne avgjørelsen, fordi vi føler dette strider mot både konkurransens ånd og den inkluderende tankegangen som er en grunnstein i konkurransens verdier».[12] Pro-russiske Bjørn Nistad, som har doktorgrad i russisk idéhistorie, kalte Ukrainas utestengelse for «hårreisende». Nistad mente også at det var «absurd at Ukraina gjør dette i politisk øyemed. De som selv vant med en politisk låt» – og siktet til Ukrainas kontroversielle vinnerlåt «1944».[13]

Andre igjen mente at det russiske artistvalget var en bevisst russisk provokasjon, siden russisk fjernsyn visste – eller burde ha visst – at Julija Samojlova hadde besøkt Krim etter annekteringen i 2014.[14][13][15] Som en kriseløsning tilbød EBU Samojlova å fremføre sitt bidrag direkte fra Russland via satellitt under semifinalen og eventuelt i finalen. Noe slikt har aldri tidligere skjedd før i konkurransens historie.[16][17] Russisk fjernsyn avviste imidlertid løsningen og kalte det for et «rart forslag». Tv-kanalen sto fast på at Julija Samojlova var Russlands artist, og at hun måtte få delta på like vilkår som de andre deltakerne i Eurovision Song Contest.[18][19]

EBU ble kraftig irritert over innreiseforbudet, og unionen mente Ukraina prøvde å slå politisk mynt på konkurransen. EBU-direktør Ingrid Deltenre brukte sterke ord i et brev til Ukrainas statsminister: «Vi er både sinte og frustrerte over at årets konkurranse blir brukt som et verktøy i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina», skrev Deltenre i brevet og varslet samtidig at det kunne bli aktuelt med reaksjoner overfor Ukraina.[20] Ukrainske myndigheter sto imidlertid fast på beslutningen om innreiseforbudet, og ukrainsk tv ba EBU å respektere Ukrainas suverenitet.[21]

Russisk fjernsyn avviste EBUs forslag om å delta via satellitt og opplyste at de heller ikke ville overføre sendingene fra Kiev. 13. april 2017 ble Russland til slutt tvunget til å trekke seg fra konkurransen. Dette var første gang siden 1999 at Russland ikke deltok i Eurovision Song Contest. Avgjørelsen ble sterkt beklaget av EBU, som fordømte det ukrainske innreiseforbudet og mente det «undergraver integriteten og den ikke-politiske naturen» til konkurransen.[22]

Som et plaster på såret for Samojlova vedtok russisk fjernsyn at hun i stedet fikk representere Russland ved Eurovision Song Contest i 2018.[23] Samojlova ble imidlertid slått ut i semifinalen i 2018, dette var første gang Russland ikke nådde en finale.

DeltakereRediger

Under er en liste over Russlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[24]

██ Vinner

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1994 Judif «Vjetsjnyj strannik» (Вечный странник) Evig vandrer 9 70 Ingen semifinaler
1995 Filipp Kirkorov «Kolybelnaja dlja vulkana» (Колыбельная для вулкана) Vuggesang til en vulkan 17 17
1996 Andrej Kosinskij «Ja eto ja» (Я это я) Jeg er meg Ikke kvalifisert 26 14
1997 Alla Pugatsjova «Primadonna» (Примадонна) 15 33 Ingen semifinaler
Deltok ikke i 1998 og 1999
2000 Alsou «Solo» 2 155
2001 Mumij Troll «Lady Alpine Blue» 12 37
2002 Prime Minister «Northern Girl» Nordlig jente 10 55
2003 t.A.T.u. «Ne ver, ne bojsja» (Не верь, не бойся) Ikke tro, ikke frykt 3 164
2004 Julia Savitsjeva «Believe Me» Tro meg 11 67 Direktekvalifisert
2005 Natalja Podolskaja «Nobody Hurt No One» Ingen skader noen 15 57
2006 Dima Bilan «Never Let You Go» Lar deg aldri gå 2 248 3 217
2007 Serebro «Song #1» Sang nummer én 3 207 Direktekvalifisert
2008 Dima Bilan «Believe» Tro 1 272 3 135
2009 Anastasija Prikhodko «Mamo» (Мамо) Mamma 11 91 Direktekvalifisert
2010 Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt 11 90 7 74
2011 Aleksej Vorobjov «Get You» Få deg 16 77 9 64
2012 Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle 2 259 1 152
2013 Dina Garipova «What If» Hva om 5 174 2 156
2014 Tolmatsjovy-søstrene «Shine» Skinn 7 89 6 63
2015 Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer 2 303 1 182
2016 Sergej Lazarev «You Are the Only One» Du er den eneste 3 491 1 342
2017 Julija Samojlova «Flame Is Burning» Flammen brenner Trukket
2018 Julija Samojlova «I Won't Break» Jeg lar meg ikke knekke Ikke kvalifisert 15 65
2019 Sergej Lazarev «Scream» Skrik 3 370 6 217
2020 Little Big «Uno» Én Konkurransen avlyst
2021 Manizja «Russian Woman» Russisk kvinne 9 204 3 225

Merk at navn og titler er transkribert fra russisk-kyrillisk i henhold til Språkrådets anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.

StemmehistorikkRediger

Poeng fra RusslandRediger

Tabellene under omfatter Russlands poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i tre tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Russlands debut i 1994 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år etter 2004, da Russland tok i bruk telefonavstemning for første gang. Tabell nummer to i «Poeng til Russland» spenner fra 1998 til 2016, siden de fleste land tok i bruk telefonavstemning i 1998. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury og telefonavstemning ble innført.[25] Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[26]

Poeng fra Russland i finaler 1994–2021
Nr. Land Poeng
1   Aserbajdsjan 124
2   Ukraina 108
3   Armenia 91
4   Moldova 79
5   Hellas 76
6   Norge 70
7   Frankrike 66
8   Kypros 65
9   Israel 50
10   Malta 50
Poeng fra Russland i finaler 2004–2021
Nr. Land Poeng
1   Aserbajdsjan 124
2   Ukraina 100
3   Armenia 91
4   Moldova 79
5   Hellas 60
6   Kypros 52
7   Norge 46
8   Georgia 45
9   Hviterussland 41
10   Sverige 41
Poeng fra Russland i finaler 2009–2021
Nr. Land Poeng
1   Aserbajdsjan 114
2   Moldova 60
3   Ukraina 60
4   Armenia 57
5   Hellas 46
  Kypros
7   Italia 40
8   Sverige 36
9   Norge 34
10   Georgia 31

Poeng til RusslandRediger

Poeng til Russland i finaler 1994–2021
Nr. Land Poeng
1   Estland 187
2   Latvia 175
3   Hviterussland 166
4   Israel 151
5   Moldova 148
6   Litauen 129
7   Kypros 129
8   Armenia 126
9   Aserbajdsjan 121
10   Ukraina 120
Poeng til Russland i finaler 1998–2021
Nr. Land Poeng
1   Estland 179
2   Latvia 175
3   Hviterussland 166
4   Israel 151
5   Moldova 148
6   Armenia 126
7   Kypros 125
8   Litauen 123
9   Aserbajdsjan 121
10   Ukraina 120
Poeng til Russland i finaler 2009–2021
Nr. Land Poeng
1   Aserbajdsjan 113
2   Moldova 110
3   Hviterussland 106
4   Estland 94
  Latvia
6   Armenia 90
7   Israel 89
8   Kypros 69
9   Hellas 66
10   Litauen 62

GalleriRediger

Eurovision Song Contest i RusslandRediger

År Sted Arena Programledere
2009 Moskva Olimpijskij Finalen: Alsou og Ivan Urgant
Semifinalene: Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov

Kommentatorer og poengutdelereRediger

År Kommentator Sidekommentator Poengutdeler Kringkaster
1970 Sendt i Sovjetunionen Russland deltok ikke Ukjent
19711993 Ikke sendt Ikke sendt
1994 Vadim Dolgatsjóv Ingen sidekommentator Arina Sjarapova Rossija 1
1995 Ingen kommentator Marina Danieljan Pervyj kanal (Kanal 1)
1996 Vadim Dolgatsjóv Russland deltok ikke Rossija 1
1997 Filipp Kirkorov Sergej Antipov Arina Sjarapova Pervyj kanal
1998 Ikke sendt Russland deltok ikke Ikke sendt
1999 Aleksej Zjuravljov Tatjana Godunova Pervyj kanal
2000 Zjanna Agalakova
2001 Aleksandr Anatoljevitsj Konstantin Mikhajlov og Aleksej Manujlov Larisa Verbitskaja
2002 Jurij Aksiuta Elena Batinova Arina Sjarapova
2003 Jana Tsjurikova
2004
2005
2006 Tatjana Godunova
2007 Elena Batinova
2008 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2009 Jana Tsjurikova Semiene: Aleksej Manujlov
Finalen: Filipp Kirkorov
Ingeborga Dapkūnaitė Pervyj kanal
2010 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2011 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova Dima Bilan Pervyj kanal
2012 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Oksana Fedorova Rossija 1
2013 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova Alsou Pervyj kanal
2014 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Rossija 1
2015 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova og Aleksej Manujlov Dmitrij Sjepelev Pervyj kanal
2016 Dmitrij Gubernijev Ernest Matskjavitsjus Njusja Rossija 1
2017 Ikke sendt Russland deltok ikke Ikke sendt
2018 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova Alsou Pervyj kanal
2019 Dmitrij Gubernijev Olga Sjelest Ivan Bessonov Rossija 1
2021 Jurij Aksiuta Jana Tsjurikova[27] Polina Gagarina Pervyj kanal

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Russia – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016. 
  2. ^ «Russia: Channel One confirms national final for Eurovision 2021». ESCToday (engelsk). 2. mars 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  3. ^ «Russia in Eurovision Voting & Points». eurovisionworld.com. Besøkt 26. november 2016. 
  4. ^ «Russia – Eurovision Song Contest History». esc-history.com. Besøkt 26. november 2016. 
  5. ^ Stein Østbø (15. mai 2016). «Eurovision mistet uskylden med Ukraina». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 7. juni 2021. 
  6. ^ Stein Østbø (19. mai 2016). «Eurovision: Ukraina brøt reglene - slipper straff». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 7. juni 2021. 
  7. ^ Jentoft, Morten (11. september 2016). «ESC-bråket i full gang – Ukraina vil utelukke visse russiske artister». nrk.no. 
  8. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (31. oktober 2016). «Russia: Channel 1 Russia confirms participation in Eurovision 2017». eurovision.tv. Besøkt 28. desember 2016. 
  9. ^ «Russia's flame for Eurovision is still burning, Julia Samoylova to Kyiv». eurovision.tv. 12. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017. 
  10. ^ Braseth, Sofie (14. mars 2017). «Rasende for at Russland skal sende Yuliya (27) til Eurovision». Dagbladet.no. 
  11. ^ a b Johansen, Øystein David (22. mars 2017). «Nekter russisk Eurovision-deltaker adgang til Ukraina». VG Nett. 
  12. ^ Paul Jordan (22. mars 2017). «Statement from the EBU regarding Russia's participation in the 2017 Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017. «we are deeply disappointed in this decision as we feel it goes against both the spirit of the Contest, and the notion of inclusivity that lies at the heart of its values.» 
  13. ^ a b Madshus, Karin (22. mars 2017). «– Russlands utestengelse kan bety slutten for Melodi Grand Prix». Dagbladet.no. 
  14. ^ Morten Jentoft (15. mars 2017). «Grand Prix-krig mellom Russland og Ukraina: Slik ble konkurransen til storpolitikk». NRK.no. Besøkt 25. mars 2017. 
  15. ^ Aune og Falch-Nilsen, Oddvin og Kirsti (22. mars 2017). «Ukraina utestenger russisk Eurovision-artist». NRK.no. 
  16. ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «EBU vil la russiske Julia Samojlova opptre via satellitt». NRK.no. 
  17. ^ Paul Jordan (23. mars 2017). «EBU offers Russian singer opportunity to perform via satellite». eurovision.tv. Besøkt 25. mars 2017. 
  18. ^ «Russland vil ikke la Eurovision-bidrag framføres via satellitt». NTB/ ABC Nyheter. 23. mars 2017. 
  19. ^ Sivertsen, Eirin Venås (23. mars 2017). «Vil ikke satellittoverføre Russlands ESC-bidrag». NRK.no. 
  20. ^ Jentoft, Morten (1. april 2017). «EBU vil straffe Ukraina hvis russisk artist ikke får være med i Grand Prix-finale». NRK.no. 
  21. ^ Tunheim, Helga (7. april 2017). «Ukrainsk media svarer om Eurovision-bråket». NRK.no. 
  22. ^ «EBU: "Russia no longer able to take part in Eurovision 2017"». eurovision.tv. 13. april 2017. Besøkt 14. april 2017. 
  23. ^ Royston, Benny (23. mars 2017). «Russia hits back at Ukraine over Eurovision Song Contest ban». Metro.co.uk (engelsk). 
  24. ^ «Russia – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  25. ^ «History – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. november 2016. 
  26. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. juni 2021. Besøkt 7. juni 2021.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Russia» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  27. ^ «ЕвроВижн с Яной Чу | Little big слились! | Аксюта поясняет! | Манижа рыдает!». Besøkt 19. mai 2021.