Wikipedia

Eurovision Song Contest 2014

59. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 2014 var den 59. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i København i Danmark etter at Emmelie de Forest vant med sangen «Only Teardrops» året før. Dette var tredje gang Danmark og København arrangerte Eurovision Song Contest; de to første var Tivolis Koncertsal i 1964 og Parken stadion i 2001.

Eurovision Song Contest 2014
Datoer
Semifinale 1: 6. mai 2014
Semifinale 2: 8. mai 2014
Finale: 10. mai 2014
Vertskap
Sted: Danmarks flagg B&W Hallerne, København, Danmark
Programledere: Nikolaj Koppel
Lise Rønne
Pilou Asbæk
Regi: Per Zachariassen
Produsent: Pernille Gaardbo
Konkurransesjef: Jon Ola Sand
Slagord: #JoinUs («Bli med oss»)
Kringkaster: Danmarks Radio (DR)
Deltakelse
Deltakere: 37 (26 i finalen)
Vinner: Østerrikes flagg Østerrike
«Rise Like a Phoenix»
Conchita Wurst
Tilbake: Polens flagg Polen
Portugals flagg Portugal
Trakk seg: Bulgarias flagg Bulgaria
Kroatias flagg Kroatia
Kypros’ flagg Kypros
Serbias flagg Serbia
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2013        2015 ►

Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 6. mai, en semifinale torsdag 8. mai og finalen lørdag 10. mai 2014. Alle sendingene ble sendt direkte fra B&W Hallerne, et nedlagt skipsverft på øya Refshaleøen. Nikolaj Koppel, Lise Rønne og Pilou Asbæk var programledere.

Til sammen deltok 37 land i konkurransen, en nedgang fra 39 året før og det laveste antallet siden 2006. Av disse deltok 26 land i finalen, og vinneren ble Østerrike og den skjeggete dragartisten Conchita Wurst med «Rise Like a Phoenix». Dette var Østerrikes andre seier, og landets første på 48 år, etter at Udo Jürgens vant Eurovision Song Contest 1966 med «Merci, Chérie». Nederland, Sverige, Armenia og Ungarn utgjorde resten av topp fem. Nederlands andreplass var landets beste siden seieren i 1975, mens Ungarns femteplass var ungarernes beste resultat siden debuten i 1994. Frankrike endte for første gang på sisteplass, mens San Marino og Montenegro kvalifiserte seg til finalen for første gang. Norges deltaker var Carl Espen Thorbjørnsen og sangen «Silent Storm», skrevet av kusinen Josefin Winther. Norge deltok i semifinale 2 og ble nummer seks. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «Silent Storm» endte på åttendeplass med 88 poeng.

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 195 millioner seere, noe som var ny rekord.

Bakgrunn rediger

Etter å ha vunnet med «Only Teardrops» og Emmelie de Forest i 2013, var det Danmark og allmennkringkasteren DR som var arrangører for konkurransen. Dette var tredje gang Danmark hadde arrangørjobben – første gang var i Tivolis Koncertsal i København 50 år tidligere, og andre gang i Parken stadion i København i 2001. Også denne gangen ble hovedstaden København valgt som vertsby etter en omfattende søknadsprosess. Konkurransen ble lagt til et nedlagt skipsverft, B&W Hallerne på halvøya Refshaleøen.[1][2]

Søknadsprosessen rediger

 
B&W Hallerne huset konkurransen i 2014.

Etter seieren i 2013 startet DR en omfattende anbudsprosess for å velge vertsby og arena for å huse konkurransen. Fem byer ble vurdert i søknadsprosessen, blant andre Jyske Bank Boxen i Herning og Parken stadion i København som også arrangerte Eurovision Song Contest 2001.[3][4] Like etter kom også byene Fredericia og Aalborg på banen med henholdsvis arenaene Messe C og Gigantium.[5][6] Den femte byen i søknadsprosessen var Horsens og det tidligere Horsens statsfengsel. Konkurransen var tenkt holdt i fengslets luftegård, med et spesialbygget glasstak over gården.[7][8] Etter hvert trakk Aarhus seg fra konkurransen, og da fristen gikk ut 19. juni, hadde DR mottatt tilbud fra fire byer.[9][10] Utover sommeren forsvant flere av kandidatarenaene ut av konkurransen, hovedsakelig på grunn av utiltilstrekkelng infrastruktur.[11][12]

 
Scenen under juryfinalen.

DR kunngjorde 2. september 2013 at de hadde valgt København som vertsby, og at konkurransen skulle holdes i det tidligere skipsverftet B&W Hallerne på Refshaleøen, en halvøy like utenfor København sentrum. Hallene hadde plass til 10 000 publikummere, og i forkant av arrangementet måtte taket forsterkes og de store inngangsportene skiftes ut med mindre dører. Et eget pressesenter med 2000 plasser ble etablert ved siden av hallene. DRs produksjonsteam flyttet inn på området i mars 2014, og de første prøvene startet i slutten av april.[13] I området rundt hallene bygget arrangørene en egen «Eurovision-øy» med ulike arrangementer, salgsboder, spiseborder og pressesenter.[14][15] Prosjektleder Pernille Gaardbo uttalte: «Med valget av B&W-hallerne er vi godt på vei til å lage den mest nyskapende arenaen noensinne. Det er vår ambisjon at vi skal fornye showet i både form og innhold, så det blir en moderne oppdatering med respekt for tradisjonene.»[15] I tillegg valgte DR eventhuset Vega som sted for EuroClub – der det ble arrangert offisielle etterfester og fester for fans, delegasjoner, artister og andre som deltok.[16][17]

Københavns ordfører, Frank Jensen, kunngjorde samtidig at kommunen ville bidra med 40 millioner danske kroner til arrangementet. Jensen ønsket også å gjøre arrangementet til det mest miljøvennlige noen gang, etter at København hadde blitt valgt til Europeisk miljøhovedstad i 2014.[18]

Scenen i B&W Hallerne var formet som øy med et vannbasseng rundt scenekanten.

Format rediger

Eurovision Song Contest 2014 var i utgangspunktet planlagt til 13.–17. mai 2014. Arrangementet ble imidlertid flyttet én uke frem, siden det passet bedre for kandidatbyene samt kringkastere som NRK, som ikke ønsket en finale på grunnlovsdagen 17. mai.[19][20]

Konkurransen besto av tre direktesendinger: to semifinaler og en finale. Semifinale 1 ble arrangert tirsdag 6. mai fra klokken 21.00 til 23.00 sentraleuropeisk sommertid, mens semifinale 2 ble holdt torsdag 8. mai fra klokken 21.00 til 23.00. Finalen ble arrangert lørdag 10. mai fra klokken 21.00 til 00.30 sentraleuropeisk sommertid. De ti sangene med flest poeng fra hver semifinale gikk videre til finalen. Vertslandet Danmark og de «fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) var direkte kvalifisert til finalen. Til sammen deltok 26 land i finalen.

 
De tre programlederne for Eurovision Song Contest 2014: Nikolaj Koppel (t.v.), Lise Rønne og Pilou Asbæk.

4. februar 2014 offentliggjorde DR og EBU at sendingene skulle ledes av tre programledere: tv-personlighetene Nikolaj Koppel og Lise Rønne samt skuespilleren Pilou Asbæk, kjent fra serier som Borgen og Game of Thrones.[21]

Slagord og pausenummer rediger

Slagordet for konkurransen var #JoinUs, og var basert på sosiale medier. Tilhengere av konkurransen hadde for første gang fått lov til å bidra med ideer til pauseunderholdningen, med #MyEurovisionIdea. DR oppfordret fans og seere til å komme med ideer til pauseunderholdningen ved finalen. 19. desember 2013 startet DR og EBU kampanjen #MyEurovisionIdea, der folk kunne bruke sosiale medier til å komme med forslag. Om ideen uttalte Jan Lagermand Lundme: «Vi tror at det er masse kreative krefter ute blant seerne i hele i Europa, og dem vil vi gjerne høre. Derfor oppfordrer vi nå alle som har ideer, holdninger og meninger til hvordan et av numrene i showet skal se ut, om å skrive inn sine forslag.»

Nye stemmeregler rediger

EBU gjorde flere endringer i stemmereglene dette året, mye på grunn av påstander om omfattende stemmejuks året før.[22] Heretter skulle hvert lands jurymedlemmer offentliggjøres innen 1. mai 2014, og både jurymedlemmenes og tv-seernes rangeringer ble offentliggjort i sin helhet etter finalen.[23] Hvert jurymedlem skulle heretter også rangere alle deltakersangene fra første- til sisteplass, og det samme ble gjort med tv-seernes telefonstemmer. Tidligere var det bare juryens topp ti og seernes topp ti som ble brukt til å bestemme poengene til hvert enkelt land. Målet med omleggingen var å gjøre det vanskeligere å jukse i avstemningen.[24][25]

Semifinaletrekningen rediger

20. januar 2014 ble det holdt en offisiell loddtrekning i København rådhus.[26] I trekningen ble 28 av de 31 semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Norge og Sverige var allerede blitt plassert i hver sin semifinale: Sverige ble trukket til å delta i den første, Norge i den andre. Grunnen var at DR forventet mange tilreisende fra Norge og Sverige, og kringkasteren ville ha de to landene i hver sin semifinale for å unngå at norske og svenske fans måtte kjempe om de tilgjengelige billettene.[27] Israel fikk også tillatelse til å delta i den andre semifinalen, siden den første semifinalen falt på Israels uavhengighetsdag.[28] De øvrige 28 landene ble delt inn i seks grupper, ut fra landenes stemmemønster de siste ti årene.[29][30] De 28 semifinalene ble fordelt på de to semifinalene, og det ble trukket i hvilken halvdel av startfeltet landene skulle opptre i. Den endelige startrekkefølgen bestemt av DRs produsenter og siden godkjent av EBU. Trekningen avgjorde også hvilken av semifinalene de seks forhåndskvalifiserte landene skulle sende og stemme i.[30]

De seks stemmegruppene rediger

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Forhåndsplassert i semifinaler:   Israel,   Norge og   Sverige.

Deltakere rediger

Konkurransen samlet 37 land, to færre enn året før. Portugal kom tilbake etter ett års pause, mens Polen var tilbake for første gang på tre år.[31][32] Samtidig valgte fire land å trekke seg: Bulgaria, Kroatia, Kypros og Serbia.[33][34][35][36] Tidligere deltakere som Andorra, Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia og Tyrkia holdt seg fortsatt borte fra konkurransen.

 
Paula Seling og Ovi representerte Romania for andre gang.

Tilbakevendende artister rediger

Valentina Monetta kom tilbake etter å ha representert San Marino både i 2012 og i 2013.[37] Bare Lys Assia, Corry Brokken og Udo Jürgens har deltatt i konkurransen tre år på rad tidligere. For Romania deltok Paula Seling og norsk-bosatte Ovi etter å ha representert landet i 2010.[38]

Tamara Todevska, som representerte Nord-Makedonia i 2008 i Serbia, var tilbake som bakgrunnsvokalist for Tijana Daptsjevikj. Tijana er for øvrig Tamaras søster.[39] Todevska skulle senere delta igjen i 2019, der hun sikret seg Nord-Makedonias beste plassering med en syvendeplass for låten «Proud».

Sarunas Kirdeikis representerte Litauen i 2010 som del av gruppen InCulto. Han var tilbake som danser for den litauiske artisten Vilija Matačiūnaitė.

Tolmatsjova-søstrene som representerte Russland, hadde tidligere vunnet Junior Eurovision Song Contest 2006.

Sendingene rediger

De tre finalesendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte i 2 timer, mens finalen varte i 3,5 timer. Alle sendingene ble sendt direkte fra B&W Hallerne til 45 land i Europa, Asia og Australia.

Første semifinale rediger

 
Australske Jessica Mauboy opptrådte i pausen og deltok i konkurransen for Australia i 2018.

Den første semifinalen tirsdag 6. mai åpnet med en kortfilm der fjorårsvinner Emmelie de Forest gikk rundt i Danmark. Deretter sang hun vinnersangen «Only Teardrops», sammen med fans fra hele verden. Fansen hadde spilt inn egne versjoner av sangen, og disse ble spilt før de Forest gikk på scenen og sang.[40] Pausenummeret var en tolkning av eventyret Den stygge andungen av H.C. Andersen. Nummeret besto av musikkstykker, komponert av Bent Fabric og tolket av Mike Sheridan.[41][42]

16 land deltok i semifinalen, og ti land kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Sverige, Island, Russland, Aserbajdsjan, Ukraina, San Marino, Nederland, Montenegro og Ungarn.

Andre semifinale rediger

Den andre semifinalen torsdag 8. mai ble åpnet med et dansenummer basert på det danske tangostykket Jalousie (Tango Tzigane) av Jacob Gade.[43] Deretter kom vertene på scenen og ønsket seerne og publikum velkommen. Deretter opptrådte de 15 semifinalistene. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artister på ulike vis laget egne av sitt respektive flagg. For eksempel brukte Norges Carl Espen farget glass til å lage en glass-versjon av det norske flagget.

I pausen fikk Australia stå for pausenummeret. Landet har sendt konkurransen siden 1983, og den australske artisten Jessica Mauboy fremførte sangen «Sea of Flags».[44] Opptreden banet vei for Australias deltakelse i Eurovision Song Contest. Landet debuterte i konkurransen året etter, og Mauboy skulle senere representere Australia i Eurovision Song Contest 2018. Det andre pausenummeret var et dansenummer med dansende barn fra 26 land.

Etter pausenumrene ble de ti finalistene offentliggjort. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Malta, Norge, Polen, Østerrike, Finland, Belarus, Sveits, Hellas, Slovenia og Romania.

Finalen rediger

Finalen lørdag 10. mai 2014 åpnet med bilder fra finalen året i forveien, etterfulgt av en kortfilm med flaggbærere – utkledt som spesialsoldater – tok seg gjennom København og til B&W Hallerne. Der dukket de opp scenen og viftet med alle deltakerlandenes flagg. Så ble alle finalistene ropt, og programlederne inntok scenen og ønsket velkommen. Deretter ble de 26 bidragene fremført, og hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist

Pausenummeret før avstemningen var en opptreden Momoland, bestående av de danske teaterprodusentene Annika Aakjær, Bjørn Fjæstad, Martin Greis, Elen Lura Haakesen, Louise Hart, Claus Hempler, Boi Holm, Christian Hougaard, Jimmy Jørgensen og Mark Linn.[45] De sang låten «Joyful» – en coverversjon av Beethovens Ode til gleden.[46][47] Senere ble det vist glimt fra tidligere finaler, før fjorårsvinner Emmelie de Forest sang vinnersangen «Only Teardrops» og sin nyeste singel «Rainmaker» sammen med de 26 finalistene.[48] I tillegg var det et tredje pausenummer som ble avlyst før finalen: Trip to the Future.[49]

Norges bidrag rediger

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2014

 
Carl Espen Thorbjørnsen representerte Norge.

Norge var representert med låten «Silent Storm», komponert av Josefin Winther. Sangen ble fremført av Winthers fetter, Carl Espen Thorbjørnsen, som var ukjent som artist før den norske finalen i mars. Thorbjørnsen vant den norske finalen klart og ble dermed Norges representant til Eurovision Song Contest, der han bare kalte seg Carl Espen.

I København deltok Norge i semifinale 2, og der var «Silent Storm» det tredje bidraget ut på scenen. Norge endte på en sjetteplass med 77 poeng og kvalifiserte seg til finalen. I finalen var «Silent Storm» det femte bidraget ut på scenen. I avstemningen fikk det norske bidraget 88 poeng og endte på en åttendeplass. På scenen ble Carl Espen akkompagnert av pianist Stian Aarstad og fiolinistene Isa Holmesland, Ane Emilie Vold Mickelsson, Sara Ulstrup og Madeleine Ossum.[50]

I Norge ble sendingene vist direkte på NRK1 og NRK TV, og Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene. P3morgen hadde i tillegg en alternativ finalesending på NRK3 med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Line Elvsåshagen som programledere. Margrethe Røed leste de norske poengene på direkten under finalen.[51]

Avstemning rediger

Hvert land ga fra 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger, basert på 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer fra seerne. Hvert land hadde en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfolk, der hvert jurymedlem rangerte alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. De fem jurymedlemmenes rangeringer ble lagt sammen, til en samlet juryrangering av de andre sangene. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land hadde to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng. Showets ansvarlige produsent, Jon Ola Sand fra EBU, hadde ansvaret for avstemningen.

Den norske fagjuryen besto av journalistene Ahmed Fawad Ashraf, Jonas Brenna og Jan Thomas Holmlund samt musikerne Monica «Minnie-Oh» Johansen og Rannveig Sundelin. Den norske juryen hadde Nederland som favoritt, mens norske tv-seere hadde Polen som favoritt.[52] I etterkant av finalen fikk NRK kritikk for å ha valgt forholdsvis ukjente jurymedlemmer sammenlignet med juryene i Danmark og Sverige.[53][54]

 
Vinneren av Eurovision Song Contest 2014, Conchita Wurst, med seierstrofeet etter finalen.

På forhånd var Sverige og Armenia de største favorittene til å vinne konkurransen, med Norge og Aserbajdsjan som outsidere.[55] Under finaleuken seilte imidlertid Østerrike og Nederland opp de største favorittene, selv om fans og presse vurderte startfeltet til å være svært jevnt.[56][57][58] Spillselskapene skulle vise seg å få rett, for Østerrike og Nederland knivet om seieren helt mot slutten, med Sverige og Armenia et stykke bak. Da tre land gjensto å stemme, erklærte programlederne Østerrikes Conchita Wurst som vinner, siden det var matematisk umulig å ta igjen Østerrike. Norge endte på åttendeplass, Danmark ble nummer ti og Frankrike endte på sisteplass for første gang.

Da EBU offentliggjorde de detaljerte poengene etter finalen, viste det seg at Østerrike var favoritt hos både seerne og juryene. Både seerne og juryene hadde Nederland på andreplass.[59] Juryene og seerne var imidlertid uenige om enkelte land, særlig Polen som var nummer fem hos seerne, men bare nummer 23 hos juryene. For Norge var det motsatt: «Silent Storm» var nummer ni hos juryene, men bare nummer 17 hos seerne. Likevel endte Norge på en åttendeplass totalt da jury- og seerpoengene ble lagt sammen. Etter finalen ble stemmene fra Georgias jury ble strøket, siden landets fem jurymedlemmer hadde stemt identisk fra første- til åttendeplass. Dette er statistisk usannsynlig, og EBU fjernet poengene fra resultatet. I stedet var det kun seerstemmene ble som tellende fra Georgia.[60]

Seertall rediger

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 195 millioner seere. Finalen hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 37,3 prosent for kanalene som viste den – en dobling sammenlignet med en ordinær lørdagskveld.[61] I Norge fulgte 1 377 000 seere finalen på NRK1, en nedgang på 142 000 seere fra året før. Seertallet i Norge ga en markedsandel på 77 prosent.[62]

Resultater rediger

Semifinale 1 rediger

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 6. mai 2014. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Danmark, Frankrike og Spania stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[63]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Armenia Aram MP3 «Not Alone» Ikke alene Engelsk 4 121
02   Latvia Aarzemnieki «Cake to Bake» En kake å bake Engelsk 13 33
03   Estland Tanja «Amazing» Fantastisk Engelsk 12 36
04   Sverige Sanna Nielsen «Undo» Gjør om Engelsk 2 131
05   Island Pollapönk «No Prejudice» Ingen fordommer Engelsk 8 61
06   Albania Herciana Matmuja «One Night's Anger» Én natts sinne Engelsk 15 22
07   Russland Tolmatsjova-søstrene «Shine» Skinn Engelsk 6 63
08   Aserbajdsjan Dilara Kazimova «Start a Fire» Start en brann Engelsk 9 57
09   Ukraina Marija Jaremtjuk «Tick-Tock» Tikk-takk Engelsk 5 118
10   Belgia Axel Hirsoux «Mother» Mor Engelsk 14 28
11   Moldova Cristina Scarlat «Wild Soul» Villsjel Engelsk 16 13
12   San Marino Valentina Monetta «Maybe» Kanskje Engelsk 10 40
13   Portugal Suzy «Quero ser tua» Jeg vil være din Portugisisk 11 39
14   Nederland The Common Linnets «Calm After the Storm» Rolig etter stormen Engelsk 1 150
15   Montenegro Sergej Ćetković «Moj svijet» (Мој свијет) Min verden Montenegrinsk 7 63
16   Ungarn András Kállay-Saunders «Running» Løper Engelsk 3 127

Semifinale 2 rediger

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 8. mai 2014. 15 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Storbritannia og Tyskland stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[64]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Malta Firelight «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 9 63
02   Israel Mei Finegold «Same Heart» Samme hjerte Hebraisk, engelsk 14 19
03   Norge Carl Espen «Silent Storm» Stille storm Engelsk 6 77
04   Georgia The Shin og Mariko «Three Minutes to Earth» Tre minutter til jorden Engelsk 15 15
05   Polen Donatan og Cleo «My Słowianie – We Are Slavic» Vi slavere – vi er slavere Polsk, engelsk 8 70
06   Østerrike Conchita Wurst «Rise Like a Phoenix» Stå opp som en fugl føniks Engelsk 1 169
07   Litauen Vilija «Attention» Oppmerksomhet Engelsk 11 36
08   Finland Softengine «Something Better» Noe bedre Engelsk 3 97
09   Irland Can-Linn med Kasey Smith «Heartbeat» Hjerteslag Engelsk 12 35
10   Belarus TEO «Cheesecake» Ostekake Engelsk 5 87
11   Nord-Makedonia Tijana Dapčević «To the Sky» Til himmelen Engelsk 13 33
12   Sveits Sebalter «Hunter of Stars» Stjernejegeren Engelsk 4 92
13   Hellas Freaky Fortune med Riskykidd «Rise Up» Stig opp Engelsk 7 74
14   Slovenia Tinkara Kovač «Round and Round» Rundt og rundt Engelsk, slovensk 10 52
15   Romania Paula Seling og Ovi «Miracle» Mirakel Engelsk 2 125

Finale rediger

Finalen ble arrangert lørdag 10. mai 2014. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Danmark og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[65]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Ukraina Marija Jaremtjuk «Tick-Tock» Tikk-takk Engelsk 6 113
02   Belarus TEO «Cheesecake» Ostekake Engelsk 16 43
03   Aserbajdsjan Dilara Kazimova «Start a Fire» Start en brann Engelsk 22 33
04   Island Pollapönk «No Prejudice» Ingen fordommer Engelsk 15 58
05   Norge Carl Espen «Silent Storm» Stille storm Engelsk 8 88
06   Romania Paula Seling og Ovi «Miracle» Mirakel Engelsk 12 72
07   Armenia Aram MP3 «Not Alone» Ikke alene Engelsk 4 174
08   Montenegro Sergej Ćetković «Moj svijet» (Мој свијет) Min verden Montenegrinsk 19 37
09   Polen Donatan og Cleo «My Słowianie – We Are Slavic» Vi slavere – vi er slavere Polsk, engelsk 14 62
10   Hellas Freaky Fortune med Riskykidd «Rise Up» Stig opp Engelsk 20 35
11   Østerrike Conchita Wurst «Rise Like a Phoenix» Stå opp som en fugl føniks Engelsk 1 290
12   Tyskland Elaiza «Is It Right» Er det riktig? Engelsk 18 39
13   Sverige Sanna Nielsen «Undo» Gjør om Engelsk 3 218
14   Frankrike Twin Twin «Moustache» Bart Fransk 26 2
15   Russland Tolmatsjova-søstrene «Shine» Skinn Engelsk 7 89
16   Italia Emma Marrone «La mia città» Byen min Italiensk 21 33
17   Slovenia Tinkara Kovač «Round and Round» Rundt og rundt Engelsk, slovensk 25 9
18   Finland Softengine «Something Better» Noe bedre Engelsk 11 72
19   Spania Ruth Lorenzo «Dancing in the Rain» Danser i regnet Engelsk, spansk 10 74
20   Sveits Sebalter «Hunter of Stars» Stjernejegeren Engelsk 13 64
21   Ungarn András Kállay-Saunders «Running» Løper Engelsk 5 143
22   Malta Firelight «Coming Home» Kommer hjem Engelsk 23 32
23   Danmark Basim «Cliché Love Song» Klisjéfylt kjærlighetssang Engelsk 9 74
24   Nederland The Common Linnets «Calm After the Storm» Rolig etter stormen Engelsk 2 238
25   San Marino Valentina Monetta «Maybe» Kanskje Engelsk 24 14
26   Storbritannia Molly «Children of the Universe» Barn av universet Engelsk 17 40

Poengtavler rediger

Semifinale 1
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Nederland 147   Nederland 130
2   Ungarn 125   Sverige 125
3   Sverige 122   Ungarn 122
4   Armenia 121   Armenia 102
5   Ukraina 119   Aserbajdsjan 94
6   Russland 73   Ukraina 88
7   Portugal 72   Montenegro 74
8   San Marino 58   Island 68
9   Island 50   Albania 64
10   Montenegro 43   Estland 61
11   Aserbajdsjan 41   Russland 57
12   Belgia 41   Latvia 27
13   Latvia 40   San Marino 25
14   Albania 23   Belgia 24
15   Moldova 14   Moldova 24
16   Estland 13   Portugal 17

Semifinale 1 rediger

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                     
  Armenia 6 5 8 3 5 12 12 3 10 4 12 10 8 5 12 6 121 4
  Latvia 6 1 6 7 5 2 3 2 1 33 13
  Estland 5 10 5 5 5 4 2 36 12
  Sverige 4 8 7 10 6 6 10 8 10 3 8 8 5 10 10 6 12 131 2
  Island 5 2 7 3 4 7 1 7 6 8 8 3 61 8
  Albania 2 5 1 12 2 22 15
  Russland 7 4 1 2 2 10 6 1 12 5 4 5 4 63 6
  Aserbajdsjan 2 4 1 7 10 5 6 6 2 4 7 1 2 57 9
  Ukraina 12 7 10 6 7 3 7 12 7 8 4 7 5 8 3 7 5 118 5
  Belgia 6 4 4 7 1 3 2 1 28 14
  Moldova 4 1 2 6 13 16
  San Marino 2 1 3 4 8 3 6 4 1 7 1 40 10
  Portugal 3 4 1 1 6 3 2 3 3 5 8 39 11
  Nederland 10 12 12 12 12 2 2 3 7 10 2 12 12 1 12 12 10 7 150 1
  Montenegro 8 3 12 5 2 1 5 6 6 4 7 4 63 7
  Ungarn 1 3 8 10 8 10 8 8 8 12 4 8 10 10 6 3 10 127 3

Semifinale 2 rediger

Semifinale 2
Plass Seere Poeng Juryer Poeng
1   Østerrike 165   Østerrike 138
2   Romania 126   Finland 117
3   Polen 116   Malta 113
4   Sveits 98   Norge 100
5   Hellas 91   Romania 99
6   Belarus 86   Belarus 71
7   Finland 63   Nord-Makedonia 70
8   Norge 55   Slovenia 60
9   Slovenia 48   Hellas 52
10   Irland 47   Sveits 51
11   Litauen 44   Litauen 41
12   Malta 36   Polen 34
13   Nord-Makedonia 28   Irland 33
14   Israel 26   Georgia 33
15   Georgia 15   Israel 32
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                   
  Malta 2 8 4 1 1 5 3 4 12 5 3 3 5 7 63 9
  Israel 3 2 5 6 1 2 19 14
  Norge 7 5 6 5 8 10 8 4 2 7 4 4 7 77 6
  Georgia 2 6 5 1 1 15 15
  Polen 1 4 7 2 4 2 10 3 3 3 5 12 10 4 70 8
  Østerrike 10 10 8 10 10 10 12 12 7 6 12 12 10 12 4 12 12 169 1
  Litauen 5 7 2 5 6 1 10 36 11
  Finland 3 12 1 8 8 5 10 10 8 4 2 5 5 8 8 97 3
  Irland 4 1 3 5 4 7 1 2 1 2 5 35 12
  Belarus 6 7 1 12 7 10 12 7 1 2 8 6 8 87 5
  Nord-Makedonia 3 2 2 1 1 10 12 2 33 13
  Sveits 5 5 12 6 7 8 6 3 1 5 8 10 10 3 3 92 4
  Hellas 8 6 6 3 1 3 4 4 12 4 3 7 6 6 1 74 7
  Slovenia 8 4 4 3 7 3 2 6 6 7 2 52 10
  Romania 12 12 10 6 12 2 6 7 8 8 7 10 7 8 4 6 125 2

Finale rediger

Finale
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Østerrike 311   Østerrike 224
2   Nederland 222   Sverige 201
3   Armenia 193   Nederland 200
4   Sverige 190   Ungarn 138
5   Polen 162   Armenia 125
6   Russland 132   Malta 119
7   Sveits 114   Finland 114
8   Ukraina 112   Aserbajdsjan 108
9   Romania 103   Norge 102
10   Ungarn 98   Danmark 85
11   Belarus 56   Spania 83
12   Island 46   Ukraina 78
13   Danmark 43   Russland 70
14   Hellas 43   Tyskland 61
15   Spania 41   Island 59
16   Norge 39   Storbritannia 52
17   Finland 39   Romania 51
18   Montenegro 33   Belarus 50
19   Italia 32   Hellas 49
20   Tyskland 31   Montenegro 48
21   Storbritannia 29   Italia 37
22   Aserbajdsjan 26   Sveits 27
23   San Marino 18   Polen 23
24   Malta 17   Slovenia 21
25   Slovenia 15   San Marino 16
26   Frankrike 1   Frankrike 5

██ 50/50 jury og seerstemmer

██ 100 % jury

██ 100 % seerstemmer

 Poenggivende nasjon[66][67][68][69] Sum
                                                                         
Ukraina 10 5 5 1 7 7 7 8 5 8 2 10 2 5 5 6 4 10 6 113
Belarus 7 1 12 8 1 5 3 6 43
Aserbajdsjan 12 10 3 1 7 33
Island 8 5 1 6 7 4 4 2 6 5 2 1 7 58
Norge 3 7 6 1 10 2 2 5 1 3 4 5 3 3 7 7 8 1 5 5 88
Romania 6 8 4 1 8 1 4 12 2 8 8 5 5 72
Armenia 7 1 6 2 10 7 8 7 6 12 10 2 8 5 10 6 6 4 5 7 3 4 12 4 10 12 174
Montenegro 6 12 12 7 37
Polen 2 1 4 5 3 5 2 7 10 2 3 2 8 7 1 62
Hellas 4 2 4 1 2 7 6 2 3 4 35
Østerrike 1 12 5 8 2 8 5 12 10 10 12 6 10 3 12 7 12 12 10 4 10 7 12 12 10 12 12 12 8 12 10 12 290
Tyskland 8 4 2 6 5 7 5 2 39
Sverige 2 4 7 10 12 3 12 2 8 7 4 7 8 7 10 8 8 10 8 6 4 10 7 6 10 10 12 6 2 8 218
Frankrike 1 1 2
Russland 12 10 5 2 10 6 12 3 2 1 8 6 4 8 89
Italia 10 6 12 1 2 2 33
Slovenia 8 1 9
Finland 3 3 4 2 6 3 5 6 4 7 6 6 4 3 6 4 72
Spania 2 12 5 6 5 4 2 1 4 5 2 6 4 2 2 8 4 74
Sveits 4 10 5 6 3 3 1 5 3 7 1 5 2 3 2 1 3 64
Ungarn 8 6 8 7 3 12 10 6 4 1 6 10 7 5 7 6 7 4 1 5 7 2 7 3 1 143
Malta 5 1 4 5 10 3 3 1 32
Danmark 6 1 4 1 3 3 1 8 8 8 5 1 6 1 3 6 3 6 74
Nederland 8 12 2 10 3 3 8 8 12 4 12 7 10 2 12 10 12 12 12 10 8 12 10 7 8 4 10 10 238
San Marino 3 3 3 4 1 14
Storbritannia 5 7 4 4 3 8 5 1 3 40

12 poeng i finalen rediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng
13   Østerrike Belgia, Finland, Irland, Israel, Italia, Hellas, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia
8   Nederland Estland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Tyskland, Ungarn
3   Armenia Frankrike, Georgia, Østerrike
  Sverige Danmark, Romania, Ukraina
2   Montenegro Armenia, Nord-Makedonia
  Russland Aserbajdsjan, Belarus
1   Italia Malta
  Aserbajdsjan San Marino
  Belarus Russland
  Romania Moldova
  Spania Albania
  Ungarn Montenegro

Hendelser rediger

Kontroverser rundt vinneren rediger

 
Conchita Wurst ble hyllet og kritisert.

Da den østerrikske allmennkringkasteren ORF valgte den skjeggete dragartisten Conchita Wurst til å representere Østerrike, skapte det protester i deler av Øst-Europa.[70] I Belarus leverte en gruppe borgere en underskriftsinnsamling til belarusisk tv med krav om at tv-kanalen måtte redigere bort Wursts opptreden i showet.[71] Gruppen mente Conchita Wurst promoterte «en uakseptabel livsstil», samtidig som det gjør Eurovision Song Contest «populært for sodomi».[72][73] Reglene krever imidlertid alle land må vise samtlige deltakersanger, og belarusisk fjernsyn viste Wursts opptreden uredigert.

Da Conchita Wurst senere vant konkurransen, var også reaksjonene blandet. Mens Europas LHBT-er hyllet henne, var kristenkonservative, særlig i Øst-Europa, negative. Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin mente seieren viste hva som ville bli resultatet av europeisk integrasjon i fremtiden – en skjeggete dame.[74] Ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij mente dette var slutten for Europa og la til at Den røde armé gjorde en feil da de friga Østerrike etter andre verdenskrig.[74][75] Tross kritikken fra deler av det politiske miljøet i Russland, toppet midlertidig «Rise Like a Phoenix» nedlastingslisten i Russland to dager etter finalen.[76] Låten kom også på tredjeplass i den russiske telefonavstemningen.

Patriarken Irinej av Serbia mente oversvømmelsene i det sørøstlige Europa i mai 2014 var en straff fra Gud på grunn av Wursts seier. Han fikk også støtte fra sin montenegrinske kollega.[77]

Buingen mot Russland rediger

 
De russiske Tolmatsjova-søstrene ble møtt med buing og piping fra deler av publikum.

De russiske Tolmatsjova-søstrene hadde vunnet Junior Eurovision Song Contest 2006 og ble valgt internt til å representere Russland i Eurovision Song Contest 2014. Søstrene deltok i den første semifinalen med sangen «Shine», skrevet av Filipp Kirkorov, Dimítris Kontópoulos, John Ballard, Ralph Charlie og Gerard James Borg. Da Russland ble ropt opp som en av de ti finalistene, startet deler av publikum å pipe og bue.[78]

Det samme gjentok seg under finalen, og hver gang Russland fikk høye poeng under avstemningen i finalen, buet også publikum. Bakgrunnen for buingen skyldes trolig Russlands annektering av Krim, og Russlands lovgiving innen homofiles rettigheter.[78][79] Buingen skapte store overskrifter, og Eurovision-sjef Jon Ola Sand reagerte kraftig på buingen: «Jeg møtte jentene etterpå, og de var helt oppløste i tårer. Dette var en forferdelig opplevelse for to som ikke var ansvarlige for noe av det som skjer politisk i Russland», sa Sand senere i et intervju med NRK.[80] For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, fikk EBU året etter på plass teknologi som skulle overdøve eventuell buing fra publikum.[81]

Ukraina og Krim-krisen rediger

Bare måneder før konkurransen hadde Russland annektert Krimhalvøya som tilhørte nabolandet Ukraina. Siden Krim var kontrollert av russiske myndigheter, oppsto det usikkerhet om telefonstemmene fra Krim skulle regnes inn i det ukrainske eller det russiske resultatet. Én uke før finalen besluttet EBU at telefonstemmer fra Krim skulle regnes inn i de ukrainske telefonstemmene.[82][83]

Krimkrisen og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina første også til at Ukraina trakk seg fra konkurransen i 2015. Kringkasteren NTU ville prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet, og ukrainske artister signaliserte at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[84] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransene i 2015 og 2019 er de eneste årene siden at landet ikke har deltatt. Ukraina var tilbake igjen i 2016 og vant da hele konkurransen med «1944» og artisten Jamala.

Kostnadsoverskridelser rediger

Arrangementet i Danmark ble langt dyrere enn opprinnelig budsjettert. I februar 2014 var budsjettet på 237 millioner danske kroner, men den endelige regningen endte på 334 millioner kroner. Blant annet måtte B&W Hallerne bygges om. Ombyggingen var beregnet til 18 millioner danske kroner, men endte til slutt opp med å koste 91,3 millioner kroner.[85]

Kostnadsoverskridelsen førte til store overskrifter i Danmark, og kulturminister Marianne Jelved krevde at arrangørene måtte offentliggjøre alle dokumenter i saken.[86][87][88] Samtidig ba Statsrevisorerne den danske Rigsrevisionen om å undersøke hele prosessen. I juni 2015 konkluderte Statsrevisorerne at budsjettoverskridelsene skyldtes et usikkert budsjettgrunnlag, manglende erfaring med bygge-, prosjekt- og økonomistyring hos Projektselskabet samt et komplisert avtaleverk rundt arrangementet.[89][90][91]

Wonderful Copenhagens direktør Lars Bernhard Jørgensen trakk seg fra stillingen sin i 2015 som følge av overskridelsene.[92] Wonderful Copenhagen iverksatte også sin egen undersøkelse, og den konkluderte med at ledelsen i Wonderful Copenhagen hadde brutt loven, men at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge de involverte lederne.[91] Flere andre ledere i selskapet måtte trekke seg fra stillingene sine som følge av overskridelsene.[93]

Kommentatorer og poengopplesere rediger

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2014:[94]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser
  Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH) Andri Xhahu
  Armenia ARMTV Semifinalene: Erik Antaranjan og Anna Avanesjan (1TV)
Finalen: Arevik Udumjan og Tigran Danieljan (1TV) 		Anna Avanesjan
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi (İTV) Sabina Babayeva
  Belarus BTRC Jawhen Perlin (Belarus 1) Alena Lanskaja
  Belgia VRT og RTBF Peter Van de Veire og Eva Daeleman (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		Angelique Vlieghe
  Danmark DR Anders Bisgaard (semifinalene på DR1, finalen på DR P4), Ole Tøpholm (DR1 finalen)[95]
Peter Falktoft og Esben Bjerre Hansen (DR3, finalen)[96] 		Sofie Lassen-Kahlke
  Estland ERR Marko Reikop (ETV) Lauri Pihlap
  Finland Yle Jorma Hietamäki og Sanna Pirkkalainen (TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem) 		Redrama
  Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô, semifinale 1)
Finalen: Cyril Féraud og Natasha St-Pier (France 3) 		Elodie Suigo
  Georgia GPB Lado Tatisjvili og Tamuna Museridse (1TV) Sopo Gelovani og
Nodiko Tatisjvili
  Hellas NERIT Maria Kozakou (alle show) og Jórgos Kapoutzidis (finalen) (NERIT1 og NERIT HD) Andriánna Manganiá
  Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 1) 		Nicky Byrne
  Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið) Benedict Valsson
  Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1 og Kanal 33) Ofer Nachshon
  Italia Rai Semifinalene: Marco Ardemagni og Filippo Solibello (Rai 4)
Finalen: Linus og Nicola Savino (Rai 2) 		Linus
  Latvia LTV Valters Frīdenbergs og Kārlis Būlmeistars (LTV1) Ralfs Eilands
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
  Malta PBS Carlo Borg Bonaci (TVM) Valentina Rossi
  Moldova TRM Daniela Babici (M1) Olivia Furtună
  Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Tijana Mišković
  Nederland AVROTROS Cornald Maas og Jan Smit (Nederland 1 og BVN) Tim Douwsma
  Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Marko Mark
  Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1)
Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Line Elvsåshagen (NRK3, finalen) 		Margrethe Røed
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Paulina Chylewska
  Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1) Joana Teles
  Romania TVR Bogdan Stănescu (TVR1) Sonia Argint-Ionescu
  Russland VGTRK Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija 1) Alsou
  San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv) Michele Perniola
  Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1) Ula Furlan
  Spania TVE José María Íñigo (semifinale 1 på La 2, finalen på La 1) Carolina Casado
  Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Laura Whitmore (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Scott Mills
  Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (semfinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Valérie Ogier (semiene på RTS Deux, finalen på RTS Un)
Italiensk: Sandy Altermatt og Alessandro Bertoglio (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen) 		Kurt Aeschbacher
  Sverige SVT Malin Olsson og Edward af Sillén (SVT1), Carolina Norén og Ronnie Ritterland (SR P4) Alcazar
  Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på Phoenix, finalen på Das Erste) Helene Fischer
  Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Zlata Ohnjevitsj
  Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (M1) Éva Novodomszky
  Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land rediger

Land Kringkaster Kommentatorer
  Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS ONE)
  Canada OUTtv Adam Rollins og Tommy D. (sendt i opptak 20.–22. juni 2014)[97]
  Kasakhstan Khabar Diana Snegina og Kaldjbek Zhajsanbaj (Khabar TV)
  Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT1 og finalen på HRT2)[98]
  Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1)
  New Zealand BBC World Service Ukjent (BBC UKTV)[99]
  Serbia RTS Silvana Grujić (alle sendinger) og Dragan Ilić (finalen) (RTS 1)

Andre land rediger

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[100] I tillegg til de 37 deltakerlandene var også flere andre land inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2014.

  •   Andorra – landet deltok i konkurransen fra 2004 til 2009, og kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) valgte å stå over dette året også på grunn av selskapets økonomiske situasjon.[101]
  •   Bosnia-Hercegovina – landet hadde opprinnelig planer om å delta, men 18. desember 2013 kunngjorde kringkasteren BHRT at den ville stå over konkurransen på grunn av økonomiske vanskeligheter.[102]
  •   Bulgaria – landets tv-kringkaster BNT hadde planer om å delta, men kunngjorde 22. november 2013 at landet ikke ville delta på grunn av høye kostnader og svak økonomi hos kringkasteren.[103][104]
  •   Kroatia – landets kringkaster HRT kunngjorde 19. september 2013 at landet trakk seg fra konkurransen i 2014. Beslutningen kom som en følge av finanskrisen samt landets dårlige resultater årene i forveien.[105]
  •   Kypros – Kypros' kringkastingsselskap (RIK) besluttet å trekke seg fra konkurransen i 2014. Bakgrunnen var den kypriotiske finanskrisen 2012–2013 og tilhørende innsparinger hos RIK.[106]
  •   Luxembourg – landet deltok i konkurransen frem til 1993, men har vært fraværende siden. Kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg annonserte i 2013 at kringkasteren fortsatt ikke hadde noen planer om å delta igjen, hovedsakelig på grunn av økonomi og laber publikumsinteresse.[107][108]
  •   Marokko – kringkasteren SNRT deltok i 1980, og har ikke utelukket en retur. I september 2013 bekreftet imidlertid SNRT at kanalen ikke kom til å delta i 2014.[109]
  •   Monaco – landet deltok fra 1959 til 1979, og fra 2004 til 2006. Landets kringkaster TMC kunngjorde at Monaco ikke kom til å returnere til konkurransen i 2014.[110]
  •   Serbia – 22. november 2013 kunngjorde kringkasteren Radio-televizija Srbije (RTS) at landet trakk seg fra konkurransen i 2014 på grunn av økonomiske vanskeligheter og manglende sponsorer.[111]
  •   Slovakia – i september 2013 bekreftet kringkasteren RTVS på sin Twitter-side at Slovakia ikke kom til å delta i 2014.[112][113]
  •   Tsjekkia – Tsjekkisk fjernsyn kunngjorde at Tsjekkia ikke kom til å delta. Årsaken var landets svake resultater årene før.[114]
  •   Tyrkia – den tyrkiske kringkasteren TRT trakk seg fra konkurransen i 2013 på grunn av misnøye med avstemningsreglene og konseptet «de fem store».[115][116]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Mejlvang, Nicolai Cohrt (6. november 2013). «Steder vi kan lide: B&W Hallerne». Visitcopenhagen (dansk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  2. ^ «Eurovision stage begins construction at the B&W-Hallerne». Eurovision.tv. 22. februar 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  3. ^ «These cities want to host Eurovision 2014». Eurovision.tv (engelsk). 31. mai 2013. Archived from the original on 23. januar 2018. Besøkt 26. mai 2022. 
  4. ^ Jiandani, Sanjay (21. mai 2013). «Denmark: Copenhagen and Herning bid to host Eurovision 2014». esctoday. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mai 2013. 
  5. ^ Jiandani, Sanjay (22. mai 2013). «Denmark: Aalborg to enter host city race?». esctoday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. mai 2013. 
  6. ^ Jiandani, Sanjay (22. mai 2013). «Denmark: Fredericia joins the bidding race» (engelsk). ESCToday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. mai 2022. 
  7. ^ Jiandani, Sanjay (23. mai 2013). «Denmark: Horsens bids to host Eurovision in a prison». esctoday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. mai 2013. 
  8. ^ Rimestad, Af Chr (6. juni 2013). «Vil overdække Fængselsgården til grandprix-finale». hsfo.dk (dansk). Arkivert fra originalen . Besøkt 26. mai 2022. 
  9. ^ Veggerby, Kristoffer (17. juni 2013). «Aalborg siger nej til Melodi Grand Prix». Nordjyske Stiftstidende (dansk). Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 17. juni 2013. 
  10. ^ Bygbjerg, Søren (18. juni 2013). «Klar med ansøgninger til DR: Fire byer kæmper om Grand Prix». Danmarks Radio (dansk). Arkivert fra originalen . Besøkt 18. juni 2013. 
  11. ^ «Trekantområdet trækker sit kandidatur som vært for ESC 2014». Fredericia kommune (dansk). 25. juni 2013. Arkivert fra originalen 26. juni 2013. Besøkt 26. juni 2013. 
  12. ^ «Fodbold sparker Melodi Grand Prix ud af Parken». Danmarks Radio (dansk). 28. juni 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. juni 2013. 
  13. ^ «DR to move into B&W-Hallerne in March». eurovision.tv. 15. februar 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  14. ^ «Copenhagen announced as host city of Eurovision 2014». eurovision.tv. 2. september 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  15. ^ a b Riise, Hege Bakken (2. september 2013). «København får Eurovision-finalen». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  16. ^ «Vega forvandles til EuroClub i to uger i maj». Visitcopenhagen (dansk). 4. desember 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  17. ^ «Vega kan score kæmpe Grand Prix-fest». DR (dansk). 29. november 2013. Besøkt 26. mai 2022. 
  18. ^ London, Stephane (4. september 2013). «Denmark 2014: From a shipyard to a Eurovision temple». ESCToday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. september 2013. 
  19. ^ «Eurovision 2014 Grand Final set for 10 May». eurovision.tv. 8. juli 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  20. ^ Riise, Hege Bakken (8. juli 2013). «Flytter Eurovision-finalen». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  21. ^ «Koppel, Asbæk, Rønne to host Eurovision 2014». eurovision.tv. 4. februar 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  22. ^ «Strammer inn reglene etter anklager om juks». NRK.no. 20. september 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mars 2014. 
  23. ^ «Full results - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 2014. Besøkt 21. januar 2018. 
  24. ^ «Jury rules tightened for 2014 Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 20. september 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  25. ^ Vincent, Alice (24. september 2013). «Eurovision to change voting rules following bribery speculation». Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  26. ^ Jiandani, Sanjay (13. januar 2014). «Eurovision 2014: Semi-finals allocation draw on 20 January». ESCToday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2014. 
  27. ^ Siim, Jarmo (24. november 2013). «Sweden and Norway drawn into Semi-Finals». Eurovision.tv. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. november 2013. 
  28. ^ Hidalgo, Rodrigo Romero (13. januar 2014). «General: Semifinal allocation draw». escXtra.com. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 13. januar 2014. 
  29. ^ «Spænding: Så skal der trækkes lod mellem Grand Prix-landene» (dansk). DR. 13. januar 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2014. 
  30. ^ a b Siim, Jarmo (17. januar 2014). «Slovenia joins Eurovision 2014, Semi-Final Allocation Draw on Monday». Eurovision.tv. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. januar 2014. 
  31. ^ Jiandani, Sanjay (5. desember 2013). «TVP will participate in Copenhagen». ESCToday. Arkivert fra originalen 8. desember 2013. Besøkt 5. desember 2013. 
  32. ^ Jiandani, Sanjay (7. november 2013). «Portugal: RTP confirms participation in Eurovision 2014». ESCToday. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. november 2013. 
  33. ^ Jiandani, Sanjay (22. november 2013). «Bulgaria: BNT will not participate in Copenhagen». ESCToday. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. november 2013. 
  34. ^ Jiandani, Sanjay (19. september 2013). «Croatia: HRT will not participate in Eurovision 2014». ESCToday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. september 2013. 
  35. ^ Jiandani, Sanjay (3. oktober 2013). «Eurovision 2014: Cyprus will not participate in Copenhagen». ESCtoday. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. oktober 2013. 
  36. ^ Juhász, Ervin (22. november 2013). «Serbia: RTS not going to Copenhagen». escXtra.com. Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 21. januar 2018. 
  37. ^ Simon Storvik-Green (19. juni 2013). «Valentina Monetta to represent San Marino in 2014». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  38. ^ Weaver, Jessica (1. mars 2014). «Romania: Paula & Ovi to Copenhagen!». ESCToday.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. mars 2014. 
  39. ^ Ranta, Riku (5. oktober 2013). «FYR Macedonia: Eurovision entry presented in January». escwebs.net. Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 5. oktober 2013. 
  40. ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (norsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  41. ^ Leon, Jakov Isak (5. mai 2014). «[Day 8] First Dress Rehearsal at the B&W Hallerne #JoinUs». Eurovision.tv. European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. mai 2014. 
  42. ^ Bache, Mikkel (20. april 2014). «Mike Sheridan laver musik til Eurovision: Jeg tror, jeg har ramt den». dr.dk (dansk). DR. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. mai 2014. 
  43. ^ Leon, Jakov Isak (7. mai 2014). «[LIVE] One more Dress Rehearsal at the B&W Hallerne! #JoinUs!». Eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. mai 2014. 
  44. ^ Vincent, Peter (8. mai 2014). «Jessica Mauboy performs at Eurovision Song Contest». The Sydney Morning Herald (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  45. ^ eurovision.tv (PDF). EBU https://web.archive.org/web/20160406030857/http://www.eurovision.tv/upload/2014/Credit_ESC2014_-_web.pdf. Arkivert fra originalen (PDF) 6. april 2016. 
  46. ^ «Momoland Sings ‘Joyful’ at Eurovision 2014 – Repeat Rotation Video: Beautiful – Leo Sigh». leosigh.com (engelsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  47. ^ «GET JOYFUL! Come Togethers producenter med i Eurovision song contest 2014.». Mynewsdesk (svensk). Besøkt 21. januar 2018. 
  48. ^ Simon Storvik-Green (7. februar 2014). «Emmelie to sing #JoinUs song with finalists». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  49. ^ Eurovisionireland (24. mai 2014). «Watch The Missing Eurovision 2014 Final Interval Act Here». Eurovision Ireland (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  50. ^ Olav Viksmo-Slettan (8. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 – 2. semifinale (teksting)». nrk.no (norsk). Besøkt 8. mars 2018. 
  51. ^ «Se P3morgens store Eurovisions-fest». NRK TV (norsk). 10. mai 2014. Besøkt 6. januar 2018. 
  52. ^ Trulsen, Ola Nymo (11. mai 2014). «Seerne i Norge stemte på Polen». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  53. ^ Jørstad og Husby, Atle og Marcus (10. mai 2014). «Her er den ukjente Eurovision-juryen». VG (norsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  54. ^ Østbø, Stein (10. mai 2014). «Klønete av NRK». VG (norsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  55. ^ «Eurovision 2014: Current Betting Odds». The Eurovision Times (engelsk). 16. mars 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  56. ^ «Eurovision odds: Sweden the favourite, Austria, Netherlands narrowing». wiwibloggs (engelsk). 9. mai 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  57. ^ Askersrud, Rikke; Bergh, Anders Halvorsen; Riise, Hege Bakken (10. mai 2014). «Fra floppkandidat til storfavoritt på ei uke». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  58. ^ Riise, Hege Bakken; Bergh, Anders Halvorsen (10. mai 2014). «Jevneste ESC-finale på over ti år». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  59. ^ «ESC'14: Split Final Results - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). 11. mai 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  60. ^ Trulsen, Ola Nymo (11. mai 2014). «Georgias ekspertjury strøket». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  61. ^ «Eurovision Song Contest 2014 reaches 195 million worldwide». eurovision.tv. 3. juni 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  62. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. mai 2014). «1.377.000 så Eurovision-finalen». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  63. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – semifinale 1». eurovision.tv. 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. september 2017. 
  64. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – semifinale 2». eurovision.tv. 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. september 2017. 
  65. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – finale». eurovision.tv. 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. september 2017. 
  66. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final». eurovision.tv. European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 10. mai 2014. 
  67. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final Albania Scoreboard». eurovision.tv. European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. [død lenke]
  68. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final Georgia Scoreboard». eurovision.tv. European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. [død lenke]
  69. ^ eurovision.tv (10. mai 2014). «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final San Marino Scoreboard». eurovision.tv. European Broadcasting Union. Besøkt 10. mai 2014. [død lenke]
  70. ^ Denham, Jess (28. april 2014). «Eurovision: Austrian Conchita Wurst faces transphobic backlash». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  71. ^ Bond, Nick (6. mai 2014). «Eurovision contestant Conchita Wurst battling backlash from home country». AAP/ News.com.au. Arkivert fra originalen . 
  72. ^ Adams, William Lee (20. oktober 2013). «Belarus to Remove Conchita Wurst from Eurovision Broadcast?». wiwibloggs (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  73. ^ Adams, William Lee (31. oktober 2013). «Artsyom Kirashou: Belarusian Man Against Eurovision's Conchita Wurst». wiwibloggs (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 21. januar 2018. 
  74. ^ a b Caroline Davies (11. mai 2014). «Conchita Wurst pledges to promote tolerance after jubilant welcome home». The Guardian. Arkivert fra originalen . 
  75. ^ Sean Michaels (16. mai 2014). «Parade for Eurovision's Conchita Wurst banned by Russian officials». The Guardian. Arkivert fra originalen . 
  76. ^ Joe Morgan (12. mai 2014). «Conchita Wurst tops iTunes chart… in Russia». GayStarNews. Arkivert fra originalen 16. mai 2014. 
  77. ^ Caroline Davies (11. mai 2014). «Conchita Wurst caused Balkan floods after Eurovision win, say church leaders». www.telegraph.co.uk. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  78. ^ a b «Russia booed at Eurovision semi-final». BBC News (engelsk). 7. mai 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. mai 2022. 
  79. ^ Wyatt, Daisy (10. mai 2014). «Eurovision 2014: Russia act, the identical Tolmachevy twins, jeered by». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 18. juli 2017. 
  80. ^ Aune, Oddvin; Ingebrethsen, Christian; Riise, Hege Bakken (19. mai 2015). «Mener publikum må få lov til å bue mot Russland». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  81. ^ Aubusson, Kate (24. mai 2015). «Eurovision 2015: Anti-booing technology deployed to protect Russian contestant». The Sydney Morning Herald (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  82. ^ «Krim må stemme med Ukraina». Aftenposten. Besøkt 21. januar 2018. 
  83. ^ Riise, Hege Bakken (8. april 2014). «Krim-konflikten inn i Eurovision». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  84. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2015, citing financial and political strain». wiwibloggs (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 1. oktober 2017. 
  85. ^ Visit Denmark (31. juli 2014). «Redegørelse om Eurovision Song Contest 2014» (PDF). Projektselskabet ESC 2014 ApS. Arkivert fra originalen (PDF) 22. januar 2018. Besøkt 21. januar 2018. 
  86. ^ «Eurovision-arrangør: Vi er gået betragteligt over budget». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  87. ^ «Eurovision: Politikere skruer bissen på i sag om økonomirod». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  88. ^ «Politikere kræver svar på økonomirod med Eurovision». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  89. ^ «Statsrevisorer kritiserer melodigrandprixet i København». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  90. ^ «Beretning nr. 16/2014 om budgetoverskridelsen ved Eurovision Song Contest 2014». Folketinget (dansk). Statsrevisorene. Besøkt 21. januar 2018. 
  91. ^ a b «Kammeradvokaten skal se på Eurovision-skandale». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  92. ^ «Direktør trækker sig efter Eurovision-skandale - MX.dk». Metroxpress - nyheder fra MX.dk. Arkivert fra originalen 22. januar 2018. Besøkt 21. januar 2018. 
  93. ^ «Politikere om nye Eurovision-dokumenter: Pilen peger stadig på Wonderful Copenhagen». DR (dansk). Besøkt 21. januar 2018. 
  94. ^ «Eurovision Song Contest 2014 – full cast». imdb.com. Besøkt 24. september 2017. 
  95. ^ «Surt show: Grand prix-kommentator stadig syg» (dansk). 7. mai 2014. Besøkt 4. januar 2018. 
  96. ^ «Monte Carlo kommenterer Eurovision på DR3: Det handler ikke om musik!». DR (dansk). Besøkt 4. januar 2018. 
  97. ^ «Eurovisioncanada.com». www.eurovisioncanada.com. Besøkt 4. januar 2018. 
  98. ^ «HRT-ov komentar Eurosonga bio uvredljivo loš!». tportal.hr. Besøkt 4. januar 2018. 
  99. ^ «Eurovision 2014». BBC UKTV. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 4. januar 2018. 
  100. ^ «Which countries? GFAQs». eurovision.tv. EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  101. ^ Jiandani, Sanjay (6. september 2013). «Andorra: RTVA will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 6. september 2013. 
  102. ^ Jiandani, Sanjay (19. desember 2013). «Eurovision 2014: Bosnia & Herzegovina will not compete in Copenhagen». ESCToday. Besøkt 19. desember 2013. 
  103. ^ Fisher, Luke (22. juli 2013). «Bulgaria: Prospective Director Generals outline Eurovision Plans». escXtra.com. Arkivert fra originalen 2. desember 2013. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mars 2014. Besøkt 22. januar 2018. 
  104. ^ Fisher, Luke (22. november 2013). «Bulgaria: BNT not entering in 2014». escXtra.com. Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 22. januar 2018. 
  105. ^ «Eurovision Croatia: HRT will not participate in Eurovision 2014 - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 19. september 2013. Besøkt 22. januar 2018. 
  106. ^ «Eurovision Eurovision 2014: Cyprus will not participate in Copenhagen - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 3. oktober 2013. Besøkt 22. januar 2018. 
  107. ^ Repo, Juha (24. april 2013). «Luxembourg: Is there ever any hope of a return to Eurovision?». ESCToday. Besøkt 30. mai 2013. 
  108. ^ Jiandani, Sanjay (24. juli 2013). «Luxembourg: RTL will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 24. juli 2013. 
  109. ^ Jiandani, Sanjay (11. september 2013). «Morocco: SNRT will not return to Eurovision in 2014». ESCtoday.com. Besøkt 11. september 2013. 
  110. ^ Jiandani, Sanjay (17. september 2013). «Monaco: TMC will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Besøkt 17. september 2013. 
  111. ^ «Serbia: RTS not going to Copenhagen | escXtra». 25. november 2013. Arkivert fra originalen 25. november 2013. Besøkt 22. januar 2018. 
  112. ^ Granger, Anthony (1. september 2013). «Slovakia: No To 2014». Eurovoix. Besøkt 1. september 2013. 
  113. ^ Jiandani, Sanjay (9. september 2013). «Slovakia: RTVS will not return to Eurovision in 2014». ESCToday. Arkivert fra originalen 12. september 2013. Besøkt 9. september 2013. 
  114. ^ Jiandani, Sanjay (30. september 2013). «Czech Republic will not participate in Copenhagen». esctoday.com. Besøkt 30. september 2013. 
  115. ^ N., Danny (14. september 2013). «Turkey: ‘No plans to return’ under current system». escXtra. Arkivert fra originalen 17. september 2013. Besøkt 14. september 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 22. januar 2018. 
  116. ^ Jiandani, Sanjay (7. november 2013). «Turkey: TRT will not participate in Eurovision 2014». ESCToday. Besøkt 7. november 2013. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2014&oldid=24307080»