Wikipedia

Eurovision Song Contest 2006

51. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 2006 var den 51. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Nikos Galis olympiske innendørshall i Athen, hovedstaden i Hellas. Den greske allmennkringkasteren ERT var vertskringkaster, og programledere var Maria Menounos og Sakis Rouvas, som selv hadde deltatt i konkurransen to år tidligere. Hellas debuterte i konkurransen i 1974, og dette var første gang landet arrangerte konkurransen etter at Elena Paparizou vant året før med sangen «My Number One». Slagordet for konkurransen var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen), og gjennom de såkalte postkortene før hvert bidrag ble både historiske og moderne sider av Hellas presentert.

Eurovision Song Contest 2006
Datoer
Semifinale: 18. mai 2006
Finale: 20. mai 2006
Vertskap
Sted: Hellas’ flagg Nikos Galis olympiske innendørshall, Athen, Hellas
Programledere: Maria Menounos og Sakis Rouvas
Regi: Volker Weicker
Produsent: Fotini Jannoulatou
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Feel the Rhythm («Kjenn rytmen»)
Kringkaster: Elliniki Radiofonia Tileorasi (ERT)
Deltakelse
Deltakere: 37 (24 i finalen)
Vinner: Finlands flagg Finland
«Hard Rock Hallelujah»
Lordi
Debuterte: Armenias flagg Armenia
Trakk seg: Serbia og Montenegros flagg Serbia og Montenegro
Ungarns flagg Ungarn
Østerrikes flagg Østerrike
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2005        2007 ►

Som de to årene i forveien, besto konkurransen av en semifinale og en finale. Til sammen deltok 37 land, der 23 av dem kjempet om ti finaleplasser i semifinalen torsdag 18. mai. I finalen lørdag 20. mai deltok 24 land. Vinneren ble for første gang Finland, som var representert av hardrockbandet Lordi og sangen «Hard Rock Hallelujah». Lordi fikk mye oppmerksomhet i forkant av konkurransen, siden alle i bandet var utkledd som monstre. Dette var første og hittil eneste gang en hardrocksang har vunnet Eurovision Song Contest. Finland fikk totalt 292 poeng, noe som var ny poengrekord til da.[1] Seieren brøt Finlands lite ettertraktede rekord som det landet med flest deltakelser uten en seier. Finland debuterte i 1961, og seieren kom på finnenes 40. forsøk. Portugal overtok med dette den tvilsomme rekorden og beholdt den til de vant i 2017. I dag er det Kypros som har deltatt flest ganger uten en seier.

Norge var direktekvalifisert til finalen etter at Wig Wam kom på niendeplass året før. Norge var representert av Christine Guldbrandsen som fremførte «Alvedansen», skrevet av Guldbrandsen selv og Kjetil Fluge og Atle Halstensen. Dette var første gang på åtte år – og hittil siste gang – at Norge har deltatt med en norskspråklig sang. «Alvedansen» fikk til sammen 36 poeng og ble nummer 14 av 24. Dermed var ikke Norge direktekvalifisert for finalen i 2007.

Blant de største overraskelsene dette året var Litauens bidrag «We Are the Winners», som uventet tok seg til finalen og til slutt endte på sjetteplass. På den andre siden klarte ikke en av storfavorittene, Belgia og Kate Ryans «Je t'adore», å komme seg videre til finalen.

Bakgrunn rediger

Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2005 med Elena Paparizou og «My Number One», fikk Hellas oppdraget med å arrangere 2006-konkurransen.[2] Dette var første og hittil eneste gang Hellas arrangerte Eurovision Song Contest.

Den greske allmennkringkasteren ERT la konkurransen til hovedstaden Athen og til Nikos Galis olympiske innendørshall, da kalt Olympic Indoor Arena. Arenaen ble fullført i 1995 og er en del av Athens olympiske idrettskompleks. Det huset turn-konkurransen og baskeballfinalene under Sommer-OL 2004, samt turneringen i rullestolbasketball under Paralympiske sommerleker 2004.

Vertsby-prosessen rediger

Under pressekonferansen like etter seieren 2005, uttalte den greske delegasjonslederen, Fotini Jannoulatou, at kringkasteren ERT var klar til å arrangere neste års konkurranse i Athen.[2] Men kort tid etter meldte flere greske byer seg på i kampen om å arrangere Eurovision Song Contest 2006. Blant disse var Thessaloniki og Patras, Hellas' nest største og tredje største byer.[3][4]

Noen dager etter den greske seieren, kunngjorde den greske allmennkringkasteren at «ERT ønsker å arrangere Eurovision Song Contest i Athen, særlig med tanke på at EBUs ønske om å kombinere konkurransen med de olympiske fasilitetene Athen tilbyr». Lokalmyndighetene i Thessaloniki fortsatte imidlertid å jobbe for å få konkurransen til seg.[3] Flere greske politikere mente også at Athen hadde fått nok oppmerksomhet og arrangementer på grunn av Sommer-OL 2004, og at det var «en annen bys tur nå». Patras trakk seg senere fra vertsby-prosessen, og det ble dermed en tvekamp mellom Athen og Thessaloniki.

Til slutt 30. juni 2005 kunngjorde ERT og EBU at Athen var valgt som vertsby. Valget falt på hovedstaden siden byen hadde flere moderne olympiske anlegg, god infrastruktur og erfaring med å holde slike store tilstelninger.[5]

Format rediger

Konkurransens offisielle logo var den samme som i 2004 og 2005, med det greske flagget inni hjertet. Underlogoen var laget av designfirmaet Karamela og var basert på Festosdisken, et populært symbol fra Antikkens Hellas. Ifølge ERT var logoen «inspirert av vinden og sjøen, det gyldne sollyset og sandens glød». Slagordet var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen). Dette temaet dannet også grunnlaget for de såkalte postkort-filmene mellom hvert bidrag. Disse kortfilmene fremhevet Hellas' historiske betydning og Hellas som turistdestinasjon.[6] De 37 postkortene ble filmet i mars og april 2006 og kostet til sammen 3 millioner euro å lage.[7]

Scenen var laget av den greske sceneskaperen Elias Ledakis, og skulle forestille et gammelt gresk amfiteater.[8] Ledakis laget senere scenen til Junior Eurovision Song Contest 2013 i Kyiv i Ukraina.[9]

Avstemningen rediger

For å spare tid i finalen, endret EBU måten poengene ble presentert på. Poengene fra 1 til 7 dukket øyeblikkelig opp på skjermen, og hvert lands poengannonsør lest deretter opp 8, 10 og 12 poeng.

Programledere rediger

 
 
Programlederne: Maria Menounos og Sakis Rouvas.

ERT kunngjorde allerede i november 2005 at den greske sangeren Sakis Rouvas skulle være programleder for konkurransen. Rouvas hadde tidligere representert Hellas i Eurovision Song Contest 2004, og skulle senere delta på nytt i 2009. Gresk media spekulerte ivrig i hvem som skulle være den kvinnelige programlederen. Blant annet trakk de frem flere kjente personer med greske røtter, blant andre Elena Paparizou, Nia Vardalos, Elissabet Flippouli og Jennifer Aniston.

ERT kunngjorde 7. mars 2006 at den hadde valgt den gresk-amerikanske tv-personligheten Maria Menounos som programleder sammen med Rouvas. Menounos hadde tidligere spilt sammen med Sean Connery i videospill-versjonen av James Bond 007: From Russia with Love, og i 2002 var hun med i NBC-programmet Entertainment Tonight.[10]

Menounos og Rouvas ledet også semifinale-trekningen 21. mars 2006. Der trakk de startrekkefølgen til semifinalen og finalen – og for første gang: stemmerekkefølgen i finalen.[11][12]

Andre begivenheter rediger

Eurovision Village er det offisielle fest- og konsertområdet for besøkende og sponsorer under Eurovision-uken. Landsbyen ble lagt til Zappeion og var åpen fra 15. til 21. mai 2006.[13][14] I løpet av uken var det flere konserter i Eurovision Village, og sendingene ble vist på storskjerm der.

EuroClub var konkurransens offisielle klubb, der det var etterfester, konserter og fester for akkreditert presse, fans og delegasjonsmedlemmer. EuroClub ble lagt til Technopolis, et industrimuseum og stort kulturlokale i byen.[13]

Den offisielle åpningsseremonien fant sted i Zappeon 15. mai 2006. Under seremonien ble deltakerne ønsket velkommen til Athen, og presse og fans fikk intervjue artistene.[13]

Deltakere rediger

Som de to årene i forveien ble det arrangert en semifinale et par dager før finalen. Semifinalen gikk av stabelen torsdag 18. mai 2006, og finalen lørdag 20. mai 2006. Begge sendingene startet klokken 21 sentraleuropeisk sommertid.

Semifinale rediger

I semifinalen deltok 23 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og tolv av landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet Armenia.[15]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 6 150
02   Bulgaria Mariana Popova «Let Me Cry» La meg gråte Engelsk 17 36
03   Slovenia Anžej Dežan «Mr Nobody» Et null Engelsk 16 49
04   Andorra Jennifer Serrano «Sense tu» Uten deg Katalansk 23 8
05   Belarus Palina Smolava «Mum» Mamma Engelsk 22 10
06   Albania Luiz Ejlli «Zjarr e ftohtë» Brann og kaldt Albansk 14 58
07   Belgia Kate Ryan «Je t'adore» Jeg forguder deg Engelsk 12 69
08   Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 9 79
09   Kypros Annét Artáni «Why Angels Cry» Hvorfor engler gråter Engelsk 15 57
10   Monaco Séverine Ferrer «La Coco-Dance» Coco-dansen Fransk, tahitisk 21 14
11   Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) – Engelsk, makedonsk 10 76
12   Polen Ich Troje med Real McCoy «Follow My Heart» Følg hjertet mitt Engelsk, polsk, tysk, russisk, spansk 11 70
13   Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Lar deg aldri gå Engelsk 3 217
14   Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 8 91
15   Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 146
16   Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
17   Nederland Treble «Amambanda» – Engelsk, kunstig språk 20 22
18   Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 5 162
19   Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)» Meningsløse ting (Skal få deg til å danse) Engelsk, portugisisk 19 26
20   Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 4 170
21   Estland Sandra Oxenryd «Through My Window» Gjennom vinduet mitt Engelsk 18 28
22   Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 2 229
23   Island Silvía Night «Congratulations» Gratulerer Engelsk 13 62

Finale rediger

I finalen deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2005. Finalen ble arrangert lørdag 20. mai.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Sveits six4one «If We All Give a Little» Om vi alle gir litt Engelsk 17 30
02   Moldova Arsenium med Natalia Gordienko «Loca» Sprø jente Engelsk 20 22
03   Israel Eddie Butler «Together We Are One» Sammen er vi én Hebraisk, engelsk 23 4
04   Latvia Cosmos «I Hear Your Heart» Jeg hører hjertet ditt Engelsk 16 30
05   Norge Christine Guldbrandsen «Alvedansen» – Norsk 14 36
06   Spania Las Ketchup «Un Blodymary» En Bloody Mary Spansk 21 18
07   Malta Fabrizio Faniello «I Do» Jeg gjør Engelsk 24 1
08   Tyskland Texas Lightning «No No Never» Nei, nei, aldri Engelsk 15 36
09   Danmark Sidsel Ben Semmane «Twist of Love» Twist av kjærlighet Engelsk 18 26
10   Russland Dima Bilan «Never Let You Go» Gir aldri slipp på deg Engelsk 2 248
11   Nord-Makedonia Elena Risteska «Ninanajna» (Нинанајна) – Engelsk, makedonsk 12 56
12   Romania Mihai Trăistariu «Tornerò» Jeg kommer tilbake Engelsk, italiensk 4 172
13   Bosnia-Hercegovina Hari Mata Hari «Lejla» Layla Bosnisk 3 229
14   Litauen LT United «We Are the Winners» Vi er vinnerne Engelsk 6 162
15   Storbritannia Daz Sampson «Teenage Life» Tenåringsliv Engelsk 19 25
16   Hellas Ánna Víssi «Everything» Alt Engelsk 9 128
17   Finland Lordi «Hard Rock Hallelujah» Hardrock-halleluja Engelsk 1 292
18   Ukraina Tina Karol «Show Me Your Love» Vis meg din kjærlighet Engelsk 7 145
19   Frankrike Virginie Pouchain «Il était temps» Det var tid Fransk 22 5
20   Kroatia Severina «Moja štikla» Mine stiletthæler Kroatisk 13 56
21   Irland Brian Kennedy «Every Song Is a Cry for Love» Hver sang er et rop om kjærlighet Engelsk 10 93
22   Sverige Carola «Invincible» Uovervinnelig Engelsk 5 170
23   Tyrkia Sibel Tüzün «Süperstar» Superstjerne Tyrkisk, engelsk 11 91
24   Armenia André «Without Your Love» Uten din kjærlighet Engelsk 8 129

Tilbakevendende artister rediger

Artist Land Deltok i Merknader
Carola   Sverige 1983
1991 Vinner
Anna Vissi   Hellas 1980
1982 Representerte Kypros
Eddie Butler   Israel 1999 Var medlem av gruppen Eden.

Poengtavler rediger

Semifinalen rediger

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                           
Armenia     2       3   12               12 12 3 7 12 3 3 12 7 7 12 2       10 3 10 8   10 150
Bulgaria           1                     8               4     5           8 3 6 1 36
Slovenia             1   6 7       5         2       2   2       7   3 4 7     3   49
Andorra                                                     8                     8
Belarus                                       1 6             3                   10
Albania 1           2     7   3             10   2   2 1     3     5       7   12 3 58
Belgia 5 7   3   2 5 3       3 5 7 2 1 7       4     3     2     4 6             69
Irland 3     5 4 4 1 4 3   1 6 6 6 4   3 2   1 2 8           1   2 7 5 1         79
Kypros     4                       4     1 3     7 7   1 2         10   4 12 2     57
Monaco   3                     2                 1     8                         14
Nord-Makedonia 8   1             8 10               6         8           10       12   5 8 76
Polen         3       1     2   7 1 8   2   10 5 1 3 2 4 6 4 4   3   2   2       70
Russland 4 4 7 1 12 7 7 6 2 3 6 4 10 4 8 12 10 1   12 8   12   12 5   12 4 6   12   5 12 5 4 217
Tyrkia     10 6         8     1           10 8           10   8     12     3 6   1 8 91
Ukraina 2 6 8   6 10   2   2 5   4 3 3 6 6     10 6   10   10   3 10 3 5 2 8   4 3 2 7 146
Finland 10 10 5 10 8 8 12 10 10 8 8 12 10 10 10 7 6 5 6 8 12 12   5 8 12 10 5 8 12   7   8 7 7 6 292
Nederland   2             4             1 3           4             1     2       5 22
Litauen 6 5 3 4 10 5 4 8 7 5 3 5 8 12   4 5   5 4 10 10     6 1   6 2 8 4     1 6 4 2 163
Portugal   12                               7           7                           26
Sverige 7 8 6 12 5 12 10 5 4 4 10 7 8 12 5 2 4 4 4 3 7 6 6   5 4 7 7 6 10 8 6 5   4 1   214
Estland       2 7   8 5         1                                   5             28
Bosnia-Hercegovina 12 1 12 8 2 6 10 12 6 12 12 12 1 6 2 3 5 8 12 8 7 5 4 5 6 3 10 1 8 7 12 1 10 6 10 10 12 267
Island       7 1 3 6 7   1 2 7 5 2   7             5   1     6   1 1             62

12 poeng i semifinalen rediger

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i semifinalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
9   Bosnia-Hercegovina Finland, Kroatia, Monaco, Norge, Romania, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
8   Russland Armenia, Bulgaria, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Moldova, Ukraina
6   Armenia Belgia, Frankrike, Kypros, Nederland, Russland, Spania
  Finland Estland, Island, Polen, Storbritannia, Sverige, Tyskland
3   Sverige Danmark, Malta, Portugal
1   Albania Nord-Makedonia
  Kypros Hellas
  Litauen Irland
  Nord-Makedonia Albania
  Portugal Andorra
  Tyrkia Bosnia-Hercegovina

Finalen rediger

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                           
Sveits           1                 12   3                         4   6 4           30
Moldova     12     3                             3             2             1     1 22
Israel                                                 4                           4
Latvia                         3 4   8       4  1    2                 8             30
Norge       1 6   2 5                       3 7     1   1     3   4 1     2       36
Spania   12                                                               6         18
Malta                                                                   1         1
Tyskland       3 3       1     1   3       3 7       5         5           5         36
Danmark             8 3       6 1                                   8               26
Russland 4 6 8 2 12 7 7 12 3 7 5 3 10 5 5 12 8 2   12   10 1 12 2 12 6 7 10 6 5   12 4 8 10 8 5 248
Nord-Makedonia 6                 8 8               4         7           8       3   6   6 56
Romania 5 3   6 2 10 6 6 2 5 4 4 4 6 10 1 10   1 1 4 3 6 4 7 3 5 12 12 2 2   10 2 7 2 2 3 172
Bosnia-Hercegovina 12   7 8   2 10 10 6 12 12 8   2   4 2 8 12 10 6 4   5 6 4 7 1 5   3 12 2 12 6 7 12 12 229
Litauen 3 7   7 10 4 3 8 4 6 3 5 8 12 1   4 6   5 5 8 10     6 1 4 4   10 7 3   4 1 3   162
Storbritannia   2   4 1         1   2 2 8 3   1         1                                 25
Hellas   1 10       4 1 10   6       8 3 12 5 5       7 8 5 2 8   1 1       8   12 7 4 128
Finland 8 10 4 12 8 6 12   8 10 7 12 12 10 7 10 5 7 8 7 8 12 12   8 7 10 10 6 7 12   7   12 5 6 7 292
Ukraina 2 5 3   5 12 1 2   4 2   5 1 2 7 6 1     10 6   10   10   3 8 5 6 2 6   5 3 5 8 145
Frankrike                                               2               3             5
Kroatia 10                   10               6               2     12   4         10 2 56
Irland 1 4 2 5 4 5 5 4   2   7 6   4 6   4 3 2   2 8 3 1   4       1 10           93
Sverige 7 8 5 10 7 8   7 5 3 1 10 7 7 6 5     2 6 2 7 4 6 3 5   6 2 3 7 5 5 10     1   170
Tyrkia     6           7                 12 10       3   12   12     10     1 7 3 4 4 91
Armenia     1           12             2 7 10   8 12 5   10 8 3 8 7       8   10 8   10 129

12 poeng i finalen rediger

Under er en oversikt over alle avgitte 12-poengere i finalen:

Antall Deltaker 12 poeng fra
8   Bosnia-Hercegovina Albania, Kroatia, Nord-Makedonia, Monaco, Serbia og Montenegro, Slovenia, Sveits, Tyrkia
  Finland Danmark, Estland, Hellas, Island, Norge, Polen, Storbritannia, Sverige
7   Russland Armenia, Finland, Belarus, Israel, Latvia, Litauen, Ukraina
3   Tyrkia Frankrike, Nederland, Tyskland
2   Armenia Belgia, Russland
  Hellas Bulgaria, Kypros
  Romania Moldova, Spania
1   Kroatia Bosnia-Hercegovina
  Litauen Irland
  Moldova Romania
  Spania Andorra
  Sveits Malta
  Ukraina Portugal

Hendelser rediger

Islands bidrag rediger

Island var representert av komikerkarakteren Silvía Night, og hun ble møtt med kraftig buing fra det greske publikummet etter opptredenen i semifinalen.[16] Bakgrunnen var at mange ble provosert over rollen hun spilte under intervjuer og prøver i dagene før konkurransen. Silvía Night skulle være en selvgod, overlegen diva som var overbevist om at hun kom til å vinne.[17] Under en pressekonferanse gjorde hun seg upopulær blant grekerne, da hun fikk livvaktene til å fjerne en journalist for å ha «stirret henne i øynene».[18][19] Journalisten viste seg å være en skuespiller, men det kom ikke frem i lokale nyhetsreportasjer i Hellas. Night truet også med å banne under fremføringen, og EBU advarte henne mot stuntet.[19] Under opptredenen i semifinalen, styrte hun unna banneord, men hun kvalifiserte seg ikke til finalen.[20]

Litauens bidrag rediger

Foran konkurransen fikk Litauens deltakere, LT United, mye oppmerksomhet for sin låt «We Are the Winners», som inneholdt tekststrofen «We are the winners of Eurovision». Låten ble kritisert for å være et «tullebidrag» og å latterliggjøre konkurransen.[21] Gruppen ble også møtt med buing fra publikum, men lyktes med å kvalifisere seg til finalen.[22][16] Der endte de på en sjetteplass, noe som fortsatt er Litauens beste plassering i Eurovision Song Contest. Sangen har senere blitt trukket frem som et minneverdig bidrag i konkurransens historie.[21][23][24]

Nærmere 16 år senere, 28. mars 2022, fremførte LT United låten med ny tekst på en støttekonsert for Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina 2022. Den hadde tittelen «You Are the Winners». Den opprinnelige tekstlinjen «We are the Winners of Eurovision» var skrevet om til «You are the winners, Ukraine».[25]

Strid rundt navnet «Makedonia» rediger

Frem til 2019 var Hellas og Nord-Makedonia i strid rundt bruken av navnet «Makedonia». Uenigheten skyldtes at Makedonia er en region i Nord-Hellas, og at Hellas mener nabolandet ikke kan bruke samme navn som en historisk og geografisk region i Hellas.[26] Som en løsning ble landet Nord-Makedonia omtalt som F.Y.R. Macedonia eller FYROM. Begge er forkortelser av Former Yugoslav Republic of Macedonia (Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia). Under semifinalen og finalen i 2006 skrev de greske tv-produsentene demonstrativt landets navn fullt ut på poengtavlen og under fremføringen av det makedonske bidraget. Dette fikk den makedonske delegasjonen til å reagere, og flere kommentatorer valgte bevisst å omtale landet som bare Makedonia, i protest mot den greske skrivemåten.[27] Først i 2018 ble navnetvisten løst, og Makedonia skiftet offisielt navn til Nord-Makedonia 12. februar 2019.[28][29]

Kommentatorer og poengopplesere rediger

Poengopplesere rediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[30] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 25 finalistene.[31]

  1.   Slovenia – Peter Poles
  2.   Andorra – Xavi Palma
  3.   Romania – Andreea Marin Bănică
  4.   Danmark – Jørgen de Mylius
  5.   Latvia – Mārtiņš Freimanis
  6.   Portugal – Cristina Alves
  7.   Sverige – Jovan Radomir
  8.   Finland – Nina Tapio
  9.   Belgia – Yasmine
  10.   Kroatia – Mila Horvat
  11.   Serbia og Montenegro – Jovana Janković
  12.   Norge – Ingvild Helljesen
  13.   Estland – Evelin Samuel
  14.   Irland – Eimear Quinn
  15.   Malta – Moira Delia
  16.   Litauen – Lavija Šurnaitė
  17.   Kypros – Konstantínos Khristofórou
  18.   Nederland – Paul de Leeuw
  19.   Sveits – Jubaira Bachmann
  20.   Ukraina – Ihor Posypajko
  21.   Russland – Jana Tsjurikova
  22.   Polen – Maciej Orłoś
  23.   Storbritannia – Fearne Cotton
  24.   Armenia – Gohar Gasparjan
  25.   Frankrike – Sophie Jovillard
  26.   Belarus – Karyjana
  27.   Tyskland – Thomas Hermanns
  28.   Spania – Sonia Ferrer
  29.   Moldova – Svetlana Cocoş
  30.   Bosnia-Hercegovina – Vesna Andree-Zaimović
  31.   Island – Ragnhildur Steinunn Jónsdóttir
  32.   Monaco – Églantine Eméyé
  33.   Israel – Dana Herman
  34.   Albania – Leon Menkshi
  35.   Hellas – Aléxis Kostálas
  36.   Bulgaria – Dragomir Simeonov
  37.   Nord-Makedonia – Martin Vučić
  38.   Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan

Kommentatorer og sendinger rediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2006:[32]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
  Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
  Andorra Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[33]
  Armenia Begge show ARMTV 1TV Gohar Gasparjan og Felix Khatsjatrjan
  Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Denis Dudinskij[34]
  Belgia Begge show RTBF La Une Fransk: Jean-Pierre Hautier[35]
La Première Fransk: Patrick Duhamel og Thomas Gunzig
VRT Eén Nederlandsk: André Vermeulen og Bart Peeters[35]
Radio 2 Nederlandsk: Michel Follet og Sven Pichal
  Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHT 1 Dejan Kukrić
  Bulgaria Begge show BNT BNT 1 Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev
  Danmark Begge show DR DR1 Mads Vangsø og Adam Duvå Hall[36]
  Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
  Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Jaana Pelkonen, Heikki Paasonen og Asko Murtomäki[37]
Yle FST5 Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäki[38]
  Frankrike Semifinalen France Télévisions France 4 Peggy Olmi og Éric Jean-Jean
Finalen France 3 Michel Drucker og Claudy Siar
France Bleu Alexandre Devoise
  Hellas Begge show ERT ET1, NET Jórgos Kapoutzídis og Zéta Makrypoúlia [39]
Deftero Programma Maria Kozakou[40]
  Irland Semifinalen RTÉ RTÉ Two Marty Whelan[41]
Finalen RTÉ One
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
  Island Begge show RÚV Sjónvarpið Sigmar Guðmundsson
  Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
  Kroatia Begge show HRT HRT 1 Duško Čurlić[42]
  Kypros Semifinalen RIK RIK 1 Evi Papamikhail og Pampina Themistokleous
Finalen Evi Papamikhail og Vasso Komninou[43]
  Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
  Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
  Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
  Moldova Begge show TRM M1 Vitalie Rotaru
  Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Églantine Eméyé
  Nederland Begge show NOS Nederland 2 Cornald Maas og Paul de Leeuw[44]
Radio 2 Ron Stoeltie
  Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Karolina Petkovska
  Norge Begge show NRK NRK1 Jostein Pedersen[45][46]
Finalen NRK P1
  Polen Begge show TVP TVP1 Artur Orzech[47]
  Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[48]
  Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
  Russland Begge show Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Tatjana Godunova
  Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Mojca Mavec
  Spania Begge show TVE La Primera Beatriz Pécker[49]
  Storbritannia Semfinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
  Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[50]
  Sveits Begge show SF DRS SF zwei Tysk: Sandra Studer
TSR TSR 1 Fransk: Jean-Marc Richard og Alain Morisod
RTSI TSI 2 Italiensk: Sandy Altermatt og Claudio Lazzarino
  Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[51]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
  Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ og Canan Kumbasar
  Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Pavlo Sjylko[52]
Ukrainsk radio Halyna Babij
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentator
  Aserbajdsjan Begge show İTV İTV Ukjent[53]
  Australia Begge show SBS SBS TV Terry Wogan[54]
  Gibraltar Finalen GBC GBC Television Ukjent[55]
  Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS 1 Serbisk: Duška Vučinić-Lučić
TVCG2 Montenegrinsk: Dražen Bauković og Tamara Ivanković
  Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[56]

Andre utmerkelser rediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards rediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[57]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Sverige «Invincible» Carola Thomas G:son, Bobby Ljunggren, Henrik Wikström, Carola Häggkvist
Låtskriverprisen   Bosnia-Hercegovina «Lejla» Hari Mata Hari Željko Joksimović, Fahrudin Pecikoza, Dejan Ivanović
Presseprisen   Finland «Hard Rock Hallelujah» Lordi Mr. Lordi

Barbara Dex Award rediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[58] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2006:

Land Artist Sang
  Portugal Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)»

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Lordi voitti Euroviisut ennätyspisteillä!» (finsk). stara.fi. 21. mai 2006. Besøkt 22. desember 2014. 
  2. ^ a b Roxburgh, Gordon (22. mai 2005). «Eurovision Winners press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  3. ^ a b Vatmanidis, Theo (25. mai 2005). «Eurovision 2006 Eurovision Song Contest in Athens? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  4. ^ «Αθήνα και Θεσσαλονίκη ερίζουν για τη διοργάνωση της Eurovision». in.gr (gresk). 25. mai 2005. Besøkt 17. juli 2022. 
  5. ^ Bakker, Sietse (30. juni 2005). «Eurovision Athens officially selected as 2006 host city - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  6. ^ Bakker, Sietse (1. november 2005). «Eurovision Athens 2006: more from the press conference - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  7. ^ Bakker, Sietse (26. april 2006). «Eurovision Athens 2006: 3 million euros for postcards - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  8. ^ «Eurovision 2006 a Monster of a Show». Martin Lighting (engelsk). 8. juni 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  9. ^ «Junior Eurovision: Let's know the stage by Elias Ledakis!». ESCplus (engelsk). 15. oktober 2013. Besøkt 17. juli 2022. 
  10. ^ Bakker, Sietse (7. mars 2006). «Eurovision UPD Maria Menounos female host - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  11. ^ «Η Μαρία Μενούνος θα παρουσιάσει μαζί με τον Σάκη Ρουβά το διαγωνισμό της Eurovision». in.gr (gresk). 7. mars 2006. Besøkt 17. juli 2022. 
  12. ^ Bakker, Sietse (21. mars 2006). «Eurovision Running order decided! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  13. ^ a b c Bakker, Sietse (3. mai 2006). «Eurovision UPD Athens 2006: where's the party? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 17. juli 2022. 
  14. ^ «Eurovision 2006». mylittleworld.nfshost.com. Besøkt 17. juli 2022. 
  15. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 12. mai 2018. Besøkt 3. september 2017. 
  16. ^ a b Ben Robertson (2. april 2015). «Booing At Eurovision: Is It Ever OK?». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 6. juni 2022. 
  17. ^ Adams, William Lee (25. mai 2010). «Top 10 Most Outrageous Eurovision Performances - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 6. juni 2022. 
  18. ^ Billboard Staff (19. mai 2006). «Eurovision: Belgium Doesn't Qualify, Lithuania Does». Billboard. Billboard. Arkivert fra originalen 19. april 2022. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ a b «Silvía Night fails in bid for Eurovision Song Contest finals». Iceland Review (engelsk). 19. mai 2006. Arkivert fra originalen 1. juli 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  20. ^ «List: 7 times when Iceland punched above their weight at Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 28. juni 2016. Besøkt 6. juni 2022. 
  21. ^ a b Lorentsen, Vidar (11. mai 2022). «Dette er noen av de mest spesielle bidragene i ESC-historien». vol.no (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  22. ^ Smith, Laura (6. juli 2021). «LT United: Lithuania’s ‘Winners of Eurovision’». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  23. ^ Gale, Ashley (12. mai 2022). «The best (and worst) Eurovision performances of all time: Study». Newsweek (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  24. ^ Harry Fletcher (14. mai 2022). «The 9 weirdest Eurovision performances of all time». indy100 (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  25. ^ TVP World (27. mars 2022). «You are the winners! Lithuanian band voices support for Ukraine». tvpworld.com (engelsk). Telewizja Polska. Besøkt 6. juni 2022. 
  26. ^ «FYROM Name Issue». Det greske utenriksdepartementet. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 18. desember 2016. 
  27. ^ Jostein Pedersen (20. mai 2006). «Eurovision Song Contest 2006 – finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. desember 2016. «De 56 kommentatorene som kommenterer denne finalen, de har godtatt henstillingen ifra Makdeonias delegasjonsledelse om å kalle landet Makedonia, og ikke det navnet dere så på skjermen, som er EBUs offislelle navn på landet.» 
  28. ^ «Announcement of the Government of the Republic of North Macedonia for entry into force of the Final Agreement, Constitutional Amendments and Constitutional Law for Implementation of Amendments». Влада на Република Северна Македонија (makedonsk). 12. februar 2019. Besøkt 15. februar 2019. 
  29. ^ Ntb (12. februar 2019). «Makedonia har offisielt skiftet navn til Nord-Makedonia». Sol (norsk). Besøkt 15. februar 2019. 
  30. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  31. ^ Bakker, Sietse (20. mai 2006). «Eurovision Meet the spokespersons for tonight's voting!». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2022. Besøkt 2. januar 2018. 
  32. ^ «Eurovision Song Contest 2006 – full cast». imdb.com. Besøkt 1. januar 2018. 
  33. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 1. januar 2018. 
  34. ^ «Евровидение-2006: Сегодня ночь в Афинах будет звездной». Белтелерадиокомпания. Besøkt 11. desember 2022. 
  35. ^ a b «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  36. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  37. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  38. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 10. desember 2022. 
  39. ^ «Σε ρόλο σχολιαστών της 51ης Eurovision ο Γ.Καπουτζίδης και η Ζ.Μακρυπούλια». in.gr (gresk). 19. januar 2006. Besøkt 11. desember 2022. 
  40. ^ Group), Radiotileoptiki S. A. (OPEN Digital (1. januar 1980). «Eurovision 2020: Καπουτζίδης – Κοζάκου ξανά στον σχολιασμό». ΕΘΝΟΣ (gresk). Besøkt 11. desember 2022. 
  41. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  42. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  43. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  44. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  45. ^ «Radio og TV». Sogn Avis. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 2006. s. 30–31. Besøkt 11. desember 2022. 
  46. ^ «På TV torsdag». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 2006. s. 63. Besøkt 11. desember 2022. 
  47. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  48. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  49. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  50. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  51. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 1. januar 2018. 
  52. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. februar 2014. Besøkt 1. januar 2018. 
  53. ^ Kuipers, Michael (17. mai 2007). «Eurovision Azerbaijan to debut in 2008? - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 11. desember 2022. 
  54. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  55. ^ Granger, Anthony (9. mai 2019). «Gibraltar: GBC Explains Eurovision Broadcasts From 2006 to 2008». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. desember 2022. 
  56. ^ Fasching, Christiane (26. mai 2015). «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  57. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  58. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2006&oldid=24260909»