Åpne hovedmenyen
«Albansk» kan også referere til Albania og albanere.
Albansk
Shqip
Kart
Brukt iAlbania Albania
Serbia Serbia
Kosovo Kosovo
Montenegro Montenegro
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Hellas Hellas
Tyrkia Tyrkia
Italia Italia
RegionBalkan
Antall brukere6 000 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Albansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iAlbania Albania
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Kosovo Kosovo
Språkkoder
ISO 639-1sq
ISO 639-2alb (B)
sqi (T)
ISO 639-3sqi – albansk (generisk)
alnghegalbansk
aaearbëreshëalbansk
aatarvanitikaalbansk
alstoskalbansk

Wikipedia-logo-v2.svg Wikipedia på albansk
Wiktionary small.svg Albansk på Wiktionary
Portal: Språk

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, Kosovo og Nord-Makedonia. Språket er også i bruk i tilgrensende områder, samt i Tyrkia og Italia (der det kalles arbëresh). Språket deles i to hoveddialekter: gegisk nord for elva Shkumbin og toskisk på sydsiden.

DialekterRediger

Albansk har to forskjellige dialekter. Tosk som blir snakket hovedsakelig i sør og gheg blir brukt i nord. Standard albansk er basert på tosk-dialekten. Elven Shkumbin anses som punktet hvor disse to dialektene skiller seg fra hverandre.[2]

GhegRediger

Gheg er igjen delt opp i fire under-dialekter, gheg i nordvest, nordøst-gheg, sentral-gheg, and sør-gheg. Det blir hovedsakelig snakket i det nordlige Albania, deler av Montenegro, Kosovo og nordvest i Nord-Makedonia.

ToskRediger

Tosk er delt opp i fem under-dialekter, nord-tosk (det mest vanlige), labërisht, çam, arvanitika, og arbëresh-albansk. Tosk-dialekten blir brukt i det sørlige Albania, sørvest i Nord-Makedonia og i det nordlige, samt sørlige Hellas. Cham-albansk snakkes i det nordvestlige Hellas, mens arvanitika-dialekten av brukes av arvaniter i det sørlige Hellas. Mens arbëresh-albansk blir talt av arbëreshë-folket, etterkommere av flyktninger som i det 15. og 16. århundre bosatte seg i det sørlige Italia, i små samfunn i regionene Sicilia og Calabria.

HistorieRediger

Man har antatt at albansk er den gjenlevende resten av de illyriske språkene, men kan også være beslektet med dakisk, siden det albanske kjerneområdet opprinnelig lå mye lenger nord[3]. Albansk nevnes som eget språk på 1300-tallet, og det første dokumentet på albansk, "Formula e pagëzimit" (dåpsformular), er datert 8. november 1462, og inneholder setningen Un'te paghesont' pr'emenit t'Atit e t'Birit e t'Spirit Senit (Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn)[4]. Den første trykte bok på albansk kom i 1555.

En artikkel i avisa New York Times viser til at det albanske språket kan være et av det eldste språket i verden. Forskere studerte utviklingen av ord fra 103 moderne og utdødde språk hvor det ble laget et tre som så viste relasjoner rundt forskjellige språk.[5]

AlfabetetRediger

a = a b = b ç = tsj [t͡ʃ] d = d
dh = engelsk "th" [ð] e = e ë = ø f = f
g = g gj = ikke hard "d" h = h i = i
j = j k = k l = l ll =
m = m n = n |o = o
p = p q r = r rr = som hard "r" i ord "barrakude"
s = s sh = litt som på "sj" [ʃ] t = t th = engelsk "th" [θ]
u = u v = v x = ks (x) xh = engelsk "j"
y = y z = z zh = veldig hard "sj"

GrammatikkRediger

Følgende tabell tar i bruk ordet mal (fjell) i fem forskjellige kasus.

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
Nominativ një mal (et fjell) male (fjellet) mali (fjell) malet (fjellene)
Akkusativ një mal male malin malet
Genitiv i/e/të/së një mali i/e/të/së maleve i/e/të/së malit i/e/të/së maleve
Dativ një mali maleve malit maleve
Ablativ (prej) një mali (prej) malesh (prej) malit (prej) maleve

NummereringenRediger

një—en tetëmbëdhjetë—atten
dy—to nëntëmbëdhjetë—nitten
tri/tre—tre njëzet—tyve
katër—fire njëzetenjë—tjueen
pesë—fem njëzetedy—tjueto
gjashtë—seks tridhjetë—tretti
shtatë—sju dyzet/katërdhjetë—førti
tetë—åtte pesëdhjetë—femti
nëntë—ni gjashtëdhjetë—seksti
dhjetë—ti shtatëdhjetë—sytti
njëmbëdhjetë—elve tetëdhjetë—åtti
dymbëdhjetë—tolv nëntëdhjetë—nitti
trembëdhjetë—tretten njëqind—ett hundre
katërmbëdhjetë—fjorten pesëqind—femhundre
pesëmbëdhjetë—femften njëmijë—ett tusen
gjashtëmbëdhjetë—seksten një milion—en milion
shtatëmbëdhjetë—sytten një miliard—en miliard

ReferanserRediger

  1. ^ Ethnologues tall for alle variantene (se lenker under ISO 639-3-feltet i infoboksen)
  2. ^ Concise encyclopedia of languages of the world (1st ed utg.). Amsterdam: Elsevier. 2009. ISBN 9780080877747. OCLC 264358379. 
  3. ^ The Illyrians The Peoples of Europe Author John Wilkes Edition illustrated, reprint Publisher Wiley-Blackwell, 1995 ISBN 0-631-19807-5, ISBN 978-0-631-19807-9 p.278–279
  4. ^ Janet Byron (1976). Selection among alternates in language standardization: the case of Albanian. Mouton. p. 36. Retrieved 17 May 2012. «in Albanian is the short Catholic baptismal formula (Formula e pagezimit) of 1462.2 The formula is in Geg, and written in Roman script; it occurs within a pastoral letter, itself in Latin, of the Archbishop of Durres, Pal Engjelli»
  5. ^ «Tracing the Origins of Indo-European Languages». New York Times. 23. august 2012. Besøkt 5. mars 2018. 

Eksterne lenkerRediger

  • Albanian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.