Eurovision Song Contest 2012

57. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2012
Pht-Vugar Ibadov eurovision (18).jpg
Datoer: Semifinale 1: 22. mai 2012
Semifinale 2: 24. mai 2012
Finale: 26. mai 2012
Sted: Aserbajdsjan Bakı Kristal Zalı, Baku, Aserbajdsjan
Programledere: Leyla Aliyeva
Eldar Qasımov
Nərgiz Birk-Petersen
Regi: Ladislaus Kiraly
Produsent: Adil Kerimli
Konkurransesjef: Jon Ola Sand
Slagord: Light Your Fire («Tenn ilden din»)
Kringkaster: Aserbajdsjan İctimai Televiziya (İTV)
Deltakere: 42 (26 i finalen)
Vinner: Sverige Sverige
«Euphoria»
Loreen
Deltakelse
Tilbake: Montenegro Montenegro
Trakk seg: Polen Polen
Armenia Armenia
Eurovision Song Contest
◄ 2011    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2013 ►

Eurovision Song Contest 2012 var den 57. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant for første gang sted i Aserbajdsjan etter at Ell & Nikki vant Eurovision Song Contest 2011 med sangen «Running Scared». Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 22. mai, en semifinale torsdag 24. mai og finalen lørdag 26. mai 2012. Alle sendingene ble sendt direkte fra Bakı Kristal Zalı i Baku med Leyla Aliyeva, Eldar Qasımov og Nargiz Birk-Petersen som programledere.

Konkurransen samlet 42 land, hvorav 26 deltok i finalen. Sverige vant med sangen «Euphoria», fremført av Loreen. «Euphoria» vant konkurransen med 372 poeng, som var den nest høyeste poengsummen til da. Sangen satte imidlertid ny Eurovision-rekord i antall 12-poengere, hele 18 land ga Sverige toppoeng. Etter seieren ble vinnerbidraget en stor kommersiell suksess og toppet hitlister over hele Europa. I Norge lå «Euphoria» hele 27 ukerVG-lista og toppet listen seks uker på rad.[1] Målt i digitalt salg var «Euphoria» den mest solgte Eurovision-vinneren til da.[2]

Norges representant var Tooji med sangen «Stay». Norge deltok i den andre semifinalen og kom der på tiendeplass. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der «Stay» endte på sisteplass. Dette var Norges ellevte og hittil siste bunnplassering i konkurransen.

BakgrunnRediger

 
Inne i arenaen under prøvene.

Under et møte 29. juni 2011 avgjorde EBU at avstemningen skulle avvikles slik den ble gjort frem til 2010 – ved at seerne først kunne stemme etter at alle bidragene var fremført. I 2010 og 2011 kunne seerne begynne å stemme like etter at sendingene begynte. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres med en 50/50-kombinasjon av jury- og seerstemmer.[3][4]

De offisielle reglene for konkurransen ble offentliggjort 24. november 2011. Reglene slo fast at 26 land skulle delta i finalen: vertsnasjonen, «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og ti land fra hver semifinale. Deltakerantallet i finalen var en tangering av rekorden fra 2003, da også 26 land deltok. Rekorden ble slått i 2015, da 27 land deltok i finalen.

Opprinnelig meldte 43 land seg på konkurransen, det samme som rekordårene 2008 og 2011. Montenegro kom tilbake etter et opphold på tre år[5], mens Polen trakk seg for å prioritere EM i fotball samme år, som de arrangerte sammen med Ukraina.[6] Armenia var også blant deltakerne, men trakk seg fra konkurransen i mars som følge av den langvarige politiske konflikten med arrangørlandet Aserbajdsjan. Dermed sank deltakerantallet til 42 land.[7]

Forholdet Aserbajdsjan–ArmeniaRediger

 
Det armensk-inspirerte monumentet Vi er våre fjell skapte kontroverser mellom Aserbajdsjan og Armenia etter finalen i 2009.

Like etter Aserbajdsjans seier i 2011 begynte spekulasjonene om Armenia ville trekke seg fra konkurransen i 2012. De to landene har en langvarig og konfliktfylt historie, blant annet striden om regionen Nagorno-Karabakh og nærliggende armensk-kontrollerte områder.[8][9][10][11]

Også i Eurovision Song Contest har det turbulente forholdet mellom landene kommet til syne ved flere anledninger. Etter finalen i 2009 fikk aserbajdsjansk sikkerhetspoliti tak i identiteten til de 43 aserbajdsjanerne som stemte på Armenia. Sikkerhetspolitiet mente de 43 kunne utgjøre en trussel mot landets sikkerhet og kalte flere av dem inn til «en samtale». BBC intervjuet en av dem som ble kalt inn til en samtale, og han ble fortalt at han hadde handlet «upatriotisk» ved å stemme på Armenia.[12][13][14] Samme året haglet også kritikken mot aserbajdsjansk tv som ble anklaget for å ha blokkert telefonnummeret som skulle brukes for å stemme på det armenske bidraget.[15] Armenia ble på sin side anklaget for å ha nøret opp under konflikten ved å demonstrativt vise bilde av det omstridte monumentet Vi er våre fjell i Nagorno-Karabakh da de skulle lese opp poengene i 2009.[16]

I januar 2012 ble listen over semifinalene offentliggjort, og Armenia var blant deltakerne. Landet ble også trukket til å opptre i den andre semifinalen. Vinteren 2012 satte imidlertid armenske artister i gang en underskriftskampanje for å få Armenia til å trekke seg fra konkurransen, siden de mente Aserbajdsjan nylig hadde utvist «anti-armenske holdninger». Aserbajdsjanske myndigheter garanterte for sikkerheten til den armenske delegasjonen, men Armenia valgte til slutt likevel å trekke seg fra konkurransen.[17][18][19][20] I 2013 var Armenia tilbake igjen i konkurransen.

VertskringkasterRediger

Den aserbajdsjanske tv-kanalen İctimai Televiziya (İTV), som er medlem av EBU, hadde ansvar for produksjon og kringkasting av delfinalene og finalen i Baku.[21] İTV er en av få EBU-kringkastere som ikke er statseid, men er likevel en av landets største allmennkringkastere.[21][22] Daværende viseminister for landets departement for kommunikasjons- og informasjonsteknologi, Iltimas Mammadov, kunngjorde at İTV var beredt for arrangørjobben. Aserbajdsjans største teleoperatør, Azercell, ble også valgt som konkurransens hovedsponsor og partner.[23]

İTV kunngjorde 1. desember 2011 at de hadde valgt det tyske firmaet Brainpool som sin offisielle produksjonspartner. Brainpool var tungt involvert i produksjonen av konkurransen året før, og İTV oppga selskapets erfaring og kvalitet som hovedårsak til at den valgte Brainpool.[24]

İTV valgte tre personer til å lede sendingene: tv-personlighetene Leyla Aliyeva og Nərgiz Birk-Petersen og sanger og fjorårsvinner Eldar Qasımov.

Den aserbajdsjanske kringkasteren la ned store summer i arrangementet. Prisen endte til slutt på 375 millioner kroner – nesten dobbelt så mye som det NRK brukte på konkurransen i 2010.[25]

ArenaenRediger

Konkurransen ble arrangert i Bakı Kristal Zalı, som ble bygget i anledning av konkurransen. Etter seieren i 2011 begynte forberedelsene til byggingen umiddelbart, men i oktober 2011 annonserte İTVs generaldirektør Ismayil Omarov at en endelig avgjørelse om arena først ville bli fattet av EBUs referansegruppe i januar 2012.[26] 25. januar 2012 bekreftet İTV at Bakı Kristal Zalı skulle huse de tre sendingene.[27]

 
Fra semifinaletrekningen i januar 2012.

Arenaen hadde en totalkapasitet på 23 000 publikummere, men det var bare 16 000 publikummere på hvert show.[27][28] Billettsalget til delfinalene og finalen startet 28. februar 2012.[29][30]

SemifinaletrekningRediger

EBU holdt 25. januar 2012 en trekning som skulle fordele semifinale-landene på de to semifinalene. Alle semifinalistene ble delt inn i seks grupper, der hver gruppe besto av land som tradisjonelt stemmer på hverandre. Landene i hver gruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[31] Under denne trekningen ble det også avgjort i hvilken halvdel av startrekkefølgen hvert land skulle opptre i. Dette ble gjort for at landenes artister og delegasjoner skulle vite når de måtte reise til Baku for å rekke sine prøver. Under denne trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i.

Etter at alle landene hadde valgt bidrag og artist 20. mars, holdt EBU en ny trekning der den endelige startrekkefølgen i semifinalene ble bestemt.[32]

HendelserRediger

Kritikk mot aserbajdsjanske myndigheterRediger

 
Arenaen ble bygget i rekordfart og sto ferdig kort tid før konkurransen.

I kjølvannet av arena-byggingen anklaget menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch aserbajdsjanske myndigheter for å kaste lokale innbyggere ut av hjemmene sine.[33] Organisasjonene hevdet myndighetene hadde revet flere slitte bygninger i Baku sentrum for at byen skulle se penere ut for besøkende og presse under Eurovision Song Contest. De 281 berørte huseierne mente de ikke hadde fått en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon til å kjøpe en tilsvarende bolig.[34][35][36] Myndighetene på sin side hevdet at utkastelsene ikke hadde noen sammenheng med konkurransen, men at de var del av en større syvårs-plan for å utvikle Baku sentrum.[37]

Menneskerettighetsorganisasjoner og presse kritiserte EBU for å legge konkurransen til det de kalte «et udemokratisk land».[38] EBU holdt fast på at konkurransen er et ikke-politisk arrangement, og at Aserbajdsjan hadde rett til å arrangere etter å ha vunnet konkurransen i 2011.

Menneskerettighetsorganisasjoner utnyttet også konkurransen til å rette søkelyset mot menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan.[39] Blant utfordringene som ble trukket frem, var pressens begrensede frihet og forfølgelse av politisk opposisjon og regimekritikere.[40]

Tross det store fokuset på menneskerettigheter under Eurovision, ble menneskerettighetssituasjonen i landet vurdert som verre ett år etter konkurransen. Blant annet fortsatte regimet å arrestere og fengsle kritikere og politiske motstandere.[38]

Presidentfamilien tungt inneRediger

Pausenummeret i finalen var med den aserbajdsjanske popstjernen Emin Ağalarov. Valget av artist var omdiskutert og møtte kritikk, siden han er svigersønnen til Aserbajdsjans president, İlham Əliyev. Dette kom på toppen av at presidentens kone, Mehriban Əliyev, allerede hadde fått jobben som leder av konkurransens arrangementskomité.[41][42] Kritikere av regimet mente presidentfamilien utnyttet Eurovision Song Contest til «vinne politisk gunst i Europa».[43][44][45]

 
Komikeren Amir Asgharnejad skapte overskrifter da han feilaktig påsto at han hadde blitt holdt igjen på flyplassen i Baku.

Norsk komiker diktet opp trakasseringRediger

Under finaleuken i mai laget den norsk-iranske komikeren Amir Asgharnejad en rekke humorinnslag for NRK. Blant annet stilte han tullespørsmål til aserbajdsjanere og oversatte svarene «feil» til norsk. Da Asgharnejad og NRK-teamet skulle dra fra Baku på selve finaledagen, hevdet komikeren at de holdt igjen på flyplassen i Baku.[46] Asgharnejad påsto videre at han ble trakassert, kledd naken og truet av det aserbajdsjanske flyplasspolitiet.[47] Asgharnejad har persiske røtter, og han hevdet politiet anklaget ham for å ha tråkket på det aserbajdsjanske flagget, noe komikeren avviste.[48]

NRK så svært alvorlig på hendelsen, og i timene før finalen vurderte NRK å trekke det norske bidraget fra Eurovision Song Contest. Kringkasteren droppet til slutt en boikott, for «ikke å skape problemer for arrangører og artister».[49] Fem år senere innrømmet imidlertid komikeren at det hele var oppspinn, og at han aldri ble holdt igjen på flyplassen. Asgharnejad fortalte videre at den oppdiktede historien var et komikerstunt for å lage skandale.[50]

SendingeneRediger

De tre showene ble alle sendt direkte fra Bakı Kristal Zalı i Baku. Semifinalene varte i 2 timer, mens finalen varte i 3 timer og 20 minutter. Leyla Aliyeva, Nərgiz Birk-Petersen og fjorårsvinner Eldar Qasımov var programledere for alle sendingene. Pausenummeret i hver semifinale startet med en postkort-film med bilder fra ulike steder i Aserbajdsjan. I semifinale 1 var pausenummeret en opptreden med Natig rytmegruppe, bestående av tradisjonell aserbajdsjansk musikk og dans, blant annet folkedansen yally. Blant instrumentene i nummeret var en tamburin-stein (gaval dash), det eldste musikkinstrumentet som er oppdaget i Aserbajdsjan. I tillegg ble det brukt instrumenter som kamantsja, trommer og zurna.[51]

18 land deltok i semfinale 1, og følgende land kvalifiserte seg til finalen: Island, Hellas, Albania, Romania, Kypros, Danmark, Russland, Ungarn, Moldova, Irland.[52]

 
Presidentens svigersønn Emin under pausenummeret i finalen. Den aserbajdsjanske presidentfamilien var tungt inne i organiseringen av konkurransen.

I semifinale 2 opptrådte de fem siste vinnerne av konkurransen: serbiske Marija Šerifović med «Molitva», russiske Dima Bilan med «Believe», norske Alexander Rybak med «Fairytale», Lena Meyer-Landrut med «Satellite» og Eldar & Nigar som sang ABBAs «Waterloo» som vant konkurransen i 1974.[53]

18 land deltok i semfinale 2, og følgende land kvalifiserte seg til finalen: Serbia, Nord-Makedonia, Malta, Ukraina, Sverige, Tyrkia, Estland, Norge, Bosnia-Hercegovina og Litauen.

Finalen åpnet med et musikk- og dansenummer med tradisjonell aserbajdsjansk sang og dans, før fjorårsvinnere Eldar og Nigar fremførte vinnersangen sin, «Running Scared». Deretter startet presentasjonen av de 26 deltakersangene. Hvert land ble introdusert av en postkortfilm og avsluttet med bilder der landets flagg ble lyst opp på utsiden av Bakı Kristal Zalı.[54][55]

Pausenummeret i finalen var med den aserbajdsjanske popstjernen Emin Ağalarov.[56]

Norges bidragRediger

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2012

Norge var representert av Tooji og sangen «Stay», skrevet av Tooji selv sammen med de svenske låtskriverne og produsentene Peter Boström og Figge Boström. Tooji hadde tidligere jobbet som modell og programleder i MTV, men var ellers ukjent for norske seere før den norske konkurransen. «Stay» var en av rundt 800 sanger som ble sendt inn til NRK i forkant av Melodi Grand Prix 2012. Tooji deltok i den tredje semifinalen i Florø, der han ble nummer to og kvalifiserte seg til finalen i Oslo Spektrum 11. februar 2012. I finalen vant han til slutt en overlegen seier over artister som Plumbo, Nora Foss Al-Jabri, Bobby Bare og Petter Øien. Den norske vinnerlåten hadde en kort tur innom VG-lista der den nådde en andreplass like etter den norske finalen.[57]

I Eurovision Song Contest deltok Norge i semifinale 2 torsdag 24. mai. Der var Norge det 16. bidraget ut på scenen og kvalifiserte seg til finalen med knappest mulig margin. Fra hver semifinale avanserte de ti beste sangene til finalen, og Norge endte på delt tiendeplass med Bulgaria – begge med 45 poeng. «Stay» fikk imidlertid den siste finaleplassen, siden Norge hadde fått poeng fra flest land – 11 land, mot Bulgarias 10. Med på scenen hadde Tooji danserne Anne Marit Tynes, Daniel Gill, Maria og Sérgio Benvindo Júnior samt koristen Hans Esben Gihle.[58][59]

I finalen var Norge det tolvte bidraget på scenen, men imponerte hverken seerne eller juryene. «Stay» fikk kun 7 poeng (3 fra Nederland, 1 fra Island og 3 fra Sverige) og endte med det på 26. og siste plass. Dette var Norges ellevte sisteplass i konkurransen. Det norske bidraget kom imidlertid på 24.-plass hos både juryene og seerne, men kombinert, rykket Norge ned til sisteplass.[60] Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Nadia Hasnaoui leste de norske poengene under finalen.[61][62]

AvstemningRediger

 
Svenske Loreen var storfavoritt til å vinne. Her med delegasjonsleder Christer Björkman.

Hvert deltakerland ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittbidrag. Poengene var avgjort 50/50 med telefonavstemning og en fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur. Jon Ola Sand fra EBU var oppsynsmann for avstemningen. Den norske fagjuryen besto av: juryformann Guttorm Andreasen (musiker, dj og programleder), Filip Kollsete (musikkprodusent), Sisi Sumbundu (sanger), Simone Larsen (låtskriver og D'Sound-vokalist) og Henning Solvang (musikkprodusent, låtskriver og musiker).[63]

I ukene før finalen var Sverige og Loreen den soleklare favoritten til å vinne, men Russlands Buranovskije Babusjki fikk mye presse i dagene før finalen.[64][65][66] Favorittstempelet skulle vise seg holde, for Loreen vant en overlegen seier med «Euphoria». Hun fikk 372 poeng, bare 15 poeng under Alexander Rybaks poengrekord fra 2009. Loreen satte imidlertid ny rekord i antall tolvere, hele 18 land ga toppoeng til Sverige. Russland ble nummer to, mens Serbia kom på tredjeplass. Da EBU offentliggjorde telefon- og jurystemmene hver for seg, viste det seg imidlertid at Russland hadde tapt kraftig på juryenes innflytelse. Mens seerne hadde de russiske bestemødrene på andreplass, var de bare nummer elleve hos juryene. Hadde en bare brukt seernes telefonstemmer, ville det blitt en svært tett avstemning mellom Sverige og Russland, og den svenske seiersmarginen hadde bare vært 11 poeng.[60]

SeertallRediger

64 millioner seere så finalen, noe som tilsvarte en markedsandel på 37,5 prosent. Seertallet for finalen var det laveste siden 2008, mens markedsandelen ble ansett som høy. De to semifinalene ble fulgt av rundt 19 millioner seere hver, og det totale seertallet for alle sendingene var 102,9 millioner seere.[67] I Norge fulgte 1 094 000 seere finalen på NRK1, et av de laveste seertallene for en finale der Norge har deltatt.[68]

DeltakereRediger

Semifinale 1Rediger

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 22. mai 2012. 18 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Aserbajdsjan, Italia og Spania kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er de offisielle resultatene.[69]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Montenegro Rambo Amadeus «Euro Neuro» Engelsk 15 20
02   Island Gréta Salóme og Jónsi «Never Forget» Aldri glem Engelsk 8 75
03   Hellas Elevthería Elevtheríou «Aphrodisiac» Afrodisiakum Engelsk 4 116
04   Latvia Anmary «Beautiful Song» Vakker sang Engelsk 16 17
05   Albania Rona Nishliu «Suus» Personlig Albansk 2 146
06   Romania Mandinga «Zaleilah» Spansk, engelsk 3 120
07   Sveits Sinplus «Unbreakable» Uknuselig Engelsk 11 45
08   Belgia Iris «Would You?» Ville du? Engelsk 17 16
09   Finland Pernilla Karlsson «När jag blundar» Når jeg lukker øynene Svensk 12 41
10   Israel Izabo «Time» Tid Hebraisk, engelsk 13 33
11   San Marino Valentina Monetta «The Social Network Song
(Oh Oh – Uh Oh Oh)»
Den sosiale nettverk-sangen Engelsk 14 31
12   Kypros Ívi Adámou «La La Love» Engelsk 7 91
13   Danmark Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre Engelsk 9 63
14   Russland Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle Udmurtisk, engelsk 1 152
15   Ungarn Compact Disco «Sound of Our Hearts» Lyden av hjertene våre Engelsk 10 52
16   Østerrike Trackshittaz «Woki mit deim Popo» Rist på rumpen din Tysk 18 8
17   Moldova Pasha Parfeny «Lăutar» (folkemusiker, gjerne av romani-bakgrunn) Engelsk 5 100
18   Irland Jedward «Waterline» Vannlinje Engelsk 6 92

Semifinale 2Rediger

Den første semifinalen ble arrangert torsdag 24. mai 2012. 18 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Armenia ble trukket til å delta i denne semifinalen, men landet trakk seg til slutt fra konkurransen. Under er de offisielle resultatene.[70]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Serbia Željko Joksimović «Nije ljubav stvar» (Није љубав ствар) Kjærligheten er ikke en ting Serbisk 2 159
02   Nord-Makedonia Kaliopi «Tsrno i belo» (Црно и бело) Svart og hvitt Makedonsk 9 53
03   Nederland Joan Franka «You and Me» Deg og meg Engelsk 15 35
04   Malta Kurt Calleja «This Is the Night» Dette er kvelden Engelsk 7 70
05   Belarus Litesound «We Are the Heroes» Vi er heltene Engelsk 16 35
06   Portugal Filipa Sousa «Vida minha» Livet mitt Portugisisk 13 39
07   Ukraina Gajtana «Be My Guest» Vær min gjest Engelsk 8 64
08   Bulgaria Sofi Marinova «Love Unlimited» Ubegrenset kjærlighet Bulgarsk[71] 11 45
09   Slovenia Eva Boto «Verjamem» Jeg tror Slovensk 17 31
10   Kroatia Nina Badrić «Nebo» Himmel Kroatisk 12 42
11   Sverige Loreen «Euphoria» Eufori Engelsk 1 181
12   Georgia Anri Jokhadse «I'm a Joker» Jeg er en joker Engelsk, georgisk 14 36
13   Tyrkia Can Bonomo «Love Me Back» Elsk meg tilbake Engelsk 5 80
14   Estland Ott Lepland «Kuula» Lytt Estisk 4 100
15   Slovakia Max Jason Mai «Don't Close Your Eyes» Ikke lukk øynene Engelsk 18 22
16   Norge Tooji «Stay» Bli Engelsk 10 45
17   Bosnia-Hercegovina MayaSar «Korake ti znam» Jeg kjenner dine steg Bosnisk 6 77
18   Litauen Donny Montell «Love Is Blind» Kjærligheten er blind Engelsk 3 104

FinaleRediger

Finalen ble arrangert lørdag 26. mai 2012. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Aserbjadsjan og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[72]

Startrekkefølgen er i kolonnen til venstre, mens resultatet finnes i høyrekolonnen.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Storbritannia Engelbert Humperdinck «Love Will Set You Free» Kjærligheten vil slippe deg fri Engelsk 25 12
02   Ungarn Compact Disco «Sound of Our Hearts» Lyden av hjertene våre Engelsk 24 19
03   Albania Rona Nishliu «Suus» Personlig Albansk 5 146
04   Litauen Donny Montell «Love Is Blind» Kjærligheten er blind Engelsk 14 70
05   Bosnia-Hercegovina MayaSar «Korake ti znam» Jeg kjenner dine steg Bosnisk 18 55
06   Russland Buranovskije Babusjki «Party for Everybody» Fest for alle Udmurtisk, engelsk 2 259
07   Island Gréta Salóme og Jónsi «Never Forget» Aldri glem Engelsk 20 46
08   Kypros Ívi Adámou «La La Love» Engelsk 16 65
09   Frankrike Anggun «Echo (You and I)» Ekko (Du og jeg) Fransk, engelsk 22 21
10   Italia Nina Zilli «L'amore è femmina (Out of Love)» Kjærligheten er kvinnelig (Tom for kjærlighet) Italiensk, engelsk 9 101
11   Estland Ott Lepland «Kuula» Lytt Estisk 6 120
12   Norge Tooji «Stay» Bli Engelsk 26 7
13   Aserbajdsjan Sabina Babayeva «When the Music Dies» Når musikken dør Engelsk 4 150
14   Romania Mandinga «Zaleilah» Spansk, engelsk 12 71
15   Danmark Soluna Samay «Should've Known Better» Burde ha visst bedre Engelsk 23 21
16   Hellas Elevthería Elevtheríou «Aphrodisiac» Afrodisiakum Engelsk 17 64
17   Sverige Loreen «Euphoria» Eufori Engelsk 1 372
18   Tyrkia Can Bonomo «Love Me Back» Elsk meg tilbake Engelsk 7 112
19   Spania Pastora Soler «Quédate conmigo» Bli hos meg Spansk 10 97
20   Tyskland Roman Lob «Standing Still» Står stille Engelsk 8 110
21   Malta Kurt Calleja «This Is the Night» Dette er kvelden Engelsk 21 41
22   Nord-Makedonia Kaliopi «Tsrno i belo» (Црно и бело) Svart og hvitt Makedonsk 13 71
23   Irland Jedward «Waterline» Vannlinje Engelsk 19 46
24   Serbia Željko Joksimović «Nije ljubav stvar» (Није љубав ствар) Kjærligheten er ikke en ting Serbisk 3 214
25   Ukraina Gajtana «Be My Guest» Vær min gjest Engelsk 15 65
26   Moldova Pasha Parfeny «Lăutar» (folkemusiker, gjerne av romani-bakgrunn) Engelsk 11 81

Tilbakevendende artisterRediger

 
Željko Joksimović under en av pressekonferansene før finalen.
Artist Land Deltok i
Jedward   Irland 2011
Jónsi   Island 2004
Kaliopi   Nord-Makedonia 1996 (kvalifiseringsrunde)
Željko Joksimović   Serbia 2004 (for   Serbia og Montenegro)

PoengtavlerRediger

EBU og PwC audit company sjekket og verifiserte jury- og telefonstemmene. Hvert lands jury- og telefonstemmer ble deretter slått sammen til et nasjonalt resultat: 1–8, 10 og 12 poeng i semifinalene og finalen. 18. juni 2012 publiserte EBU de totale poengsummene for jury- og telefonstemmene hver for seg.[73][74]

Semifinale 1Rediger

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                         
  Montenegro       12           8                     20 15
  Island 5 5 5     4 5 10 4 3 8 10 1 4 2 2     1 6 75 8
  Hellas 10 5   8 12 3 8   3 7 12 4 5   1 10 10 10 5 3 116 4
  Latvia 2                       4     4 4 3     17 16
  Albania 12 3 10 4   4 12 10 5 5 10 10 7 2 10 12 1 1 12 12 4 146 2
  Romania 7 4 8   5 2 4   8 6 6 1 8 3 5 12 12 7 10 12 120 3
  Sveits   2   7 3 2     1 1 2     8 3 8     8   45 11
  Belgia     4   2 1   2                 6     1 16 17
  Finland   7   6 1   1 1 2     8   12     3       41 12
  Israel       1   5     3   1 3 6 5 7         2 33 13
  San Marino 4   2   10                     7   5 3   31 14
  Kypros 6 12 12 3 6 7   3 1 10     7     3 5 1 7 8 91 7
  Danmark   8 1 8   3 10   8   4 4 3 1     7   6   63 9
  Russland 8 6 7 12   6 8 12 12 12 2 7 12 7 10 6 8 8 2 7 152 1
  Ungarn         7 8 6 6 4     5 5   4 5   2     52 10
  Østerrike   1         5 2                       8 18
  Moldova 3   6 2 4 10 7   6 6 5 3 6 12 2 6 2 6 4 10 100 5
  Irland 1 10 3 10       7 7 7 12   2 10 6 8   4   5 92 6

12 poeng i semifinale 1Rediger

Under er en oversikt over 12-poengerne som ble avgitt under semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5   Albania Aserbajdsjan, Italia, Montenegro, Sveits, Østerrike
  Russland Belgia, Danmark, Finland, Israel, Latvia
3   Romania Irland, Moldova, Spania
2   Kypros Hellas, Island
  Hellas Kypros, Romania
1   Finland Ungarn
  Irland San Marino
  Moldova Russland
  Montenegro Albania

Semfinale 2Rediger

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                         
  Serbia 12 10 5 8 8 8 12 12 10 8 10   1 8 10 10 2 12 10 3 159 2
  Nord-Makedonia 8   1 2   5 7 6 7   1 8       8         53 9
  Nederland                 2   1   7 7   3   3   8 4   35 15
  Malta 3 2 2 5   6 6 4 5 4 4 6 3 2     6     12 70 7
  Belarus   1 1 4     12     2   8           7       35 16
  Portugal     6         3 3     1   5 5 4 1 8 3   39 13
  Ukraina 4 3   6 12 2 5   1 6 6   5 1 2 2 5 2   2 64 8
  Bulgaria 2 6   2   6           10     6 3   3 2 45 11
  Slovenia 10 4             8             5     4   31 17
  Kroatia 12 7     1   1   8             12     1   42 12
  Sverige 7 8 12 8 7 10 7 10 10 6 12 5 12 12 12 7 10 6 12 8 181 1
  Georgia         6 1 10         3 4       12       36 14
  Tyrkia   10 7 12     2 8     7  3 2 3 1 6   7 6 6 80 5
  Estland     8   4 12 3 3 1   12 7   10 8   8 10 7 100 4
  Slovakia 1     7   4         3     6       1     22 18
  Norge     3 3 3 3   2     10   4 8 4 1 4       45 10
  Bosnia-Hercegovina 5 5 5     5   1 5 12 5 2 12   6 4   4 5 77 6
  Litauen 6   4 10 10 7 4 4 7 4 2 5 2 10 7 7   5   10  104 3

12 poeng i semfinale 2Rediger

Under er en oversikt over 12-poengerne som ble avgitt under semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
6   Sverige Estland, Georgia, Nederland, Norge, Slovakia, Tyskland
4   Serbia Bulgaria, Frankrike, Nord-Makedonia, Slovenia
2   Bosnia-Hercegovina Kroatia, Tyrkia
  Kroatia Bosnia-Hercegovina, Serbia
  Estland Portugal, Sverige
1   Belarus Ukraina
  Georgia Litauen
  Malta Storbritannia
  Tyrkia Malta
  Ukraina Belarus

FinalenRediger

Deltakerland Poenggivende land[75] Sum
                                                                                   
  Storbritannia             1                                             5   2                   4 12
  Ungarn     7                   1     1           8                             2           19
  Albania   10 1 8     10   1 12     5 10 6   4 12 3 4 5   12       1       5 1   6 3 12 1 6   8     146
  Litauen   1       8   4 4   3 7         5             1       6   3   4     12       5     7 70
  Bosnia-Hercegovina   6   7                 10         1 7   10 2 7                           5           55
  Russland 3 4 4 5 10 12 8 10 3 10 4 3 7 4 3 6 6   8 5 6 3 4 4 8 7 7 8 6 8 8 10 8 8 5 10 7 7   7 7 6 259
  Island                                     4 1   4           5   6 6   4 7       3   6     46
  Kypros 6   2         2           12                       8 12           5     5 8   2   3   65
  Frankrike       2                     2     6               6 2         3                     21
  Italia 7 2     4       10 7 1     3   5   5 5 2 2 5 5   2     4 4 7 3   1   4     2   5 4 2 101
  Estland         1 4         10 4       2           10   7 7 10 8 7 8     8 6 10       4 6     8 120
  Norge                                               3   1 3                               7
  Aserbajdsjan 4 5     12 7     12 4   2 12 5 7 10 10     8   6 2           12           10   3   10   8 1 150
  Romania             3 6     2   4 7   12       3         4           1   10     7     1   6 5 71
  Danmark                                                   5   2   2       5   2   5         21
  Hellas 12   8   5   2 5         3   1 4 1     12                             1   4 1 3   2   64
  Sverige 5 7 10 12 6 6 12 7 6 3 12 12 6 6 8 7 8 7 10 10 7 12 6 12 3 12   12 10 12 12 12 12 12 8   10 12 12 12 12 12 372
  Tyrkia 10   3 3     7 12 8 5 5 1     4   7 3         8 8     6   1   2       7     8   3 1   112
  Spania     6 6     6     1 6 8     5   3 8   6       6 12 2 4     4       3           1 10   97
  Tyskland 2     4         2   7 6           4 2   4     2 10     3 3 10 10 7 3 1 2 8       10   10 110
  Malta         7 3   8   2   5 2                   1           7               6           41
  Nord-Makedonia 8 8     3 2             8   12   2   6   8 1                           1 12           71
  Irland           1 4 1       10                 3     5   4 5       4 5   4                 46
  Serbia 1 12 5 10 2   5   5 6 8     8 10 3 12 10 12 7 12 7 10 10 5 3 10 10 5         2   6   10 4 4     214
  Ukraina           10   3 7         1   8             3   1     1 2 1   6 2   6 3     8     3 65
  Moldova   3 12 1 8 5       8       2       2 1   1       6           7   7     4     7 2 5   81

12 poeng i finalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengerne som ble avgitt under finalen:[75]

Antall Deltakerland 12 poeng fra
18   Sverige Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Irland, Island, Israel, Latvia, Nederland, Norge,
Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
4   Albania Italia, Nord-Makedonia, San Marino, Sveits
  Aserbajdsjan Litauen, Malta, Tyrkia, Ukraina
  Serbia Bulgaria, Kroatia, Montenegro, Slovenia
2   Kypros Hellas, Sverige
  Hellas Albania, Kypros
  Nord-Makedonia Bosnia-Hercegovina, Serbia
1   Litauen Georgia
  Moldova Romania
  Romania Moldova
  Russland Belarus
  Spania Portugal
  Tyrkia Aserbajdsjan

Kommentatorer og poengopplesereRediger

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2012:[76]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser[77]
  Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH) Andri Xhahu
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi og Saleh Baghirov (İTV) Safura Alizadeh
  Belarus BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Dzmitry Kaldun
  Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Peter Van de Veire (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Peter Van de Veire
  Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Elvir Laković Laka
  Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Anna Angelova
  Danmark DR Ole Tøpholm (DR1)[78] Louise Wolff
  Estland ERR Marko Reikop (ETV) Getter Jaani
  Finland Yle Tarja Närhi (TV2), Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem) Mr. Lordi
  Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Cyril Féraud og Mireille Dumas (France 3)
Amaury Vassili
  Georgia GPB Temo Kvirkvelia (1TV) Sopo Torosjelidse
  Hellas ERT Maria Kozakou (NET) Adriana Magania
  Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ Two, finalen: RTÉ One), Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1) Gráinne Seoige
  Island RÚV Hrafnhildur Halldorsdóttir (Sjónvarpið)[79] Matthías Matthíasson
  Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
  Italia Rai Semifinalene: Federica Gentile (Rai 5)
Finalen: Filippo Solibello og Marco Ardemagni (Rai 2)
Ivan Bacchi
  Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Nevena Rendeli
  Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1) Loukás Khamátsos
  Latvia LTV Valters Frīdenbergs og Kārlis Būlmeistars (LTV1) Valters Frīdenbergs
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
  Malta PBS Elaine Saliba og Ronald Briffa (TVM) Keith Demicoli
  Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Olivia Fortuna
  Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Marija Marković
  Nederland TROS Jan Smit og Daniël Dekker (Nederland 1) Viviënne van den Assem
  Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MTV1) Kristina Talevska
  Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1) Nadia Hasnaoui
  Portugal RTP Pedro Granger (RTP1) Joana Teles
  Romania TVR Gianina Corondan og Leonard Miron (TVR1) Paula Seling
  Russland VGTRK Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija 1) Oksana Fedorova
  San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv) Monica Fabbri
  Serbia RTS Dragan Ilić (semifinale 1) og Duška Vučinić-Lučić (semifinale 2 og finalen) (RTS1) Maja Nikolić
  Slovakia RTVS Roman Bomboš (Jednotka) Mária Pietrová
  Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Lorella Flego
  Spania TVE José María Íñigo (La 1) Elena S. Sánchez
  Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Sara Cox (BBC Three og BBC HD)
Finalen: Graham Norton (BBC One og BBC One HD) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
  Sveits SRF, RTS og RSI Sven Epiney (SF zwei), Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (RTS Deux),
Clarissa Tami og Paolo Meneguzzi (RSI La 2, semifinalene, og RSI La 1, finalen)
Sara Hildebrand
  Sverige SVT Edward af Sillén og Gina Dirawi (SVT1) Sarah Dawn Finer
  Tyrkia TRT Bülend Özveren og Erhan Konuk (TRT 1) Ömer Önder
  Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste) Anke Engelke
  Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Oleksij Matias
  Ungarn MTV Gábor Gundel Takács (m1) Éva Novodomszky
  Østerrike ORF Semifinalene: Andi Knoll (ORF eins)
Finalen: Andi Knoll, Lukas Plöchl og Stermann & Grissemann (ORF eins)
Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende landRediger

Land Kringkaster Kommentatorer
  Armenia ARMTV Gohar Gasparjan og Artur Grigorjan (1TV)
  Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS ONE)
  Kasakhstan Arna Media Norberg Makhambetov og Kaldjbek Zhajsanbaj
  Kina CCTV Ingen kommentator, redigert opptak 1. desember 2013 (CCTV-15)
  Kirgisistan OTRK Elmar Osmonov og Aibek Akmatov

Andre utmerkelserRediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon AwardsRediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[80][81]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Sverige «Euphoria» Loreen Thomas G:son, Peter Boström
Låtskriverprisen
Presseprisen   Aserbajdsjan «When the Music Dies» Səbinə Babayeva Anders Bagge, Sandra Bjurman, Stefan Örn, Johan Kronlund

OGAERediger

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[82][83] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Land Artist Sang Poeng[84]
  Sverige Loreen «Euphoria» 375
  Italia Nina Zilli «L’amore è femmina (Out Of Love)» 212
  Island Greta Salóme og Jónsi «Never Forget» 211
  Serbia Željko Joksimović «Nije ljubav stvar» 199
  Norge Tooji «Stay» 164

Barbara Dex AwardRediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[85] Under er topp fem-listen som ble stemt frem av fansen i 2012:[86]

Plass Land Artist
1   Albania Rona Nishliu
2   Irland Jedward
3   Bulgaria Sofi Marinova
4   Nederland Joan Franka
5   Ukraina Gaitana

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Loreen». topplista.no. Besøkt 4. juni 2022. 
  2. ^ Duncan, Pamela (14. mai 2016). «Bigger than Waterloo: the internet's favourite Eurovision winners». The Guardian. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. 
  3. ^ «EBU restores televoting window as from 2012». Eurovision.tv (engelsk). 29. juni 2011. Arkivert fra originalen 26. oktober 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  4. ^ «The organisers of the Eurovision Song Contest: what's up?» (engelsk). Eurovision.tv (utgitt 12. mai 2011). 13. mai 2011. Arkivert fra originalen 9. april 2022. Besøkt 15. mai 2011. 
  5. ^ «Montenegro – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. 2017. Besøkt 22. september 2017.  Arkivert 22. september 2017 hos Wayback Machine.
  6. ^ Jarmo Siim (17. januar 2012). «43 countries represented at Eurovision 2012». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  7. ^ Jarmo Siim (7. mars 2012). «Armenia withdraws from Eurovision 2012». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  8. ^ Tommy Alexander Lund (5. november 2014). «Den glemte konflikten i Kaukasus». Minerva. Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  9. ^ «Armenia og Aserbajdsjan hakker løs på hverandre». ABC Nyheter. 26. september 2010. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 15. mai 2011. 
  10. ^ Center for Preventive Action (12. mai 2022). «Nagorno-Karabakh Conflict». Global Conflict Tracker (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  11. ^ «S/RES/822 (1993) - Резолюция 822 (1993), принятая Советом Безопасности ООН на его 3205-м заседании 30 апреля 1993 года». web.archive.org. 19. desember 2001. Besøkt 4. juni 2022. 
  12. ^ Sean Michaels (18. august 2009). «Azerbaijan authorities interrogate music fans in Eurovision probe». The Guardian. Arkivert fra originalen 11. februar 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  13. ^ «Azerbaijanis in Eurovision probe». BBC News. 18. august 2009. Arkivert fra originalen 29. januar 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  14. ^ Jarmo Siim (28. august 2009). «EBU receives responses from Azerbaijan». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 24. februar 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  15. ^ Victor Hondal (8. desember 2009). «Eurovision Spain and Azerbaijan to pay Eurovision fines - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). Arkivert fra originalen 19. april 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  16. ^ Onnik Krikorian (16. mai 2009). «Frontline Club - Onnik Krikorian in Armenia: Ethnic rivalry wins over kitsch in the Caucasus». frontlineclub.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. juni 2022. 
  17. ^ «Armenia pulls out of Azerbaijan-hosted Eurovision show». BBC News. 7. mars 2012. Arkivert fra originalen 28. april 2022. Besøkt 4. desember 2016. 
  18. ^ Ann Christiansen (7. mars 2012). «Armenia trekker seg fra ESC» (norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. september 2017. Besøkt 7. mars 2012. 
  19. ^ «Armenia Fined for Refusal to Take Part in Eurovision 2012». RIA Novosti. 3. mai 2012. Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 27. mai 2012. 
  20. ^ Gorkum, Steef Van (2. mai 2012). «EBU: Armenia to face sanctions for late withdrawal». ESCDaily (engelsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  21. ^ a b «Eurovision Song Contest governing body to meet in Baku first time». Eurovision.tv (engelsk). 29. august 2011. Arkivert fra originalen 1. mars 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  22. ^ «Host broadcaster 2012». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 24. august 2011. 
  23. ^ «Azercell becomes Eurovision 2012 Presenting Partner». Arkivert fra originalen 18. september 2011. Besøkt 24. august 2011. 
  24. ^ «Brainpool chosen Eurovision 2012 Production Partner». Eurovision.tv (engelsk). 1. desember 2011. Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  25. ^ Vold, Henrik Brattli (25. mai 2012). «NRK vil ha billigere Eurovision». NRK (norsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 22. september 2017. 
  26. ^ «General: Reference Group Baku Bound». ESCDaily.com. 29. august 2011. Arkivert fra originalen 10. august 2012. Besøkt 15. juli 2012.  Arkivert 5. juni 2012 hos Wayback Machine.
  27. ^ a b Jarmo Siim (25. januar 2012). «Crystal Hall approved as Eurovision 2012 venue». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  28. ^ «Venue likely to host Eurovision 2012 in Baku to be biggest ever in recent history of contest». Trend.Az (engelsk). 9. september 2011. Arkivert fra originalen 15. mars 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  29. ^ «Eurovision 2012 Grand Final tickets on sale now!». eurovision.tv. 24. februar 2012. Arkivert fra originalen 5. mai 2021. Besøkt 22. september 2017. 
  30. ^ Ryan Wilson (15. februar 2012). «Baku 2012: Tickets on sale from 28th February». Australia: ESCXtra.com. Arkivert fra originalen 10. august 2012. Besøkt 16. juni 2012.  Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine.
  31. ^ «Extracts from the 2012 Eurovision Song Contest Rules» (PDF). Eurovision.tv. EBU. 24. november 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 21. mars 2012. Besøkt 25. november 2011. 
  32. ^ «Result of the running order draw – United Kingdom to open the final». EuroVisionary (engelsk). 20. mars 2012. Besøkt 4. juni 2022. 
  33. ^ «Human rights concerns related to May 2012 Eurovision Song Contest in Azerbaijan | Business & Human Rights Resource Centre». business-humanrights.org (engelsk). Arkivert fra originalen 22. september 2017. Besøkt 22. september 2017. 
  34. ^ «Azerbaijan razes homes in facelift for song contest». Reuters. 5. april 2012. Arkivert fra originalen 30. november 2020. Besøkt 22. september 2017. 
  35. ^ Dempsey, Judy (27. april 2012). «Where a Glitzy Pop Contest Takes Priority Over Rights». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 23. mai 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  36. ^ Shaun Walker (11. mai 2012). «Singing in Azerbaijan – but not for democracy». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  37. ^ «Evictions in Azerbaijan 'similar to London Olympics'». BBC News (engelsk). 21. mai 2012. Arkivert fra originalen 8. desember 2017. Besøkt 4. juni 2022. 
  38. ^ a b Vincent, Rebecca. «When the music dies: Azerbaijan one year after Eurovision». www.aljazeera.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2022. Besøkt 22. september 2017. 
  39. ^ «Eurovision spotlight on Azeri rights». BBC News (engelsk). 23. mars 2012. Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 22. september 2017. 
  40. ^ Elder, Miriam (25. mai 2012). «Eurovision does little to help human rights in Azerbaijan». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen 13. mai 2022. Besøkt 22. september 2017. 
  41. ^ Riise, Hege Bakken (4. juni 2011). «Ansatte kona til å lede Eurovision». NRK. Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  42. ^ «– Bruk MGP til å skrive om menneskerettighetsbrudd i Aserbajdsjan». NTB/TV 2 (norsk). 4. mai 2012. Arkivert fra originalen 16. august 2018. Besøkt 4. juni 2022. 
  43. ^ Jan Gunnar Furuly (4. mai 2012). «– Aserbajdsjan gjør ESC til et politisk utstillingsvindu». www.aftenposten.no. Aftenposten. Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 4. juni 2022. 
  44. ^ Riise, Hege Bakken (29. mars 2012). «Presidentens svigersønn blir ESC-pauseunderholdning». NRK. Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 4. juni 2022. 
  45. ^ Endsjø, Dag Øistein (11. mai 2012). «Grandprixmarerittet». Dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 13. juni 2021. Besøkt 7. januar 2018. 
  46. ^ Stabell, Eva (26. mai 2012). «NRK-team holdt tilbake og truet». NRK (norsk). Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 22. september 2017. 
  47. ^ Didriksen, Nina (1. juni 2012). «Håper på rask forklaring i Baku-sak». NRK (norsk). Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 22. september 2017. 
  48. ^ Sørås, Dag (9. juni 2012). «Amir Asgharnejad fortjener udelt støtte etter trakasseringen i Baku». Dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2020. Besøkt 22. september 2017. 
  49. ^ Kirsti Haga Honningsøy (27. mai 2016). «– De truet med å komme til Norge og drepe meg». nrk.no. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 5. desember 2016. 
  50. ^ Egeland, Jorunn (7. mai 2017). «Amir lurte et amerikansk reklamebyrå i en millionkampanje. Nå har stuntet blitt film». Nettavisen (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2021. Besøkt 6. juni 2021. 
  51. ^ «Live report from the First Semi-Final dress rehearsal». eurovision.tv. 21. mai 2012. Arkivert fra originalen 15. mai 2021. Besøkt 7. januar 2018. 
  52. ^ «Eurovision Song Contest 2012 – semifinale 1». NRK TV/EBU/ITV. 22. mai 2012. Besøkt 4. juni 2022. 
  53. ^ «Eurovision Song Contest 2012 – semifinale 2». NRK TV/EBU/ITV. 24. mai 2012. Besøkt 4. juni 2022. 
  54. ^ «Live Report: The first dress rehearsal of the Grand Final». eurovision.tv. 25. mai 2012. Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 7. januar 2018. 
  55. ^ «Eurovision Song Contest 2012 – finale». NRK TV/EBU/ITV. 26. mai 2012. Besøkt 4. juni 2022. 
  56. ^ Gorkum, Steef Van (20. mars 2012). «Baku 2012: Emin Agalarov to perform during interval act». ESCDaily (engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  57. ^ «Stay på Norges offisielle singelliste». Topplista 2021. 2012. Besøkt 7. januar 2018. 
  58. ^ Horni, Thomas (24. mai 2012). «Her er Toojis hemmelige hjelper». seher.no (norsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. Besøkt 8. mars 2018. 
  59. ^ «Stay – info». www.diggiloo.net (engelsk). Diggiloo Thrush. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 8. mars 2018. 
  60. ^ a b «Eurovision 2012 Complete Jury and Televoting Results». wiwibloggs (engelsk). 19. juni 2012. Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 7. januar 2018. 
  61. ^ Spigseth, Reidar; dagsavisen.no (24. mai 2012). «Skeier ut med tysk kraftøl». Dagsavisen (norsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  62. ^ Martine Lunder Brenne, Atle Jørstad Wergeland, Marcus Husby og Gry Granum Stang (27. mai 2012). «Norge på sisteplass – Sverige vant». www.vg.no. VG Nett. Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 4. juni 2022. 
  63. ^ Olav Viksmo-Slettan i kommentar (26. mai 2012). «Eurovision Song Contest 2012 – finale». NRK. Besøkt 7. januar 2018. 
  64. ^ Brenne, Martine Lunder (11. mars 2012). «Svensk GP-ekspert om Loreen: – Kjennes som når Aleksander Rybak vant». VG (norsk). Arkivert fra originalen 16. august 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  65. ^ Gould, Daniel (23. mai 2012). «Eurovision 2012: Just why are Russia's grannies a eurovision favourite». Express.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  66. ^ «Eurovision 2012: The Latest Betting Odds». The Eurovision Times (engelsk). 26. mai 2012. Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 7. januar 2018. 
  67. ^ «Over 100 million saw Eurovision 2012». eurovision.tv. 19. juni 2012. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 7. januar 2018. 
  68. ^ Vold, Henrik Brattli (29. mai 2012). «Seertallene halvert for ESC». NRK.no. Arkivert fra originalen 15. mai 2021. Besøkt 7. januar 2018. 
  69. ^ «First Semi-Final of Baku 2012». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 4. juni 2022. 
  70. ^ «Second Semi-Final of Baku 2012». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  71. ^ Sangen inneholder 11 språk: Engelsk, fransk, bulgarsk, aserbajdsjansk, serbokroatisk, spansk, italiensk, tyrkisk, gresk, arabisk og romanes
  72. ^ «Eurovision Song Contest Baku 2012 – Grand Final». eurovision.tv. 2012. Arkivert fra originalen 4. februar 2021. Besøkt 21. september 2017. 
  73. ^ Jarmo Siim (18. juni 2012). «Eurovision 2012 split jury-televote results revealed». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2017. Besøkt 4. juni 2022. 
  74. ^ Victor Hondal (18. juni 2012). «Eurovision Split jury and televoting results announced - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). ESCToday. Arkivert fra originalen 11. august 2021. Besøkt 4. juni 2022. 
  75. ^ a b «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2012 Final». European Broadcasting Union. 27. mai 2012. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 27. mai 2012. 
  76. ^ «Eurovision Song Contest 2012 – full cast». imdb.com. Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 22. september 2017. 
  77. ^ «Running order for the voting tonight». Eurovision.tv (engelsk). 26. mai 2012. Arkivert fra originalen 18. juni 2012. Besøkt 5. juni 2022. 
  78. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  79. ^ «Fréttablaðið, 24.05.2003». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  80. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012.  Arkivert 17. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  81. ^ «Winners of the Marcel Bezençon Awards 2012». Eurovision.tv. 27. mai 2012. Besøkt 25. juni 2022. 
  82. ^ OGAE (15. juni 2012). «Eurovision Fanclub Network». OGAE. Besøkt 15. juni 2012. 
  83. ^ «Klubi-info: Mikä ihmeen OGAE?» (finsk). OGAE Finland. 5. juni 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. juni 2012.  Arkivert 20120810235227 hos WebCite
  84. ^ «🇪🇺 Rediscovering 14 years of OGAE voting results: We analyse and reminisce». ESCXtra.com (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 24. juni 2022. 
  85. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 
  86. ^ «Rona Nishliu vant årets Barbara Dex Award». ESCNorge.no (norsk). 4. juni 2012. Besøkt 25. juni 2022. 

Eksterne lenkerRediger