Eurovision Song Contest 2021

65. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2021
EUROVISION 2021 LOGO.png
Datoer: Semifinale 1: 18. mai 2021
Semifinale 2: 20. mai 2021
Finale: 22. mai 2021
Sted: Nederland Rotterdam Ahoy, Rotterdam, Nederland
Produsenter: Sietse Bakker
Astrid Dutrénit
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: Open Up («åpne opp»)
Programledere: Chantal Janzen
Edsilia Rombley
Jan Smit
Nikkie de Jager (nettvert)
Kringkaster: AVROTROS
NPO (Nederlandse Publieke Omroep)
NOS (Nederlandse Omroep Stichting)
Deltakere: 41
Deltakelse
Tilbake: Bulgaria Bulgaria
Ukraina Ukraina
Trakk seg: Montenegro Montenegro
Ungarn Ungarn
Eurovision Song Contest
◄2020    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2022►

Eurovision Song Contest 2021 blir den 65. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for unionens medlemmer. Konkurransen finner sted i Rotterdam i Nederland, etter at Nederland vant i 2019. Rotterdam skulle i utgangspunktet ha arrangert Eurovision Song Contest 2020, men EBU ble tvunget til å avlyse konkurransen på grunn av koronaviruspandemien i Europa.[1]

Eurovision Song Contest 2021 består av tre sendinger: en semifinale tirsdag 18. mai, en semifinale torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai 2021.[2] De tre sendingene overføres direkte fra konsert- og konferansesenteret Rotterdam Ahoy i Rotterdam, Nederlands nest største by. Kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS produserer konkurransen i samarbeid med NPO, Nederlands kringkastingsorganisasjon.[3] Programledere blir Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit, mens bloggeren Nikkie de Jager blir nettvert.

26. oktober 2020 kunngjorde EBU at 41 land skal delta i konkurransen. Deltakerne er de samme landene som skulle ha deltatt i 2020. Per 25. februar 2021 er 31 artister offisielt bekreftet.[4][5] Norge deltar med TIX og låten «Fallen Angel». Det norske bidraget deltar i semifinale 1 tirsdag 18. mai.

BakgrunnRediger

Konkurransen i 2021 skulle etter reglene ha vært arrangert av vinnerlandet i 2020. Men på grunn av koronavirusutbruddet i Europa vinteren og våren 2020, ble EBU til slutt nødt til å avlyse konkurransen i 2020. Avgjørelsen ble kunngjort 18. mars 2020, og dette var første gang i konkurransens historie at en utgave ble avlyst.[1][6]

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien

Nederland og Rotterdam skulle arrangert konkurransen i 2020, etter at Nederland vant Eurovision Song Contest 2019 med Duncan Laurence og «Arcade». Forberedelsene til konkurransen var i full gang da arrangementet ble avlyst. I stedet tilbød EBU Nederland og Rotterdam å arrangere konkurransen i 2021.[7]

Utdypende artikkel: Eurovision Song Contest 2020

 
Vertene: Chantal Janzen (til venstre), Jan Smit og Edsilia Rombley.

VertsbyRediger

 
Rotterdam Ahoy, vertsstedet for konkurransen.

Nederlanske medier meldte våren 2020 at Rotterdam by trengte ytterligere 6,7 millioner euro for å kunne arrangere konkurransen i 2021.[8][9][10][11] 23. april 2020 besluttet byrådet i Rotterdam at byen skal ta på seg arrangørjobben og den medfølgende ekstrabevilgningen.[12] Hadde Rotterdam takket nei, måtte kringkasterne AVROTROS, NOS og NPO funnet en annen vertsby innen midten av mai.[13][14]

Utdypende artikkel: Rotterdam

Under erstatningsprogrammet Eurovision: Europe Shine a Light 16. mai 2020 bekreftet EBU Rotterdam som vertsby for konkurransen i 2021. Sendingene skal finne sted i arenaen Rotterdam Ahoy. På grunn koronaviruspandemien jobber EBU, Rotterdam by og vertskringkasterne med fire scenarioer og alternativer for å sikre at forberedelsene går etter planen.[15][16]

FormatRediger

Konkurransen i 2021 tar i bruk mange av konseptene og planene fra den avlyste 2020-konkurransen. Blant annet blir slagordet «Open Up» det samme, og profilen og scenedesignet blir likt som i 2020. Logoen er en videreføring av logoen fra fjoråret, men med et par justeringer.[17] De fire programlederne som skulle ha ledet showet i 2020, blir programledere for 2021.

For å unngå en ny avlysning, har EBU innført nye regler som skal sikre at konkurransen kan gjennomføres uavhengig av koronavirus-situasjonen, eller eventuelle andre krisesituasjoner i fremtiden.[18] For konkurransen i 2021 planla arrangørene opprinnelig med fire scenarioer:[19][20]

  • Scenario A: Konkurransen kan holdes som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen begrensninger i avstand og lignende. Forkastet 3. februar 2021.[21]
  • Scenario B: Arrangørene av konkurransen må forholde seg til et krav om 1,5 meters avstand mellom alle mennesker. Dette avstandskravet ble innført i vertslandet Nederland våren 2020, og gjelder per høsten 2020 fremdeles. Dersom avstandskravet består til mai 2021, vil dette også gjelde for Eurovision Song Contest. Konkurransen blir da avholdt med begrenset antall publikum i salen, og med begrensninger i arrangementer og sammenkomster før sendingene. Alle delegasjoner kommer til Nederland, men må holde påkrevd avstand til hverandre.
  • Scenario C: En konkurranse med reiserestriksjoner. Dersom smittesituasjonen i verden gjør det vanskelig eller risikabelt for noen av deltakerne å fly fra sitt hjemland eller til Nederland, kan deltakeren i stedet opptre direkte fra et studio i sitt hjemland. Andre deltakere kan komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand gjelder fremdeles, og det blir et begrenset antall publikummere i salen.
  • Scenario D: Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen blir kritisk, og Nederland må stenge helt ned igjen, blir konkurransen likevel holdt i Rotterdam Ahoy, men uten publikum og trolig uten noen form for arrangementer eller tilstelninger i forbindelse med konkurransen. Alle deltakere kommer til å opptre direkte fra et studio i hjemlandet sitt, og sendingen blir sydd sammen til en direkte fellessending fra Rotterdam.

3. februar 2021 besluttet arrangørene og EBU å forkaste scenario A, og en står dermed igjen med tre scenarioer.[21] En endelig avgjørelse om hvilket scenario en skal gå for, blir tatt i løpet av februar 2021.[19]

Nød-opptak av opptredenerRediger

For å forsikre seg om at konkurransen kan gå som planlagt, må hvert deltakerland på forhånd levere inn et opptak der landets artist fremfører bidraget live. Dette opptaket skal brukes i nødstilfelle dersom en artist blir forhindret fra å reise til Rotterdam, eller havner i karantene eller isolasjon.[22]

Det forhåndsinnspilte live-opptaket må innfri en rekke tekniske krav og spesifikasjoner. Blant annet kan en ikke bruke opptak fra en nasjonal finale, og det kan ikke være tilskuere til stede under innspillingen. Opptaket må holde seg innenfor de tekniske løsningene som er tilgjengelige ved sendingen fra Rotterdam. Det betyr at en ikke tillater bruk av kunstig virkelighet, grønnskjerm, dronekamera, konfetti og vann. Opptaket skal godkjennes av EBU, og må leveres innen slutten av mars 2021. Opptakene skal ikke vises før konkurransen i mai.[22]

ProgramledereRediger

18. september 2020 kunngjorde kringkasteren NOS at de tre sendingene skal ledes av tre programledere: skuespiller og tv-programleder Chantal Janzen, sanger og nederlandsk Eurovision-kommentator Jan Smit og sangeren Edsilia Rombley, som representerte Nederland i 1998 og 2007. Disse skulle ha ledet Eurovision Song Contest i 2020. Nikkie de Jager, også kjent som NikkieTutorials, skal være nettvert under de tre sendingene.[23][24]

ProduksjonRediger

Sendingene og arrangementet rundt skal produseres av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med Nederlands overordnede kringkastingsorganisasjon, NPO. De tre har ulike roller i organiseringen og produksjonen.[25] Årsaken til at tre kringkastere skal samarbeide, bunner i Nederlands særegne og komplekse kringkastingssystem.[26] Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vokste det frem en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Disse selskapene har overlevd frem til i dag, men de koordineres og administreres av paraplyorganisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO).[27][28] Sendetiden til de ulike kringkasterne avgjøres av hvor mange medlemmer de har.[29]

Utdypende artikkel: Allmennkringkasting i Nederland

Sietse Bakker og Astrid Dutrénit er produsenter for showene.[30]

Ny konkurransesjefRediger

I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske Martin Österdahl tar over som konkurransesjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfølger norske Jon Ola Sand, som har hatt tilsvarende rolle siden 2011.[31] Österdahl var ansvarlig produsent for utgavene i 2013 og 2016, og han var medlem i Eurovision Song Contests referansegruppe mellom 2012 og 2018.[32]

Innspilt bakgrunnsvokalRediger

En av konkurransens grunnregler er at all vokal skal fremføres direkte. I juni 2020 besluttet EBU å tillate forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal som en prøveordning for konkurransen i 2021. Bruken av innspilt bakgrunnsvokal er valgfri, og landene kan velge å bruke både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal om de ønsker det. All hovedvokal må fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingen.[33][34]

DeltakereRediger

Da Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst i mars 2020, så EBU på flere muligheter for deltakelse i 2021. Blant annet vurderte unionen om deltakerlåtene fra 2020 skulle få delta, men besluttet senere at alle deltakerland må velge nye låter.[7][35] Konkurransereglene sier at deltakerlåtene ikke må ha blitt kommersielt utgitt før 1. september året før konkurransen.[36][37]

I oktober 2020 offentliggjorde EBU deltakerlisten, og 41 land skal delta i konkurransen i 2021 – de samme landene som i 2020.[4] Per 25. februar 2021 er 25 av artistene fra 2020 offisielt bekreftet til konkurransen.[38] Flere land – blant dem Norge – arrangerer nasjonale finaler for å velge nye artister og sanger.[39][40]

Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet Nederland og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 35 landene må kvalifisere seg gjennom en av de to semifinalene tidligere i finaleuken. De ti beste fra hver semifinale kvalifiserer seg til finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land.

SemifinaletrekningenRediger

I november 2020 besluttet EBU at semifinaleinndelingen fra 2020 også skal gjelde for 2021. Det blir dermed ikke holdt noen ny semifinaletrekning for konkurransen i 2021.[41]

Den opprinnelige fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Rotterdam 28. januar 2020.[42] Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[43] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalistlandene skulle sende og stemme i. Seremonien ble ledet av programlederne Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.[43]

Semifinale 1Rediger

17 deltar i semifinale 1 tirsdag 18. mai klokken 21.00 CEST. De ti beste landene kvalifisert seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Nederland og Tyskland fremfører sine bidrag og stemmer i denne semifinalen.[41] Den endelige startrekkefølgen avgjøres av showets produsenter i mars 2021, når alle bidragene er klare.

Nr. Land[41] Artist[5] Sang[5] Språk
Første

halvdel

  Australia Montaigne
  Hviterussland
  Irland Lesley Roy «Maps» Engelsk
  Litauen The Roop «Discoteque» Engelsk
  Nord-Makedonia Vasil «Here I Stand»
  Russland
  Slovenia Ana Soklič Kåres 27. februar 2021[44]
  Sverige Kåres 13. mars 2021[45] Kåres 13. mars 2021[45]
Andre

halvdel

  Aserbajdsjan Efendi Kunngjøres mars 2021[46]
  Belgia Hooverphonic
  Israel Eden Alene «Set Me Free» Engelsk, hebraisk
  Kroatia Albina «Tick-Tock» Engelsk, kroatisk
  Kypros Élena Tsagrinoú «El Diablo» Engelsk, spansk
  Malta Destiny
  Norge TIX «Fallen Angel» Engelsk
  Romania Roxen
  Ukraina Go_A «Sjum» (Шум) Ukrainsk

Semifinale 2Rediger

18 land deltar i semifinale 2 torsdag 20. mai klokken 21.00 CEST. De ti beste landene kvalifiserer seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Storbritannia fremfører sine bidrag og stemmer i denne semifinalen.[41] Den endelige startrekkefølgen avgjøres av showets produsenter i mars 2021, når alle bidragene er klare.

Nr. Land[41] Artist[5] Sang[5] Språk
Første

halvdel

  Estland Kåres 6. mars 2021[47] Kåres 6. mars 2021[47]
  Hellas Stefania «Last Dance»
  Island Daði og Gagnamagnið «10 Years»[48] Engelsk[49]
  Moldova Natalia Gordienko «Sugar»[50]
  Polen
  San Marino Senhit Kunngjøres 8. mars 2021[51]
  Serbia Hurricane «Loco Loco»
  Tsjekkia Benny Cristo «Omaga» Engelsk og tsjekkisk
  Østerrike Vincent Bueno Kunngjøres mars 2021[52]
Andre

halvdel

  Albania Anxhela Peristeri «Karma» Albansk
  Armenia
  Bulgaria Victoria Kunngjøres mars 2021[53] Engelsk[54]
  Danmark Kåres 6. mars 2021[55] Kåres 6. mars 2021[55]
  Finland Blind Channel «Dark Side» Engelsk
  Georgia Tornike Kipiani
  Latvia Samanta Tīna
  Portugal Kåres 6. mars 2021[56] Kåres 6. mars 2021[56]
  Sveits Gjon's Tears Kunngjøres mars 2021[57]

FinalisterRediger

Vertslandet Nederland beholder startnummeret sitt fra i fjor, nummer 23. Den endelige rekkefølgen blir avgjort av produsentene og EBU så fort alle finalistene er klare 20. mai.[58]

Nr. Land[41] Artist[5] Sang Språk
  Frankrike Barbara Pravi «Voilà» Fransk
  Italia Kåres 6. mars 2021[59] Kåres 6. mars 2021[59]
23   Nederland Jeangu Macrooy Kunngjøres mars 2021[60]
  Spania Blas Cantó «Voy a quedarme» Spansk
  Storbritannia James Newman Kunngjøres mars 2021[61]
  Tyskland Jendrik «I Don't Feel Hate»[62] Engelsk, tysk

SendingeneRediger

Konkurransen består av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 18. mai, semifinale 2 torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai. Alle sendingene starter klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid og arrangeres i Rotterdam Ahoy. De siste årene har semifinalene vart i cirka 2 timer og 10 minutter, mens finalen har vært rundt 4 timer lang.[63][64]

Norges bidragRediger

Norge representeres med låten «Fallen Angel» og artisten TIX (Andreas Haukeland), som vant den norske finalen i H3 Arena lørdag 20. februar. Låten er skrevet av Haukeland selv og ble først lansert med norsk tekst og tittelen «Ut av mørket». I finalen opptrådte TIX med den engelske versjonen, som han hadde skrevet sammen med broren Mathias Haukeland og Emelie Hollow. Som første deltakerland spilte NRK inn et direkteopptak av opptredenen to dager etter den norske finalen.[65] Nødopptaket skal brukes dersom pandemien gjør det umulig for deltakerne å reise til Rotterdam, eller dersom sykdom gjør at artisten må i karantene eller isolasjon under konkurransen. Dette gjør det mulig å gjennomføre Eurovision Song Contest, uansett hvordan smittesituasjonen utvikler seg frem mot midten av mai.[66]

Norge deltar i andre halvdel av semifinale 1 tirsdag 18. mai 2021. Dersom sangen blir blant de ti beste i sin semifinale, kvalifiserer den seg til finalen lørdag 22. mai.

Norges delegasjonsleder er Stig Karlsen, mens Marthe Stokstad skal kommentere sendingene for NRK1 og Ole Christian Øen finalen på P1.[67]

Deltakende landRediger

41 deltar i konkurransen, de samme landene som skulle ha deltatt i 2020. Seks land er direktekvalifisert til finalen 22. mai: vertslandet Nederland og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 35 landene er fordelt på hver av de to semifinalene.

Tilbakevendende artisterRediger

Artist Land Deltok i Merknader
Stefania   Hellas 2016 (JESC) Representerte Nederland som en del av gruppen Kisses
Destiny   Malta 2015 (JESC) Vinner av JESC 2015 med sangen «Not My Soul»
Natalia Gordienko   Moldova 2006 Representerte Moldova i Eurovision Song Contest sammen med Arsenium.
Senhit   San Marino 2011 16. plass i semifinale 1
Sanja Vučić   Serbia 2016 18. plass i finalen

Andre landRediger

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[68] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia. I 2019 ga EBU Australia tillatelse til å delta frem til 2023.[69]

Flere andre land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2021:

Fullverdige medlemmerRediger

  •   Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[70] I november 2019 uttalte regjeringspartiet Demòcrates per Andorra at de ønsker at landet skal returnere til konkurransen, men at økonomi og kostnader må vurderes nøye.[71] I mai 2020 kunngjorde imidlertid den andorranske kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) at de ikke har planer om å delta i 2021.[72][73] I et podkastintervju med nettstedet Wiwibloggs 1. august 2020 fortalte lederen for Demòcrates per Andorra, Susanne Georgi, at hun hadde hatt et møte med statsminister Xavier Espot Zamora. Der hadde de muntlig blitt enige om at Andorra skal vende tilbake til Eurovision Song Contest i 2022, siden de ikke ønsket å returnere i 2021 på grunn av koronaviruspandemien..[74]
  •   Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. BHRT kan derfor ikke delta i konkurransen i 2021, og har heller ikke anledning til å kjøpe senderettighetene for sendingene.[75]
  •   Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[76] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har utelukket en retur i 2021, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[77]
  •   Marokko har kun deltatt én gang, i 1980, da Nederland også arrangerte konkurransen. I januar 2020 bekreftet konkurransesjef Jon Ola Sand at EBU var i samtaler med den marokkanske kringkasteren Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision (SNRT) om en mulig retur.[78][79] Kommunikasjonssjef i SNRT, Karim Sbai, uttalte derimot i februar 2020 at kringkasteren ikke hadde diskutert en deltakelse i konkurransen.[80] Marokko var ikke blant de 41 landene på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.
  •   Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[81][82] Kanalen kunngjorde i september 2020 at den ikke returnerer til konkurransen i 2021.[83]
  •   Montenegro deltok sist i 2019. I oktober 2020 kunngjorde den montenegrinske kringkasteren RTCG at Montenegro ikke kom til å delta i konkurransen i 2021.[84] Landet trakk seg fra konkurransen i 2020 på grunn av dårlige resultater og kostnadene med å delta, og valgte å stå over også i 2021.
  •   Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS sendte finalen på radio i 2018 og 2019, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[85][86] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[87] I august 2020 bekreftet kringkasteren at den ikke deltar i 2021.[88]
  •   Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[89] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, ønsker ikke den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) å returnere til konkurransen.[90][91]
  •   Ungarn valgte å stå over konkurransen i 2020 for i stedet å satse på nasjonale talenter i sangkurransen A dal. Dette var første gang siden 2010 at landet valgte å stå over Eurovision Song Contest.[92] Fraværet kom i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos den ungarske kringkasteren MTVA.[93] Kringkasteren har ikke gitt noen offisiell grunn for fraværet, men til det ungarske nettstedet Index.hu sa en anonym kilde i MTVA at konkurransen ble ansett for å være «for homo».[94][95] Ungarn har imidlertid trukket seg ut av konkurransen flere ganger tidligere, blant annet på grunn av svak økonomi. Kringkasteren MTVA er også en liten kringkaster med lave seertall, og fraværet kunne også skyldes økonomi. MTVAs hovedkanal, Duna, hadde en markedsandel på kun 4 prosent i 2018.[96] Ungarns delegasjonsleder fra 2017 til 2019, Lőrinc Bubnó, mener fraværet skyldes en kombinasjon av økonomi og LHBT-skepsis i landet.[97] I reglene for A dal 2021 var ikke Eurovision Song Contest nevnt[98], og landet var ikke blant de 41 landene på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.

Land uten aktivt EBU-medlemskapRediger

  •   Liechtenstein: Landets kringkaster, 1 FL TV, er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[109] I juli 2020 kunngjorde kanalen at Lichtenstein ikke kommer til å debutere i 2021.[110]

Kommentatorer og poengopplesereRediger

De fleste landene som sender konkurransen, har også kommentatorer som formidler informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en oversikt over kringkastere og kommentatorer som foreløpig er bekreftet til Eurovision Song Contest 2021:

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere
  Australia SBS SBS[111]
  Hellas ERT ERT1[112]
  Malta PBS TVM[113]
  Norge NRK Marte Stokstad (NRK1)[67]
  San Marino SMRTV Rtv San Marino[114]
  Storbritannia BBC Graham Norton (BBC One)[115][116]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled». eurovision.tv. 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  2. ^ «The countdown to Eurovision 2021 begins!». eurovision.tv. Besøkt 15. juni 2020. 
  3. ^ «Rotterdam 2021 FAQs». eurovision.tv. 16. mai 2020. Besøkt 17. mai 2020. 
  4. ^ a b «41 Countries to participate at Eurovision 2021». Eurovision.tv (engelsk). 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  5. ^ a b c d e f «Participants of Rotterdam 2021». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  6. ^ Svendsen, Maiken (18. mars 2020). «Eurovision Song Contest avlyst». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  7. ^ a b «Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020 cancellation». eurovision.tv. 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  8. ^ «Eurovision'21: Rotterdam Requires 6.7 Million Euro's Additional Funding to Host Eurovision 2021» (engelsk). 8. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  9. ^ «Rotterdam on Eurovision 2021: City government wants to secure host city rights». wiwibloggs (engelsk). 18. mars 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  10. ^ «Schade verplaatsing Songfestival niet gedekt door verzekering». Rijnmond (nederlandsk). Besøkt 11. april 2020. 
  11. ^ «Rotterdam gaststad voor het Eurovisie Songfestival (ESF) 2021.». Rotterdam by. 7. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  12. ^ eurovisiontj (23. april 2020). «🇳🇱 Rotterdam City Council agrees to extra funding for Eurovision 2021». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 17. mai 2020. 
  13. ^ «ESC 2021: Will Rotterdam host the contest next year? 6.7 million euros required» (engelsk). 9. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  14. ^ «Organisatie Songfestival wil eind april weten of Rotterdam weer gaststad is». NU (nederlandsk). 8. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  15. ^ «Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021». eurovision.tv. 16. mai 2020. Besøkt 17. mai 2020. 
  16. ^ «Intervju med Jon Ola Sand i Nyhetsmorgen (02:10:00)». NRK TV – Nyhetsmorgen. 14. mai 2020. Besøkt 18. mai 2020. 
  17. ^ «This is the new logo of Eurovision 2021». Eurovision.tv (engelsk). 4. desember 2020. Besøkt 4. desember 2020. 
  18. ^ «Changes announced to ensure Eurovision comes». eurovision.tv (engelsk). 18. juni 2020. Besøkt 19. september 2020. 
  19. ^ a b «The 4 ways to make Eurovision 2021 happen». eurovision.tv (engelsk). 18. september 2020. Besøkt 19. september 2020. 
  20. ^ «Open Up... to make it happen». eurovision.tv (engelsk). 18. september 2020. Besøkt 19. september 2020. 
  21. ^ a b «Eurovision 2021 organizers set determined yet realistic plans for May». Eurovision.tv (engelsk). 3. februar 2021. Besøkt 6. februar 2021. 
  22. ^ a b «2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen». Eurovision.tv (engelsk). 18. november 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  23. ^ «Eurovision 2021: Hosts confirmed; Edsilia, Chantal and Jan are back!». ESCToday.com (engelsk). 2020. Besøkt 18. september 2020. 
  24. ^ «Songfestival gaat door, maar hoe is nog de vraag». 18. september 2020. 
  25. ^ «Rotterdam 2021 FAQs». Eurovision.tv (engelsk). 2020. Besøkt 17. mai 2020. 
  26. ^ «Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig». wiwibloggs (engelsk). 20. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  27. ^ Daalmeijer, Joop (1. januar 2004). «Public Service Broadcasting in The Netherlands». Trends in Communication. 1. 12: 33–45. ISSN 1383-8857. doi:10.1207/s15427439tc1201_4. Besøkt 10. desember 2017. 
  28. ^ Prof. Egbert Dommering. «The Dutch System of Financing of Public Broadcasting» (PDF). ivir.nl. Besøkt 10. desember 2017. 
  29. ^ Zaken, Ministerie van Algemene. «The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl». www.government.nl (engelsk). Besøkt 10. desember 2017. 
  30. ^ «2020 and 2021 Executive Producer Sietse Bakker looks back and forward». Eurovision.tv (engelsk). 16. juni 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  31. ^ «Martin Österdahl new Eurovision Song Contest Executive Supervisor». 20. januar 2020. 
  32. ^ Farren, Neil (20. januar 2020). «Martin Österdahl Appointed Eurovision Executive Supervisor». 
  33. ^ Granger, Anthony (18. juni 2020). «Pre-recorded Backing Vocals to Trialled at Eurovision For One Year». Besøkt 18. juni 2020. 
  34. ^ «Changes announced to ensure Eurovision comes». 18. juni 2020. Besøkt 18. juni 2020. 
  35. ^ Hyttebakk, Jon Marius (20. mars 2020). «Ulrikkes «Attention» kan ikke delta i ESC 2021». NRK. Besøkt 20. mars 2020. 
  36. ^ «Rules of the Eurovision Song Contest». eurovision.tv. 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  37. ^ «Will the 2020-artists compete at Eurovision 2021?». Eurovisionworld. 18. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  38. ^ «Eurovision Song Contest 2021: Rotterdam». Eurovisionworld. Besøkt 17. mai 2020. 
  39. ^ Sand, Camilla (26. mars 2020). «NRK skal arrangere norsk finale i MGP 2021». NRK. Besøkt 18. mai 2020. 
  40. ^ «Sweden: New artist and song to be selected from Melodifestivalen 2021». Eurovisionworld. 18. mars 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  41. ^ a b c d e f «2020 Semi-Final line-up to stay for 2021». Eurovision.tv (engelsk). 17. november 2020. Besøkt 17. november 2020. 
  42. ^ «Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28». wiwibloggs (engelsk). 15. november 2019. Besøkt 7. desember 2019. 
  43. ^ a b «Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!». eurovision.tv. 25. januar 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  44. ^ Granger, Anthony (31. desember 2020). «Slovenia: EMA 2021 To Be Held On February 27». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. januar 2021. 
  45. ^ a b «Så blir Melodifestivalen 2021: ”Blir en storslagen show”». Aftonbladet (svensk). Besøkt 1. november 2020. 
  46. ^ «🇦🇿 Azerbaijan: Efendi's Song For Eurovision 2021 To Be Revealed in March». Eurovoix (engelsk). 30. januar 2021. Besøkt 31. januar 2021. 
  47. ^ a b ERR (1. september 2020). «Eesti Laul 2021 konkurss on avatud». ERR (estisk). Besøkt 1. november 2020. 
  48. ^ «10 Years - Out March 13 @Eurovision». Twitter. Besøkt 24. februar 2021. 
  49. ^ «Daði Freyr on Eurovision 2021: “I’m trying to win”». RÚV (islandsk). 7. januar 2021. Besøkt 21. januar 2021. 
  50. ^ «Sugar! Moldova's Natalia Gordienko shares Eurovision 2021 song title». wiwibloggs (engelsk). 14. februar 2021. Besøkt 17. februar 2021. 
  51. ^ «Twitter-melding». San Marino RTV | Eurovision Song Contest. 1. februar 2021. Besøkt 6. februar 2021. 
  52. ^ «🇦🇹 Vincent Bueno to reveal his Eurovision 2021 entry in March». ESCXTRA.com (engelsk). 28. desember 2020. Besøkt 6. februar 2021. 
  53. ^ Granger, Anthony (21. oktober 2020). «Bulgaria: Victoria to Present Eurovision 2021 Entry in March». Eurovoix (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  54. ^ @bg_eurovision (21. oktober 2020). «iCard Eurovision Bulgaria 🇧🇬». Twitter. Besøkt 21. januar 2021. 
  55. ^ a b Brown, Alistair (29. oktober 2020). «Denmark: Dansk Melodi Grand Prix Final To Be Held On 6th March 2021». Eurovoix (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  56. ^ a b «Latest news: The final of Festival da Canção takes place on 6 March». Eurovision.tv (engelsk). 4. desember 2020. Besøkt 4. desember 2020. 
  57. ^ «🇨🇭 Switzerland: Gjon's Tears Eurovision 2021 Entry To Be Released in March». Eurovoix (engelsk). 4. februar 2021. Besøkt 6. februar 2021. 
  58. ^ «2020 Semi-Final line-up to stay for 2021». eurovision.tv. Besøkt 19. november 2020. 
  59. ^ a b Granger, Anthony (12. oktober 2020). «Italy: The Winner of Sanremo 2021 Will Get First Refusal For Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  60. ^ «🇳🇱 Netherlands: Jeangu Macrooy's Song Coming In Early March». Eurovoix (engelsk). 18. februar 2021. Besøkt 24. februar 2021. 
  61. ^ «James Newman will represent the UK at Eurovision 2021!». www.bbc.co.uk. Besøkt 24. februar 2021. 
  62. ^ «🇩🇪 Jendrik to sing "I Don't Feel Hate" at Eurovision 2021». ESCXTRA.com (engelsk). 24. februar 2021. Besøkt 24. februar 2021. 
  63. ^ Farren, Neil (29. april 2019). «Eurovision 2019 Rehearsal Schedule Released». Eurovoix (engelsk). Besøkt 11. mai 2019. 
  64. ^ «Eurovision Song Contest 2019 - Grand Final - Live Stream». Besøkt 19. mai 2019. 
  65. ^ «TIX films live-on-tape Eurovision back-up performance...as NRK confirms he'll sing in English». wiwibloggs (engelsk). 22. februar 2021. Besøkt 23. februar 2021. 
  66. ^ «Tix spilte inn mulig Eurovision-opptreden». www.bt.no. Besøkt 23. februar 2021. 
  67. ^ a b Hagen, Knut-Øyvind (17. april 2020). «Slik blir årets alternative Eurovision Song Contest». NRK. Besøkt 19. mai 2020. 
  68. ^ «Which countries? GFAQs». EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  69. ^ Evert Groot (12. februar 2019). «Australia secures spot in Eurovision for the next five years». eurovision.tv. EBU. Besøkt 14. mai 2019. 
  70. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  71. ^ «Andorra: Government Plans For RTVA's Return to Eurovision Song Contest». Eurovoix (engelsk). 20. november 2019. Besøkt 19. mai 2020. 
  72. ^ «Eurofestivales: Andorra seguirá fuera de Eurovisión». 14. mai 2020. Besøkt 14. mai 2020. 
  73. ^ «🇦🇩 Andorra will not return to Eurovision in 2021». ESCXTRA.com (engelsk). 17. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020. 
  74. ^ Adams, William Lee (1. august 2020). «“A verbal green light” — Andorra is planning a Eurovision 2022 comeback, says Susanne Georgi». Besøkt 1. august 2020. 
  75. ^ Jiandani, Sanjay (6. oktober 2020). «Bosnia & Herzegovina: BHRT confirms non-participation at Eurovision 2021». Besøkt 6. oktober 2020. 
  76. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  77. ^ Ryan, Tom (30. juli 2020). «No Eurovision return for Luxembourg in 2021». Besøkt 30. juli 2020. 
  78. ^ Eefje Oomen og Gudo Tienhoven (28. januar 2020). «Songfestivalbaas: Tijd van de zingende kalkoenen is voorbij». AD.nl. Besøkt 19. mai 2020. 
  79. ^ eurovisiontj (28. januar 2020). «🇲🇦 Morocco to return to the Eurovision Song Contest?». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 19. mai 2020. 
  80. ^ Granger, Anthony (1. februar 2020). «Morocco: SNRT Spokesperson Unaware of Any Discussions Regarding Eurovision». Besøkt 1. februar 2020. 
  81. ^ Kasapoglou, Yiorgos (12. desember 2006). «Monaco withdraws». ESCToday. Besøkt 12. desember 2006. 
  82. ^ Viniker, Barry (14. desember 2006). «Monaco - it's not the money!». ESCToday. Besøkt 14. desember 2006. 
  83. ^ Jiandani, Sanjay (8. september 2020). «Monaco: TMC confirms non-participation in Eurovision 2021». ESCToday. Besøkt 8. september 2020. 
  84. ^ Jiandani, Sanjay (8. november 2019). «Montenegro: RTCG withdraws from Eurovision 2020». ESCToday (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  85. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (24. oktober 2016). «Slovakia: RTVS will not participate in Eurovision 2017». esctoday.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  86. ^ Robyn Gallagher. «Broadcaster RTVS confirms Slovakia will not return to Eurovision 2017». Wiwibloggs.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  87. ^ Herbert, Emily (5. juni 2019). «Slovakia: No Return to the Eurovision Song Contest in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  88. ^ Jiandani, Sanjay (3. august 2020). «Slovakia: RTVS will not return to Eurovision in 2021». Besøkt 3. august 2020. 
  89. ^ «Turkey will not participate in 2018 Eurovision: Deputy PM Bozdağ». Hürriyet Daily News (engelsk). 7. august 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  90. ^ «Turkey to return Eurovision 'if no more bearded divas'». Hürriyet Daily News (engelsk). 4. august 2018. Besøkt 8. august 2018. 
  91. ^ «Turkey will not return to Eurovision 2020!». Eurovision Turkey (tyrkisk). 21. september 2019. Arkivert fra originalen 6. november 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  92. ^ Deakin, Samuel (25. oktober 2019). «Hungary: A Dal Dropped As Eurovision Selection Process, Withdrawal Possible?». Eurovoix (engelsk). Besøkt 13. november 2019. 
  93. ^ Walker, Shaun (27. november 2019). «Hungary pulls out of Eurovision amid rise in anti-LGBTQ+ rhetoric». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2019. 
  94. ^ Dávid, Sajó (26. november 2019). «Túl meleg az Eurovízió a kormánynak és a közmédiának?». index.hu (ungarsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  95. ^ Tvedten, Hilde Marie (28. november 2019). «Spekulasjoner etter Eurovision-exit». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  96. ^ «Hungary: most popular TV channels by audience share 2018». Statista (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  97. ^ «Hungary's former HoD thinks costs and attitudes toward LGBT people led to withdrawal». wiwibloggs (engelsk). 3. november 2020. Besøkt 7. november 2020. 
  98. ^ «🇭🇺 A Dal 2021 unveiled - no mention of Eurovision». ESCXTRA.com (engelsk). 16. oktober 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  99. ^ ten Veen, Renske (30. januar 2016). «Should Dimash Kudaibergen sing for Kazakhstan at Eurovision 2017?». Besøkt 15. mai 2016. 
  100. ^ «Kazakhstan: Turkvision Winner Zhanar Dugalova Would Compete at Eurovision - Eurovoix World», Eurovoix World, 28 April 2017, https://eurovoix-world.com/kazakhstan-turkvision-winner-zhanar-dugalova-compete-eurovision/. Besøkt 16 May 2017 
  101. ^ «Will Kazakhstan take part in Eurovision 2019? Why is Wales taking part in JESC? EBU explains…». ESCBubble (engelsk). Besøkt 8. august 2018. 
  102. ^ Jiandani, Sanjay (23. desember 2017). «The EBU's statement regarding Channel 31 and Kazakhstan's participation in Eurovision». ESCToday (engelsk). Besøkt 31. januar 2018. 
  103. ^ «EBU clarifies potential participation of Kazakhstan at Eurovision 2018». wiwibloggs (engelsk). 23. desember 2017. Besøkt 29. desember 2017. 
  104. ^ «EBU: “No plans” to invite Kazakhstan to participate in Eurovision 2020». ESCXTRA.com (engelsk). 6. september 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  105. ^ a b eurovisiontj (18. august 2020). «EBU: "No plans to invite Kazakhstan or Kosovo to participate at the 2021 Eurovision Song Contest"». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  106. ^ RTKLive (10. februar 2017). «So, will Kosovo be a part of Eurovision?». RTKLive (engelsk). Besøkt 5. mai 2018. 
  107. ^ Granger, Anthony (30. mai 2017). «Kosovo: RTK Hopeful Of Eurovision Debut in 2018». Eurovoix (engelsk). Besøkt 21. desember 2018. 
  108. ^ «No changes approved in EBU statutes: Kosovo cannot apply for full membership». ESCXTRA.com (engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 18. juli 2019. 
  109. ^ «Liechtenstein: 1 FL TV will not debut in Eurovision 2018». ESCToday.com. 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  110. ^ Herbert, Emily (30. juli 2020). «Liechtenstein: 1FLTV Rules Out Eurovision Debut in 2021». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  111. ^ «Montaigne to represent Australia at the Eurovision Song Contest 2021». Programs (engelsk). Besøkt 19. mai 2020. 
  112. ^ «🇬🇷 ERT intends to resume cooperation with Stefania for 2021». ESCXTRA.com (engelsk). 18. mars 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  113. ^ «"Honoured by the faith PBS has shown in me .... enthusiastic to represent" - Destiny - TVM News». TVM English (engelsk). Besøkt 19. mai 2020. 
  114. ^ Rtv, San Marino (18. mai 2020). «Eurovision 2021, Senhit: "Entusiasta di essere stata richiamata in rappresentanza di San Marino"». San Marino Rtv (italiensk). Besøkt 19. mai 2020. 
  115. ^ «Graham Norton to leave BBC Radio 2 after 10 years». BBC News (engelsk). 11. november 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  116. ^ «Graham Norton confirms he's still got his Eurovision gig». wiwibloggs (engelsk). 12. november 2020. Besøkt 19. november 2020. 


Eksterne lenkerRediger