Ultrahøy frekvens
Ultrahøy frekvens (UHF) er elektromagnetisk stråling i området mellom 300 MHz og 3 GHz.[1] Øvre del av UHF ligger i mikrobølgeområdet.
Bølgelengde: 0,1 – 1 meter.[1]
Teknologi
redigerUHF band III og IV skal brukes for det nye Digitalt bakkenett (TV). Frekvensområdet for disse er 470–790 MHz.
Nordisk mobiltelefon (NMT) benyttet et bånd nær 450MHz, og hadde lengre rekkevidde enn dagens mobiltelefoner med GSM-kommunikasjon på 900 og 1800 MHz.
IEEE 802.11 b og g "wi-fi" (se Trådløst lokalt datanett) er også innenfor UHF. Frekvensen på disse er 2,4 GHz.
Mikrobølgeområdet
redigerØvre del av UHF ligger i mikrobølgeområdet. En vanlig mikrobølgeovn ligger som regel rundt 2450 MHz.
| Betegnelse | Frekvensområde |
|---|---|
| L-båndet | 1 til 2 GHz |
| S-båndet | 2 til 4 GHz |
| C-båndet | 4 til 8 GHz |
| X-båndet | 8 til 12 GHz |
| Ku-båndet | 12 til 18 GHz |
| K-båndet | 18 til 26 GHz |
| Ka-båndet | 26 til 40 GHz |
| Q-båndet | 30 til 50 GHz |
| U-båndet | 40 til 60 GHz |
| V-båndet | 50 til 75 GHz |
| E-båndet | 60 til 90 GHz |
| W-båndet | 75 til 110 GHz |
| F-båndet | 90 til 140 GHz |
| D-båndet | 110 til 170 GHz |
Det er her viktig å legge merke til at det er kun L-båndet og halve S-båndet som ligger innenfor UHF. Resten ligger i SHF eller EHF.
Referanser
rediger- ^ a b Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon. Stabekk: Vett & Viten. s. 3,37. ISBN 8241201796.