Ultrahøy frekvens (UHF) er elektromagnetisk stråling i området mellom 300 MHz og 3 GHz.[1] Øvre del av UHF ligger i mikrobølgeområdet.

Bølgelengde: 0,1 – 1 meter.[1]

Teknologi rediger

UHF band III og IV skal brukes for det nye Digitalt bakkenett (TV). Frekvensområdet for disse er 470–790 MHz.

Nordisk mobiltelefon (NMT) benyttet et bånd nær 450MHz, og hadde lengre rekkevidde enn dagens mobiltelefoner med GSM-kommunikasjon på 900 og 1800 MHz.

IEEE 802.11 b og g "wi-fi" (se Trådløst lokalt datanett) er også innenfor UHF. Frekvensen på disse er 2,4 GHz.

Mikrobølgeområdet rediger

Øvre del av UHF ligger i mikrobølgeområdet. En vanlig mikrobølgeovn ligger som regel rundt 2450 MHz.

Mikrobølgebåndene
Betegnelse Frekvensområde
L-båndet 1 til 2 GHz
S-båndet 2 til 4 GHz
C-båndet 4 til 8 GHz
X-båndet 8 til 12 GHz
Ku-båndet 12 til 18 GHz
K-båndet 18 til 26 GHz
Ka-båndet 26 til 40 GHz
Q-båndet 30 til 50 GHz
U-båndet 40 til 60 GHz
V-båndet 50 til 75 GHz
E-båndet 60 til 90 GHz
W-båndet 75 til 110 GHz
F-båndet 90 til 140 GHz
D-båndet 110 til 170 GHz

Det er her viktig å legge merke til at det er kun L-båndet og halve S-båndet som ligger innenfor UHF. Resten ligger i SHF eller EHF.

Referanser rediger

  1. ^ a b Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon. Stabekk: Vett & Viten. s. 3,37. ISBN 8241201796.