Eurovision Song Contest 1962

syvende utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 1962 var den syvende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Villa Louvigny i Luxembourg søndag 18. mars 1962. Sendingen ble produsert av den luxembourgske kringkasteren CLT som følge av at Luxembourg vant Eurovision Song Contest 1961 året før med Jean-Claude Pascal og «Nous les amoureux». Programleder var Mireille Delannoy.

Eurovision Song Contest 1962
Datoer
Finale: 18. mars 1962
Vertskap
Sted: Luxembourgs flagg Villa Louvigny, Luxembourg by, Luxembourg
Programleder: Mireille Delannoy
Sjefdirigent: Jean Roderès
Regi: Jos Pauly
René Steichen
Kringkaster: Compagnie luxembourgeoise de télédiffusion (CLT)
Deltakelse
Deltakere: 16
Vinner: Frankrikes flagg Frankrike
«Un premier amour»
Isabelle Aubret
Eurovision Song Contest
◄ 1961        1963 ►

De 16 deltagende landene var de samme som året før. EBU innførte dette året et nytt poengsystem. I stedet for ti stemmer til fri fordeling, skulle hver nasjonale jury gi 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger.

Frankrike vant sin tredje seier med «Un premier amour», fremført av Isabelle Aubret. Dette var tredje året på rad at et franskspråklig bidrag vant konkurransen, og også andreplassen fra Monaco og tredjeplassen fra Luxembourg hadde fransk tekst. Jugoslavia og Storbritannia endte på delt fjerdeplass. Den største slageren dette året fikk derimot sjetteplassen – Tysklands Conny Froboess med sangen «Zwei kleine Italiener». Sangen toppet singellistene i flere land, inkludert Norge. Det norske bidraget var «Kom sol, kom regn», fremført av Inger Jacobsen. Norge endte på en delt tiendeplass med 2 poeng, begge fra Frankrike.

Bakgrunn

rediger
 
Villa Louvigny, stedet for konkurransen.

Etter seieren med «Nous les amoureux» året før, var Luxembourg vertskap for første gang. Den luxembourgske kringkasteren CLT la konkurransen til hovedkvarteret sitt, Villa Louvigny i Luxembourg by. Bygningen huset både studioer og kontorer til de ansatte i kringkasteren og hadde en stor konsertsal, der konkurransen fant sted.

Finalen ble arrangert søndag 18. mars 1962. Dette var siste gang finalen ikke gikk på en lørdag; fra 1963 av har finalen alltid vært arrangert på en lørdag kveld. Programleder var kanalverten Mireille Delannoy, mens Jean Roderès var orkesterleder.

Format

rediger

Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.[1]

Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning, og dette året endret EBU poengsystemet som hadde vært i bruk siden 1957. Hvert land hadde fortsatt en jury med ti medlemmer, men i motsetning til perioden 1957–1961 skulle ikke medlemmene gi én stemme til sin favorittsang. I stedet ga hvert medlem henholdsvis 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Deretter ble medlemmenes poeng lagt sammen, og førsteplassen ble tildelt 3 poeng, andreplassen 2 poeng og tredjeplassen fikk 1 poeng.

Jurymedlemmene var nødt til å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.[2]

Bidrag og låtskrivere

rediger

Deltakerantallet holdt seg på 16 land med de samme landene som deltok året før. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning. Finland åpnet konkurransen, mens Monaco avsluttet. Norge fikk startnummer ti.[3]

Oversikt over låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland.[4][5]

Land Kringkaster Artist Sang Komponist Tekstforfatter Språk Norsk oversettelse
  Belgia RTB Fud Leclerc «Ton nom» Eric Channe Tony Golan Fransk Ditt navn
  Finland DR Marion Rung «Tipi-tii» Kari Tuomisaari, Jaakko Salo Finsk Pip-pip
  Danmark Yle Ellen Winther «Vuggevise» Kjeld Bonfils Sejr Volmer-Sørensen Dansk Vuggesang
  Frankrike RTF Isabelle Aubret «Un premier amour» Claude-Henri Vic Roland Stephane Valade Fransk En første kjærlighet
  Italia Rai Claudio Villa «Addio, addio» Domenico Modugno Franco Migliacci Italiensk Farvel, farvel
  Jugoslavia JRT Lola Novaković «Ne pali svetlo u sumrak» Jože Privšek Dragutin Britvić Serbisk Ikke skru på lyset i skumringen
  Luxembourg CLT Camillo Felgen «Petit bonhomme» Jacques Datin Maurice Vidalin Fransk Lille gutt
  Monaco TMC François Deguelt «Dis rien» Henri Salvador René Rouzaud Fransk Ikke si noe
  Nederland NTS De Spelbrekers «Katinka» Joop Stokkermans Henny Hamhuis, Lodewijk Post Nederlandsk
  Norge NRK Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» Kjell Karlsen Ivar Andersen Norsk
  Spania TVE Victor Balaguer «Llámame» Mario Selles Miguel Portoles Spansk Ring meg
  Storbritannia BBC Ronnie Carroll «Ring-A-Ding Girl» Syd Cordell Stan Butcher Engelsk Ring-a-ding-jente
  Sveits SRG SSR Jean Philippe «Le retour» Géo Voumard Émile Gardaz Fransk Tilbakekomsten
  Sverige SR Inger Berggren «Sol och vår» Åke Gerhard, Ulf Kjellqvist Svensk Sol og vår
  Tyskland SWF for ARD Conny Froboess «Zwei kleine Italiener» Christian Bruhn Georg Buschor Tysk To små italienere
  Østerrike ORF Eleonore Schwarz «Nur in der Wiener Luft» Bruno Uher Tysk Bare i wienerluften

Tilbakevendende artister

rediger
Artist Land Deltok i Merknader
François Deguelt   Monaco 1960
Camillo Felgen   Luxembourg 1960
Fud Leclerc   Belgia 1956, 1958, 1960 Sang i 1956 «Messieurs les noyés de la Seine», det ene av Belgias to bidrag dette året.
Jean Philippe   Sveits 1959 Representerte Frankrike i 1959.

Sendingen

rediger
 
Scenen var dekorert som en praktfull ballsal.

Finalen ble lagt til søndag 18. mars 1962 – samme dato som året før. Sendingen varte fra 21.30 til 22.55 sentraleuropeisk tid (22.30–23.55 norsk tid, som hadde sommertid på dette tidspunktet[6][7]).[8][9][10]

 
Isabelle Aubret vant konkurransen for Frankrike – landets tredje seier.

Programmet startet med eksteriørbilder av Villa Louvigny mens orkesteret spilte fjorårsvinneren «Nous les amoureux». Deretter kom Mireille Delannoy på scenen og ønsket hvert deltakerland god kveld på sitt respektive nasjonalspråk.

Etter en kort introduksjon på fransk, startet presentasjonen av de 16 deltakermelodiene.[8] Scenen var dekorert som en klassisk ballsal med store falske vinduer, dekorerte vegger, gardiner, urner og lysekroner.

Underveis i sendingen var det flere ganger problemer med strømmen, og lyset forsvant i et kort øyeblikk under Nederlands fremføring, og mellom den franske og norske fremføringen. Scenen var også dekorert med stjerner som blinket, men de forble mørke under store deler av sendingen på grunn av strømproblemene.[3]

Avstemningen

rediger

Etter at de 16 landene hadde fremført sine bidrag, forsøkte et 17. land å fremføre sitt bidrag – det fiktive landet Zavattaland. «Kuppet» var imidlertid en del av pausenummeret, en sketsj med den franske klovnen og komikeren Achille Zavatta. Etter at sketsjen var over, startet avstemningen.[8]

Landene avga stemmene sine i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik ordningen var i konkurransens første år. Dette var imidlertid siste gang dette ble gjort; fra 1963 av stemte landene i samme rekkefølge som startrekkefølgen. Frankrike tok raskt ledelsen og vant en overlegen seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Norge kom på en tredelt tiendeplass med Inger Jacobsen og «Kom sol, kom regn». Norge fikk bare 2 poeng, begge fra vinnerlandet Frankrike.

Den norske juryen hadde også Frankrike som favoritt og ga sangen 3 poeng. Monaco fikk 2 poeng, mens Finland fikk 1 poeng. Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene. Spania, Nederland, Østerrike og Belgia ble de første landene som fikk null poeng i Eurovision Song Contest. Belgias artist, Fud Leclerc, deltok for fjerde gang og siste gang i konkurransen dette året.

 
Tyske Conny Froboess (midten) fikk den største slageren etter finalen.

Vinnere og hiter

rediger

I likhet med vinneren året før, fikk ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellisten. I Frankrike nådde den plass 14 som høyeste notering, og i Vallonia plass 16 på singellisten.[11][12]

Derimot var det sjetteplassen, tyske «Zwei kleine Italiener», fremført av barnestjernen Conny Froboess, som ble den store slageren i Europa dette året.[3] Sangen om de to italienske gjestearbeiderne som lengtet hjem til Napoli, gikk inn på singellister over hele Europa. Den toppet listene i Tyskland, Nederland, Belgia og Norge – hvor sangen lå 21 uker på singellisten.[13][14]

Froboess spilte inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk.[15] I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. I Norge skrev Ivar Andersen en norskspråklig versjon, kalt «Tina og Marina». Den norske versjonen ble fremført av Anita Thallaug, som skulle komme til å representere Norge i konkurransen året etter.[16]

Norges bidrag

rediger
 
Jacobsen fremfører «Kom sol, kom regn».

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1962

Norge deltok i konkurransen for tredje gang, og den norske finalen gikk av stabelen i Oslo søndag 18. februar med Odd Grythe som programleder. En timannsjury kåret «Kom sol, kom regn», skrevet av Kjell Karlsen og Ivar Andersen, til vinner. Laila Dalseth fremførte sangen med Kringkastingsorkestret, men NRK valgte Inger Jacobsen til å fremføre den i Eurovision Song Contest. Jacobsen fremførte sangen med lite orkester i den norske finalen.

Orkesterleder Øivind Bergh dirigerte det luxembourgske orkestret, mens Odd Grythe kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[10][17][18] Programleder og programskaper Kari Borg Mannsåker leste den norske juryens stemmer under avstemningen.

Den norske juryen stemte slik:

Poeng Land
3   Frankrike
2   Monaco
1   Finland

Resultat

rediger

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[19] Tabellen er rangert etter startrekkefølge; plasseringen og poengsummen er i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Plass Poeng
01   Finland Marion Rung «Tipi-tii» 7 4
02   Belgia Fud Leclerc «Ton nom» 13 0
03   Spania Victor Balaguer «Llámame» 13 0
04   Østerrike Eleonore Schwarz «Nur in der Wiener Luft» 13 0
05   Danmark Ellen Winther «Vuggevise» 10 2
06   Sverige Inger Berggren «Sol och vår» 7 4
07   Tyskland Conny Froboess «Zwei kleine Italiener» 6 9
08   Nederland De Spelbrekers «Katinka» 13 0
09   Frankrike Isabelle Aubret «Un premier amour» 1 26
10   Norge Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» 10 2
11   Sveits Jean Philippe «Le retour» 10 2
12   Jugoslavia Lola Novaković «Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак) 4 10
13   Storbritannia Ronnie Carroll «Ring-A-Ding Girl» 4 10
14   Luxembourg Camillo Felgen «Petit bonhomme» 3 11
15   Italia Claudio Villa «Addio, addio» 9 3
16   Monaco François Deguelt «Dis rien» 2 13

Poengtavle

rediger

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[20]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                               
  Finland 3 1 4 7
  Belgia 0 13
  Spania 0 13
  Østerrike 0 13
  Danmark 1 1 2 10
  Sverige 1 3 4 7
  Tyskland 2 2 2 1 2 9 6
  Nederland 0 13
  Frankrike 1 2 1 1 3 3 3 3 3 2 2 2 26 1
  Norge 2 2 10
  Sveits 2 2 10
  Jugoslavia 3 3 2 1 1 10 4
  Storbritannia 2 2 2 1 3 10 4
  Luxembourg 3 1 1 3 3 11 3
  Italia 2 1 3 9
  Monaco 3 2 1 3 1 3 13 2

Toppoeng

rediger

Hver jury ga 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Oversikt over hvem som ga og mottok 3 poeng.

Antall Deltaker Toppoeng fra:
5   Frankrike Jugoslavia, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland
3   Luxembourg Belgia, Monaco, Spania
  Monaco Luxembourg, Nederland, Østerrike
2   Jugoslavia Frankrike, Italia
1   Finland Storbritannia
  Storbritannia Finland
  Sverige Danmark

Dirigenter

rediger

Mens Jean Roderès var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[21]

Land Dirigent 
  Finland George de Godzinsky
  Belgia Henri Segers
  Spania Jean Roderès
  Østerrike Bruno Uher
  Danmark Kai Mortensen
  Sverige Egon Kjerrman
  Tyskland Rolf-Hans Müller
  Nederland Dolf van der Linden
  Frankrike Franck Pourcel
  Norge Øivind Bergh
  Sveits Cedric Dumont
  Jugoslavia Jože Privšek
  Storbritannia Wally Stott
  Luxembourg Jean Roderès
  Italia Cinico Angelini
  Monaco Raymond Lefèvre

Kommentatorer og poengopplesere

rediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.[22] Dette var siste gang avstemningen ble gjennomført i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen.

  1.   Monaco – Ukjent
  2.   Italia – Enzo Tortora[23]
  3.   Luxembourg – Robert Diligent
  4.   Storbritannia – Alex Macintosh[24]
  5.   Jugoslavia – Mladen Delić
  6.   Sveits – Alexandre Burger
  7.   Norge – Kari Borg Mannsåker
  8.   Frankrike – André Valmy
  9.   Nederland – Ger Lugtenburg
  10.   Tyskland – Klaus Havenstein
  11.   Sverige – Tage Danielsson[25]
  12.   Danmark – Ole Mortensen
  13.   Østerrike – Emil Kollpacher
  14.   Spania – Luis Marsillach
  15.   Belgia – Arlette Vincent
  16.   Finland – Poppe Berg

Kommentatorer og kringkastere

rediger

Alle deltakerlandene overførte finalen. Under er en oversikt over kommentatorer og overføringer under Eurovision Song Contest 1962:[22]

Land Kringkaster Kanal Kommentator Kilde
  Belgia BRT BRT Willem Duys [26][27][28]
RTB RTB Nicole Védrès [27][28][29]
  Danmark Danmarks Radio DR TV Ole Mortensen [30]
Program 2
  Finland Yle Suomen Televisio Aarno Walli [31]
Yleisohjelma Erkki Melakoski
Ruotsinkielinen yleisohjelma Jan Sederholm
  Frankrike RTF RTF Télévision Pierre Tchernia [29][32][33]
France I [34]
  Italia Rai Programma Nazionale Renato Tagliani, sendt med 45 minutters forsinkelse [35][36]
  Jugoslavia JRT Televizija Beograd Ljubomir Vukadinović [37]
Televizija Zagreb Gordana Bonetti, sendt med 45 minutters forsinkelse [37][38]
Televizija Ljubljana Tomaž Terček [39][40]
  Luxembourg CLT Télé-Luxembourg Nicole Védrès [29][41]
  Monaco Télé Monte Carlo Brukte Frankrikes kommentator [42]
Radio Monte Carlo Ukjent, sendt i opptak 23. mars [43]
  Nederland NTS NTS Willem Duys [28][44][45]
NRU Hilversum 2 Willem Duys, sendt i opptak fra 23.00
  Norge NRK NRK Fjernsynet Odd Grythe [10][17]
NRK Radio
  Spania TVE TVE Federico Gallo [46][47]
RNE RNE Ukjent [46]
  Storbritannia BBC  BBC TV David Jacobs [2][48]
  Sveits SRG SSR TV DRS Theodor Haller [9][49]
TSR Brukte Frankrikes kommentator [9][29]
RSR 2 [34]
TSI Brukte Italias kommentator [50]
RSI 2
  Sverige Sveriges Radio Sveriges Radio TV Jan Gabrielsson [10][31][25]
SR P1
  Tyskland ARD Deutsches Fernsehen Ruth Kappelsberger [49][51]
  Østerrike ORF ORF Brukte Tysklands kommentator [52]

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 254–264. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  2. ^ a b Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 291–299. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  3. ^ a b c «Luxembourg 1962». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 18. oktober 2022. Besøkt 14. desember 2022. 
  4. ^ «1962 – Diggiloo Thrush». www.diggiloo.net. Besøkt 14. desember 2022. 
  5. ^ «Participants of Luxembourg 1962». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 14. desember 2022. 
  6. ^ Hofstad, Knut (25. oktober 2019). «sommertid». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 14. desember 2022. 
  7. ^ «Søndag innføres sommertiden igjen». Rjukan Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 14. mars 1962. s. 1. Besøkt 14. desember 2022. 
  8. ^ a b c «Eurovision Song Contest – full show». CLT/EBU via YouTube. 18. mars 1962. Besøkt 21. juli 2017. 
  9. ^ a b c «Programme TV du 17 au 24 mars"». Radio TV – Je vois tout (fransk). Scriptorium Digital Library. 15. mars 1962. s. 32–34. Besøkt 13. desember 2022. 
  10. ^ a b c d «Se og hør i dag». Oppland Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 17. mars 1962. s. 10. Besøkt 14. desember 2022. 
  11. ^ «Tout les Titres par Artiste – A» (fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 5. februar 2017.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2015. Besøkt 21. juli 2017.  Velg Isabelle PASCAL fra rullemenyen og trykk OK.
  12. ^ «Isabelle Aubret – Un premier amour». ultratop.be. Besøkt 5. februar 2017. 
  13. ^ Hung, Steffen. «norwegiancharts.com - Conny Froboess - Zwei kleine Italiener». norwegiancharts.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  14. ^ «Conny Froboess». topplista.no. IFPI Norge. Besøkt 14. desember 2022. 
  15. ^ «Conny Froboess nimmt "Zwei kleine Italiener" auf, 28.11.1961». schmusa.de (tysk). 23. november 2022. Arkivert fra originalen 14. desember 2022. Besøkt 14. desember 2022. 
  16. ^ «Anita Thallaug – Tina og Marina / Sakte går vi gjennom by'n». Discogs (engelsk). Besøkt 14. desember 2022. 
  17. ^ a b «[NRK P1 1962.03.18 : programrapport]» . NRK Radio programrapporter. Norsk rikskringkasting. s. 14–15. Besøkt 14. desember 2022 – via Nasjonalbiblioteket. 
  18. ^ «Alt klart for Grand Prix-finalen i Luxembourg». Verdens Gang. 14. mars 1962. s. 7. 
  19. ^ «Final of Luxembourg 1962 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 14. desember 2022. 
  20. ^ «Results of the Final of Luxembourg 1962 – poeng land for land». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 24. juli 2023. 
  21. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  22. ^ a b «The Eurovision Song Contest (1962)». Internet Movie Database. Besøkt 13. desember 2022. 
  23. ^ Abbate, Mauro (7. mai 2022). «Italia all'Eurovision Song Contest: tutti i numeri del nostro Paese nella kermesse europea» (italiensk). Notizie Musica. Arkivert fra originalen 9. juni 2022. Besøkt 1. juli 2022. 
  24. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s. Prestatyn, Wales, Storbritannia: Telos Publishing. s. 291–299. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  25. ^ a b Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 40–41. ISBN 91-89136-29-2. 
  26. ^ Adriaens, Manu; Loeckx-Van Cauwenberge, Joken (2003). Blijven kijken!: vijftig jaar televisie in Vlaanderen. Lannoo, Belgia. ISBN 90-209-5274-9. 
  27. ^ a b «Televisiekijkers voor U». De Gazet van Aalst (nederlandsk). – via Digitaal krantenarchief – Stadsarchief Aalst. 17. mars 1962. s. 2. Besøkt 29. juli 2023. 
  28. ^ a b c «Wegwijs in etherland». Limburgsch Dagblad. – via Delpher. 17. mars 1962. s. 9. Besøkt 29. juli 2023. 
  29. ^ a b c d Masson, Christian. «1962 – Luxembourg». songcontest.free.fr. Besøkt 21. juli 2017. 
  30. ^ «Søndag 18. marts 1962». Alle tiders programoversigter. Danmarks Radio. Besøkt 24. juli 2023. 
  31. ^ a b «Radio ja televisio». Helsingin Sanomat (finsk). nakoislehti.hs.fi. 18. mars 1962. s. 33. Besøkt 13. desember 2022. (abonnement kreves). 
  32. ^ «Programme TV». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: Scriptorium. 15. mars 1962. s. 32–34. Besøkt 29. juli 2023. 
  33. ^ «Remise du Grand Prix Eurovision 1962 à la France | INA». Institut national de l'audiovisuel (fransk). Besøkt 29. juli 2023. 
  34. ^ a b «Programmes radiophoniques – dimanche 18 mars». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia SA. 15. mars 1962. s. 40–42. Besøkt 24. juli 2023 – via Scriptorium. 
  35. ^ «I programmi TV e radio». La Stampa. Torino, Italia: www.archiviolastampa.it. 18. mars 1962. s. 10. Besøkt 24. juli 2023. 
  36. ^ «Eurovision Song Contest 1962» (italiensk). Eurofestival News. 11. september 2016. Besøkt 24. juli 2023. 
  37. ^ a b «Eurovision 1962 Yugoslavia: Lola Novaković – "Ne Pali Svetlo U Sumrak"». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 29. juli 2023. 
  38. ^ «Televizija – Nedjelja, 18. ožujka». Slobodna Dalmacija (kroatisk). Arhiv Slobodne Dalmacije – digitalni arhiv tiskanih izdanja Slobodne Dalmacije. 17. mars 1962. s. 8. Besøkt 29. juli 2023. 
  39. ^ «Televizija – Nedelja – 18. marca» (PDF). Panorama glasova (singalesisk). 17. mars 1962. s. 6–7. Arkivert (PDF) fra originalen 15. desember 2022. Besøkt 29. juli 2023. 
  40. ^ «The Longest-Serving Eurovision Commentators». aussievision (engelsk). 20. mai 2021. Besøkt 21. juli 2023. 
  41. ^ «Radio-Télévision». Luxemburger Wort (fransk og tysk). viewer.eluxemburgensia.lu. 17. mars 1962. s. 21. Besøkt 19. desember 2022. 
  42. ^ «Monaco 1962 – François Deguelt». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. juli 2023. 
  43. ^ «Programmes radiophoniques – vendredi 23 mars». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: – Via Scriptorium. 15. mars 1962. s. 57–59. Besøkt 29. juli 2023. 
  44. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». www.eurovisionartists.nl. Besøkt 13. desember 2022. 
  45. ^ «Zestien zingende landen naar Songfestival». De Nieuwe Limburger (nederlandsk). Delpher. 17. mars 1962. s. 9. Besøkt 29. juli 2023. 
  46. ^ a b «Radio y TV». La Vanguardia. 18. mars 1962. s. 31. Besøkt 14. desember 2022. 
  47. ^ Hergar, Paula (28. mars 2018). «Fotogalería:Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)». LOS40 (spansk). Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 23. april 2023. 
  48. ^ «Eurovision Song Contest Grand Prix 1962 – BBC Television». Radio Times (2001 utg.). BBC Programme Index by the Genome Project. 17. mars 1962. Besøkt 13. desember 2022. 
  49. ^ a b «Radio und Fernsehen». Der Bund (tysk). Bern, Sveits: www.e-newspaperarchives.ch. 18. mars 1962. s. 31. Besøkt 29. juli 2023. 
  50. ^ «Radio – Televisione». Giornale del Popolo (italiensk). Lugano, Sveits: – via Sistema bibliotecario ticinese. 17. mars 1962. s. 9. Besøkt 29. juli 2023. 
  51. ^ «Eurovision 1962 Germany: Conny Froboess – "Zwei Kleine Italiener"». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 29. juli 2023. 
  52. ^ «Østerrike 1962 – Eleonore Schwarz». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. juli 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata