Wikipedia

Eurovision Song Contest 1962

syvende utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 1962
ESC 1962 logotyp.png
Dato: 18. mars 1962
Sted: Luxembourg Villa Louvigny,
Luxembourg, Luxembourg
Programleder: Mireille Delannoy
Kringkaster: Luxembourg Compagnie luxembourgeoise de télédiffusion (CLT)
Deltakere: 16
Vinner: Frankrike Frankrike
«Un premier amour»
Isabelle Aubret
Deltakelse
Deltakere
ESC 1962 Map.svg

     Deltakere      Ikke kvalifisert til finalen

     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1961    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1963 ►

Eurovision Song Contest 1962 var den syvende utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert søndag 18. mars 1962 i Villa Louvigny i Luxembourg by i Luxembourg. Programleder var Mireille Delannoy. 16 land deltok, og Frankrike vant sin tredje seier med «Un premier amour», fremført av Isabelle Aubret. Dette var tredje året på rad at et franskspråklig bidrag vant konkurransen, og også andre- og tredjeplassen hadde fransk tekst. Den største slageren dette året fikk Tysklands Conny Froboess med sangen «Zwei kleine Italiener». Sangen toppet singellistene i flere land, inkludert norske VG-lista. Norge endte på en tiendeplass med sangen «Kom sol, kom regn», fremført av Inger Jacobsen.

SendingenRediger

Etter seieren med «Nous les amoureux» året før, var Luxembourg vertskap for første gang. Kringkasteren CLT la konkurransen til hovedkvarteret sitt, Villa Louvigny i Luxembourg by. Finalen ble arrangert søndag 18. mars 1962, og sendingen varte i 1 time og 24 minutter.[1] Programleder var kanalverten Mireille Delannoy.

Deltakerantallet holdt seg på 16 land med de samme landene som deltok året før. Finland åpnet showet, mens Monaco avsluttet. Norge hadde startnummer ti.

Underveis i sendingen var det flere ganger problemer med strømmen, og lyset forsvant i et kort øyeblikk under Nederlands fremføring, og mellom den franske og norske fremføringen. Scenen var også dekorert med stjerner som blinket, men de forble mørke under store deler av sendingen på grunn av strømproblemene.[2]

Norges bidragRediger

 
Jacobsen fremfører «Kom sol, kom regn».

Norge deltok i konkurransen for tredje gang, og den norske finalen gikk av stabelen i Oslo søndag 18. februar med Odd Grythe som programleder. En timannsjury kåret «Kom sol, kom regn», skrevet av Kjell Karlsen og Ivar Andersen, til vinner. Laila Dalseth fremførte sangen med Kringkastingsorkestret, men NRK valgte Inger Jacobsen til å fremføre den i Eurovision Song Contest. Jacobsen fremførte sangen med lite orkester i den norske finalen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1962

Orkesterleder Øivind Bergh dirigerte det luxembourgske orkestret, mens Odd Grythe kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.[3]

AvstemningenRediger

Etter at de 16 landene hadde fremført sine bidrag, forsøkte et 17. land å fremføre sitt bidrag – det fiktive landet Zavattaland. «Kuppet» var imidlertid en del av pausenummeret, en sketsj med den franske klovnen og komikeren Achille Zavatta. Etter at sketsjen var over, startet avstemningen.

Et nytt stemmesystem ble innført dette året, og hver nasjon delte ut 3, 2 og 1 poeng basert på stemmene til ti jurymedlemmer. Landene avga stemmene sine i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, en ordning som var vanlig i konkurransens første år. Frankrike vant en overlegen seier med 26 poeng – dobbelt så mange poeng som andreplassen. Norge kom på en tredelt tiendeplass med Inger Jacobsen og «Kom sol, kom regn». Norge fikk bare 2 poeng, begge fra vinnerlandet Frankrike.

 
Tyske Conny Froboess fikk den største slageren etter finalen.

Den norske juryen hadde også Frankrike som favoritt og ga sangen 3 poeng. Monaco fikk 2 poeng, mens Finland fikk 1 poeng. Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene.

Spania, Nederland, Østerrike og Belgia ble de første landene som fikk null poeng i Eurovision Song Contest. Belgias artist, Fud Leclerc, deltok for fjerde gang og siste gang i konkurransen dette året.

Vinnere og hiterRediger

I likhet med vinneren året før, ble ikke «Un premier amour» noen stor salgssuksess i Europa. Sangen kom bare inn på den franske og den vallonske singellisten. I Frankrike nådde den plass 14 som høyeste notering, og i Vallonia plass 16 på singellisten.[4][5]

I stedet var det sjetteplassen, tyske «Zwei kleine Italiener», fremført av barnestjernen Conny Froboess, som ble den store slageren i Europa dette året.[2] Sangen om de to italienske gjestearbeiderne som lengtet hjem til Napoli, gikk inn på singellister over hele Europa. Den toppet listene i Tyskland, Nederland, Belgia og Norge – hvor sangen lå 21 uker på VG-lista.[6][7] Froboess spilte også inn sangen på engelsk, nederlandsk og italiensk. I tillegg spilte flere andre artister inn egne versjoner av sangen. Ivar Andersen skrev en norsk versjon, kalt «Tina og Marina», fremført av Anita Thallaug.[8]

DeltakereRediger

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1   Finland Finsk Marion Rung «Tipi-tii» Pip-pip 7 4
2   Belgia Fransk Fud Leclerc «Ton nom» Ditt navn 13 0
3   Spania Spansk Victor Balaguer «Llámame» Ring meg 13 0
4   Østerrike Tysk Eleonore Schwarz «Nur in der Wiener Luft» Bare i wienerluften 13 0
5   Danmark Dansk Ellen Winther «Vuggevise» Vuggesang 10 2
6   Sverige Svensk Inger Berggren «Sol och vår» Sol og vår 7 4
7   Tyskland Tysk Conny Froboess «Zwei kleine Italiener» To små italienere 6 9
8   Nederland Nederlandsk De Spelbrekers «Katinka» – 13 0
9   Frankrike Fransk Isabelle Aubret «Un premier amour» En første kjærlighet 1 26
10   Norge Norsk Inger Jacobsen «Kom sol, kom regn» – 10 2
11   Sveits Fransk Jean Philippe «Le retour» Tilbakekomsten 10 2
12   Jugoslavia Serbisk Lola Novaković «Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак) Ikke skru på lyset i skumringen 4 10
13   Storbritannia Engelsk Ronnie Carroll «Ring-A-Ding Girl» Ring-a-ding-jente 4 10
14   Luxembourg Fransk Camillo Felgen «Petit bonhomme» Lille gutt 3 11
15   Italia Italiensk Claudio Villa «Addio, addio» Farvel, farvel 9 3
16   Monaco Fransk François Deguelt «Dis rien» Ikke si noe 2 13

PoengtavleRediger

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[9]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                               
  Finland 3 1 4 7
  Belgia 0 13
  Spania 0 13
  Østerrike 0 13
  Danmark 1 1 2 10
  Sverige 1 3 4 7
  Tyskland 2 2 2 1 2 9 6
  Nederland 0 13
  Frankrike 1 2 1 1 3 3 3 3 3 2 2 2 26 1
  Norge 2 2 10
  Sveits 2 2 10
  Jugoslavia 3 3 2 1 1 10 4
  Storbritannia 2 2 2 1 3 10 4
  Luxembourg 3 1 1 3 3 11 3
  Italia 2 1 3 9
  Monaco 3 2 1 3 1 3 13 2

ToppoengRediger

Hver jury ga 1, 2 og 3 poeng til sine tre favorittsanger. Her er hvert lands 3-poenger:

Antall Deltaker Toppoeng fra:
5 Frankrike Tyskland, Norge, Sverige, Sveits, Jugoslavia
3 Luxembourg Belgia, Spania, Monaco
Monaco Østerrike, Luxembourg, Nederland
2 Jugoslavia Frankrike, Italia
1 Finland Storbritannia
Sverige Danmark
Storbritannia Finland

Kommentatorer og dirigenterRediger

Alle 16 deltakerlandene kringkastet finalen. Odd Grythe kommenterte finalen direkte fra Luxembourg for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1962:

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser  Dirigent[10]
  Finland Yle Aarno Walli (Suomen Televisio) Poppe Berg George de Godzinsky
  Belgia BRT og RTB Nicole Védrès (RTB)[11], Willem Duys (BRT) Arlette Vincent Henri Segers
  Spania TVE Federico Gallo (TVE) Diego Ramírez Pastor Jean Roderès
  Østerrike ORF Ruth Kappelsberger (ORF) Emil Kollpacher Bruno Uher
  Danmark Danmarks Radio Skat Nørrevig (DR TV) Ole Mortensen Kai Mortensen
  Sverige Sveriges Radio Jan Gabrielsson (Sveriges Radio TV)[12] Tage Danielsson Egon Kjerrman
  Tyskland ARD Ruth Kappelsberger (Deutsches Fernsehen) Klaus Havenstein Rolf-Hans Müller
  Nederland NTS Willem Duys (NTS) Ger Lugtenburg Dolf van der Linden
  Frankrike RTF Pierre Tchernia (RTF Télévision)[11] André Valmy Franck Pourcel
  Norge NRK Odd Grythe (NRK Fjernsynet og NRK Radio)[3] Kari Borg Mannsåker Øivind Bergh
  Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR)[11], Renato Tagliani (TSI) Alexandre Burger Cedric Dumont
  Jugoslavia JRT Ljubomir Vukadinović (Televizija Beograd), Gordana Bonetti
(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana) 		Mladen Delić Jože Privšek
  Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC TV), Peter Haigh (BBC Light Programme) Alex Macintosh Wally Stott
  Luxembourg CLT Nicole Védrès (Télé-Luxembourg) Ukjent Jean Roderès
  Italia Rai Renato Tagliani (Programma Nazionale) Enzo Tortora Cinico Angelini
  Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia (Télé Monte Carlo) Ukjent Raymond Lefèvre

BildegalleriRediger

  • Storbritannias Ronnie Carroll.

  • Inger Berggren synger «Sol och vår» for Sverige.

  • Den nederlandske duoen De Spelbrekers.

  • Tysklands Conny Froboess på scenen.

  • Vertsnasjonens artist Camillo Felgen.

  • François Deguelt for Monaco.

  • Eleonore Schwarz for Østerrike.

  • Inger Jacobsen på scenen i Luxembourg.

  • Lola Novaković skaffet Jugoslavia en fjerdeplass.

  • Finske Marion Rung. Hun deltok også i 1973.

  • Ellen Winther på scenen for Danmark.

  • Victor Balaguer for Spania.

ReferanserRediger

  1. ^ «Eurovision Song Contest – full show». CLT/EBU via YouTube. 18. mars 1962. Besøkt 21. juli 2017. 
  2. ^ a b «Eurovision Song Contest Luxembourg 1962». Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ a b «Alt klart for Grand Prix-finalen i Luxembourg». Verdens Gang. 14. mars 1962. s. 7. 
  4. ^ «Tout les Titres par Artiste – A» (fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 5. februar 2017.  Arkivert 15. juli 2015 hos Wayback Machine. Velg Isabelle PASCAL fra rullemenyen og trykk OK.
  5. ^ «Isabelle Aubret – Un premier amour». ultratop.be. Besøkt 5. februar 2017. 
  6. ^ Hung, Steffen. «norwegiancharts.com - Conny Froboess - Zwei kleine Italiener». norwegiancharts.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  7. ^ «VG-lista – Conny Froboess / Zwei kleine Italiener». lista.vg.no. Besøkt 21. juli 2017. [død lenke]
  8. ^ «Tina og Marina/Sakte går vi gjennom by'n « Anita Thallaug « Rockipedia». 30. november 1961. Besøkt 21. juli 2017. 
  9. ^ «Eurovision Song Contest 1962 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 21. juli 2017. 
  10. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  11. ^ a b c Masson, Christian. «1962 – Luxembourg». songcontest.free.fr. Besøkt 21. juli 2017. 
  12. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1962&oldid=22194405»