Eurovision Song Contest 1960
| Eurovision Song Contest 1960 | |
|---|---|
| |
| Dato: | 29. mars 1960 |
| Sted: |  Royal Festival Hall,London, Storbritannia |
| Programleder: | Katie Boyle |
| Kringkaster: | British Broadcasting Corporation (BBC)
|
| Deltakere: | 13 |
| Vinner: |  Frankrike«Tom Pillibi» Jacqueline Boyer |
| Deltakelse | |
| Debuterte: |  Norge
|
| Tilbake: |  Luxembourg
|
Deltakere
 Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
| Eurovision Song Contest | |
◄ 1959 .svg){kind=small} 1961 ►
| |
Eurovision Song Contest 1960 var den femte utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960 av BBC. Programleder var Katie Boyle. 13 land deltok, deriblant Norge, som debuterte i konkurransen. Vinneren ble Frankrike og «Tom Pillibi», sunget av Jacqueline Boyer. Norges Nora Brockstedt og «Voi Voi» endte på en delt fjerdeplass, som per 2022 fremdeles er blant Norges beste resultater i konkurransen.
SendingenRediger
Som vinner av konkurransen året før var det Nederland som skulle ha arrangert konkurransen dette året. Nederland sa imidlertid fra seg arrangørjobben, siden de hadde vært vertsnasjon to år tidligere. EBU tilbød derfor arrangementet til fjorårets sølvvinner, Storbritannia. BBC takket ja til oppdraget og arrangerte finalen i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960.[1] Royal Festival Hall ligger på South Bank ved Themsens bredde, like ved Hungerford Bridge. Med rundt 2900 sitteplasser var dette den største Eurovision-arenaen til da. Dette var også første gang Storbritannia arrangerte en finale, og BBC har steppet inn som reserve-vert flere ganger siden: i 1963, 1972 og 1974. Per 2022 har Storbritannia arrangert åtte Eurovision Song Contest-finaler, mer enn noe annet land.
Deltakerantallet var rekordhøyt med 13 land. Blant deltakerne var Norge, som debuterte i Eurovision Song Contest – til tross for at NRK Fjernsynet fremdeles ikke hadde startet ordinære sendinger. Det skjedde først fem måneder senere.[2] NRK sendte imidlertid finalen fra London direkte i radio og som prøvesending i fjernsynet, med Erik Diesen som kommentator i begge medier.
Luxembourg vendte tilbake etter ett års pause og for første gang med en sang på luxembourgsk. Sangen kom på sisteplass, men artisten Camillo Felgen fikk senere en suksessrik karriere som programleder i tv og radio.[1] Det samme gjorde nederlandske Rudi Carrell, som ble nest sist. Det østerrikske bidraget «Du hast mich so fasziniert» var skrevet av den da 80 år gamle operette-komponisten Robert Stolz. Sangen endte imidlertid bare på en syvendeplass.[1]
Norge debutererRediger
NRK startet opp med regulære tv-prøvesendinger i 1958 og var ivrige med å delta i det gryende europeiske tv-samarbeidet. I desember 1959 gikk NRK ut i norske aviser og inviterte norske komponister til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1960.[3] Litt over 300 bidrag kom inn, og etter en semifinale 4. februar 1960 var seks av dem klare for den norske finalen i Store Studio lørdag 20. februar.[4][5] Den klare vinneren ble «Voi Voi», skrevet av Georg Elgaaen og sunget av Nora Brockstedt.[6]
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1960
Til den internasjonale finalen var det en liten norsk delegasjon som stilte i London. Nora Brockstedt og dirigent Øivind Bergh var på plass noen dager før finalen, mens komponist Georg Elgaaen og kommentator Erik Diesen ankom London samme dag. Debuten ble møtt med spenning – og norsk nøkternhet – idet Diesen kommenterte: «Jeg må si at her er det norske laget, Nora Brockstedt, Øivind Bergh, og selvfølgelig Georg Elgaaens melodi 'Voi Voi', i så fint selskap at vi nok skal være mer enn fornøyd med det man i sportsspråket ville kalle for en 'hederlig plassering'.»[7]
.jpg)
Nora Brockstedt stilte på scenen i en samekofte-inspirert kjole med pelskrage. Sangen endte på en delt fjerdeplass, som per 2022 er Norges sjette beste plassering i konkurransen. «Voi Voi» ble også Brockstedts signaturlåt og en evergreen i norsk pophistorie.[8]
Utdypende artikkel: Voi Voi
Det daværende norske navnet på Eurovision Song Contest var Eurovisjonens sangkonkurranse og Melodi Grand Prix.[7] Det sistnevnte navnet var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, som i årene før hadde blitt kalt Eurovision Grand Prix.
AvstemningenRediger
Da de 13 landene hadde fremført sine sanger, gikk Katie Boyle rett i gang med avstemningen uten noen form for pausenummer. Som årene før hadde hvert land en jury på ti medlemmer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryen kunne ikke stemme på sitt eget lands bidrag. Landene stemte i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik det også ble gjort årene før. Avstemningen ble raskt en tett kamp mellom Frankrike og vertsnasjonen Storbritannia. Fra de siste juryene fikk Frankrike høye poeng og vant til slutt med 32 stemmer. Dette var Frankrikes andre seier i konkurransen, og Storbritannias andre sølvplassering. Monaco ble nummer tre, mens Norge og Tyskland delte fjerdeplassen. Sverige og Danmark endte på delt tiendeplass. De norske poengene ble lest opp av Kari Borg Mannsåker fra NRK Marienlyst i Oslo.
Vinnersangen «Tom Pillibi» ble populær også utenfor Frankrike, og Jacqueline Boyer spilte den inn i tysk og engelsk versjon.[9] I tillegg ble sangen spilt inn av en rekke andre europeiske artister, blant dem britiske Julie Andrews, svenske Inger Berggren, spanske José Guardiola, norske Sølvi Wang, danske Katy Bødtger og nederlandske Willeke Alberti.[10]
Utdypende artikkel: Tom Pillibi
DeltakereRediger
Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning dagen før finalen.[7]
| Nr. | Land | Språk | Artist | Sang | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Storbritannia |
Engelsk | Bryan Johnson | «Looking High, High, High» | Leter høyt, høyt, høyt | 2 | 25 |
| 2 |  Sverige |
Svensk | Siw Malmkvist | «Alla andra får varann» | Alle andre får hverandre | 10 | 4 |
| 3 | Luxembourg |
Luxembourgsk | Camillo Felgen | «So laang we's du do bast» | Så lenge du er her | 13 | 1 |
| 4 |  Danmark |
Dansk | Katy Bødtger | «Det var en yndig tid» | Det var en vidunderlig tid | 10 | 4 |
| 5 |  Belgia |
Fransk | Fud Leclerc | «Mon amour pour toi» | Min kjærlighet til deg | 6 | 9 |
| 6 | Norge |
Norsk | Nora Brockstedt | «Voi Voi» | Hei, hei | 4 | 11 |
| 7 |  Østerrike |
Tysk | Harry Winter | «Du hast mich so fasziniert» | Du fikk meg så fascinert | 7 | 6 |
| 8 |  Monaco |
Fransk | François Deguelt | «Ce soir-là» | Den kvelden | 3 | 15 |
| 9 |  Sveits |
Italiensk | Anita Traversi | «Cielo e terra» | Himmel og jord | 8 | 5 |
| 10 |  Nederland |
Nederlandsk | Rudi Carrell | «Wat een geluk» | For en lykke | 12 | 2 |
| 11 |  Tyskland |
Tysk | Wyn Hoop | «Bonne nuit ma chérie» | God natt, min kjære | 4 | 11 |
| 12 |  Italia |
Italiensk | Renato Rascel | «Romantica» | Romantisk | 8 | 5 |
| 13 | Frankrike |
Fransk | Jacqueline Boyer | «Tom Pillibi» | – | 1 | 32 |
PoengtavleRediger
Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[11]
| Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |||
| Storbritannia
|
2 | 1 | 5 | 4 | 1 | 3 | 2 | 1 | 5 | 1 | 25 | 2 | |||
| Sverige
|
2 | 1 | 1 | 4 | 10 | ||||||||||
| Luxembourg
|
1 | 1 | 13 | ||||||||||||
| Danmark
|
2 | 1 | 1 | 4 | 10 | ||||||||||
| Belgia
|
3 | 1 | 1 | 4 | 9 | 6 | |||||||||
| Norge
|
1 | 1 | 4 | 1 | 1 | 2 | 1 | 11 | 4 | ||||||
| Østerrike
|
1 | 1 | 2 | 2 | 6 | 7 | |||||||||
| Monaco
|
3 | 7 | 1 | 2 | 1 | 1 | 15 | 3 | |||||||
| Sveits
|
1 | 2 | 1 | 1 | 5 | 8 | |||||||||
| Nederland
|
1 | 1 | 2 | 12 | |||||||||||
| Tyskland
|
4 | 2 | 2 | 2 | 1 | 11 | 4 | ||||||||
| Italia
|
1 | 2 | 1 | 1 | 5 | 8 | |||||||||
| Frankrike
|
1 | 2 | 1 | 5 | 1 | 5 | 3 | 4 | 1 | 4 | 5 | 32 | 1 | ||
Kommentatorer og dirigenterRediger
Totalt 14 land kringkastet finalen, inkludert Finland som først debuterte i konkurransen året etter. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra London for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1960:[12]
| Land | Kringkaster | Kommentator | Dirigent[13] | Poengoppleser |
|---|---|---|---|---|
| Storbritannia
|
BBC | David Jacobs (BBC Television Service), Pete Murray (BBC Light Programme) | Eric Robinson | Nick Burrell-Davis |
| Sverige
|
Sveriges Radio | Jan Gabrielsson (Sveriges Radio TV)[14] | Thore Ehrling | Tage Danielsson |
| Luxembourg
|
CLT | Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) | Eric Robinson | Ukjent |
| Danmark
|
DR | Sejr Volmer-Sørensen (DR TV) | Kai Mortensen | Svend Pedersen |
| Belgia
|
INR og NIR | Georges Désir (INR) og Nic Bal (NIR TV) | Henri Segers | Arlette Vincent |
| Norge
|
NRK | Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) | Øivind Bergh | Kari Borg Mannsåker |
| Østerrike
|
ORF | Wolf Mittler (ORF) | Robert Stolz | Emil Kollpacher |
| Monaco
|
TMC | Pierre Tchernia (Télé Monte-Carlo) | Raymond Lefèvre | Ukjent |
| Sveits
|
SF DRS og TSR | Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR) | Cédric Dumont | Boris Acquadro |
| Nederland
|
NTS | Piet te Nuyl (NTS) | Dolf van der Linden | Siebe van der Zee |
| Tyskland
|
ARD | Wolf Mittler (Deutsches Fernsehen) | Franz Josef Breuer | Hans-Joachim Rauschenbach |
| Frankrike
|
RTF | Pierre Tchernia (RTF Télévision) | Cinico Angelini | Armand Lanoux |
| Italia
|
Rai | Giorgio Porro (Programma Nazionale) | Franck Pourcel | Enzo Tortora |
 Finland
|
Yle | Aarno Walli (Suomen Televisio) | Deltok ikke | |
ReferanserRediger
- ^ a b c «London 1960». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Besøkt 4. mars 2022.
- ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016.
- ^ Hagelund (red.), Karl Emil (10. desember 1959). «Hvem lager den beste norske slageren?». Dagbladet. s. 6.
- ^ «Schlager-semifinalen kringkastes ikveld». Aftenposten. 4. februar 1960. s. 4. «Det var som kjent 303 melodier som ble innlevert i Norge»
- ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28. ISBN 8273341232.
- ^ «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Arkivert fra originalen 5. august 2002. Besøkt 28. august 2016.
- ^ a b c Erik Diesen (25. mars 1960). «NRKs lydspor fra Eurovision Song Contest 1960 – Erik Diesen». NRK/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ «Nora Brockstedt er død: – Hun etterlater seg en stor skatt». VG (norsk). 5. november 2015. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ «Jacqueline Boyer – Tom Pillibi». Discogs. Besøkt 5. februar 2017.
- ^ «Tom Pillibi». austriancharts.at. Besøkt 5. februar 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 1960 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 18. oktober 2017. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ «The Eurovision Song Contest (1960)». Internet Movie Database. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
- ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2.
Se ogsåRediger
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Eurovision Song Contest 1960 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
