Åpne hovedmenyen

Eurovision Song Contest 1960

femte utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 1960
ESC 1960 Logo.PNG
Dato: 29. mars 1960
Sted: Storbritannia Royal Festival Hall,
London, Storbritannia
Programleder: Katie Boyle
Kringkaster: Storbritannia British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakere: 13
Vinner: Frankrike Frankrike
«Tom Pillibi»
Jacqueline Boyer
Deltakelse
Debuterte: Norge Norge
Tilbake: Luxembourg Luxembourg
Eurovision Song Contest
◄1959    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1961►

Eurovision Song Contest 1960 var den femte utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960 av BBC. Programleder var Katie Boyle. 13 land deltok, deriblant Norge, som debuterte i konkurransen. Vinneren ble Frankrike og «Tom Pillibi», framført av Jacqueline Boyer. Norges Nora Brockstedt og «Voi Voi» endte på en delt fjerdeplass, som per 2018 fremdeles er blant Norges beste resultater i konkurransen.

SendingenRediger

 
Hovedsalen i Royal Festival Hall hadde i 1960 plass til nærmere 3000 publikummere.

Som vinner av konkurransen året før var det Nederland som skulle ha arrangert konkurransen dette året. Nederland sa imidlertid fra seg arrangørjobben, siden de hadde vært vertsnasjon to år tidligere. EBU tilbød derfor arrangementet til fjorårets sølvvinner, Storbritannia. BBC takket ja til oppdraget og arrangerte finalen i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960.[1] Royal Festival Hall ligger på South Bank ved Themsens bredde, like ved Hungerford Bridge. Med rundt 2900 sitteplasser var dette den største Eurovision-arenaen til da. Dette var også første gang Storbritannia arrangerte en finale, og BBC har steppet inn som reserve-vert flere ganger siden: i 1963, 1972 og 1974. Per 2018 har Storbritannia arrangert åtte Eurovision Song Contest-finaler, mer enn noe annet land.

Deltakerantallet var rekordhøyt med 13 land. Blant deltakerne var Norge, som debuterte i Eurovision Song Contest – til tross for at NRK Fjernsynet fremdeles ikke hadde startet ordinære sendinger. Det skjedde først fem måneder senere.[2] NRK sendte imidlertid finalen fra London direkte i radio og som prøvesending i fjernsynet, med Erik Diesen som kommentator i begge medier.

Luxembourg vendte tilbake etter ett års pause og for første gang med en sang på luxembourgsk. Sangen kom på sisteplass, men artisten Camillo Felgen fikk senere en suksessrik karriere som programleder i tv og radio.[1] Det samme gjorde nederlandske Rudi Carrell, som ble nest sist. Det østerrikske bidraget «Du hast mich so fasziniert» var skrevet av den da 80 år gamle operette-komponisten Robert Stolz. Sangen endte imidlertid bare på en syvendeplass.[1]

Norge debutererRediger

 
Nora Brockstedt ble Norges første Eurovision-deltaker og fikk stor suksess med «Voi Voi».

NRK startet opp med regulære tv-prøvesendinger i 1958 og var ivrige med å delta i det gryende europeiske tv-samarbeidet. I desember 1959 gikk NRK ut i norske aviser og inviterte norske komponister til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1960.[3] Litt over 300 bidrag kom inn, og etter en semifinale 4. februar 1960 var seks av dem klare for den norske finalen i Store Studio lørdag 20. februar.[4][5] Den klare vinneren ble «Voi Voi», skrevet av Georg Elgaaen og sunget av Nora Brockstedt.[6]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1960

Til den internasjonale finalen var det en liten norsk delegasjon som stilte i London. Nora Brockstedt og dirigent Øivind Bergh var på plass noen dager før finalen, mens komponist Georg Elgaaen og kommentator Erik Diesen ankom London samme dag. Debuten ble møtt med spenning – og norsk nøkternhet – idet Diesen kommenterte: «Jeg må si at her er det norske laget Nora Brockstedt, Øivind Bergh, og selvfølgelig Georg Elgaaens melodi 'Voi Voi', i så fint selskap at vi nok skal være mer enn fornøyd med det man i sportsspråket ville kalle for en 'hederlig plassering'.»[7]

 
Jacqueline Boyer vant konkurransen for Frankrike.

Nora Brockstedt stilte på scenen i en samekofte-inspirert kjole med pelskrage. Sangen endte på en delt fjerdeplass, som per 2018 er Norges sjette beste plassering i konkurransen. «Voi Voi» ble også Brockstedts signaturlåt og en evergreen i norsk pophistorie.[8]

Utdypende artikkel: Voi Voi

Det daværende norske navnet på Eurovision Song Contest var Eurovisjonens sangkonkurranse og Melodi Grand Prix.[7] Det sistnevnte navnet var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, som i årene før hadde blitt kalt Eurovision Grand Prix.

AvstemningenRediger

Da de 13 landene hadde framført sine sanger, gikk Katie Boyle rett i gang med avstemningen uten noen form for pausenummer. Som årene før hadde hvert land en jury på ti medlemmer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryen kunne ikke stemme på sitt eget lands bidrag. Landene stemte i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik det også ble gjort årene før. Avstemningen ble raskt en tett kamp mellom Frankrike og vertsnasjonen Storbritannia. Fra de siste juryene fikk Frankrike høye poeng og vant til slutt med 32 stemmer. Dette var Frankrikes andre seier i konkurransen, og Storbritannias andre sølvplassering. Monaco ble nummer tre, mens Norge og Tyskland delte fjerdeplassen. Sverige og Danmark endte på delt tiendeplass. De norske poengene ble lest opp av Kari Borg Mannsåker fra NRK Marienlyst i Oslo.

Vinnersangen «Tom Pillibi» ble populær også utenfor Frankrike, og Jacqueline Boyer spilte den inn i tysk og engelsk versjon.[9] I tillegg ble sangen spilt inn av en rekke andre europeiske artister, blant dem britiske Julie Andrews, svenske Inger Berggren, spanske José Guardiola, norske Sølvi Wang, danske Katy Bødtger og nederlandske Willeke Alberti.[10]

Utdypende artikkel: Tom Pillibi

DeltakereRediger

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning dagen før finalen.[7]

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1   Storbritannia Engelsk Bryan Johnson «Looking High, High, High» Leter høyt, høyt, høyt 2 25
2   Sverige Svensk Siw Malmkvist «Alla andra får varann» Alle andre får hverandre 10 4
3   Luxembourg Luxembourgsk Camillo Felgen «So laang we's du do bast» Så lenge du er her 13 1
4   Danmark Dansk Katy Bødtger «Det var en yndig tid» Det var en vidunderlig tid 10 4
5   Belgia Fransk Fud Leclerc «Mon amour pour toi» Min kjærlighet til deg 6 9
6   Norge Norsk Nora Brockstedt «Voi Voi» Hei, hei 4 11
7   Østerrike Tysk Harry Winter «Du hast mich so fasziniert» Du fikk meg så fascinert 7 6
8   Monaco Fransk François Deguelt «Ce soir-là» Den kvelden 3 15
9   Sveits Italiensk Anita Traversi «Cielo e terra» Himmel og jord 8 5
10   Nederland Nederlandsk Rudi Carrell «Wat een geluk» For en lykke 12 2
11   Tyskland Tysk Wyn Hoop «Bonne nuit ma chérie» God natt, min kjære 4 11
12   Italia Italiensk Renato Rascel «Romantica» Romantisk 8 5
13   Frankrike Fransk Jacqueline Boyer «Tom Pillibi» 1 32

PoengtavleRediger

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[11]

 Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                         
  Storbritannia 2 1 5 4 1 3 2 1 5 1 25 2
  Sverige 2 1 1 4 10
  Luxembourg 1 1 13
  Danmark 2 1 1 4 10
  Belgia 3 1 1 4 9 6
  Norge 1 1 4 1 1 2 1 11 4
  Østerrike 1 1 2 2 6 7
  Monaco 3 7 1 2 1 1 15 3
  Sveits 1 2 1 1 5 8
  Nederland 1 1 2 12
  Tyskland 4 2 2 2 1 11 4
  Italia 1 2 1 1 5 8
  Frankrike 1 2 1 5 1 5 3 4 1 4 5 32 1

Kommentatorer og dirigenterRediger

Totalt 14 land kringkastet finalen, inkludert Finland som først debuterte i konkurransen året etter. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra London for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1960:[12]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[13] Poengoppleser 
  Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC Television Service), Pete Murray (BBC Light Programme) Eric Robinson Nick Burrell-Davis
  Sverige Sveriges Radio Jan Gabrielsson (Sveriges Radio TV)[14] Thore Ehrling Tage Danielsson
  Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Eric Robinson Ukjent
  Danmark DR Sejr Volmer-Sørensen (DR TV) Kai Mortensen Svend Pedersen
  Belgia INR og NIR Georges Désir (INR) og Nic Bal (NIR TV) Henri Segers Arlette Vincent
  Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Øivind Bergh Kari Borg Mannsåker
  Østerrike ORF Wolf Mittler (ORF) Robert Stolz Ukjent
  Monaco TMC Pierre Tchernia (Télé Monte-Carlo) Raymond Lefèvre Ukjent
  Sveits SF DRS og TSR Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR) Cédric Dumont Boris Acquadro
  Nederland NTS Piet te Nuyl (NTS) Dolf van der Linden Siebe van der Zee
  Tyskland ARD Wolf Mittler (Deutsches Fernsehen) Franz Josef Breuer Ukjent
  Frankrike RTF Pierre Tchernia (RTF Télévision) Cinico Angelini Ukjent
  Italia RAI Giorgio Porro (Programma Nazionale) Franck Pourcel Enzo Tortora
  Finland YLE Aarno Walli (Suomen Televisio) Deltok ikke

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Eurovision Song Contest London 1960». Besøkt 20. juli 2017. 
  2. ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  3. ^ Hagelund (red.), Karl Emil (10. desember 1959). «Hvem lager den beste norske slageren?». Dagbladet. s. 6. 
  4. ^ «Schlager-semifinalen kringkastes ikveld». Aftenposten. 4. februar 1960. s. 4. «Det var som kjent 303 melodier som ble innlevert i Norge» 
  5. ^ Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28. ISBN 8273341232. 
  6. ^ «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Arkivert fra originalen 5. august 2002. Besøkt 28. august 2016. 
  7. ^ a b c Erik Diesen (25. mars 1960). «NRKs lydspor fra Eurovision Song Contest 1960 – Erik Diesen». NRK/BBC/EBU via YouTube. Besøkt 20. juli 2017. 
  8. ^ «Nora Brockstedt er død: –  Hun etterlater seg en stor skatt». VG (norsk). 5. november 2015. Besøkt 20. juli 2017. 
  9. ^ «Jacqueline Boyer ‎– Tom Pillibi». Discogs. Besøkt 5. februar 2017. 
  10. ^ «Tom Pillibi». austriancharts.at. Besøkt 5. februar 2017. 
  11. ^ «Eurovision Song Contest 1960 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 20. juli 2017. 
  12. ^ «The Eurovision Song Contest (1960)». Internet Movie Database. Besøkt 20. juli 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger