Sølvi Wang

norsk sanger og skuespiller
Sølvi Wang
Sølvi Wang.jpg
Født28. august 1929Rediger på Wikidata
Død31. mai 2011[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Ektefelle Egil Monn-Iversen (19512011)Rediger på Wikidata
Far Yngvar WangRediger på Wikidata
Barn Bitte Monn-Iversen, Stein Monn-IversenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger, komikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Leif Justers ærespris (1983), Leonardstatuetten (1987)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz, musikal, Pop, visesang
InstrumentVokal
Aktive år19341988
PlateselskapBrødrene Johnsen A/S (HMV), NERA (Musica, RCA), Egil Monn-Iversen A/S (Triola), Polydor, Warner, Decca Records
IMDbIMDb
Tidligere band
The Monn Keys
Oslo Harmonikvartett
Egil Monn-Iversens orkester
Yngvar Wangs orkester
Øivind Berghs Orkester

Sølvi Valborg Kristi Wang (født 28. august 1929Høvik i Bærum, død 31. mai 2011 i Oslo) var en norsk sanger, revyartist, komiker og skuespiller. Hun hadde fremtredende roller på scene, film og TV.[2]

Wang startet sin karriere fire år gammel som vokalist med jazzorkesteret ved restaurant Regnbuen.[trenger referanse] Mot slutten av 1940-tallet stiftet hun, sammen med Egil Monn-Iversen, musikkgruppen The Monn Keys. Sammen med denne gruppen og som solist har hun bidratt på over 70 ulike plateutgivelser. Hun var fra 1950-tallet fast revyskuespiller ved Chat Noir, og ble fra 60-tallet Det norske teatrets første kvinnelige musikalstjerne. Da NRK startet sine sendinger på 60-tallet sto hun som en sentral del av underholdningstilbudet, og har også gjestet britisk, amerikansk, svensk og dansk fjernsyn. Hun har spilt i en rekke norske filmer, og holdt gjennom sin karriere konserter i USA, Midtøsten og over store deler av Europa.

Sølvi Wang var gift med Egil Monn-Iversen fra 1951 og frem til hennes død i 2011. Sammen fikk de to barn; TV-produsent Bitte Monn-Iversen og filmprodusent Stein Monn-Iversen.[3]

BiografiRediger

OppvekstRediger

Sølvi Wang var datter av orkesterlederen og jazzmusikeren Yngvar Wang (1904–1960), og kirkesangeren Ragnhild Marie Gulbrandsen (1905–1991). Hun vokste opp på Høvik i Bærum, der store deler av slekten hennes arbeidet ved glassverket[4]. Tidlig på 1900-tallet flyttet deler av slekten til USA, og Wang har en stor amerikansk slekt, deriblant den amerikanske fotballstjernen Boomer Esiason[5]. Da andre verdenskrig brøt ut flyttet familien til Oslo, og bosatte seg på Uranienborg.

Fire år gammel debuterte Sølvi Wang som vokalist med orkesteret på restaurant Regnbuen, med faren som kapellmester. Sin første radioopptreden hadde hun åtte år gammel med Jens Book-Jenssen og Kristian Haugers orkester.[6] Fra hun var 15–16 år sang hun fast med Øivind Berghs orkester, og ofte i Den Norske Swingklubb under ledelse av Lasse Gerlyng. Hun blant hovedattraksjonene da swingklubben feiret ettårsjubileum 30. november 1946[7]. Hun studerte klaver ved Rieflings klaverinstitutt og vokal hos Anne Brown.

Hegdehaugen gymnas traff hun sin fremtidige ektemann, komponist og produsent Egil Monn-Iversen. Wang og Monn-Iversen giftet seg i Uranienborg kirke den 25. juni 1951.

Jazz og musikkRediger

I 1950, da Wang var 21 år, ble hun ansatt i NRKs grammofonarkiv som ekspert i jazz og dansemusikk på grunn av hennes kompetanse opparbeidet gjennom studier og musikkfremføring. Hun fikk ansvar for innkjøp og utvalg av plater i denne sjangeren, og valgte ut musikk som ble spilt i «Morgenmelodien» og i programposten «Dansemusikk på grammofon». Musikk- og skuespillerkarrieren tok raskt overhånd, og hun trakk seg fra stillingen i januar 1953. Hennes stilling i grammofonarkivet ble overtatt av jazzmusikeren Thorleif Østereng, mens Egil Monn-Iversen fikk ansvaret for oppsetningen av morgenkonserten.[8]

Wang ble ansett som en av sin tids viktigste norske jazzvokalister. I 1955 kom Wang på annenplass i Norsk jazz’ kåring av «Norges beste kvinnelige jazzvokalist». Førsteplassen gikk til Nora Brockstedt, og tredjeplassen fikk Karin Krogh. Hun ble dessuten kåret til tredje beste kvinnelige jazzvokalist i 1952, -53 og -54, begge årene kom Nora Brockstedt og Inger Jacobsen på de to plassene foran Wang. Kåringene i årene 1952-1954 ble gjennomført av henholdsvis Verden rundt, Filmjournalen og Norsk jazz.[9]

Wang reiste i 1958 til Egypt og Gaza for å underholde FN-styrkene, og hun ble da den første kvinnelige fenrik i Gaza.

The Monn KeysRediger

Sølvi Wang startet The Monn Keys sammen med Egil Monn-Iversen, og hun var den eneste av aktørene som var med i hele gruppens levetid fra 1940- til 1960-tallet. Sammen med denne humoristiske vokalgruppen dro hun på turné i Nord-Europa (inkludert Skandinavia, Benelux, Vest-Tyskland, Sveits og Østerrike). Spesielt oppnådde gruppen suksess i Norge og Sverige.

Wang og The Monn Keys ble også Norges første internasjonale popeksport da de ga ut albumet «Dreamsville» i USA i 1960.[10]

Hun var også en av medeierne i selskapet Egil Monn-Iversen AS, som i 1959 sto for 23 prosent av omsetningen i musikkbransjen i Norge. Selskapets virksomhet var i hovedsak plateutgivelser, musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.

 
Egil Monn-Iversen i orkestergraven, og Sølvi Wang på scenen. 10. oktober 1955 i forbindelse med revyen «Kjør Storgata» på Chat noir.

Revy og komedieRediger

Wang var med på en rekke revyer på Chat Noir og Edderkoppen teater i Oslo, både som en del av The Monn Keys og som soloartist, og deltok totalt i omtrent 30 ulike revyer og kabareter.

På revyscenen arbeidet hun blant annet tett med Leif Juster og Rolf Just Nilsen, og satte opp forestillinger separat med de to, eksempelvis forestillingen L/L Wang og Nilsen med Just Nilsen (1979) og Apropos det, ja med Juster (1967). Hennes one-man-show Song of Sølvi (1970) fikk også suksess.

Rolf Just Nilsen døde av hjerteinfarkt på scenen da han spilte i en forestilling av den suksessfulle cabareten L/L Wang og Nilsen sammen med Sølvi Wang. Det skjedde på Det norske teatret.

Den siste revyen Wang var en del av var Dag Frølands massive satsning Syvende himmel. Revyen hadde et stjernelag på scenen, i tillegg til Sølvi Wang, også Leif Juster, Dag Frøland, Elisabeth Grannemann og Arve Opsahl. 18 danserne var en del av showet, hvorav syv var hentet direkte fra Broadway.[11]

TV og filmRediger

Da NRK startet sine ordinære TV-sendinger i 1960 sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet gjennom programmer som Slagerparaden og Prospektkortet. Disse programmene ble også populære i resten av Norden.[12] Hun hadde dessuten flere roller i filmer og TV-serier.

Wang ble i 1963 i en nasjonal avstemning i Filmjournalen kåret til den tredje mest populære kvinnelige filmskuespilleren, uavhengig av land. Foran seg på listen hadde hun Brigitte Bardot og Grynet Molvig. I den kjønnsnøytrale listen havnet hun på en åttendeplass, rett bak Cliff Richard.[13]

Hun var første nordmann noensinne som vant i den internasjonale TV-festivalen Rose D'Or, der hun fikk Chaplin- og pressepris i 1966 med humorprogrammet That's Entertainment. Denne seieren førte til at hun blant annet gjestet The Ed Sullivan Show i USA og Saturday Night at The London Palladium i Storbritannia. Episoden av The Ed Sullivan Show som Wang deltok i ble sendt 12. juni 1966, og ble distribuert ut til over 200 millioner seere i USA og Canada.[14] Suksessen førte videre til at hun ble tilbudt en egen humorserie på BBC. Hun var også ønsket til ytterligere gjestespill på ITV, og både Palladium og Ed Sullivan ville ha henne som gjesteartist i minimum fire programmer hver. Hun valgte å si nei til flere internasjonale oppdrag for å prioritere familie og karriere i Norge. «That's Entertainment» ble vist på ulike TV-kanaler i Europa, deriblant BBC.[15]

 
West Side StoryDet norske teatret i 1965. Sølvi Wang og Rikki Septimus i front.

Musikal og teaterRediger

I 1963 ble hentet til Det norske teatret for å spille hovedrollen som «Gunvor Smikkstugun» i originaloppsetningen av musikalen Trost i taklampa. Opphavsmannen Alf Prøysen kalte henne «gulltrosten» etter å ha hørt og sett henne i denne rollen. Med denne rolleprestasjonen ble hun den første artisten som fremførte blant annet sangen Blåklokkevikua. Sølvi Wang sto også for originalutgivelsen av låta på vinyl[16] og bidro sterkt til å gjøre låta til en umiddelbar landeplage[17].

«Å, du trosten min... Skal du ut att og flyga nå da? På Sølvi Wang-venger. » - Alf Prøysen, 1963 [18]

Suksessen førte til at Wang i 1964 ble fast tilknyttet teatret. Gjennom sitt engasjement ved teatret ble også hennes mann ansatt, og sammen skulle de to etablere en norsk musikaltradisjon med en suksesser ved teatret som Annie Get Your Gun, The King and I, West Side Story, Spellemann på taket, Bør Børson jr. og Ungen.[19]

Wang ble på 1980-tallet utnevnt til æresborger av Oslo av daværende ordfører Albert Nordengen, og i 1989 ble hun tildelt Leonardstatuetten, norsk revys høyeste utmerkelse. I 1983 ble hun tildelt Leif Justers Ærespris sammen med Jens Book-Jenssen, Bias Bernhoft og Per Lekang. Wang hadde avtrykk av sine hender utenfor Chat Noir i Oslo, og på Liseberg i Göteborg. I en folkekåring i 2015 ble Sølvi Wang kåret til den tiende vakreste norske kvinnen gjennom tidende.[20][21]

Den siste rollen hun hadde på scenen var Golde i Spellemann på taket, i en oppsetning på Det norske teater som hadde premiere i 1987. I 1988 trakk hun seg tilbake fra scenen bare 59 år gammel – da hadde hun hele 54 års erfaring som artist.

Lars Saabye Christensen skrev etter hennes død i 2011 et dikt om Sølvi Wang. Diktet fikk tittelen «Sølvi denne gangen» og ble publisert i Dagbladet den 7. juni 2011.

PlateutgivelserRediger

EP-erRediger

Andre utgivelser (utvalg)Rediger

The Monn Keys-utgivelser i utvalgRediger

  • 1951 – «Solskinn ombord»
  • 1952 – «Øllebrød»
  • 1953 – «Dyrene i Afrika»
  • 1954 – «Hei Hå Nå Er Det Jul Igjen» (Musica)
  • 1954 – «En liten dame fra Lillesand»
  • 1954 – «Den lille skomaker»
  • 1955 – «Tvi-dli-di» / «Oh el baion»
  • 1956 – «Bella Notte»
  • 1958 – «Tulipaner fra Amsterdam» (Triola)
  • 1958 – «Buona Sera»
  • 1959 – «En glad calypso om våren» (Triola)
  • 1959 – «Apekattene»/«Gløtt av Norge»
  • 1960 – «Dreamsville» (Omega Records (utgivelse kun i USA))
  • 1960 – «Milk Shake»/«Swingin' Sheperd Blues»
  • 1961 – «Sucu Sucu» (Triola) (12 uker på VG-lista)
  • 1961 – «Åh, Marie jeg vil hjem til deg» (Triola) (14 uker på VG-lista)
  • 1961 – Here Are The Monn Keys (Warner Bros. (europeisk utgivelse av «Dreamsville»))
  • 1961 – The Monn Keys synger Prøysen
  • 1961 – «Springar er tingen»
  • 1962 – «Stakkars store sterke karer»
  • 1959 – «Mandalay»/«Å, mama!»
  • 1963 – The Monn Keys, samleplate (Triola) (9 uker på VG-lista)
  • 1968 – «Nå er det jul igjen» (sammen med Jens Book Jenssen) (RCA)
  • 2015 – «The Monn Keys» (Normann Musikk)

Teater-, radio- og filmmusikk i utvalgRediger

  • 1957 – Fifty-fifty – orgininalcast (RCA)
  • 1966 – The King and I – norsk originalcast (Nor-Disc)
  • 1966 – Klatremus og de andre dyra i Hakkebakkeskogen – studiocast (RCA, originalutgivelse) (Musica, CD-utgivelse 1993)
  • 1968 – Spelemann på taket – norsk originalcast (Nor-Disc)
  • 1969 – Doffens meritter – radiocast (NGK)
  • 1972 – Bør Børson jr. – originalcast (Polydor)
  • 1973 – Ungen – originalcast (Polydor)
  • 1973 – Askepott – studiocast (Disneyland)
  • 1974 – Lyse øyeblikk fra Einar Schankes revyer på Chat Noir (Camp)
  • 1975 – Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris – norsk originalcast (Polydor)
  • 1976 – Jeppe – originalcast (Polydor)
  • 1979 – Så lenge skuta kan gå – originalcast (Polydor)

Sceneforestillinger i utvalgRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
År Tittel Sjanger Teater Rolle
1952 Over alle grenser Revy Chat Noir Diverse roller
1953 Være, eller ikke være Revy Chat Noir Diverse roller
1954 Revy-katta får liv igjen Revy Chat Noir Diverse roller
1955 Kjør Storgata Revy Chat Noir Diverse roller
1957 Fifty-fifty Musikal Centralteatret
1959 Det går på by'n Revy Chat Noir Diverse roller
Apekattene Revy Chat Noir Diverse roller
1960 Folk skal trives Revy Chat Noir Diverse roller
Vi gratulerer - Norsk Dusteforbunds jubileumsrevy Revy Chat Noir Diverse roller
1961 Vi jubler - Chat Noir 50-årsjubileum Revy Chat Noir Diverse roller
Vi skal trivas Revy Kabarethallen, Liseberg, Göteborg Diverse roller
1962 Vår i byen Revy Chat Noir Diverse roller
Vi skal trivas Revy Chinatheatern, Stockholm Diverse roller
1963 Trost i taklampa Musikal Det norske teatret Gunvor Smikkstugun
Under samme hatt Revy Edderkoppen teater Diverse roller
1964 Ai, ai, for en artig krig Musikal Det norske teatret
Den svarte katta Revy Chat Noir Diverse roller
Annie Get Your Gun Musikal Det norske teatret Annie Oakley
Det er jo så deilig... Revy Chat Noir Diverse roller
1965 West Side Story Musikal Det norske teatret Anita
Pygmalion Teater Det norske teatret Eliza Doolittle
1966 Lyse øyeblikk Revy Chat Noir Diverse roller
Ja, lystelig det er i nord Revy Kabarethallen, Liseberg, Göteborg Diverse roller
The King and I Musikal Det norske teatret Anna
1967 Apropo det, ja (med Leif Juster og Sølvi Wang) Revy Norgesturné og Det norske teatret Diverse roller
Sus i sassafrasen Teater Det norske teatret Caroline
1968 Spellemann på taket Musikal Det norske teatret Golde
1969 Vi to! Vi to! Musikal Norgesturné og Det norske teatret
Den skal tidlig krøkes Revy Chat Noir Diverse roller
1970 Operette Musikal Det norske teatret Fyrstinnen
Sølvi Solo også kalt Sølvi! Revy Det norske teatret Alle roller
1971 Song of Sølvi Revy Det norske teatret Alle roller
Flyktning 71 Veldedighetsgalla Kungliga teatern, Stockholm
1972 Bør Børson jr. Musikal Det norske teatret Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl.
1973 Ungen Musikal Det norske teatret Hønse-Lovisa
Bør Børson jr. Musikal Det norske teatret Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl.
1974 Kjem du i kveld Det norske teatret
1975 Det gode mennesket i Sezuann Teater Det norske teatret Fru Shin
Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris Kabaret Det norske teatret
1976 Jeppe på Bjerget Musikal Det norske teatret Nille
1978 Så lenge skuta kan gå Kabaret Det norske teatret
1979 Solstreif Revy ABC-teatret Diverse roller
L/L Wang og Nilsen Revy Det norske teatret Diverse roller
1980 Jubileumsfest for Juster - 70 år Revy Chat Noir Diverse roller
1981 L/L Wang og Nilsen Revy Norgesturné Diverse roller
1982 Kvitt ekteskap Komedie Det norske teatret Tanta
Dampen Komedie Oslo Nye Teater
Dyrene i Hakkebakkeskogen Barneteater Oslo Nye Teater Bestemor Skogmus
1983 Syvende himmel Revy Chat Noir Diverse roller
1984 Send inn ein klovn! Kabaret Det norske teatret
Trost i taklampa Musikal Det norske teatret Tonetta
1986 My Fair Lady Musikal Chateau Neuf Mrs. Higgins
1987 Spellemann på taket Musikal Det norske teatret Golde

Filmer og tv-produksjoner (utvalg)Rediger

År Filmtittel Rolle
1953 Brudebuketten Sanger
1954 Portrettet Sanger
Troll i ord Sanger
1955 Klatremus i knipe
1958 Et hundeliv med meg Diverse dubbing
1960 Slagerparaden (TV)
1962 Operasjon Løvsprett Oversøster Florence
Lommeoperetten: Dollarprinsessen (TV) Olga
Lommeoperetten: Anything Goes (TV) Reno Sweene
1963 Prospektkortet (TV)
Ballader (TV)
1964 Operasjon Sjøsprøyt Eli Sæter, assistentlege
Pappa tar gull Pim, Laffens Kone
1966 That's Entertainment (TV)
- Fire - (TV)
1967 Lørdagsfriing, busserull og blåklokker (TV)
Melodier i Norden (TV)
1968 Mannen som ikke kunne le
1969 Housewarming party (TV)
1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland Hilda Hauge
Bedside Story (TV)
1972 Norske byggeklosser Fru Valle
1974 Bør Børson Jr. Laura Isaksen
Ungen Hønse-Lovisa
1976 Bør Børson II Laura Isaksen
1978 Hvem har bestemt? Fru Nelson
Så lenge skuta kan gå (TV)
1980 Musikkspill (TV)
Når lysene tennes (TV)
1981 Gjøgler i studio (TV) Alle roller

Sølvi Wang som deltaker i Melodi Grand PrixRediger

År Tittel Plassering i den norske finalen
1961 Far cha-cha Nr. 4
1961 Ingen blomster til meg Nr. 5

ReferanserRediger

  1. ^ Find a Grave, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Solvi Wang, Find a Grave 70879531
  2. ^ Svend Erik Løken Larsen. «Sølvi Wang - Utdypningsartikel». Store norske leksikon. Besøkt 17. november 2011. 
  3. ^ «Sølvi Wang døde tirsdag». Aftenposten. 31. mai 2011. Besøkt 17. november 2011. 
  4. ^ Ramsey, Robert (2004). Høvik verk : det gode sted å vokse opp. [R. Ramsey]. 
  5. ^ «Norman Henry Esiason». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 8. august 2020. 
  6. ^ Berit Vikdal (19.11.1977). «Mr. og Mrs. Showbiz». Aftenposten. 
  7. ^ «Den norske swingklubb». Aftenposten. 05.12.1946. s. 3. 
  8. ^ Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen (1999). «Ungdom, jazz, fart». Over til Oslo. Cappelen. s. 206. ISBN 8202176441. 
  9. ^ Bjørn Stendahl og Johs Bergh (1997). Cool, kløver & dixie. Oslo: Norsk jazzarkiv. s. 321-323. ISBN 82-90727-06-2. 
  10. ^ Dreamsville - The Monn Keys på Amerikatur, Musikk fra Norge, 26. februar 2013
  11. ^ «Dag Frøland». www.lydmagi.no. Besøkt 28. juli 2020. 
  12. ^ Aftenposten Radio&TV – Slagerparaden 1960-80 (15.2.1980, s.16)
  13. ^ Leif Ove Larsen (1998). «Folkelapskaus med stjerneappell». Moderniseringsmoro : romantiske komedier i norsk film 1950-1965. Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen. s. 317. ISBN 82-578-0397-9. 
  14. ^ Aftenposten (14. juni 1966). «Billedtekst til fotografi 12095979 fra Aftenposten». Aftenposten. Besøkt 13. desember 2010. 
  15. ^ Turban (11.06.1966). «Sølvi på vei inn i stjernehimmelen!». . 
  16. ^ Rockheim. «Blåklokkevikua / Bære vent (fra 'Trost i taklampa') « Sølvi Wang « Rockipedia» (engelsk). Besøkt 8. august 2020. 
  17. ^ «BAKTEPPET - Det Norske Teatret». Issuu (engelsk). Besøkt 8. august 2020. 
  18. ^ Røsbak, Ove (1997). Alf Prøysen. Gyldendal. s. 330. ISBN 8205253315. 
  19. ^ «Det Norske Teatret 75 år: 1963-1988». www.nb.no. Besøkt 8. august 2020. 
  20. ^ Ingeborg Heldal (04.11.2015). «Hun er tidenes vakreste norske kvinne». side2.no. 
  21. ^ Lars Sørnes (04.11.2015). «– Steike, det va itj verst!». Stjørdalens blad. [død lenke]

Eksterne lenkerRediger