Portal:Kultur

Kultur

Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk. Les mer…

Eksterne portaler

Mest lest

Anbefalte og utmerkede artikler

Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand. Les mer…

Norske kulturpersonligheter

Håkon Andreas Christie (født 30. august 1922 i Nannestad, død 14. desember 2010 i Oslo) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.

Liv og arbeid

Christie i arbeid ved domkirkeruinene på Hamar, 1960.{{Aftenposten / Domkirkeodden}}

Christie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre. Les mer…

Kulturteori

Glokalisering (fra engelsk, glocalisation) er et teleskopord sammensatt av globalisering og lokalisering. Begrepet uttrykker at globalisering ikke er en enveisprosess og ikke fungerer så ensrettende som en kan få intrykk av. Glokalisering spiller på hvordan kulturell, økonomisk og politisk globalisering nedfeller seg i lokale forhold. Dermed tar lokal kultur opp i seg internasjonal kultur, samtidig som den beholder eget særpreg.

Innen næringslivet betyr ordet å tilpasse internasjonale produkter lokale forhold. Som når McDonald's i India serverer lammeburger, fremfor storfeburgerne resten av verden spiser.^[1]

Ordet oppstod på 1980-tallet fra det japanske ordet dochakuka som opprinnelig refererte til å tilpasse jordbruk til lokale forhold. Senere ble ordet tatt i bruk som forretningsstrategi i japansk bedriftskultur i betydningen å tilpasse produkter rettet mot det globale markedet til lokale forhold. Men begrepet og ble først popularisert i engelsk språk av sosiologen Roland Robertson på 1990-tallet, og senere drøftet av Zygmunt Bauman.

Portal:Kultur

Liv og arbeid

Se også

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker