Sentimentalitet (av latin sentire, «føle, oppleve, sanse»)[1] er overdreven følsomhet. Føleriet arter seg ofte ved at en fordyper seg i sine egne følelser og har en tendens til tristhet og svermerisk lengsel.[2][3][4] En sentimental person er følelsesstyrt, lettrørt og gråtmild. Også sentimentale fortellinger og kunstverk er prega av lidenskapelig følelsesfullhet. De har ofte sørgelige motiver.[4]

Sentimentalitet i kunst og kultur rediger

 
«Hertuginnen av Abercorn med barn» av den britiske porterttmaleren Edwin Henry Landseer (1802-1873) kan med sin enkle, idylliserte skildring av skjønnhet, søtladen uskyld og utilslørt kjærlighet mellom mor og barn, og mellom menneske og dyr, i dag oppfattes som uttrykk for romantikkens og viktoriatidas overdrevne føleri. Til tross for kunstnerens tekniske dyktighet og personlige tilnærming til motivet, bærer kunstverket også noe preg av formler og effektmakeri som kan minne om moderne tiders kitsj, det vil si masseprodusert, lettforståelig «liksom-kunst» som frir til publikums følelser.

Sentimentale filmer, bøker og sanger formidler mer eller mindre triste, patosfylte, svulstige eller søtladne historier og livsfjerne drømmerier der ukompliserte følelser er viktigere enn klar fornuft, refleksjon, vanskelige saksforhold og utvikling.

I romantikken på 1800-tallet ble utilslørte emosjoner gjerne ansett som en positiv og høyverdig kvalitet, enten føleriet ble uttrykt gjennom personlig oppførsel eller gjennom musikk, diktning, billedkunst eller andre typer framstillinger.

I dagens kunst og kultur blir et overdrevent og ensidig fokus på følelser ofte vurdert som noe overflatisk, banalt og uekte med liten kunstnerisk interesse, en kritikk som også forekom på 1800-tallet. Inderlig følelsesfullhet er imidlertid vanlig motiv og virkemiddel i triviallitteratur, slagertekster og kitsj, masseprodusert og uproblematisk «liksom-kunst» som appellerer til publikums innlevelse. Et typisk uttrykk for moderne sentimentalitet er countrysanger med enkle, vemodige tekster om sorg og savn.

Skuespill og fortellinger som uttrykker voldsomme følelser og tar i bruk sterke virkemidler, kan kalles melodramaer, sentimentale, tåredryppende filmer kan kalles tåreperser.[5]

Liknende begreper rediger

Sensitivitet er den oppmerksomme følsomheten hos en person som legger vekt på detaljer og reagerer på nyanser, mens emosjonalitet brukes om en sterk og ofte ubalansert følsomhet. Sentimentalisme er en ånds- og kunstretning som er prega av sentimentalitet.[6]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger