Selvmedlidenhet

Selvmedlidenhet er en vanlig følelsesmessig reaksjon på store personlige skuffelser og prøvelser, men kan også ramme dem som erfarer mindre problemer og hverdagslige utfordringer.

En illustrasjon til Charles Dickens' Hard Times for These Times som viser Mr. Harthouse som prøver å trøste den selvmedlidende Tom Bounderby for å innynde seg hos Bounderbys søster.

Medlidenhet har blitt definert som «sympatisk hjertefølt sorg på vegne av en som lider fysisk eller mentalt, eller som på en annen måte føler seg plaget eller ulykkelig». Selvmedlidenhet kan derfor defineres som en følelse av sorg over egne fysiske eller mentale smerter, uro eller ulykke.

En gjennomgang av tilgjengelig forskning på forholdene mellom følelsen av selvmedlidenhet og forskjellige typer personlighetstrekk, viser at det stort sett er enighet om at selvmedlidenhet er en følelsesmessig reaksjon som oppstår når man må mestre stressende situasjoner. Likevel er det store individuelle forskjeller i reaksjonsmønstre.

Personer som har lett for å synes synd på seg selv kan ha økt sannsynlighet for å bruke mye tid og krefter på selvbevisst grubling over egne feil, vanskeligheter og tap. Siden følelsen kan få en til å søke mer oppmerksomhet, empati og hjelp fra omgivelsene enn de er villige til å gi, kan vedvarende selvmedlidenhet føre til sosiale utfordringer. Dette kan forsterkes av følelser av frykt og ensomhet, foruten at det kan se ut til å henge sammen med at man bærer nag mot, blir misunnelig på, og nærer fiendtlighet mot andre.

Den samme gjennomgangen omfatter kliniske observasjoner fram til 2000–tallet som viser at vedvarende selvmedlidenhet er en svært ineffektiv og kanskje til og med skadelig reaksjon på stressende situasjoner.