Åpne hovedmenyen
Charles Dickens
Portrait of Charles Dickens (4671094).jpg
FødtCharles John Huffam Dickens
7. februar 1812
Landport
Død9. juni 1870 (58 år)
Gads Hill Place
Gravlagt Westminster Abbey
Ektefelle Catherine Dickens (18361858)
Partner(e) Ellen Ternan
Far John Dickens
Mor Elizabeth Dickens
Søsken Frederick Dickens, Alfred Lamert Dickens, Augustus Dickens
Barn
11 oppføringer
Charles Dickens, Jr., Mary Angela Dickens, Kate Perugini, Walter Landor Dickens, Francis Dickens, Alfred D'Orsay Tennyson Dickens, Sydney Smith Haldimand Dickens, Henry Fielding Dickens, Dora Annie Dickens, Edward Dickens, Mary Dickens
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
SpråkEngelsk
Utmerkelser Fellow of the Royal Society of Arts
PeriodeViktoriatidens litteratur
SjangerRomaner, føljetonger
DebutSketches by Boz (1836)
Signatur
Charles Dickenss signatur

Charles John Huffam Dickens (født 7. februar 1812 i Landport ved Portsmouth i England, død 9. juni 1870 på Gad's Hill Place ved Rochester i Kent) var en engelsk forfatter fra viktoriatiden, kjent for romaner som Oliver Twist og David Copperfield. Han skapte noen av verdenslitteraturens mest minneverdige figurer. Han betraktes i England som den fremste viktorianske romanforfatteren[1] og i sin levetid fikk hans bøker en berømmelse uten sidestykke verden over. Hans romaner og noveller er den dag i dag meget populære.[2]

Dickens ble tvunget til forlate skolen for å jobbe i en fabrikk da hans far ble kastet i gjeldsfengsel. Selv om han fikk liten formell utdannelse, drev fattigdommen i hans unge år ham til overlevelse og suksess. I sin karriere redigerte han et ukemagasin i tjue år, skrev femten romaner, fem lange noveller, foruten hundrevis av noveller og artikler. Han holdt dessuten foredrag og høytlesninger, var en utrettelig brevskriver, og kjempet kraftig for barns rettigheter, utdannelse og andre sosiale reformer.

Dickens ble berømt med føljetongutgivelsen av Pickwick-klubben i 1836 . I løpet av noen få år ble han en internasjonal litterær berømthet, kjent for sin humor, satire, og treffende observasjon av figurer og samfunn. Hans romaner ble hovedsakelig utgitt i ukentlige eller månedlige avsnitt, hvor føljetongen i form av et 32-siders hefte ble en nyskapende måte å utgi skjønnlitteratur for det brede lag av folket.[3] Denne utgivelsestakten gjorde det mulig for Dickens å evaluere reaksjonene til sitt lesende publikum, og han endret ofte både utviklingen av handlingen og figurene basert på lesernes tilbakemeldinger.[4] Hans handlingsforløp var omsorgsfullt bygget opp, og Dickens vevde ofte inn elementer fra dagsaktuelle hendelser i sine fortellinger.[5]

Dickens ble en litterær gigant i sin tid.[6] Hans novelle fra 1843, En julefortelling, er en av de mest innflytelsesrike tekster som noen gang er skrevet, og har forblitt populær og er omarbeidet til nær sagt alle kunstneriske sjangre, fra film til tegneserier. Hans roman fra 1843, To byer, med handling som utspiller seg dels i London, dels i Paris, ble en av tidenes største bestselgere.[7] Hans forfatterskap ble lovprist av andre forfattere, blant annet Leo Tolstoj, George Orwell og G. K. Chesterton, for dets realisme, humor, stil, varierte karaktertegninger og kritikk av barnearbeid og sosiale misforhold. På den annen siden kritiserte blant annet Oscar Wilde, Henry James og Virginia Woolf ham for mangelen av psykologisk dybde og hang til søtladen sentimentalitet. Betegnelsen «dickensk» er benyttet for litteratur som minner om Dickens’ forfatterskap, det vil si dårlige sosiale forhold eller avskyelige, men komiske figurer.[8]

Innhold

Unge årRediger

 
Levemannen Wilkins Micawber fra David Copperfield er modellert over forfatterens far; navnet Micawber har blitt en allmenn betegnelse på en bekymringsløs optimist[9]

Han ble født i Landport i Hampshire som det nest eldste av de åtte barna til John Dickens og Elizabeth Barrow. Da han var fem år gammel, flyttet familien til Chatham i Kent, og da han var ti år flyttet de videre til Camden Town i London.

Hans familie hadde det relativt bra økonomisk sett, og han gikk noe på privatskole. Familiens kår endret seg da faren, etter å ha brukt for mange penger på å leve opp til sin sosiale posisjon, havnet i gjeldsfengsel. Allerede før farens fengsling måtte den tolv år gamle Charles begynne å arbeide ti timer daglig i Warrens skokremfabrikk som lå like ved dagens Charing Cross jernbanestasjon. Med disse pengene måtte han betale for losji hos en venninne av familien og bidra til husholdningsutgiftene hjemme. Familien hadde flyttet til Marshalsea, i nærheten av farens fengsel. Inntrykkene fra besøkene i gjeldsfengselet har Dickens senere gjengitt i David Copperfield og Lille Dorrit.

Etter noen få år ble familiens finansielle situasjon bedre på grunn av en arv fra farens familie. Familien kunne forlate Marshalsea og flytte inn hos fru Roylance, hvor Charles allerede bodde til leie. Men moren tok ham ikke straks ut av skokremfabrikken, og Dickens tilgav henne aldri for dette.[10] Hans senere skolegang ble springende, med noe tid ved Wellington House Academy.

I mai 1827 begynte Dickens som rettsfullmektig hos advokatene Ellis and Blackmore, samtidig som han lærte seg stenografi for å kunne arbeide som rettsreferent og parlamentsstenograf. Den unge Dickens var en laps, og i 1830 forelsket han seg «vilt og håpløst i en pike langt over hans stand»[11] , i Maria Beadnell, som sannsynligvis var forbildet for Dora i David Copperfield. Hennes foreldre fikk slutt på forholdet ved å sende henne på skole i Paris.

ForfatterRediger

 
Maleri fra 1839 av den unge Dickens, den gang 27 år gammel.
 
Fra den årlige Dickens-festivalen i Rochester; her er Fagin og Bill Sikes fra Oliver Twist og Miss Havisham fra Store forventninger.
 
Dickens drømmer om sine hovedpersoner. Maleri fra 1875.
«Etter Homer og Shakespeare er nok Dickens den som har skjenket verdenslitteraturen flest udødelige skikkelser. Trolig bærer hele hans forfatterskap preg av at han ved debuten samarbeidet med en karikaturtegner. Personene hans er nettopp karikaturer, med like overdrevne og rendyrkede egenskaper og ansiktstrekk»[12]
 
tittelsiden på debutverket Sketches by Boz fra 1836.
 
Gjennombruddsboken Pickwick-klubben er en kavalkade av ulike komiske karakterer, blandet med tjeneren Sam Wellers enkle og appelerende livsfilosofi.
 
Oliver Twist fra 1838 skildrer Olivers brutale erfaringer i Londons forbryterverden.
 
«Skole spiller en fremtredende rolle i Dickens' romaner - mest berømt er den skrekkelige Dotheboys' Hall i Nicholas Nickleby»[11]
 
Den gjerrige forretningsmannen Scrooge er hovedpersonen i En julefortelling (A Christmas Carol) fra 1843. Her sammen med den underbetalte kontoristen Bob Cratchit.

I 1834 ble Dickens journalist. Han rapporterte hovedsakelig fra parlamentsdebatter og reiste rundt i Storbritannia for å dekke valgkampene for avisen Morning Chronicle. Småstykker og skisser fra aviser og tidsskrifter samlet han i sin første bok, Sketches by Boz fra 1836. Han hadde en viss suksess allerede med debutboken, og den ledet til at forlaget Chapmann og Hall kontaktet ham for å få ham til å skrive en månedlig komisk føljetong basert på foreliggende tegninger av en herreklubb på søndagsjakt. Dickens påpekte at han hadde liten kjennskap til jakt, og han mente også at tegningene burde følge teksten, ikke omvendt.[11] Fra en beskjeden begynnelse, med et månedlig opplag på 400, vokste Pickwick-klubben fra å være en komisk eskapade, til å bli en eventyrlig suksess med 40 000 i opplag, og en bred lesergruppe fra tjenestefolk, til studenter og øvrighetspersoner. Samtidens kritikk berømmet forfatteren både for hans satire over rettsvesenet, og for hans «evne til uforfalsket å gjengi de lavere klassers medfødte vidd».[11]

2. april 1836 giftet han seg med Catherine Hogarth (1816–1879), en datter av redaktøren i Evening Chronicle. De slo seg ned i Bloomsbury i London og fikk etterhvert ti barn. I 1842 reiste de sammen til USA. Reisen er beskrevet i en kort reiseskildring Amerikanske notater og er også basis for noen av episodene i Martin Chuzzlewit.

Dickens fulgte opp suksessen fra Pickwick-klubben med to tendensromaner om samtidens oppvekstvilkår. Oliver Twist fra 1838 er et angrep på fattiglovene, med mindre humor enn i Pickwick-klubben, men med stort engasjement og melodrama. Allerede på dette tidspunktet opptrer Dickens som en bevisst forsvarer for de svakeste i industrialismens britiske samfunn. I sine senere romaner fortsatte han å sette et kritisk søkelys på mange sosiale skjevheter og bidro til å påskynde reformprosessene for et bedre og mer rettferdig samfunn. Eksempelvis var en av de sosiale tendensene i romanen Nicholas Nickleby (1838-39) et «angrep på private kostskoler i Yorkshire»[11].

Han hadde suksess med Den gamle antivitetsbutikken (1840-41), som solgte i 100 000 eksemplarer, og som «særlig huskes for sin skildring av lille Nell og hennes død»[11]. Martin Chuzzlewit (1843-44) solgte derimot bare 23 000 eksemplarer. Til tross for at det «er en genial roman, er den ingen vennlig bok. Satiren over det pecksniffske hjem er mildest talt syrlig»[11]. Fra 1843 til 1848 skrev Dickens en serie på fem julefortellinger, hvorav bare den første, En julefortelling, utmerker seg som genial.[11]

Fra slutten av 1840-årene inntreffer det en endring, eller modning, i forfatterskapet. Den første delen av forfatterskapet karakteriseres som «något improviserade och planlösa i formen»[13], mens de senere er «mer omhyggelig komponert»[11][12]. Den første av romanene som preges av strammere komposisjon er Dombey og sønn (1846–1848), som skildrer et familiefirma i med- og motgang. Også den delvis selvbiografiske jeg-romanen David Copperfield (1849–1850) er godt komponert, og er dertil «helt forskjellig fra hans tidligere [bøker], skrevet i en ny stillferdig tone, med tilbakeblikkets lykke, vemod og humor»[11]. Etter David Copperfield fulgte noen bøker som har blitt beskrevet som «Dickens 'mörka romaner'»[11]: Bleak House (1852–1853), Hard Times (1854) og Lille Dorrit (1855–1857), hvor «det disharmoniske og demoniske hos den ytre sett så joviale forfatteren kommer mer frem.»[12] Den første av de tre beskrives som «en nästan absurd beråattelse av den juridiska byråkratiseringen vid högsta domstolen»[13]. Hard Times er en politisk ladet beskrivelse av arbeidsmiljøet ved et bomullspinneri i en liten by. Lille Dorrit inneholder riktignok mye humor, men er «dødsens trist i sin grunntone»[11] og preget av Dickens blandede følelser for samfunnsutviklingen.

Hans økonomiske suksess gav ham råd til å kjøpe stedet Gad’s Hill Place i 1856. Dette store huset i Rochester i Kent var særlig betydningsfullt for Dickens fordi han hadde spasert forbi det som barn og hadde drømt om å bo i det. Området var også åstedet for noen hendelser i Shakespeares verk Henry IV, del 1, og denne litterære koblingen gledet Dickens.

I 1857, da Dickens forberedte oppføringen av et nytt teaterstykke, engasjerte han profesjonelle skuespillerinner til å spille kvinnerollene. En av dem var Ellen Ternan, som Dickens innledet et livslangt forhold til. Da han døde ble hun i testamentet tilgodesett med en sum som gjorde henne økonomisk uavhengig. Da Dickens ble separert fra sin kone i 1858, var skilsmisse nesten utenkelig, og spesielt for noen så kjent som han var. Han fortsatte å betale underholdsbidrag til sin fraskilte kone inntil hennes død.[trenger referanse]

Sene årRediger

Den 9. juni 1865, på hjemvei etter et besøk i Frankrike sammen med Ellen Ternan, var Dickens involvert i en togulykke i Staplehurst. De sju fremste vognene i toget styrtet ned fra en bro som var under reparasjon. Den eneste førsteklassevognen som ble stående på skinnene var den som Dickens satt i. Dickens brukte en del tid på å hjelpe de skadde og døende før redningsmannskapene ankom. Men da han skulle forlate ulykkesstedet, kom han på at han hadde glemt det uferdige manuskriptet til «Our Mutual Friend», og returnerte til sin vogn for å hente det. Selv om han ikke ble skadet under ulykken, kom han aldri over den, og hans produktivitet tok nesten slutt. Etter et langt opphold rakk han bare å fullføre Vår felles venn og begynne på den ufullendte The Mystery of Edwin Drood. Mesteparten av sin tid brukte han til offentlige opplesninger av sine mest populære romaner. Opplesningene var utrolig populære, og til tross for dårlig helse og legens advarsler gjennomførte han flere opplesningsturneer i England, Skottland og Irland i 1866-67

2. desember 1867 innledet Dickens sin andre turné med opplesninger i USA, ved et teater i New York. Turneen i USA fortsatte utover våren 1868, til han 23. april gikk ombord i skipet som førte ham hjem til England. Opplesningene fortsatte neste år på De britiske øyer, og energien og følelsene han brukte på å opptre, med individuelle stemmer for hver rolle, antas å ha bidratt til hans tidlige død. Turneen i 1869 måtte avbrytes etter at han fikk et lett slag, men han gjenopptok opplesningene i London i 1869.

Han ble rammet av et nytt slag mens han arbeidet hjemme på Gad's Hill med manuskriptet til «Edwin Drood». Neste dag, den 9. juni 1870, på dagen fem år etter Staplehurstulykken, døde han . Til tross for sitt ønske om å bli gravlagt i Rochesterkatedralen ble han gravlagt i «Poet's Corner» i Westminster Abbey. Inskripsjonen på hans grav er: «He was a sympathiser to the poor, the suffering, and the oppressed; and by his death, one of England’s greatest writers is lost to the world.» (Han sympatiserte med de fattige, de som led vondt, de undertrykkede, og ved hans død er en av Englands største diktere tapt for verden.)

Dickens i ettertidRediger

I 1880-årene ble det historiske Eastgate House i Rochester i Kent omgjort til et Charles Dickens-museum, og en årlig Dickens-festival blir siden 1978 arrangert i byen. Eastgate House ble stengt i 2004 av Medway kommunestyre for å spare utgifter, men en «Dickens World» temapark ble åpnet i 2007 i Chatham, som ikke ligger så langt unna. Dickens' fødested i Portsmouth er også gjort om til et museum. Charles Dickens Museum i Holborn, London er bygget opp i huset hvor Dickens bodde 1837-39.[14] Victoria and Albert Museum har mange gjenstander som knyttes til forfatteren.[15]

Oppfatningen av Dickens' forfatterskap har variert gjennom tidene, og det finnes ingen entydig samlet dom. Vurderingene var mest negative i tiårene omkring 1900. Da ble han blant annet kritisert for sentimentalitet, usannsynlige hendelser og innviklede intriger, grotesk karikerte skikkelser og en ulykksalig hang til happy ending.[11] Motsatt er han blant annet også berømmet for sine personskildringer, for sitt sosiale engasjement og for sin fortellerglede. I den fellesnordiske Verdens litteraturhistorie (Cappelen, 1972) pekes det, i oppsummeringen av Dickens forfatterskap, på at «hver ny generasjon trekker fram nye sider av forfatterskapet. Vår generasjon kritikere har særlig beskjeftiget seg med nattsiden av Dickens' dikterbegavelse, hans uhyggesskildringer, symbolikken, hans forhold til det underbevisste. [...] kanskje det nå er på tide å vende tilbake til den Dickens hans samtid kjente: humoristen med den uimotståelige, barokke fantasi, den varmhjertede forsvarer av de lidende …»[11]

Dickens' romaner har vært grunnlag for svært mange filmer og tv-serier.[16] Oliver Twist var grunnlaget for en musikal i 1960 (Oliver!) som ble filmet i 1968 (Oliver!), og romanen har også dannet grunnlag for Disney-tegnefilmen Oliver og gjengen (1988), med katter i mange av rollene. En julefortelling har blitt filmet med Albert Finney (musikalfilmen Scrooge), som Oscarvinnende kortfilm (A Christmas Carol i 1971), med Disney-figurer (Mickey's Christmas Carol 1983), med Muppetfigurer og Michael Caine (The Muppet Christmas Carol 1992), og med Jim Carrey (A Christmas Carol 2009).

Forfatterskapet i utvalgRediger

PortretterRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Black, Joseph Laurence (2007): «Charles Dickens» i: Black, Joseph Laurence: The age of romanticism. The Victorian era. The twentieth century and beyond. The Broadview Anthology of British Literature 2. Broadview Press, s. 735.
  2. ^ Mazzeno, Laurence W. (2008): The Dickens industry: critical perspectives 1836–2005. Studies in European and American literature and culture. Literary criticism in perspective. Camden House. ISBN 978-1-57113-317-5, s. 76.
  3. ^ Grossman, Jonathan H. (2012): Charles Dickens's Networks: Public Transport and the Novel. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-964419-3, s. 54
  4. ^ Lodge, David (2002): Consciousness and the Novel. Harvard, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-00949-3. s. 118.
  5. ^ Stone, Harry (1987): Dickens' working notes for his novels. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-14590-7. s. 267–268.
  6. ^ Cain, Lynn (2008): Dickens, family, authorship: psychoanalytic perspectives on kinship and creativity. Ashgate Publishing. ISBN 978-0-7546-6180-1., s. 1.
  7. ^ Mitchell, David (8. mai 2010): «David Mitchell on Historical Fiction», The Telegraph. Sitat: «Charles Dickens’ second stab at a historical novel, A Tale of Two Cities, has sold more than 200 million copies to date, making it the bestselling novel — in any genre — of all time.... »
  8. ^ «Oxford Dictionaries – Dickensian». Oxford University Press.
  9. ^ merriam-webster.com
  10. ^ Wilson, Angus (1970): The World of Charles Dickens. London: Secker and Warburg. ISBN 0140034889. s. 53
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n Krabbe, Henning (1972): «Engelsk litteratur» i: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer m. fl. Cappelen
  12. ^ a b c Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  13. ^ a b Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7
  14. ^ dickensmuseum.com
  15. ^ V&A
  16. ^ Se profil på Internet Movie Database
  17. ^ Dickens skrev til John Forster om erfaringen: «I can scarcely express how uneasy and unsettled it makes me to sit, sit, sit, with Little Dorrit on my mind.»

Eksterne lenkerRediger