David Copperfield (engelsk: The personal history and experience of David Copperfield the younger) er en roman fra 1850 av den engelske forfatteren Charles Dickens (1812–1870). Den er skrevet i første person, med jeg-forteller, og beskrives vanligvis som en delvis selvbiografisk roman, hvor forfatteren har flettet inn egne opplevelser og erfaringer.

David Copperfield
orig. David Copperfield or The Personal History, Adventures, Experience and Observation of David Copperfield the Younger of Blunderstone Rookery (Which He Never Meant to Publish on Any Account)
Forfatter(e)Charles Dickens
SpråkEngelsk
Tilblivelse1849
SjangerSelvbiografisk roman, dannelsesroman
Utgitt1850
ForlagBradbury and Evans
Illustratør(er)Hablot Knight Browne

Bakgrunn

rediger

Dickens hadde skrevet ned noen selvbiografiske blad og barndomserindringer som han i utgangspunktet hadde ment at ikke skulle utgis i hans levetid. Etter oppfordring fra en venn om å skrive en bok med jeg-forteller, begynte han tidlig i 1849 å arbeide med David Copperfield, og lot erindringene inngå i romanen.[1]

Mens Dickens' første romaner kan beskrives som episodiske, innfallsrike og løst komponert, er bøkene fra og med Dombey og sønn (1846-48) fastere i disposisjonen.[1][2] David Copperfield har ikke bare en klar komposisjon, men er dertil «helt forskjellig fra hans tidligere [bøker], skrevet i en ny stillferdig tone, med tilbakeblikkets lykke, vemod og humor».[1]

 
Barndomskjæresten Dora Spenlow, som David først blir nektet å se av hennes far. Da faren dør er veien åpen for de unges lykke, som bare varer en kort tid. Dora dør også.

Boka ble først utgitt i hefteform fra mai 1849 til november 1850, da med den enda mer omstendige tittelen The Personal History, Adventures, Experience and Observation of David Copperfield the Younger of Blunderstone Rookery. Utgivelse i 32-siders månedlige hefter var en sjanger og distribusjonsform som Dickens hadde praktisert siden sin første roman, Pickwick-klubben, i 1836-37.

Handling

rediger

Hovedpersonen David Copperfield følges fra vanskelig barndom til voksen lykke som gift mann og forfatter.[3] David blir født i England rundt 1810. Faren hans dør før han blir født, og omtrent syv år senere gifter moren til David seg med Murdstone. David liker ikke stefaren sin og har tilsvarende følelser overfor Murdstones søster, Jane, som flytter inn hos dem senere. Murdstone pryler David fordi han har problemer med skolearbeidet. Under prylingen biter David ham i hånden, og blir sendt til en kostskole, Salem, med en hensynsløs rektor, kalt Creakle. Her blir han venn med James Steerforth og Tommy Traddles. Senere dør Davids mor og stefaren Murdstone sender ham til London for å arbeide i varehuset Murdstone & Grinby.

Både i barnearbeidet i varehus, det senere kontorlivet og den første forelskelsen følger romanen tett på Dickens' eget liv. I romanen heter hun Dora Spenlow, i Dickens eget liv het hun Maria Beadnell, og foreldrene sendte henne til Paris på skole for å bryte forbindelsen med det dårlige partiet Charles. I noen henseende avviker boken fra Dickens eget liv: den rosenrøde tidlige barndommen, de gode årene hos den eksentriske med omsorgsfulle tanten Betsey Trotwood og de gode årene på pensjonatskole er diktet til.

Dickens legger som vanlig mye energi i å skildre, nesten karikaturmessig, de mange bipersonene og handlingene knyttet til dem. Ved siden av oppvekstskildringen har boken to ytterligere hovedintriger; og «i bokens senere partier blir David et noe fargeløst midtpunkt i utviklingen av romanens intriger»;[1] «som vanligt är det figurerna kring hjälten som interesserar mer än hjälten själv».[2] Den ene er knyttet til Davids studiekamerat Steerforth - som karakteriseres av «hovdmod og egoisme»[1], som forfører den unge Emily. Den andre er knyttet til Davids kontormiljø sammen med Mr Micawber og Uriah Heep. Den «hyklerske svindleren»[4] Uriah Heep har ved hjelp av intriger og utpressing gjort seg selv til partner i firmaet, med planer om å gifte seg med sjefens datter Agnes Wickfield. Mr Micawber har rollen som detektiv i avsløringen av Uriah, og alle ting gjenopprettes.

Romanen får, som vanlig hos Dickens, en lykkelig slutt hvor hovedpersonen opplever lykke i kjærlighet og borgerlig velstand; «et paradeeksempel på per aspera ad astra-mønsteret i den liberale suksessmoralen som var Dickens egen.»[2] Lykken har imidlertid sin bakside; når helten får sin belønning, får fiendene og rivalene sin straff: «det ligger død og elendighet i sporene etter ham.»[4]

Romanens etterliv

rediger

Romanen er filmatisert minst 20 ganger[5], blant annet i en BBC-produksjon fra 1999 (David Copperfield) med Daniel Radcliffe i tittelrollen. Rollen er også spilt av Ian McKellen i 1966, Julian Lennon i 1993 og Hugh Dancy i 2000.

Norske utgaver

rediger
  • David Copperfield jun. : fra Blunderstone Kraakehjem : hans Livshistorie, Eventyr, Erfaring og Iagttagelser. Kristiania, 1900. 2 bind
  • David Copperfield. Paa norsk ved Ola Raknes. Samlaget, 1912–1914. 3 bind (1, 2, 3)
  • David Copperfields livshistorie. Paa norsk ved C.J. Hambro. Aschehoug, 1913. 2 bind
  • David Copperfield. Bearbeidet for ungdommen ; paa norsk ved T. Vetlesen. Barnenes boksamling, 1913
  • David Copperfield. På norsk ved O. Thommessen. Gyldendal, 1929. 3 bind. Gjenutgitt 1952
  • David Copperfield den yngres livshistorie. Oversatt fra engelsk av Per Wigholm. Nasjonalforlaget, 1929-1930. 2 bind
  • David Copperfield. Oversatt av Tryggve Norum. Dreyer, 1950. 2 bind. Gjenutgitt 1968 og 1998
  • I tillegg kommer flere forkortede og bearbeidede utgaver for barn og ungdom

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f Henning Krabbe. «Engelsk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  2. ^ a b c Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  3. ^ Se handlingsresyme hos shmoop.com Arkivert 8. august 2012 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  5. ^ «imdb». Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 18. januar 2012. 

Eksterne lenker

rediger