Brikt Jensen
Brikt Jensen (født 15. september 1928, død 14. november 2011[3]), egentlig Brigt Jensen, var en norsk forlagsmann, forfatter og mediepersonlighet. Han er særlig kjent for TV-programmet Bokstavelig talt som i seks år gikk på NRK i 1980-årene. Han var i en årrekke tilknyttet forlaget Gyldendal , der han var assisterende direktør og senere administrerende direktør. Etter 15 år som sjef gikk han i 1980 over til å være hovedkonsulent i forlaget. Han virket også som universitetslektor i Strasbourg og som professor II i medievitenskap ved Universitetet i Bergen 1988–1992.[4]
| Brikt Jensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. sep. 1928[1] Bergen | ||
| Død | 14. nov. 2011[2][1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Barn | Ingebrigt Steen Jensen Øyvind Steen Jensen Ragnhild Steen Jensen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Bastianprisen | ||
Han var sønn av postbetjent Ingebrigt Jensen (1901–1945) og Louise Emilie Olsen (1905–1977). Han ble i 1952 gift med lærer Ingebjørg Steen (16. november 1928–), ekteskapet ble oppløst i 1977. Han giftet seg så på nytt i 1979 med forlagsredaktør Anne-Grethe Rønnow Schei (20. april 1943–16. juli 2003). Brikt Jensen var far til tekstforfatteren Ingebrigt Steen Jensen.
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Brikt_Jensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kjendis.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Forlagsmannen, forfatteren, forskeren, folkeopplyseren og bergenseren Brikt Jensen døde mandag 14. november, nokså nøyaktig to måneder etter han fylte 83.», fra «Minneord om Brikt Jensen», artikkel i På Høyden, 18. november 2011
- ^ «I Aftenpostens nekrolog sto det at han 1988–1992 var professor II i allmenn litteraturvitenskap ved UiB. Dette var en opplysning nekrologforfatteren hentet fra Store norske leksikon, eller Norsk biografisk leksikon, eller Wikipedia. De tok feil alle sammen, for Brikt, eller Brigt som han ble døpt, var professor II i medievitenskap ved UiB i det aktuelle tidsrommet, en pionertid.», fra «Minneord om Brikt Jensen», artikkel i På Høyden, 18. november 2011