Velvære

Velvære er en tilstand av tilfredshet karakterisert av mental og fysisk helse, lykke og velstand. Andre begreper assosiert med velvære er f.eks. tilfredshet, livskvalitet og velbehag. Ifølge Diener er “subjektiv velvære sammensatt av menneskers langsiktige nivåer av positiv affekt, mangel på negativ affekt og tilfredshet med livet". I en studie av Joar Vittersø argumenteres det for at både velbehag og tilfredshet er elementer av velvære og at deres hovedfunksjon er mentalt å belønne prestasjoner samt signalisere kroppslig homeostatisk stabilitet.

Forskning

Kahneman et al. studerte i 2010 ca. 1400 amerikanske og franske kvinner for å finne faktorer som spiller inn på velvære. Velvære ble definert som en sammensetning av opplevd lykkelighet og tilfredshet med livet. For å komme frem til sine resultater benyttet Kahneman et al. seg av en metode kalt “Day Reconstruction Method”, der deltakerne ble bedt om å tenke tilbake på dagen før, dele den opp i episoder og beskrive hver episode ved å velge passende ord fra forskjellige lister, for eksempel en liste med forskjellige emosjoner. Kahnemans forskning viste at tilfredshet med livet har en svak, men positiv korrelasjon med opplevd lykkelighet. For eksempel viste det seg at rike kvinner var tilfredse med livet, men ikke vurderte seg som mer lykkelig. Også andre forskere har studert begrepet velvære. Rogers (1961) oppdaget at individer som aktivt gikk inn for å oppnå et godt liv ikke nødvendigvis vurderte seg selv som lykkelig eller fornøyd. Ericsson og Charness (1994) argumenterer for at lettvinthet og stabilitet fremfor utfordringer og forandringer er assosiert med velvære.

Faktorer som bidrar til velvære

Flere faktorer er med på å avgjøre en persons velvære. Kahneman og Dieners studie viser at faktorer som er avgjørende for velvære avhenger av om velvære defineres som positiv affekt i hverdagen eller som generell tilfredshet ved livet. Determinanter for velvære brukt i studien er generelle omstendigheter i folks liv (som ekteskap, status, lønn, alder) og hvordan man tilbringer sin tid. En annen viktig determinant for velvære er genetisk påvirkede personlighetstrekk eller egenskaper (Lykken, 1999) og er ikke fokusert på i denne studien. I studien skilles det mellom det å være tilfreds med livet og det å være glad. Korrelasjonen mellom livsomstendigheter og lykkelighet er positiv, men mye mindre enn korrelasjonen mellom livsomstendigheter og tilfredshet. Kahneman et al. forventet å finne store forskjeller mellom determinantene for tilfredshet og opplevd lykkelighet i de to byene, men resultatene var forbausende like. Det konkluderes med at den grunnleggende strukturen av velvære er det samme for kvinner i begge byene, men innholdet (det som bidrar til lykkelighet) er forskjellig. Ifølge Matlin og Stang (1978) kan velvære fungere som en selvoppfyllende profeti. De mente at mennesker påvirkes av det såkalte Pollyanna-prinsippet, som innebærer at individer med en positiv holdning til livet vurderer nøytral eller tvetydig stimulus som positivt, og omvendt. Weitz påviste at mennesker som var misfornøyde med jobben sin også vurderte nøytrale hverdagshendelser som negative.

Konklusjon

Forskerne ser ut til å enes om at vi kan skille mellom tilfredshet med livet og opplevd lykkelighet, og at begge forutsetter velvære. Likevel er det ingen sterk korrelasjon mellom disse fenomenene. Dette kan tyde på at ønskelige livsomstendigheter (assosiert med tilfredshet), kan komme på bekostning av opplevd lykkelighet. En forklaring kan være at faktorer som fremmer tilfredshet, som for eksempel en vellykket karriere, barn, ekteskap osv. kan resultere i mer stress og anspenthet. Slike omstendigheter kan frarøve individer tid som de ellers ville brukt til aktiviteter som fremmer opplevd lykkelighet.