John Rawls
John Rawls (1921–2002) var en amerikansk filosof. Han er mest kjent for sitt hovedverk En teori om rettferdighet (originaltittel: A Theory of Justice) fra 1971, der han kommer med et kontraktteoretisk alternativ til utilitarismen. Dette verket revolusjonerte den politiske filosofien i USA. Den rehabiliterte den normative teorien og satte igang en debatt mellom kommunistar og liberalister i 1980- og 1990-årene. Debatten gikk på hvor sterkt fellesskapsbånd som må til for at et demokrati skal fungere.
| John Rawls | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. feb. 1921[1][2][3][4] Baltimore | ||
| Død | 24. nov. 2002[1][2][5][3] (81 år) Lexington | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, pedagog, universitetslærer, politiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1950) (utdannet ved: Princeton University) professor (1954–) (deles ut av: Cornell University) | ||
| Utdannet ved | Princeton University (1939–1950) (akademisk grad: ph.d.)[6] Kent School Calvert School | ||
| Doktorgrads- veileder | Walter Terence Stace[7][8] | ||
| Ektefelle | Margaret Warfield Fox (1949–)[9] | ||
| Barn | Anne Warfield Rawls | ||
| Nasjonalitet | USA[10] | ||
| Gravlagt | Mount Auburn Cemetery[11] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences (1966–) American Philosophical Society (1974–)[12] British Academy[13] | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1964)[14] National Humanities Medal (1999)[15] Schockprisen i logikk og filosofi (1999)[15] Ralph Waldo Emerson Award (1972) (for: A Theory of Justice)[15] Fulbright-programmet (1952–1953)[16] | ||
| Påvirket av | John Locke, Immanuel Kant | ||
Rawls ønsket å skape prosedyrer som skulle hjelpe mennesker å løse konflikter seg imellom. Sentralt for samarbeid mellom mennesker er sosiale institusjoner, som er basisstrukturen i samfunnet. Rawls var inspirert av de kontraktsteoretiske tenkerne, som Hobbes og Kant, og moderniserte den kontraktsteoretiske argumentasjonen. Denne hadde 3 ledd:
- opprinnelig posisjon
- rettferdighetsprinsipper
- reflektiv likevekt.
I det første leddet som kalles den opprinnelige posisjonen, skal vi utføre et tankeeksperiment ved å sette oss selv bak et slør av uvitenhet («veil of ignorance»). Bak dette sløret skal vi velge rettferdighetsprinsipper for samfunnets basisinstitusjoner. I denne posisjonen er vi uvitende om vår egen sosiale status, religion, hudfarge, inntekt og videre. Vi vet ikke noe om oss selv, og vil derfor velge på en slik måte at vi ikke vil havne i fattigdom. Den eneste informasjon vi skal ha bak uvitenhetssløret, er grunnleggende informasjon om mennesker og samfunn. Uten denne informasjonen, er vi ikke i stand til å foreta valg overhodet.
Rawls beskriver to grunnleggende prinsipper: Frihetsprinsippet, sier at «enhver person skal ha den samme rett til det mest omfattende system av grunnleggende friheter som er forenlig med et tilsvarende system av friheter for alle». Forskjellsprinsippet, sier at «sosiale og økonomiske ulikheter skal oppfylle to betingelser: De skal både knyttes til stillinger og posisjoner som er tilgjengelig for alle under forhold som sikrer rimelig sjanselikhet, og de skal være til størst mulig gagn for de dårligst stilte medlemmer av samfunnet».
Det er viktig å merke seg at frihetsprinsippet alltid har prioritet, dette må være oppfylt før forskjellsprinsippet. Dette gjelder alltid, men med ett unntak; hvis de dårligst stilte i samfunnet lider så stor nød at de ikke kan gjøre seg nytte av frihetsprinsippet. I tillegg må første del av forskjellprinsippet oppfylles før andre del.
Ved reflektiv likevekt vil vi bevege oss fram og tilbake mellom prinsipper og våre egne moralske overbevisninger, og på denne måten oppnå størst mulig sammenfall mellom rettferdighetsprinsippene og våre moralske intuisjoner. Reflektiv likevekt kan, sammen med rettferdighetsprinsippene og den opprinnelige posisjonen, være hjelpemidler vi kan benytte oss av for å skape sammenheng mellom våre egne motstridende oppfatninger.
Rawls veiledet den norske filosofen Andreas Føllesdal til doktorgraden.[17]
Bibliografi rediger
- Norsk
- Rettferdighet som rimelighet : en reformulering innledning ved Andreas Føllesdal, oversatt av Kai Swensen (Originaltittel Justice as fairness) Basert på en forelesningsrekke ved Harvard, 1980-1989 Pax 2003 ISBN 8253024320
- Engelsk
- A Theory of Justice. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press of Harvard University Press, 1971.
- Political Liberalism. New York: Columbia University Press, 1993.
- The Law of Peoples. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999
- Collected Papers. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1999.
- Lectures on the History of Moral Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2000.
- Justice as Fairness: A Restatement. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press, 2001.
- Lectures on the History of Political Philosophy. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 2007
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, «John Rawls», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Rawls[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ProQuest document ID 304401706[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ JSTOR artikkel-ID 40014866[Hentet fra Wikidata]
- ^ JSTOR, JSTOR artikkel-ID 20131892[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Best of All Possible Worlds», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 1. juli 2012, besøkt 13. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 42435445[Hentet fra Wikidata]
- ^ search.amphilsoc.org, besøkt 24. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thebritishacademy.ac.uk, besøkt 24. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID john-rawls[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c side(r) 4, DOI 10.4324/9780203086605, ISBN-13 978-0-415-30108-4[Hentet fra Wikidata]
- ^ side(r) 3, DOI 10.4324/9780203086605, ISBN-13 978-0-415-30108-4[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rawls tanker lever videre
Eksterne lenker rediger
|
(en) Wikiquote: John Rawls – sitater |
- Føllesdal, Andreas: «Når likeverd utfordrer ulikheten – John Rawls 80 år», Aftenposten, 21. februar 2007