Finkultur er et uttrykk sammensatt av ordene fin (norr. fínn «blank, glatt», opph. av lat. finis «ende», eg. «avsluttet, fullendt») og kultur (lat.: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere»). Begrepet benyttes til å beskrive kulturformer som ikke appellerer til folk flest, eksempelvis opera, ballett og klassisk musikk med mer.[1] Finkulturen har tradisjonelt blitt regnet som en kulturform som har blitt dyrket i den høyere middelklassen, men en gruppe sosiologer ved Universitetet i Bergen har nå fastslått at nordmenn liker ikke finkultur.[2]

Referanser rediger