Francis Hutcheson (8. august 16948. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden. Han tilhørte de skotske moralfilosofene, men sto nærmest den engelske jarl Shaftesbury, hvis tanker han ga en mer systematisk form.

Francis Hutcheson
Født8. aug. 1694[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drumalig
Død8. aug. 1746[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (52 år)
Dublin
BeskjeftigelseFilosof, samfunnsøkonom, teolog, skribent, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Glasgow (17101716)
BarnFrancis Hutcheson
NasjonalitetKongeriket Storbritannia[9]
Irland[10][11][12][13]
GravlagtSt. Mary's Church, Dublin

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Det er antatt at Hutcheson ble født i DrumaligIrland. Drumalig ligger i sognet Saintfield i fylket Down i det området som i dag er Nord-Irland. Han var «sønn av en presbyteriansk prest i Ulster-skotsk (eller skotsk-irsk) slekt som var født i Irland».[14] Hutcheson tok sin utdannelse ved Killyleagh og dro siden til Skottland for å studere ved Universitetet i Glasgow, hvor han studerte filosofi, klassikerne og generell litteratur i seks år. Etterpå studerte han teologi. Han fikk sin akademiske grad i 1712 og deretter sin tillatelse til å preke i den presbyteriansk kirke i 1716.

Karriere rediger

 
Plakett som minnes Francis Hutcheson ved Guildhall, Saintfield

På grunn av mistenkeliggjøring av hans «irske» røtter og hans tilknytning til teologen John Simson (som da var under mistanke av den skotske kirkeretten), var det lite sannsynlig at han ville lykkes i en prestestilling i Skottland. Han forlot derfor kirken og reiste tilbake til Irland for å søke en akademisk karriere. Han ble overtalt til å åpne et privat akademi i Dublin, hvor han underviste i 10 år samtidig som han studerte filosofi. I Dublin utga han anonymt Inquiry concerning Moral Good and Evil i 1725 og Essay on the Nature and Conduct of the Passions and Affections and Illustrations upon the Moral Sense i 1728. I Dublin utga han også Thoughts on Laughter (1725), som var en kritikk av Thomas Hobbes, og Observasjoner Bienes Fabel. I tillegg bidro han til Hibernicus' Letters, et tidsskrift som ble utgitt i Dublin (1725–1727, 2. utg. 1734), med seks brev. I 1779 etterfulgte Hutcheson sin gamle lærer, Gershom Carmichael, i stolen for moralsk filosofi ved Universitetet i Glasgow. Han ble den første læreren der som underviste på engelsk framfor latin. I løpet av sin tid ved universitetet underviste han Adam Smith, økonomen og filosofen, og Hutchesons innflytelse er merkbar i Smiths forfatterskap.

Hutchesons emner var metafysikk, logikk og etikk. Hans betydning er hovedsakelig knyttet til hans tenkning om etikken, særlig i brevene og de fire essayene som han utga mens han bodde i Dublin. Hans standpunkt har et negativt og et positivt aspekt; han var i sterk opposisjon til Thomas Hobbes og Mandeville, og absolutt enig med Shaftesbury, hvis navn han føyde til sitt eget på tittelsiden til de første to essayene. Hans samlede verk ble utgitt i fem bind i 1772. Hutcheson mente at det var våre følelser og vårt sinn som ga oss moralsk kunnskap, ikke fornuften, og at menneskene bør strebe etter et utilitaristisk mål om maksimal lykke, «størst mulig lykke for flest mulig». Han ble etterfulgt av den mer kjente skotske opplysningsfilosofen David Hume.

Hutcheson døde i 1746 i Glasgow, på den samme dagen som han ble født, 8. august.

Bibliografi (i utvalg) rediger

  • Inquiry into the Original of Our Ideas of Beauty and Virtue (1725)
  • Philosophiæ moralis institutio compendiaria (1742)
  • System of Moral Philosophy (1755)

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Hutcheson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121935833, catalogue.bnf.fr, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26257, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004173[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3261, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hutcheson, Francis[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118775367, portal.dnb.de, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ urn.bn.pt, PTBNP-ID 1677398, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Electronic Enlightenment, www.e-enlightenment.com, Electronic Enlightenment-ID hutchfranc002016, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ CERL-ID cnp00399895, data.cerl.org, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 51735420, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Rothbard, Murray (24. februar 2011): Francis Hutcheson: Teacher of Adam Smith, Mises Institute (utdrag fra An Austrian Perspective on the History of Economic Thought)

Eksterne lenker rediger