Høvik
Høvik (tradisjonelt uttalt Hevik) er et strøk i Bærum kommune i Akershus fylke. Høvik prestegjeld består av sognene Snarøya og Høvik.
| Høvik | |||
|---|---|---|---|
 Europavei 18 forbi Høvik kirke i 2009. | |||
| Land |  Norge | ||
 Høvik 59°54′00″N 10°35′00″Ø | |||
Høvik var på 1800- og 1900-tallet et industrisamfunn organisert rundt Høvik Glassverk. Glassverket trakk mange arbeidere til Høvik, noen som førte til en storstilt utbygging av Høviks infrastruktur. I denne perioden ble Høvik kirke, Høvik stasjon og Høvik skole bygget. Arbeiderne stiftet også Høvik idrettsforening, og hadde eget kor og korps.
I dag er Høvik et ettertraktet boligområde. I 2005 hadde Høvik 4172 innbyggere.[1]
Historie rediger
Tidlig historie rediger
Navnet er etter gården Høvik, norrønt Heyvík, av substantivet 'høy'. I 1578 ble navnet stavet Høvigh.[2]
Ved Høvikstranden finnes det gravrøyser og gravfelt som antas å være fra bronse- eller jernalderen. Høsten 2010 ble det registrert et felt med 7 røyser på høydedraget nordøst for dagens kontorbebyggelse. I eldre jernalder ble Høvik gård ryddet.[3]
Høvik gård hadde en egen kalkovn på Høvikstranden. Mest sannsynlig har kalk blitt fraktet fra kalkbrudd på øyene i fjorden til Høvikstranden med båt. Kalk har vært en viktig binæring for Bærumsgårdene fra før middelalderen. Denne kalken ble i middelalderen blant annet brukt i byggingen av kirker og klostre i Oslo og Bærum. Kalk fra Bærum ble også benyttet under byggingen av Akershus festning og gjenoppbyggingen av Oslo.[3]
Høvik gård lå i utgangspunktet under Oslo bispesetet. Etter reformasjonen overtok Niels Toller.[2]
Fra 1700 rediger
Gården ble i 1746 delt mellom brødrene Lars og Søren Eriksen i gårdene Høvik Nordre og Høvik Søndre. I 1833 var det registrert 7 husmannsplasser tilknyttet de to gårdene. Slottsprest Sverdrup kjøpte Søndre Høvik i 1788. Han bygget et nytt hovedhus og Høvik ble nå benyttet som sommerhus. Høvikodden og Høvikstranden ble utskilt i 1845. Etter en rekke eierbytter ble Søndre Høvik i 1919 kjøpt av fabrikkeier Fredrik Møller. Hans etterkommere eide gården frem til 1970-tallet.[2]
Nordre Høvik ble i 1876 solgt til Frithjof M. Plahte. Det ble da bygget ny bebyggelse langs det som nå ble kalt Plahtejordet.[2]
Den delen av Høvik som ble kalt Høviksholmen, et eldre navn på Høvikodden, var en tidligere husmannsplass.[3]
1800-tallet rediger
I 1855 ble Høvikstranden solgt til briten Thomas Graham Smyth. Han etablerte en glassblåserhytte som skulle produsere flasker, men måtte etter kort tid legge ned på bakgrunn av den dårlige kvaliteten på glasset. Etter noen år med skiftende eierforhold kjøpte familiene Berg og Tandberg Høvik Glassverk i 1862. De nye eierne drev fra før Biri, Hurdal og Hadeland glassverk. Først i 1871 begynte de igjen flaskeproduksjon på Høvik Verk.[4]
To av Berg-brødrene, Nils og Harald, var nå eiere av Høvik Verk og bosatte seg i en tilhørende villa. Nils fikk ansvar for driften av verket, mens Harald hadde ansvar for glassverkenes lager i Kristiania. Dette magasinet utviklet han til å bli Christiania Glasmagasin.[5]
Høvik Verk besto nå av to glasshytter drevet av ca. 120 arbeidere som bodde på Høvik. I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte for produksjonen av lampeglass.[5]
Etter en brann i 1875 ble verket bygget opp på nytt. Denne gangen satset Berg-brødrene for fullt på lamper. Året etter ble Høvik Lampefabrikk etablert.
Lampene produsert på Høvik Verk ble solgt i Christiania Glasmagasin. I utgangspunktet var lampene kopiert fra moderne utenlandske eksempler. Men fra 1900 begynte verket å samarbeide med designere og arkitekter og produserte egne design.[5]
Fra 1865 ble en dampskipbrygge på Høvikstranden tegnet inn på kart over Høvik. Transport av varer og folk foregikk delvis sjøveien og delvis med hest og vogn. Veitransporten gikk hovedsakelig til Kristiania og senere til Høvik stasjon. Høvik stasjon på Drammensbanen ble opprettet 1. mai 1874. Frem til 1884, da togene også fikk stoppe på Stabekk, var Høvik den eneste stasjonen på strekningen mellom Lysaker og Sandvika.[6]
Utvidelsen av verket førte til at flere arbeiderboliger ble oppført, blant annet på Svartodden og på Glassverksåsen. Arbeiderboligene var hovedsakelig flermannsboliger med én eller to etasjer. Hver leilighet bestod av et rom og kjøkken. Enkelte arbeidere leide seg også inn i private boliger utenfor verksområdet.[3]
Det ble bygget en ny verkseierbolig som ble tegnet av arkitekt Harald Olsen, som stod ferdig i 1892. Denne ble kalt ”slottet”.[3]
1900-tallet rediger
Utover 1900-tallet ble det produsert elektriske lamper, husholdningsglass, medisin- og parfymeflasker og drikkeglass på verket, men også pyntegjenstander, som: karafler, vaser, mugger, stettefat osv.[5]
I 1900 var det registrert i alt 430 innbyggere på Høvik.[6] I 1910 var Høvik Glassverk Bærums nest største bedrift. Det jobbet mellom 200 og 300 arbeidere på verket. De fleste av disse bodde med sine familier inne på fabrikkområdet. Totalt utgjorde disse ca 800 personer. I 1929 fikk arbeiderboligene innlagt vann. I forbindelse med verket ble det også opprettet egen skole, turnlokale og butikk.[4]
Høvik arbeiderforening ble stiftet i 1903 og allerede året etter streiket arbeiderne. Første verdenskrig førte til varemangel. Kort tid etter, i 1921, deltok også arbeiderne på Høvik i storstreiken. I 1933 måtte glassverket legges ned etter en alvorlig nedgangsperiode. Navnet ble nå endret til Høvik Verk.[5]
Andre verdenskrig rediger
9. april 1940 spredte det seg et rykte i lokalsamfunnet om at Verket ville bli bombet. Dette førte til en evakuering av deler av nedre Høvik. Etter at dette viste seg å ikke stemme flyttet de evakuerte familiene hjem igjen.[7]
Produksjonen på Høvik Verk ble stanset fordi det var mangel på materiale. Produksjonsstansen var også et forsøk på sabotasje rettet mot okkupasjonsmakten. Dette var mislykket, da tyskerne høsten 1942 overtok fabrikken for å benytte denne som bilverksted. De norske arbeiderne arbeidet svært sakte og ble derfor erstattet av bl.a. østeuropeiske tvangsarbeidere.[5]
Det blir antatt at det var mellom 250 og 300 tyskere som oppholdt seg på fabrikkområdet. Utover dette ble de militære installasjonene i området betjent av tyske soldater. Blant annet var det plassert lyskastere med nattkikkert på idrettsplassen. [7]
Det var 3 alvorlige flyulykker på Høvik i løpet av krigsårene. I 1941 styrtet et engelsk fly i fjorden. 2 av flygerne ble reddet av fire venner fra Høvik som overnattet på Saraholmen den aktuelle kvelden. De resterende 2 døde. Papirer ombord i flyet ble destruert på Saraholmen før de skadde flygerne mottok medisinsk behandling lokalt og ble overført til tysk krigsfangenskap.[7]
Et tysk transportfly styrtet rundt 100 meter fra skolen og samtlige ombord omkom.[7]
Et annet tysk fly nødlandet på et av Høvik Gårds jorder.[7]
Josef Terbovens sommerhus lå ved Båtstø-stranden. Dette var en laftet hytte med hage. Her ankret han ofte opp kronprinsens seilbåt.[8]
I 1944 feiret Knut Hamsun sin 85-årsdag i Terbovens sommerhus på Høvik. Her fikk han overrakt gaver og hilsener fra blant andre Quisling, Terboven, Hitler og von Falkenhorst, samt hilsen og signert portrett fra Joseph Goebbels.[9]
I forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen ble sommerhuset kjøpt av Helge Ingstad og flyttet til Vettakollen.[10] I dag kan en bare se hyttas grunnmur og spor etter hagen.
Høvik i dag rediger
I 2013 - 2015 ble Høvik stasjon revet, og ny stasjon ble bygget.[11]
Høvik menighet sogner til Høvik kirke. I 2012 var det 12 482 medlemmer i menigheten.[12]
Høvik Idrettsforening har i dag ca. 1 300 medlemmer. Foreningen har bare én stor kunstgress-fotballbane og en liten grusbane (som gjør at de har minst kapasitet i området). I tillegg har de et klubbhus og et lite treningsstudio (fortrinnsvis tiltenkt bandyspillerne). Av medlemmene er det ca. 700 aktive fotballspillere, 450 bandyspillere og rundt 100 alpinister. Høvik bandyklubb spiller i Eliteserien.[13]
DNV GL (på folkemunne bare kalt «Veritas») har sitt hovedkontor i en blanding av de gamle lokalene til Verket og flere nybygg.
På Høvikodden Henie-Onstads stiftelser med blant annet Henie-Onstad kunstsenter. Her ligger også Henie-Onstad seniorsenter.
Skoler rediger
Det ligger tre offentlige skoler på Høvik. Høvik skole og Høvik Verk skole er barneskoler. Ramstad skole er en ungdomsskole.
Referanser rediger
- ^ Svein Askheim (08.10.2013). «Høvik». Store norske leksikon.
- ^ a b c d Mohus, Arne (1987). Stedsnavn i Bærum. Sandvika: Oppmålingsvesenet. s. 48 – 51.
- ^ a b c d e Magnesen, Gro (2011). Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering (PDF). Bærum: Bærum kommune. s. 6, 7. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2015.
- ^ a b Magnesen, Gro (19. mai 2011). Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering (PDF). Bærum: Bærum kommune. s. 10 – 18. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2015.
- ^ a b c d e f Industrimuseum (03.02.2015). «Høvik verk». Norsk Teknisk Museum. Arkivert fra originalen 3. februar 2015. Besøkt 3. februar 2015.
- ^ a b «Hun ser familiens livsverk forsvinne når Høvik stasjon bygges om». Budstikka. 08.04.2013.
- ^ a b c d e Ramsey, Robert (2004). Høvik verk: det gode sted å vokse opp. Bekkestua: R. Ramsey. s. 121 – 125.
- ^ Natur og Idrettsforvaltning Bærum kommune (03.02.2015). Kyststien i Bærum (PDF). Bærum kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2015.
- ^ «Hamsunds besværlige fødselsdag: 85-årsdagen i Terbovens hytte». VG. 05.08.1998.
- ^ «Natur, kultur og industri». Budstikka. 11.04.2007. Arkivert fra originalen 3. februar 2015. Besøkt 3. februar 2015.
- ^ «Snart braker det løs på Høvik». Budstikka. 14.03.2013.
- ^ Kirkelig fellesråd i Bærum (2013). Årsmelding 2013 (PDF). s. 7. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2015. Besøkt 3. februar 2015.
- ^ Erik Tøstie (26.03.2009). «Om Høvik IF». Høvik IF. Arkivert fra originalen 3. februar 2015. Besøkt 3. februar 2015.