Høvik Verk

tidligere norsk bedrift i Bærum

Høvik Verk, opprinnelig Høvik Glassverk, var en norsk bedrift opprettet i 1855 med det formål å produsere flasker. Glassverket på Høvik var i drift til 1933, mens den øvrige produksjon fortsatte til 1972.

Høvik Glassverk fotografert rundt 1890

Den første glasshytta ble bygd av Thomas Graham Smyth i 1855 på Høvikstranda i Bærum. Smyth kjøpte eiendommen på Høvik i april 1855, men allerede i oktober samme år solgte han eiendommen til Alexander Bisset.[1] Det ble sagt at de første flaskene som ble produsert på Høvik var av elendig kvalitet, i den grad at ingen ville kjøpe dem.[1] I 1859 rev Bisset glasshytta som Smyth hadde bygget, og erstattet den med en ny og moderne hytte.[1] Han bygget også tre arbeiderboliger på en del av eiendommen som kalles Svartodden, og per 2017 står to av disse bygningene fremdeles på stedet.[1] Verksmesteren het Robert Watson.[1]

Verket på Høvik ble etterhvert overtatt av Interessentskapet for Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker, det selskapet som senere ble Christiania Glasmagasin.

Pressglass til husholdninger

rediger

Verket på Høvik tilvirket et stort spekter av glassvarer til såvel husholdninger som apoteker, laboratorier og sykehus. Som et underbruk av Christiania Glasmagasin fortsatte Høvik glassverk å produsere ulike bruksgjenstander i pressglass. I Christiania Glasmagasins produktkatalog fra 1908 oppgis at «Høviks Nye Glasverk» produserte «husholdningsglas» – i motsetning til Hadelands Glasverk som produserte «serviceglas».[2]

Lampeproduksjon

rediger

Høvik Glassverk begynte i 1874 å produsere lampeglass og lampekupler.

Denne nye produksjonen ga grunnlaget for etablering av en lampe- og metallvarefabrikk noen år, senere med produksjon av bl. a lysarmatur, parafinlamper og primuser.[3][4][5] Ifølge Christiania Glasmagasins produktkatalog fra 1908 bestod produksjonen ved «Høviks Lampefabrik» av «jern- og metalvarer».[2] Lampeproduksjonen (som hadde blitt utskilt som egen virksomhet under navnet Høvik belysning) ble i 1972 flyttet til Halden, og i 1999 overtatt av Glamox. All produksjon er opphørt og lokalene brukes til andre formål.

Metallvarer

rediger

Etter hvert begynte Høvik Verk å produsere metallvarer.[6] Blant formgiverne som designet produkter for metallvareavdelingen finner vi den opprinnelig østerrikske Gustav Gaudernack (1865–1914), som ble en av de fremste designerne i Norge etter at han innvandret hit i 1891. Gaudernack tegnet flere lampemodeller for Høvik.[7] Verkets produktkataloger fra 1927 og 1930 viser at Høvik Verks metallvarer spente fra bordgarnityr, serveringsbrett og brett til såkalte røkebord, til lysestaker, varepotter og kaffekjeler. Varene ble fremstilt i kobber, forniklet kobber, messing, hvitmetall og alpakka.[8][9]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e «Høvik glasverk - Høvik verk». urn.nb.no (på norsk). Kulturutvalget. 1983. s. 7. Besøkt 10. november 2017. 
  2. ^ a b «CHRISTIANIA GLASMAGASIN – UNIK PRODUKTKATALOG FRA 1908». Mats Linder. 24. mai 2017. Besøkt 10. november 2017. 
  3. ^ «CHRISTIANIA GLASMAGASIN – UHYRE SJELDEN BELYSNINGSKATALOG». Mats Linder. 22. juni 2016. Besøkt 10. november 2017. «Dessverre er katalogen udatert, men vi må anta at den kan dateres til omkring 1900-1915.» 
  4. ^ «HØVIK VERK – BELYSNINGSKATALOG FRA 1951». Mats Linder. 18. august 2016. Besøkt 10. november 2017. 
  5. ^ «HØVIK VERK – PENDLER OG TAKLAMPER – PRODUKTKATALOG FRA 1956». Mats Linder. 15. oktober 2016. Besøkt 10. november 2017. 
  6. ^ Linder, Mats (23. april 2016). «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1927». Mats Linder. Besøkt 10. november 2017. «Høvik Verk som huskes for sitt pressglass og belysningsartikler hadde også en stor metallvareproduksjon. I 1927 kom denne produktkatalogen som viser til arbeider i hamret og presset metallblikk.» 
  7. ^ «GUSTAV GAUDERNACK – EKSEPSJONELL GULLSMEDKUNST». Mats Linder. 29. februar 2016. Besøkt 10. november 2017. 
  8. ^ «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1927». Mats Linder. 23. april 2016. Besøkt 10. november 2017. 
  9. ^ «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1930». Mats Linder. 3. august 2016. Besøkt 10. november 2017. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata