Kari Diesen

norsk skuespiller og sanger
Kari Diesen
Kari-Diesen-OB.F13362.jpg
Kari i Morgenposten 31. oktober 1960
Født24. juni 1914
Norge Kristiania
Død18. mars 1987 (72 år)
Norge Oslo
GravlagtVestre gravlund
Ektefelle Ernst Diesen
Far Harald Steen
Mor Signe Heide Steen
Søsken Harald Heide Steen, Randi Heide Steen
Barn Andreas Diesen, Kari Diesen
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Leonardstatuetten, Juryens hederspris i Spellemannprisen
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Kari Diesen (født Heide Steen 24. juni 1914 i Kristiania, død 18. mars 1987 samme sted dvs. i Oslo) var en norsk skuespiller og sanger. Hun ble særlig kjent som revyartist og for flere filmroller.

Innhold

Liv og arbeidRediger

 
Skuespillerne Kari og Ernst Diesen (1913–1970) giftet seg i 1937. Reportasjefotoet av paret utenfor revyteateret Edderkoppen i Oslo i 1955 er tatt i forbindelse med Kari Diesens 25-årsjubileum som sceneartist.

BakgrunnRediger

Kari Diesen var datter av Harald Steen og Signe Heide. Moren tilhørte den store Heide-slekten. Ekteparets barn Åse, Harald, Randi og Kari fikk alle etternavnet Heide Steen. Kari brukte likevel bare navnet Kari Steen frem til hun giftet seg og tok ektemannens etternavn.

Barna i Heide Steen-familien vokste opp i Grønnegaten ved Pilestredet, like nedenfor Lasson-villaen der blant andre søstrene Alexandra Thaulow, Oda Lasson og Bokken Lasson hadde vokst opp. Åtte av morens ti søsken arbeidet innen teater- og musikkfaget. Kari bestemte seg følgelig allerede i barndommen for å gå til scenen.

KarriereRediger

Seks år gammel fikk hun sin første filmrolle i filmen Kaksen på Øverland.

Hun ble ballettpike hos Ernst Rolf femten år gammel, og hun debuterte som revyaktør på vårrevyenCasino i 1930 med visen «Forbudt for barn under 16 år». Etter hvert ble hun ansatt på Chat Noir i Oslo. Hun ble der til hun i 1944 ble tilknyttet revyteateret Edderkoppen. I perioden 1947-1964 vekslet hun mellom Chat Noir og Edderkoppen.

Som voksen hadde hun flere filmroller, og er mest kjent for filmene Støv på hjernen, Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil. Kari Diesen var ellers stemmen til Baktus i filmen om Karius og Baktus.

Blant revynumrene som hun husker for er Harry, Suffløsen, Tykk og dum og deilig, Halvveis, Jacobsen og Fotballvisa. Mange har fremholdt nummeret Uteliggerne (sammen med Arvid Nilssen) som en av hennes fremste prestasjoner. Monologen Mannfolk har også gått over i revyhistorien. I 1957 fikk hun en stor plateslager med Vilhelm Dybwads HovedøenHis Master's Voice.

FamilieRediger

Kari Diesen var gift med skuespilleren Ernst Diesen (1913–1970), og mor til NRK-veteranen Andreas Diesen (født november 1945) og Kari Diesen d.y. (19392016).

FilmografiRediger

Årstall Film Rolle Kommentar
1985 Deilig er fjorden Restaurantgjest som seg selv
1975 Eiszeit
1972 Marikens bryllup Tante Gerda
1970 Døden i gatene
1969 Operasjon Egon (Olsenbanden) Dame i Six bladsalg
Himmel og helvete Arnes bestemor
1966 Hurra for Andersens! Sydamen
1966 Kontorsjef Tangen TV
1965 Hjelp - vi får leilighet Seg selv
1964 Pappa tar gull Frk. Mortensen
Operasjon sjøsprøyt Camilla Langseth, Eriks mor
1963 Freske fraspark Josteins kone
1962 Sønner av Norge kjøper bil Alfhild Andersen
Nå gjør vi så...!
Operasjon Løvsprett Bottolphs mor
1961 Sønner av Norge Fru Andersen
1960 Millionær for en aften Phønixteatrets kostymedesigner
1959 Støv på hjernen
1958 Bustenskjold Enken på Sørby
1957 Smuglere i smoking Kari Diesen
1956 Kvinnens plass
1955 Ute blåser sommervind kvinnen på balkongen i Kalköping
Savnet siden mandag Hushjelp
1954 Karius og Baktus stemmen til Baktus
1953 Brudebuketten En fortørnet badegjest
1950 To mistenkelige personer Nabokona
1949 Svendsen går videre Ophelia Andersen
1946 Et spøkelse forelsker seg
1941 Den forsvundne pølsemaker En hushjelp
Hansen og Hansen Klara
1920 Kaksen på Øverland 6 år gammel jente

Priser og hedersbevisningerRediger

På sin 70-årsdag den 24. juni 1980 mottok hun Kongens fortjenestesmedalje i gull.

I 1971 mottok hun Leonardstatuetten, som er norsk revys høyeste heder.

I 1980 ble hun tildelt Juryens hederspris under utdelingen av årets Spellemannprisen.

I 2001 ble det utgitt et frimerke med et portrett av Kari Diesen som motiv.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger