Døden i gatene er en norsk film av Arnljot Berg fra 1970.[1][2] Filmen foregår i et nært science-fictionaktig samfunn, med flere likheter til det samtidige Norge. Historien skildrer den kraft som ligger i oppstand og demonstrasjoner i samfunnet, og hvor langt den kraften kan trekkes.

Døden i gatene
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1970
Prod.landNorge
Lengde96 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiArnljot Berg
ProdusentArnljot Berg
ManusforfatterArnljot Berg
MusikkEgil Monn-Iversen, visetekster av Klaus Hagerup
SjeffotografFinn Bergan
Foran kamera
MedvirkendeGrynet Molvig og Per Tofte
Annen informasjon
Filmformatfarger
Prod.selskapArnljot Berg Filmproduksjon A/S
Eksterne lenker

Handling rediger

Historien begynner med en gjeng intelligente geriljasoldater, frilynte hippier og barske motorsyklister som friker ut og prøver å overbevise befolkningen om at de blir neddopet av forbrukersamfunnet, mens de samtidig blir styrt av en demokratisk fasciststat med væpnet politi. Etter å ha demonstrert og blitt trakassert av myndighetene får ungdommen nok. De bestemmer seg for å gjøre et politisk kupp ved først å ta over pressen, så kidnappe regjeringen, og til slutt pasifisere befolkningen ved å helle et hypnotiserende potensmiddel i drikkevannet deres. Til slutt ender alt i en blodig massakre hvor ungdommen blir skutt av militæret.

Bakgrunn rediger

Filmen ble laget knapt to år etter Parisopptøyene i 1968, og under fremveksten av sekstiåtter-bevegelsen i norsk studentliv. Regissøren ønsket å dele sin tolkning av samtidens turbulente politiske verdensbilde, og hvordan ungdomsopprør kan misbrukes med bakteppe av større internasjonale interesser. Hensikten var å vise hvordan dessertgenerasjonen hadde vokst opp uten frykt for det etablerte, hvordan opprørsånden i Europa og USA ville spre seg til Norden, og hva som ville bli konsekvensene av en norsk sekstiåtter-revolusjon.[3] Nærmere 500 ungdommer fra Oslo-området deltok som statister, i rollen som revolusjonens fortropper. Dette var blant annet ungdommer fra miljøer rundt Forsøksgymnaset i Oslo, Universitetet i Oslo, anarkistene i Hjelmsgate 3/Gateavisa, SUF (m-l), Club 7, viseklubben Dolphins og Osloungdommens Motorsenter.[4]

Mottakelse rediger

Filmen fikk en blandet mottagelse av anmelderne. Noen mente at filmen ikke hadde noe tydelig budskap å komme med. Aftenpostens Finn Syversen var overveiende positiv til filmen, mens Dagbladets Thor Ellingsen mente det var «en farlig og dum film».[5] Kritikeren Øyvind Thorsen hevdet at en kunne stoppet de opprørske ungdommene simpelthen ved bruk av vanngevær, en halvtimes progressiv pop i radioen, eller simpelthen ved å rope: «Pell dere hjem!»[trenger referanse]

Medvirkende rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Døden i gatene (1970)». Besøkt 7. juni 2022 – via IMDb. 
  2. ^ «Døden i gatene». www.filmfront.no. Besøkt 7. juni 2022. 
  3. ^ «Døden i gatene (1970) – 35mm | i Lillesalen TORSDAG 26. APRIL 2018». studentersamfundet.no. Besøkt 7. juni 2022. 
  4. ^ Toreg, Jan (24. juli 2018). «Fra arkivet: Festivalsommeren som endret Norge». Rushprint. Besøkt 7. juni 2022. 
  5. ^ Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1995. s. 287–288. ISBN 82-417-0195-0. OCLC 34504287. 

Eksterne lenker rediger