Gateavisa
Gateavisa er en norsk opposisjonell avis eller tidsskrift med rot i motkulturen og anarkistbevegelsen. Den kom ut første gang i juni 1970 som to stensilerte ark under navnet Oslo Gateavis.
| Gateavisa | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Tidsskrift | ||
| Grunnlagt | 1970 | ||
| Språk | Norsk | ||
| Nettsted | https://www.gateavisa.xxx (flere språk) | ||
Siden har den vokst til en stundom profesjonell avis for dem som føler seg til venstre eller utenfor det meste, og uten forbindelse til etablerte politiske miljøer. Stilen er ofte frisk, nyskapende og provoserende, andre ganger rotete og infantil. Bladet gjør narr av alle slags autoritære og puritanske tendenser, og har en blanding av humor, anarkisme, alternativkultur, uhøytidelig omtale av illegale rusmidler med mer.
Gateavisa gikk midlertidig inn etter brannen i Hjelmsgate 3 i 2014, men kommer ut igjen, med ny redaksjon, fra 2017.[1]
Bakgrunn rediger
Fristedet Hjelmsgate 3 rediger
I 1968 var det en gruppe kunstnere som leide et gammelt, rødt hus i Hjelmsgate 3, en sidevei til Bogstadveien i Oslo, hvor Halléns garveri hadde holdt til. Da disse ga opp ble huset stående tomt, men flere marginale virksomheter fylte tomrommet, blant annet et makrobiotisk spisested, den assorterte byhandelen «Dalis bart» og et par andre butikker, samt forsøksgymnasiastene Iben Hjort og Øystein Holter som kalte seg Futurum Forlag og ga ut avisa «PH».
Etter hvert ble det inngått leiekontrakt med Oslo kommune, men huset ble i 1970-årene utsatt for trusler om riving. Etter iherdig innsats ble huset fredet i 1979 av Oslo bystyre. I 1981 ble huset overlevert til «Stiftelsen Arbeidskollektivet» som den dag i dag eier huset. Fortsatt huser stedet blant annet Gateavisa, NORMAL, SON, sykkelverkstedet Jan Pedal, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» og det vegetariske «Spisestedet». Andre grupper og aktiviteter har også kommet og gått i huset, som f.eks Trikkesnikernes Landsforbund.
26. juni 2014 ble huset rammet av brann, og påført store skader.[2]
Gateavisa blir født rediger
Avisa PH ble av Arbeidskollektivet omdøpt til «Kimen», men kom bare ut med ett eneste nummer under dette navnet, og de langvarige diskusjonene om innholdet for neste utgave munnet aldri ut i noen utgivelse. Vinteren 1970 tok derfor Iben Hjort initiativet til å stensilere opp noen sider med aktuell informasjon om tomme hus som kunne okkuperes. Han fikk hjelp av Jan Bojer, og de satte tittelen «Oslo Gateavis» øverst på den første sida. Dermed var Gateavisa født.
I løpet av vinteren og våren 1970 kom det flere utgivelser, og Arbeidskollektivet aksepterte avisa som sitt organ. Etter å ha slått tilbake framstøt fra marxist-leninistene i SUF(m-l), som forsøkte å overta stedet, søkte de fleste av Arbeidskollektivets medlemmer kontakt med den framvoksende anarkistbevegelsen som spredte avisa over hele landet, og navnet ble derfor endret til bare «Gateavisa».
Samarbeidet med anarkistene varte heller ikke lenge. Utpå høsten ble anarkistavisa Folkebladet startet, men det var ofte de samme menneskene som solgte begge avisene.
Gateavisas innhold rediger
På sitt meste kom bladet ut månedlig, og med et opplag på over 15 000. Toppen ble nådd i mai 78 med 20 000 trykte aviser.
En av Gateavisas mest kjente bedrifter var da de under valgkampen i 1981 bedrev «garbagologi» og stjal søppelet til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch for deretter å offentliggjøre resultatene over 10 sider. De lagde også falske reklamesider med blant annet Coca-Cola, med bilde av nynazisten Erik Blücher (GA 5/6 1977), og Volkswagen, med bilde fra Hitlers nedleggelse av grunnsteinen for bilfabrikken i Wolfsburg, (GA 2 1977). Volkswagen i Norge truet med rettssak da de mente at det ut fra markedstester ville være mulig å anslå forholdsvis nøyaktig hvor mye Gateavisas satiriske «annonse» ville influere på salget av Folkevognen. De 3 000 eksemplarene av bladet som Narvesen skulle distribuere ble svartsladdet. Det var ikke den eneste gangen Narvesen stoppet sin distribusjon av Gateavisa eller solgte den med svartsladding.
Gateavisa nr. 4 1977 parodierte forsiden av AKP(m-l)s avis Klassekampen, under navnet «Gatekampen. Avisa til Proletariatets Enhetsparti (gate-kjemparane)». Ved en rekke valg har Gateavisa lansert fiktive valgplakater for de politiske partiene – gjerne plakater som bedre enn partienes egne viste hva politikerne egentlig sto for.
Gateavisa var på et tidspunkt i 1980-årene blitt en uberegnelig faktor og fikk således også et eget oppslag i Pax Leksikon.
Den unorske omtalen av illegale rusmidler, særlig hasj, har vært et tilbakevendende tema, og avfødte også en egen telefontjeneste, «Narkofonen».
Andre temaer som jevnlig har vært behandlet i Gateavisas spalter er husokkupasjoner, gatekamper, politivold, kriminalomsorg, økologisk landbruk og boligbygging, piratradioer, alternativ musikk, magi og rus, seksualpolitikk, nakenbading, skolepolitikk, anarkistisk teori og praksis – samt en rekke andre felter i randsonen av den tradisjonelle offentligheten. Typisk nok var Gateavisa den første norske publikasjonen som omtalte punken fra innsiden.
Et annet gjennomgående felt i Gateavisas historie har vært annerledes tegneseriene. Ikke bare har avisa helt fra de tidligste tider trykket amerikanske undergrunnstegneserier og formidlet import av slike «comix», den har også vært det viktigste publiseringssted for nye norske tegneserier, med navn som Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein, Ingvar Ambjørnsen, Knut Nærum, Haakon W. Isachsen og Bob Horn blant bidragsyterne. Gateavisa har også trykket plakater av Kjartan Slettemark.
Medarbeidere rediger
Foruten Iben Hjort og Jan Bojer, under psuvdonymet «Anarkoreven», var Kari Berg og Lillian Sønsteby blant de tidlige redaksjonsmedlemmene i Gateavisa. Seinere dukket jusstudenten Audun Engh opp. Han har vært et stabilt element i lange perioder av bladets liv, har vært karakterisert som avisas «grå eminense», og brukte med stor selvironi aliaset «Josef S» som skribent.
Fra Farsund bidro etterhvert Stein Jarving som til og fra og helt fram til sin død i 2005 har bidratt med lange artikler blant annet om økologi og sjølberging.
I 1979 begynte en diskusjon rundt arbeidsfrihet i Gateavisa. Inspirert fra Danmark oppsto Sammenslutningen av Bevisst Arbeidssky Elementer (Norge) – SABAE(N). Siviløkonom Christian Vennerød var sentral som ideolog og ga etterhvert ut boken «Arbeid mindre – lev mer! Hvordan jeg sluttet å la meg plage og begynte å sky jobben» i 1982 på Universitetsforlaget. Senere startet han og Carsten O. Five bladet Dine Penger. Vennerød har hele tiden[når?] fortsatt å kalle seg anarkist[trenger referanse], og har hevdet at Dine Penger var Gateavisas økonomi-bilag.
En annen av Gateavisas sentrale medarbeidere var Syphilia Morgenstierne, et alias for Mari Toft. I 1979 skrev hun en bok om reggaemusikk for Gyldendal. Pseudonymet ble nå kjent i den store offentlighet og ikke bare i en engere krets. Dermed våknet familien Morgenstierne, som gikk til rettssak fordi de mente at hun misbrukte navnet deres, ikke så mye for etternavnet som ved sammenstillingen med fornavnet. Det ble full frifinnelse siden navnet var et pseudonym. Syphilia grunnla i 1995 tidsskriftet Prosa for skribentorganisasjonen Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og fungerte som redaktør helt til hun i 1999 kom i konflikt med en påtroppende leder i NFFO etter et satirisk oppslag om forlagsmogulene i Aschehoug og Gyldendal. I 1999 ga Pax forlag ut Syphilias bok Elsk deg rik. Anarkistiske løsninger på verdensproblemene. I dag har Syphilia sitt eget forlag – Forlaget Fritt og Vilt.
Thomas Hylland Eriksen var en tid redaksjonssekretær, og fikk sin intellektuelle oppvåkning i avisen, selv om han etter en stund ønsket å lage en annen avis enn Gateavisa og fikk den omdøpt til «Glasnost» i noen utgaver før Gateavisa fant tilbake til seg selv. Hylland Eriksen gikk senere videre og ble blant annet redaktør av det tradisjonsrike tidsskriftet Samtiden.
Andre sentrale Gateavister gjennom årene er Ragnar Braastad Myklebust, Arnstein Bjørkly, Øyvind Viestad, Bjørn R. Berge, Nina Dessau, Lasse Tømte, Marit Eriksen, Eli Seglen, Jan Rustad, Petter Lindstad, Gro Reite, Jón Sveinbjørn Jónsson, Inge Matland, Jon Erland Madsen, Inger Østenstad, Kjetil Wiedsvang, Jon Rognlien og Leonard Borgzinner.
Høsten 2005 begynte en ny aktiv periode i Gatevisas omskiftende liv. Gateavisa inviterte nye folk til å kuppe redaksjonen, og en rekke unge medarbeidere kom til og blåste nytt liv i avisen, blant annet Pål Flakk og Bjarne Benjaminsen.
Anita Nyholt arbeidet for Gateavisa fra 2003 med utviklingen og oppstarten av Norges første Åpen kanal, først som styremedlem i foreningen Åpen kanal og deretter Foreningen Frikanalen. Den åpne TV-kanalen «Frikanalen» ble tilgjengelig på det digitale bakkenettet høsten 2008, og ble etter testsendinger offisielt åpnet 8. januar 2009. Kanalen har konsesjon til 2021. Målet med den åpne kanalen er å styrke det deltakende demokratiet gjennom å gi flere mulighet til å ytre seg gjennom TV-mediet. Gateavisas rolle var å sikre de små foreningenes og enkeltpersonenes rett og mulighet til å sende.
Gateavisa hadde oppstartsmøte for egne TV-sendinger i november 2008, og i januar 2009 ble første episode av GA-TV sendt på Frikanalen. GA-TV har foreløpig sendt en sesong med seks episoder og er sannsynligvis verdens rimeligste TV-serie, med produksjonskostnader på bare 1600 kroner! At GA-TV ble virkelighet på så kort tid, skyldes iherdig innsats fra de som allerede deltok i avisredaksjonen, at nye gateavister dukket opp, og ikke minst det at profesjonelle steppet inn på idealistisk vis med hjelp.
Opplag rediger
Gateavisas mest solgte utgave var et nummer i 1978, som nådde 20 000 i opplag. I perioden 1978 – 1983 kom avisen månedlig, i et opplag på 16 000.
Per 2011 kommer avisen sporadisk, noen ganger i året. Opplaget ligger på om lag 4 000 eks, hvorav ca. 1 500 abonnenter.[3]
Referanser rediger
- ^ Dagsavisen: Gateavisa tilbake på barrikadene Besøkt 5. juli 2017
- ^ «Fredet hus sto i full brann», VG 26. juni 2014
- ^ Journalisten nr. 3 2011, side 6
