Alexandra Thaulow
Alexandra Thaulow (født Lasson 22. november 1862 i Christiania, død 17. august 1955 på Løkken Verk i Meldal) var en norsk kunsthåndverker og forfatter som arbeidet med skinn og gjenstander.
| Alexandra Thaulow | |||
|---|---|---|---|
 Alexandra Thaulow malt av Christian Krohg | |||
| Født | 22. nov. 1862[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 17. aug. 1955[4][3] (92 år) Løkken Verk | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, kunsthåndverker | ||
| Ektefelle | Frits Thaulow (1886–1906)[5][6] | ||
| Far | Christian Lasson[6] | ||
| Mor | Alexandra von Munthe af Morgenstierne[6] | ||
| Søsken | Oda Krohg[6] Bokken Lasson Per Lasson Anastasia Lasson Soffi Drachmann | ||
| Barn | Harald Thaulow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Alexandra Thaulow vokste opp i et gjestfritt hjem som ble hyppig besøkt av ledende politikere, kunstnere og kulturpersonligheter. Flere av hennes nærmeste tilhørte kjernen i kristianiabohemen.
Kunsthåndverker rediger
Fra 1896 skapte Alexandra Thaulow skinnarbeider gjennom å risse inn mønstre i lær og siden farge det. Slike arbeider benyttet hun til dekorering av blant annet stoler, brevmapper, bokbind og sigaresker. Hennes arbeider beveget seg i uttrykk påvirket av art nouveau, japonisme og av Erik Werenskiolds nasjonalromantiske arbeider. Hun benyttet av og til Werenskiolds tegninger som forelegg for egne arbeider.
Hennes arbeider ble populære, og særlig etterspurte i Paris. År 1900 ble hun belønnet med sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris. Hun deltok også på Høstutstillingen i 1903 og Den franske utstilling i 1906.
Utenlandsopphold rediger
Sammen med sin ektemann, den kjente kunstmaleren Frits Thaulow, bodde hun i perioden 1892–1906 i hovedsak i Paris, Dieppe og Nederland, avbrutt av kortere opphold i Sør-Frankrike, Norge og flere andre land i Europa.
Bokutgivelser rediger
Etter ektemannens død utga hun i 1908 boken I kamp og fest, en samling etterlatte manuskripter etter Frits Thaulow. I 1911 skrev hun i avisen Tidens Tegn om Wienerutstillingen, og i 1929 utkom hennes bok Mens Frits Thaulow malte. Boken skildrer perioden ekteparet Thaulow bodde i Frankrike.[7]
Portrettert av Krohg og Munch rediger
Hun ble flere ganger portrettert av svogeren Christian Krohg, og i 1891 ble hun malt i helfigur av Edvard Munch.
Familie rediger
Alexandra Thaulow var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne. Mormoren, prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov), tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen; hun var etterkommer av en bror av Katarina den stores favoritt Sergej Saltykov.[8] Hun var en av i alt ti søsken, i en søskenflokk som omfattet blant andre Oda Krohg, Per Lasson, Bokken Lasson og Soffi Lasson – sistnevnte giftet seg med den danske dikteren Holger Drachmann, som var en førende person i det skandinaviske kulturlivet.
Alexandra Lasson giftet seg i 1886 med kunstmaleren Frits Thaulow (1847–1906). Deres sønn Harald Thaulow ble som voksen kjent som skribent, forfatter og hagebruksentusiast.
De siste årene av sitt liv bodde hun hos datteren Ingrid og hennes ektemann Thorry Kiær på Løkken verk i Meldal.[9]
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 31. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alexandra_Thaulow[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 8a08803e-089d-436b-a198-61610fc3808c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Alexandra_Thaulow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Alexandra_Thaulow, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Thaulow, Alexandra (1929). Mens Frits Thaulow malte. Oslo: Gyldendal.
- ^ Halvor Fosli: "Oda Krohg: den deklasserte adelskvinne". I Kristianiabohemen: byen, miljøet, menneska, s. 392-393 (Samlaget, 1994)
- ^ Østlands-Posten 1955.08.19. Norge, Vestfold og Telemark, Larvik. 1955. s. 2.
Kilder rediger
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 214. ISBN 8257900109.