Ernst Diesen

norsk skuespiller
Ernst Diesen
Ernst Diesen.jpg
Født6. april 1913[1]Rediger på Wikidata
Død14. november 1970[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Ektefelle Kari DiesenRediger på Wikidata
Barn Kari Diesen, Andreas DiesenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ernst Diesen (født 6. april 1913, død 14. november 1970) var en norsk skuespiller og teatersjef, kjent fra revyscene og filmlerret.

PrivatlivRediger

 
Skuespillerne Ernst og Kari Diesen (1914–1987) giftet seg i 1937. Reportasjefotoet av paret utenfor revyteateret Edderkoppen i Oslo i 1955 er tatt i forbindelse med Kari Diesens 25-årsjubileum som sceneartist.

Ernst Diesen var sønn av stadsfysikus Andreas Melchior Diesen. Han giftet seg i 1937 med kollega Kari Steen, bedre kjent som Kari Diesen (1914–1987). Sammen fikk de to barn, Kari Diesen d.y. (1939–2016) og Andreas Diesen (født 1945). Kari Diesen d.y. var blant annet med å bygge opp Tusenfryd fornøyelsespark, og arbeidet senere for folkemusikksaken i Rikskonsertene. Andreas Diesen er kjent som tekstforfatter, skribent og revyhistoriker i NRK.

Utdannelse og debutRediger

Diesens teaterutdannelse var Max Reinhardts teaterskole i Berlin i 1932-33. Hjemme igjen ble han elev ved Det Nye Teater. Scenedebuten ble revyen Bølgelengde på samme teater i mai 1934, hvor han delte scene med kjente navn som Tore Segelcke og Einar Sissener.

Chat NoirRediger

Våren 1935 var han på plass ved Chat Noirs vårrevy For full musikk, blant annet sammen med de svenske gjestene Sara Leander og Karl Gerhard. Høsten 1935 spilte han i en av norsk revys største fiaskoer, Godt ord igjen, som ble tatt av plakaten etter én dag. Revyen ble øyeblikkelig omskrevet, nyinnstudert og satt opp under navnet Vi gir oss ikke, med stor suksess. I januar 1936 spilte Diesen i Chat Noirs nyttårsrevy Varsko her, Einar Roses instruktørdebut. Høsten samme år delte Diesen og Leif Juster scene for første gang, i revysuksessen Brøl Oslo, som ble spilt nærmere 300 ganger. Her debuterte også hans fremtidige kone Kari.

I februar 1937 deltok han i teatrets åpningsforestilling for dagens teaterhus, Opp med teppet, som blant annet hadde Randi Brænne og Axel Thue som gjester. Revyen ble senere resirkulert som "Teppet er oppe" og spilt på Bygdø Sjøbad. Diesen var nå blant Chat Noirs sikreste navn, og høsten 1937 spilte han i revyen Si det i toner, med bl.a. Juster og Sonja Wigert. I 1938 underholdt han i Sol i høiden på våren, Virru værra med på det? på Bygdø Sjøbad på sommeren (bl.a. sammen med Gerd og Otto Nielsen, før høsten bød på Korken smeller. 1939 brakte stor suksess i operetten Dollarprinsessen 1939 på vårparten og i den historiske spøken Norrønafolket vil fare på sommeren og høsten samme år, foruten våren 1940.

EdderkoppenRediger

I 1943, året etter at Juster åpnet sitt revyteater Edderkoppen teater, kom Ernst Diesen og hans kone Kari Diesen til ensemblet. Med unntak av et intermezzo tidlig på 1950-tallet, skulle begge forbli ved Edderkoppen i mer enn 20 år.

Teatersjef på Chat NoirRediger

Etter et gjestespill i Byen med det store hjertet våren 1950, ble Ernst Diesen ny teatersjef og kunstnerisk leder ved Chat Noir (etter Jens Book-Jenssen). Hans første oppgave var å iscenesette høstrevyen Bro bro brille samme år.

Retur til EdderkoppenRediger

Fra 1954 var han igjen skuespiller ved Edderkoppen, hvor han skulle bli resten av sin karriere.

Film og fjernsynRediger

Samspillet med Juster ble overført til film under krigen, i form av de to filmsuksessene Den forsvundne pølsemaker og Det er'ke til å tru. Sammen dro de på en landomfattende turné i 1942, Pølsemakerturnéen. Ernst Diesen var med i en del komedier senere også, men helst i mindre roller. Unntaket var en hovedrolle mot Arve Opsahl i filmkalkunen Oss atomforskere i mellom. På 1960-tallet ble en rekke av duoens revysuksesser gjenskapt for fjernsyn, blant annet Skolesketsjen.

Sykdom og dødRediger

På midten av 1960-tallet ble Ernst Diesen syk. Han døde i november 1970. Hans kone Kari døde i 1987.

FilmografiRediger

LitteraturRediger

  • Odd Bang-Hansen (1961). Chat Noir og norsk revy. Oslo: Cappelen. 
  • Bjørn Steenstrup (1968). Hvem er Hvem 1968. Oslo: Aschehoug. s. 121. 

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger