Regnbuen
Regnbuen, også kalt Buen[1], var en restaurant med eget orkester og dansegulv i Klingenberggata 4 i Oslo som var i drift fra 1938 til 1983.
 | |||
| Land | Norge | ||
|---|---|---|---|
| Sted | Oslo sentrum | ||
| Etablert | 1938 | ||
| Eier | Hans Telle | ||
 Regnbuen 59°54′49″N 10°44′01″Ø | |||
Restaurant Røde Mølle hadde ligget på samme plassering tidligere, men ble revet under saneringen av Piperviken, Regnbuen videreførte tradisjonen til Røde Mølle og tivoli-strøket[2][3], og var Oslos største danseetablissement med plass til 700 gjester.[4]
Stedet har hatt flere eiere, deriblant Ragnar Fredriksen[5]. Stedet var også over en viss tid eid og drevet av Hans Telle (1903–70), far til teaterinstruktør Catrine Telle, som også åpnet Restaurant Telle i umiddelbar tilknytning.[6]
Orkestere rediger
Regnbuen ble kjent for sine jazzorkester. Første kapellmester var Kristian Hauger. Orkesteret ble etablert før lokalene var ferdig bygget, og dro i mellomtiden på en reklameturné for restauranten rundt om i landet. Da Regnbuen åpnet i 1938 var orkesteret på plass.
Musikerne fungerte også som NRKs radioorkester, med sendinger fra dansesalen. Orkesteret hadde 10 faste programmer i måneden. Øyvind Bergh, som senere skulle etablere kringkastingsorkesteret, var også fast i orkesteret.[7]
Den engelske vokalisten og cabaretartisten Diana Miller og hennes pianist Frank Still hadde ett års engasjement med Regnbueorkesteret fra 1939-40, men da krigen brøt ut ble pianisten fanget av tyskerne og sendt til en tysk fangeleir, mens Miller unnslapp og rømte til Sverige[8][9].
Saksofonisten og klarinettisten Yngvar Wang var sentral fra starten i 1938, og hans datter Sølvi Wang var kun ni år da hun debuterte som vokalist ved Regnbuen på 30-tallet. Yngvar Wang tok i 1941 over som kapellmester ved restauranten. Da tyskerne under andre verdenskrig i 1943 stengte restauranten, flyttet Wang orkesteret over til serveringsstedet Kongen ved Frognerkilen i Oslo.[3][10]
Guttorm Frølich var kapellmester da restauranten gjenåpnet etter krigen, og Karl Westby kom etter ham som kapellmester fra 1946 til 1956. Per Müller var fast vokalist ved restauranten fra 1959-65.[11]
NRK fortsatte i noen år etter krigen å sende radio direkte fra Regnbuen. Da en halv time dansemusikk med Guttorm Frølichs orkester i 1947, og fra 1948 til 1950 med Karl Westbys orkester. Norgesmesterskapet i amatørdans ble avholdt her i 1947. Åse Wentzel kom fra sitt virke ved Hotel Viking og var fast vokalist 1965-73. Den 11. mai 1960 gjestet Marlene Dietrich.[12][13]
Senere bruk av lokalene rediger
Etter nedleggelsen av Regnbuen, ble lokalet den 17. august 1983 gjort om til den mer ungdommelige restauranten Casablanca. Samtidig ble nærliggende Gamle Tellefanten om til Rick's, og Telle nattklubb til Blue Moon.[14] Casablanca ble drevet frem til den ble totalskadet av brann i 1986.
Vinmonopolet hadde sin flaggskipforretning i lokalene 1988–99, som skulle legge fundamentet for utviklingen av de moderne polutsalgene[15]. Senere har det lokalet huset Expert-butikk, McDonalds og Raadhuset Bar. [7][16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Marm, Ingvald (1962). Slang og sjargong. Oslo: Aschehoug. s. 43.
- ^ Økland, Einar 1940-; Vold, Jan Erik 1939-; Angell, Olav 1932- (1975). Jazz i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205081573.
- ^ a b Stendahl, Bjørn 1942-; Bergh, Johs. 1932-2001 (1987). Jazz, hot & swing: jazz i Norge 1920-1940. Oslo: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727003.
- ^ Hovdan, Alfhild (1955). store Oslo-guiden. Fabritius.
- ^ Velle, Vegard (21. april 2017). «Profitørene som slo seg opp under 2. verdenskrig i Oslo». vartoslo.no. Besøkt 12. januar 2022.
- ^ Vannebo (Foto), Hilde Østmoe,Marthe (19. juli 2019). «(+) Speldronningen på Slegghaugen». adressa.no. Besøkt 12. januar 2022.
- ^ a b «Regnbuen – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 9. januar 2022.
- ^ jazzamour1970 (16. april 2021). «Diana Millers många ansikten». alfarvidssonblogg (svensk). Besøkt 9. januar 2022.
- ^ «skbl.se - Winifred Caroline Diana Miller». skbl.se. Besøkt 9. januar 2022.
- ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. s. 511. ISBN 8202036895.
- ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. s. 79. ISBN 8202036909.
- ^ Gottschalk, Per (1986). Kunstnere jeg har møtt. [Oslo]: Tiden. s. 226. ISBN 8210028731.
- ^ Van T. (12.5.1960). «Henrivende Marlene på Regnbuen». VG.
- ^ Stem (18.8.1983). «Nytt in-sted for de barske?». VG.
- ^ Hamran, Olav (1997). A/S Vinmonopolet 1922-1997. Oslo: Vinmonopolet.
- ^ «Vinmonopolet». Il pleure. Besøkt 9. januar 2022.