Karl Westby
Karl Olaf Westby (født 23. august 1915, død 2. mai 2002)[3] var en norsk fiolinist og dirigent, kjent fra flere slagere.
| Karl Westby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. aug. 1915[1][2] Tromsø[2] | ||
| Død | 2. mai 2002[1] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, dirigent, jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Han sang i Olavsguttene, flyttet med familien til Tromsø, og utdannet seg i fiolin og saksofon ved konservatoriet i Oslo 1934-39. Etter et virke ved Strand Restaurant, Høvik fikk han fast engasjement hos Einar Rose og hans kjeller, med Åse Wentzel ved mikrofonen. Med Jens Book-Jenssen var han ved Chat Noir og Speilen (1945). Ved Regnbuen var han kapellmester 1946-56 for en Glenn Miller-inspirert tentett med fem saksofoner og la dansant med blant annet Elisabeth Granneman som dominerende frontfigur. Neste stopp var Hotel Bristol 1956-64 og dets Mauriske Hall. Ved åpningen (1.10.56) var besetningen Westby (fiolin), Hein Paulsen trompet, ei saksrekke med Ole Henning Johansen, Henrik Klaveness, Westby selv og Eilif Holm (også vibrafon og gitar), Arve Seth piano, Ivar Børsum bass og E. Monsen trommer. En ofte brukt vokalist var Anita Thallaug. Etter nedleggelsen var han i noteavdelingen hos J. W. Cappelen. Det var Westby som dirigerte skoleorkesteret Veslefrikk ved Majorstuen skole 1950-65 Lille Rigmor sang hans «Alpeguttens sang» (1938). Hans komposisjon Far cha-cha ble brukt til Melodi Grand Prix 1961, sunget av Sølvi Wang og Grynet Molvig. I Melodi Grand Prix 1964 var det «Ingen sol finner vei (til min gate)» med Inger Jacobsen og Jan Høiland.
Referanser rediger
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940–1950, side(r) 281[Hentet fra Wikidata]
- ^ omtale Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon