Rikki Septimus

Sør-afrikansk Danser, skuespiller, regissør og koreograf

Rikki Cliffan Septimus (født 20. juni 1931 i Johannesburg i Sør-Afrika, død 23. april 2007 i København i Danmark) var en sørafrikansk danser, musikalartist, koreograf og regissør.

Rikki Septimus
FødtRikki Cliffan Septimus
20. juni 1931Rediger på Wikidata
Johannesburg, Sør-Afrika
Død23. apr. 2007Rediger på Wikidata (75 år)
København, Danmark
BeskjeftigelseSkuespiller, danser, regissør
NasjonalitetSør-Afrika
IMDbIMDb

Bakgrunn og utdannelse rediger

Han ble født i Sør-Afrika, men forlot hjemlandet allerede 16-17 år gammel til fordel for London.[1] Der startet en karriere som danser, og han ble utdannet i Storbritannia, USA og Italia.

 
West Side StoryDet norske teatret i 1965. Sølvi Wang og Rikki Septimus i front.

Virksomhet i Norden rediger

Tidlig i 1960-årene turnerte han i Norden med en britisk oppsetning av West Side Story, og med denne gjestet han også Oslo i 1962 med gjestespill på Folketeatrets gamle scene i 1962.[2]

1964 kom Septimus for alvor inn i norsk teater i keiserrollen i stykket Keiser Jones ved Det norske teatret.[3] Hans motspillere var da Earle Hyman og Ola B. Johannessen. Deretter ble han ansatt som regissør og koreograf for en norsk versjon av West Side Story ved samme teater. Septimus ble en viktig person i etableringen av norsk musikalteater, og figurerte både foran og bak kulissene. Suksessen til West Side Story var også med på å tenne interessen for jazzdans i Norge.[4]

Han hadde selv sentrale roller i flere oppsetninger, blant annet West Side Story og The King and I, der han både var skuespiller og regissør. Septimus arbeidet dessuten flere steder i Europa med musikkteater, blant annet i Danmark og Storbritannia. Den siste forestillingen han satt opp som regissør i Norge var Ai, ai, for en artig krig for Riksteatret.

Han var blant annet kjent for sin, i norske øyne, uortodokse stil. Selv uttalte han følgende etter premieren på West Side Story i 1965: «Jeg har vært et monstrum overfor danserne, og jeg har fornærmet, såret og krenket dem på det groveste. Enkelte hater meg vel fremdeles, men det var nødvendig for det skal jo hates på scenen, og det er ikke lett å lære nordmenn å hate».[5] Septimus kjørte skuespillerne kontroversielt hardt, og han utmattet, fornærmet og krenket dem for å mane frem den rette aggressiviteten til West Side Story.[2]

Det var den kontroversielle stilen som også skulle sørge for at Septimus fikk en tidlig sorti fra norsk teater. Da Det norske teatret satt opp The King and I fortsatte Rikki Septimus den kontroversielle stilen. Han syntes at norske skuespillere og dansere var mer opptatt av tariff enn av kunsten. Under en av forestillingene oppsto det en voldsom krangel bak scenen mellom Septimus og birolleinnehaver Ingebjørg Sem, der det endte med at Septimus slo Sem, og ble forvist fra teatret. Selv ikke etter offentlige beklagelser i Dagbladet og Aftenposten var Septimus velkommen tilbake.[2]

Septimus valgte å bosette seg i København i Danmark, der han underviste i dans, drev spesialforretning for dansetøy - og i en kortere periode drev nattklubben «After Dark».[6]

Referanser rediger

  1. ^ Kristoffersen, Main (30. april 2007). «Nekrolog: Rikki Septimus». Aftenposten. 
  2. ^ a b c Fidjestøl, Alfred (2013). Trass alt: Det norske teatret 1913 - 2013. Samlaget. ISBN 978-82-521-7875-3. 
  3. ^ Leif, Mæhle (1988). Det Norske teatret 75 år : 1963-1988. Oslo: Samlaget. ISBN 8252133142. 
  4. ^ Reistad, Helge (1996). «Jazzdans i Norge». Dansekunst. Oslo: Tell forlag. s. 42. ISBN 8275220572. 
  5. ^ Bjørnsen, Bjørn (1975). Norge etter 1945. Oslo: Cappelen. s. 262. ISBN 8202033721. 
  6. ^ Elisabeth Vogelia Nyholm. «Rikki Septimus». vogelia.dk. Arkivert fra originalen 13. mars 2015. Besøkt 31. oktober 2014. 

Eksterne lenker rediger