Wikipedia

Eurovision Song Contest 2023

67. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2023
M&S Bank Arena 1.jpg
Datoer: Semifinale 1: 9. mai 2023
Semifinale 2: 11. mai 2023
Finale: 13. mai 2023
Sted: Storbritannia M&S Bank Arena, Liverpool, Storbritannia
Programledere: Alesha Dixon
Julija Sanina
Hannah Waddingham
Graham Norton (finalen)
Regi: Nikki Parsons
Richard Valentine
Ollie Bartlett
Produsent: Andrew Cartmell
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: United by Music («Forent av musikk»)
Kringkaster: British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakere: 37
Deltakelse
Trakk seg: Bulgaria Bulgaria
Montenegro Montenegro
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Deltakere
ESC 2023 Map.svg

     Deltakere      Deltar, men har ikke valgt deltaker      Ikke kvalifisert fra semifinale

     Deltatt før, men deltar ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2022    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2024 ►

Eurovision Song Contest 2023 blir den 67. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen finner sted i Liverpool i Storbritannia etter at Ukraina, som vant i 2022 med «Stefania» og Kalush Orchestra, ikke kunne stå vertskap på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina.[1] EBU tilbød i stedet arrangørjobben til andreplassen Storbritannia. Britiske BBC takket ja til oppdraget og produserer konkurransen på vegne av Ukraina.[2]

Konkurransen består av tre sendinger: en semifinale tirsdag 9. mai, en semifinale torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. De tre showene arrangeres i M&S Bank Arena og overføres direkte til alle deltakerlandene og andre land som kjøper senderettighetene. Programledere for alle sendingene er den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham, med tv-programleder Graham Norton som fjerde programleder i finalen.[3]

Til sammen deltar 37 land, tre færre enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia står over av økonomiske årsaker.[4] Av deltakerlandene må 31 land gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserer seg til finalen. I tillegg deltar vertslandet Storbritannia og resten av de «fem store landene» i finalen, samt fjorårets vinnerland Ukraina, slik at finalefeltet består av 26 land. Vinneren kåres av fagjuryer og seere. I semifinalene gir hvert deltakerland 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. I finalen gir hvert land to poengsett: ett fra en fagjury, og ett fra seerne gjennom telefonavstemning. I tillegg får seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Nettstemmene utgjør ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng. Vinneren av konkurransen er den som får flest poeng totalt i finalen.

Dette er niende gang Storbritannia arrangerer Eurovision Song Contest, etter sist å ha vært vertskap i Birmingham i 1998. Dette blir også første gang siden 1980 at konkurransen arrangeres i et annet land enn foregående vinnerland.[2]

BakgrunnRediger

 
Vertsarenaen M&S Bank Arena, i Eurovision-sammenheng omtalt som Liverpool Arena. Her under sitt første navn, Echo Arena. Foto: Keith Edkins
 
Pier Head, vertssted for Eurovision Village. Foto: Peter Tarleton

Eurovision Song Contest 2023 finner sted i Liverpool i England i Storbritannia. Dette er niende gang britene arrangerer Eurovision Song Contest etter å ha gjort det tidligere i 1960, 1963, 1968, 1972, 1974, 1977, 1982 og 1998.

Sendingene avholdes i M&S Bank Arena, som i Eurovision-sammenheng blir omtalt med det ikke-kommersielle navnet Liverpool Arena.[1] Vertsarenaen har opptil 11 000 sitteplasser og har tidligere huset eventer som MTV Europe Music Awards 2008, BBC Sports Personality of the Year og VM i turn 2022.[5] Konkurransen produseres av den britiske allmennkringkasteren BBC i samarbeid med EBU.

I tillegg til hovedarenaen blir det også andre tilstelninger i Liverpool i forbindelse med konkurransen. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, er konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen er lagt til Pier Head og er åpen fra 5. til 13. mai 2023.[6]

Valg av vertslandRediger

Ukraina vant Eurovision Song Contest 2022 med sangen «Stefania» og bandet Kalush Orchestra. Gjennom seieren sikret Ukraina seg retten til å arrangere konkurransen i 2023.[7][8] Dette ville ha vært tredje gang landet hadde stått vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha arrangert utgavene i 2005 og 2017.

Den pågående krigen i landet sådde raskt tvil om konkurransen kunne finne sted i Ukraina. Et alternativ var at et annet land steppet inn som arrangør, enten alene eller sammen med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Flere andre land tilbød seg å ta på seg arrangørjobben, blant andre Italia,[9] Nederland,[10] Polen,[11] Spania[12] (som senere trakk seg[13]), Storbritannia[14] og Sverige.[15] I tillegg antydet den britiske avisen The Guardian at EU forberedte et bud om å organisere konkurransen i Belgias hovedstad Brussel, og den belgiske franskspråklige kringkasteren RTBF uttrykte senere også interesse.[16][17]

To dager etter seieren i 2022 uttalte Mykola Tsjernotytskyj, Suspilnes styreleder, at de ønsket å arrangere konkurransen i et «fredfullt Ukraina». Han la til at Ukraina håpet å være i stand til å garantere for sikkerheten til alle deltakere og delegasjoner under arrangementet.[18] Samtidig uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han ønsket konkurransen kunne finne sted i krigsherjede Mariupol.[19][20][21] Den ukrainske kringkasteren Suspilne og EBU startet 20. mai 2022 diskusjoner rundt vertsrollen og gjennomføringen av Eurovision Song Contest 2023.[22][23][24] Mykola Povoroznyk, første nestleder i Kyiv bys statsadministrasjon, sa 26. mai 2022 at Kyiv var klar for å være vertsby dersom Ukraina skulle arrangere konkurransen.[25]

Ukraina utelukkes om vertslandRediger

Ukraina jobbet i flere uker for at konkurransen skulle holdes i landet,[26] men 17. juni 2022 kunngjorde EBU at Eurovision Song Contest 2023 ikke skulle arrangeres i Ukraina.[27] Årsaken var den rådende sikkerhetssituasjonen i landet som følge av krigen.[28] Avgjørelsen ble møtt med skuffelse i Ukraina, og flere politikere og ukrainske artister ba EBU omgjøre beslutningen.[29][30][31] Dette blir første gang siden 1980 at konkurransen skal arrangeres i et annet land enn forrige utgaves vinner.[22]

EBU tilbød i stedet arrangementet til Storbritannia, som ble nummer to i 2022. Kringkastingsunionen startet i juni samtaler med den britiske kringkasteren BBC, og 25. juli 2022 bekreftet EBU at britene skulle arrangere konkurransen.[32] Arrangementet skal imidlertid få et visst ukrainsk preg, og BBC skal samarbeide med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Ukraina er også direktekvalifisert til finalen i 2023.[32]

Vertsby-prosessenRediger

Plasseringen til de kortlistede vertsby-kandidatene. Finalekandidatenen Glasgow er merket med grønn kule, mens vertsbyen Liverpool er merket med rød kule.

Dette blir rekordhøye niende gang at Storbritannia arrangerer Eurovision Song Contest.[33] BBC har fire ganger tidligere steppet inn som reserve-arrangør: i 1960, 1963, 1972 og 1974.[1]

Den offisielle vertsby-prosessen startet i slutten av juli, og prosessen var todelt:[34] først måtte aktuelle kandidater innfri en rekke krav som viste at de har kapasitet til og erfaring med å håndtere et arrangement av denne størrelsen. Til sammen meldte 20 britiske byer sin interesse, og 12. august kunngjorde BBC en kortliste med syv potensielle vertsbyer.[35][36][37] I ukene etter vurderte BBC og EBU de syv kandidatene, og 27. september annonserte BBC at valget sto mellom Glasgow og Liverpool.[38] Valget falt til slutt på Liverpool, og valget ble offentliggort av Graham Norton under en direktesending 7. oktober 2022.[1][39]

Avgjørelsen kan føre til at fotballkampen mellom Everton og Manchester City i 36. runde av Premier League 2022/23 spilles på en annen dag enn den opprinnelig planlagte, som er samme dag som finalen i Eurovision Song Contest.[40]

By Arena Merknader Kilde
Liverpool M&S Bank Arena Valgt til vertsby og vertsarena. Kunngjort 7. oktober 2022. Arenaen omtales med sitt ikke-sponsede navn, Liverpool Arena, i forbindelse med Eurovision Song Contest. [1][41][42]
Kortlistet til siste runde, men ble ikke valgt:[43]
Glasgow OVO Hydro Utsiden av arenaen ble brukt i filmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga. Ble støttet av Glasgow kommune. [44][45]
Med til andre runde, men gikk ikke videre til siste runde:[36]
Birmingham Resorts World Arena Ble støttet av Birminghams byråd, NEC Group og West Midlands Combined Authority. [46]
Leeds First Direct Arena Ble støttet av Leeds kommune. [47]
Manchester AO Arena Ble støttet av Manchesters byråd. [48]
Newcastle Utilita Arena Newcastle Ble støttet av Newcastles byråd. [49]
Sheffield Utilita Arena Sheffield Ble støttet av Sheffields byråd og South Yorkshire Mayoral Combined Authority. [50]
Byer som leverte inn tilbud, men som ikke ble kortlistet:
Aberdeen P&J Live Ble støttet av Aberdeens byråd. [51]
Belfast SSE Arena — [52]
Bristol Brabazon Hangar Arenaen er under oppussing. [53][54]
Darlington Darlington Arena Krevde bygging av tak over anlegget. Ble støttet av Darlington kommunestyre og Tees Valley Combined Authority. [55][56]
Edinburgh Ikke kunngjort Ble støttet av Edinburghs byråd. [57]
London Ikke kunngjort Eurovision Song Contest 1960 ble holdt i Royal Festival Hall på South Bank i London. South Bank Centre uttrykte interesse for å arrangere konkurransen igjen. Det samme gjorde The O2 Arena og OVO Arena. [41][58][59]
Meldte opprinnelig interesse, men leverte ikke inn tilbud:
Brighton Ikke kunngjort Trakk sitt kandidatur 11. august, siden byen ikke har den totale infrastrukturen og arena som kreves for arrangementet. [41][60][61][62]
Cardiff Principality Stadium Trakk sitt kandidatur 3. august, siden arenaen ikke var tilgjengelig. [63][64]
Derry Ikke kunngjort Trakk sitt kandidatur 8. august, siden byen ikke har den totale infrastrukturen og arena som kreves for arrangementet. [65][66][67]
Nottingham Motorpoint Arena Trakk sitt kandidatur 9. august, siden arenaen ikke oppfyller EBUs krav. [68][69]
Sunderland Stadium of Light Trakk sitt kandidatur 10. august, siden arenaen ikke var tilgjengelig. [70][71][72]
Prudhoe Ikke kunngjort Meldte interesse tidlig i prosessen, men leverte ikke inn et tilbud. [73]
Wolverhampton Ikke kunngjort Meldte interesse tidlig i prosessen, men leverte ikke inn et tilbud. [52]

ProduksjonRediger

 
Innsiden av Liverpool Arena, der de tre showene finner sted. Foto: Rab Lawrence

De tre showene i Eurovision Song Contest 2023 finner sted i M&S Bank Arena. På grunn av konkurransens strenge annonsør- og reklameregler, omtaler BBC og EBU arenaen som Liverpool Arena. Flerbruksarenaen har plass til opptil 11 000 publikummere og ligger sentralt i Liverpool. Konkurransen produseres av den britiske allmennkringkasteren BBC gjennom det kommersielle datterselskapet BBC Studios.[37]

Det øverste produksjonsteamet består av Martin Green som daglig leder, Rachel Ashdown som prosjektansvarlig, Andrew Cartmell som ansvarlig produsent, Lee Smithurst som showsjef, Twan van de Nieuwenhuijzen som BBCs konkurransesjef og James O'Brien som produksjonssjef.[74][75] Martin Österdahl er EBUs konkurransesjef og øverste ansvarlig for konkurransen.[76] I prosessen skal BBC samarbeide tett med den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne for å sette et ukrainsk preg på de tre sendingene. Den ukrainske kringkasteren har et eget team, ledet av Oksana Skybinska, Tetiana Semenova og Garman Nenov, som skal bistå BBC i prosessen.[77]

Det foreløpige budsjettet anslås til 14 millioner britiske pund (cirka 165 millioner norske kroner). Av dette bidrar Liverpool byråd og Liverpools regionråd med 2 millioner pund hver, mens de resterende 10 millioner pundene kommer fra BBC, EBU og den britiske regjeringen.[78]

Slagord, logo og visuelt designRediger

I forbindelse med kunngjøringen av Liverpool som vertsby, avduket EBU samtidig konkurransens generiske logo.[79] I logoen er V-en i Eurovision formet som et hjerte, og inni hjertet er vanligvis flagget til vertsnasjonen. I 2023-logoen har hjertet derimot det ukrainske flagget for å markere at landet vant konkurransen året før. Under logoen står det «United Kingdom» (Storbritannia) og på bunnen «Liverpool 2023».[80]

Konkurransens slagord, United by Music («forent av musikk»), ble offentliggjort 30. januar 2023.[81] Det visuelle designet ble designet av det London-baserte merkevarekonsulentfirmaet Superunion og det ukrainske produksjonsselskapet Starlight Media og ble offisielt avduket 31. januar 2023. Det visuelle designet består av en streng av todimensjonale hjerter som ligner et elektrokardiogram, som representer respons på lyd og rytmer. Fargene i designet er inspirert av fargene i det ukrainske og det britiske flagget. Typografien var inspirert av gateskiltene i Liverpool fra det 20. århundre og byens musikalske arv.[82]

ScenedesignRediger

Konkurransens scenedesign ble offentliggjort 2. februar 2023.[83] Det er kreert av den New York-baserte scenedesigneren Julio Himede, og designet tar utgangspunkt i «prinsippene om samhold, feiring og fellesskap». Det er inspirert av en stor klem og de «kulturelle aspektene og likhetene mellom Ukraina, Storbritannia og særlig Liverpool». Scenedesignet er 450 kvadratmeter stort. I tillegg kommer 220 kvadratmeter med roterende LED-skjermer, 700 LED-gulvfliser og mer enn 1500 meter med LED-lys.[84]

ProgramledereRediger

 
 
 
 
Alesha Dixon, Hannah Waddingham, Julia Sanina og Graham Norton, programledere for konkurransen.

BBC kunngjorde 22. februar at de tre showene skal ledes av den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham.[3] Den irske tv-programlederen og BBC-kommentatoren Graham Norton blir den fjerde programlederen i finalen.[3]

I tillegg til de fire programlederne skal den ukrainske Eurovision-kommentatoren Timur Mirosjnytsjenko fungere som utegående reporter i Liverpool underveis i uken, og under de tre showene. Han skal også lede åpningsseremonien sammen med den britiske tv-personligheten og tidligere landhockeyspiller Sam Quek.[3]

PostkortRediger

Under sendingene blir hvert land introdusert med en 40-sekunders kortfilm, populært kalt «postkort». Innspillingen av postkortene skjer mellom februar og april 2023, på en lokasjon i artistenes hjemland.[85] Kortfilmene regisseres av Tom Cook, med Carlo Massarella og Jane McGoldrick som ansvarlige produsenter. Postkortene er basert på konkurransens slagord (forent av musikken) og tar i bruk «innovative grep for å vise frem hvert Eurovision-bidrag og samtidig lenke Storbritannia til Ukraina». Filmene produseres av det London-baserte produksjonsselskapet Windfall Film og det ukrainske selskapet 23/32.[86] Per mars 2023 er følgende postkort-lokasjoner kjent:

FormatRediger

Innspilt bakgrunnsvokalRediger

For tredje år på rad åpner EBU for at deltakerlandene kan bruke forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. Dette er valgfritt, og landene kan velge å bruke støttevokalister eller en kombinasjon av både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. All hovedvokal må fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingene.[92]

Endringer i stemmesystemetRediger

Juryene fjernes i semifinaleneRediger

EBU offentliggjorde 22. november 2022 flere store endringer i stemmesystemet for konkurransen i 2023.[93] Fagjuryene fjernes i semifinalene, og dermed blir det seerne alene som avgjør semifinale-resultatet gjennom telefonavstemning, slik systemet var mellom 2004 og 2007. Endringene ble gjort på bakgrunn av erfaringene fra 2022, da EBU annullerte jurystemmene til seks land etter at de hadde stemt påfallende likt i semifinalen.[94] Det nye systemet skal hindre lignende hendelser i fremtiden.[95]

I finalen skal resultatet fremdeles avgjøres av seere og fagjuryer i deltakerlandene, slik det har vært siden finalen i 2009. I finalen gir seerne og fagjuryen i hvert land ett sett hver med 1–8, 10 og 12 poeng, slik det har vært gjort siden 2016.

Juryene skal likevel stemme i semifinalene som en reserveløsning. Disse jurystemmene brukes bare dersom et land av tekniske eller praktiske årsaker ikke kan gjennomføre en telefonavstemning i semifinalen. Dersom et land ikke får gjennomført telefonavstemning i finalen, blir landets jurypoeng doblet som erstatning.[95] Dermed går EBU bort fra den forrige ordningen der en beregnet et lands manglende telefonstemmer ut fra poengene til land med lignende stemmehistorikk. Dersom EBU velger å annullere et lands jurystemmer i finalen, vil landets telefonstemmer dobles som erstatning. Om et land hverken kan avgi gyldige telefon- eller jurystemmer, vil EBU derimot beregne landets poeng ut fra stemmene til land med lignende stemmehistorikk.[95]

Internasjonal seerjuryRediger

I tillegg får seere i ikke-deltakende land mulighet til å stemme via internett under alle tre showene. Det gjør de på en sikker nettplattform der de bekrefter identiteten sin med kreditt- eller debetkort fra sitt land.[93] Internettstemmene blir registrert som «resten av verden» og vil utgjøre ett poengsett. Seerne fra ikke-deltakende land gir dermed 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favoritter. Det blir ingen «resten av verden»-fagjury. I finalen blir det derfor ett poengsett mer fra seerne enn fra juryene, noe som gjør at seerne får en liten overvekt på finaleresultatet med 50,6 prosent.[95]

DeltakereRediger

Følgende 37 land deltar i konkurransen. Av disse deltar 31 i de to semifinalene, der til sammen 20 land kvalifiserer seg til finalen. Der møter de seks forhåndskvalifiserte land, slik at finalefeltet vil bestå av 26 deltakerland.[4]

Semifinale 1Rediger

Semifinalen avholdes tirsdag 9. mai fra klokken 21.00 til cirka 23.10 sentraleuropeisk sommertid (klokken 20.00–22.10 lokal tid).[1] 15 land deltar i denne semifinalen, og deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[96][97] Resultatet avgjøres ved telefonavstemning i de 15 deltakerlandene samt de forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland. I tillegg kommer ett poengsett (1–8, 10 og 12 poeng) fra en internasjonal folkejury basert på internettstemmer fra resten av verden.[98] De ti landene som får flest poeng, kvalifiserer seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars:[99]

Startnr. Land[100] Artist[100] Sang[100] Språk
01   Norge Alessandra «Queen of Kings» Engelsk[a]
02   Malta The Busker «Dance (Our Own Party)» Engelsk
03   Serbia Luke Black «Samo mi se spava» (Само ми се спава) Serbisk, engelsk
04   Latvia Sudden Lights «Aijā» Engelsk, latvisk
05   Portugal Mimicat «Ai coração» Portugisisk
06   Irland Wild Youth «We Are One» Engelsk
07   Kroatia Let 3 «Mama ŠČ!» Kroatisk
08   Sveits Remo Forrer «Watergun» Engelsk
09   Israel Noa Kirel «Unicorn» Engelsk[b]
10   Moldova Pasha Parfeni «Soarele și luna» Rumensk
11   Sverige Loreen «Tattoo» Engelsk
12   Aserbajdsjan TuralTuranX «Tell Me More» Engelsk
13   Tsjekkia Vesna «My Sister's Crown» Flere[c]
14   Nederland Mia Nicolai og Dion Cooper «Burning Daylight» Engelsk
15   Finland Käärijä «Cha cha cha» Finsk

Semifinale 2Rediger

Semifinalen avholdes torsdag 11. mai fra klokken 21.00 til cirka 23.10 sentraleuropeisk sommertid (klokken 20.00–22.10 lokal tid).[1] 16 land deltar i denne semifinalen, og deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[96][97] Resultatet avgjøres ved telefonavstemning i de 16 deltakerlandene samt de forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Ukraina. I tillegg kommer ett poengsett (1–8, 10 og 12 poeng) fra en internasjonal folkejury basert på internettstemmer fra resten av verden.[98] De ti landene som får flest poeng, kvalifiserer seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars:[99]

Startnr. Land[101] Artist[101] Sang[101] Språk
01   Danmark Reiley «Breaking My Heart» Engelsk
02   Armenia Brunette «Future Lover» Engelsk, armensk
03   Romania Theodor Andrei «D.G.T. (Off and On)» Rumensk, engelsk
04   Estland Alika «Bridges» Engelsk
05   Belgia Gustaph «Because of You» Engelsk
06   Kypros Andrew Lambrou «Break a Broken Heart» Engelsk
07   Island Diljá «Power» Engelsk
08   Hellas Victor Vernicos «What They Say» Engelsk
09   Polen Blanka «Solo» Engelsk
10   Slovenia Joker Out «Carpe Diem» Slovensk
11   Georgia Iru Khetsjanovi «Echo» Engelsk
12   San Marino Piqued Jacks «Like an Animal» Engelsk
13   Østerrike Teya og Salena «Who the Hell Is Edgar?» Engelsk
14   Albania Albina & Familja Kelmendi «Duje» Albansk
15   Litauen Monika Linkytė «Stay» Engelsk, litauisk
16   Australia Voyager «Promise» Engelsk

FinalisterRediger

Finalen finner sted lørdag 13. mai 2023 fra klokken 21.00 til cirka 01.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00–00.00 lokal tid).[1] I finalen deltar 26 land: de fem store landene (inkludert vertslandet Storbritannia), fjorårsvinner Ukraina, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Alle 37 deltakerlandene stemmer i finalen. Hvert land avgir to poengsett (1–8, 10 og 12 poeng) hver – ett fra en nasjonal fagjury, og ett gjennom telefonavstemning. I finalen avgir en internasjonal folkejury ett poengsett basert på internettstemmer fra resten av verden.[32]

Startnr.[102] Land[4] Artist[103] Sang[103] Språk
Ikke
avgjort 		  Frankrike La Zarra «Évidemment» Fransk
  Italia Marco Mengoni «Due vite» Italiensk
  Spania Blanca Paloma «Eaea» Spansk
  Tyskland Lord of the Lost «Blood & Glitter» Engelsk
19   Ukraina Tvorchi «Heart of Steel» Engelsk
26   Storbritannia Mae Muller «I Wrote a Song» Engelsk

Tilbakevendende artisterRediger

Artist Land Deltok i Merknader
Iru Khetsjanovi   Georgia 2011 (JESC) Del av gruppen Candy, vinner av JESC 2011 med sangen «Candy Music»
Marco Mengoni   Italia 2013
Monika Linkytė   Litauen 2015 Deltok sammen med Vaidas Baumila
Pasha Parfeni   Moldova 2012
Loreen   Sverige 2012 Vinner, med sangen «Euphoria»

Deltakende landRediger

Til sammen deltar 37 land i konkurransen.[4] Dette er tre færre land enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Nedgangen skyldes at Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia har trukket seg av økonomiske årsaker relatert til den pågående globale energikrisen.[4] De tidligere deltakerne Belarus og Russland er fortsatt utestengt fra konkurransen.

SemifinaletrekningenRediger

 
St George's Hall i Liverpool, der semifinaletrekningen fant sted 31. januar. Foto: Tony Hisget

Seks land – de fem store og fjorårsvinner Ukraina – er direktekvalifisert til finalen. De øvrige 31 deltakerne skal delta i en av de to semifinalene tirsdag 9. og torsdag 11. mai. Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[97][98] Trekningen fant sted i St George's Hall i Liverpool og ble ledet av programlederne AJ Odudu og Rylan Clark.[97] Under seremonien overleverte Stefano Lo Russo, ordfører for fjorårets vertsby, Torino, den offisielle bynøkkelen til Liverpools ordfører Joanne Anderson.[97][104] Den halvtimes lange sendingen startet klokken 20 sentraleuropeisk tid og ble overført direkte på Eurovision Song Contests YouTube-kanal samt BBC Two og BBC iPlayer i Storbritannia.[105]

Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 16 siste årene. Blant annet var de nordiske landene i samme gruppe, mens de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[96][106] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalelandene skulle stemme i. Dette ble også avgjort gjennom loddtrekning.[98]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Andre landRediger

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[107] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia.[108] Flere land har vært inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2023:

Fullverdige medlemmerRediger

  •   Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[109] Den andorranske regjeringen og kringkasteren har flere ganger vurdert en retur til konkurransen, men 26. mai 2022 bekreftet Dani Ortolà, innholdssjef i den andorranske kringkasteren RTVA, at landet trolig ikke kommer tilbake i konkurransen med det første.[110]
  •   Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. Inntil BHRT får på plass en langsiktig finansieringsordning, kan ikke kringkasteren delta og får heller ikke kjøpe senderettighetene til konkurransen.[111][112] 14. oktober 2022 bekreftet BHRT at landet ikke skal delta i 2023.[113][114]
  •   Bulgaria debuterte i 2005 og har hatt enkelte fravær siden. Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) bekreftet 14. oktober 2022 at de ikke kommer til å delta i 2023.[115] Kringkasteren begrunner fraværet med stramt budsjett og at BNT «mangler interesse» for konkurransen og derfor ikke kommer til å delta igjen med det første.[115]
  •   Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[116] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har flere ganger avvist en retur, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[117] I august 2022 bekreftet RTL at landet ikke kommer til å delta i 2023.[118] I desember 2022 kunngjorde Luxembourgs regjering at den sammen med kringkasteren RTL ser på muligheten for en retur til konkurransen i 2024.[119][120]
  •   Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[121][122] I november 2021 meldte nettstedet Eurovoix at monegaskiske myndigheter har satt av midler til deltakelse i 2023.[123] Disse planene ble imidlertid endret, siden lanseringen av Monacos nye tv-kanal Monte-Carlo Riviera TV ble utsatt fra høsten 2022 til høsten 2023. I september 2022 bekreftet Monaco Media Diffusion, som eier TMC, at landet ikke kommer til å delta i 2023.[124]
  •   Montenegro bekreftet 13. oktober 2022 at de ikke skal delta i 2023. Den montenegrinske kringkasteren Radio i televizija Crne Gore (RTCG) begrunnet valget med kostnadene rundt en deltakelse var for høye og manglende interesse fra sponsorer til å dekke kostnadene for å delta i Eurovision Song Contest.[125][126]
  •   Nord-Makedonia signaliserte allerede i mai 2022 at de vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023. Årsaken var en hendelse under Eurovision Song Contest 2022, der landets artist Andrea, la det makedonske flagget på bakken. Kringkasteren MRT mente hun vanæret landets flagg og ville trekke seg Eurovision Song Contest 2023 som konsekvens.[127] 14. oktober 2022 bekreftet MRT at de ikke skal delta i 2023, men begrunnet fraværet med de høye strømprisene i landet, som følge av den globale energikrisen – samt den høye deltakeravgiften til Eurovision Song Contest.[128][129]
  •   Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS har sendt finalen på radio siden 2018, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[130][131] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[132] I juni 2022 bekreftet kringkasteren at den ikke ville delta i 2023.[133]

PartnermedlemmerRediger

  •   Kasakhstan – I oktober 2022 kommenterte tv-produsenten Zjan Mukanov at den kasakhstanske kringkasteren Khabar Agency var i samtaler med EBU om en mulig debut i 2023. Landet har deltatt i Junior Eurovision Song Contest siden 2018, og Mukanov uttalte at «det er stor sjanse for å også kunne delta i voksenutgaven» i 2023.[134][135] Landet var imidlertid ikke blant deltakerne da deltakerlisten ble offentliggjort 20. oktober 2022.[4]

Ikke-medlemmer og suspenderte medlemmerRediger

  •   Belarus og kringkasteren BTRC debuterte i konkurransen i 2004. I 2021 diskvalifiserte EBU landet fra konkurransen, siden det belarusiske bidraget brøt regelverket om ikke-politisk budskap.[136] I mai samme år besluttet EBU å si opp BTRCs medlemskap i unionen, og kringkasteren fikk to uker på seg til å svare.[137] BTRC ble 1. juli 2021 utestengt fra EBU, og kringkasteren mistet samtidig rettighetene til å sende og delta i Eurovision Song Contest.[138][139] Belarus kan derfor ikke delta i konkurransen før BTRC blir gjennopptatt som EBU-medlem, eller dersom en annen belarusisk kringkaster blir medlem av unionen.
  •   Kosovo: 16. mai 2022 uttalte kringkastingssjefen i RTK, Shkumbin Ahmetxhekaj, at den kosoviske kringkasteren vil søke om medlemskap i EBU mot slutten av året. Skulle RTK få godkjent medlemskapet, hadde Kosovo mål om å delta i Eurovision Song Contest i 2023.[140] RTK har flere ganger tidligere forsøkt å bli EBU-medlem, men oppfyller ikke kriteriene for medlemskap. Blant annet kreves det at landet er medlem av FN og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, noe Kosovo i 2022 ikke var.[141][142][143] Landet var heller ikke på den offisielle deltakerlisten da den ble offentlggjort i oktober 2022.[4]
  •   Liechtenstein har etter årtusenskiftet gjort flere fremstøt på å delta i konkurransen, og kringkasteren 1 FL TV har flere ganger jobbet for å bli et fullverdig EBU-medlem. I august 2022 bekreftet imidlertid den liechtensteinske kringkasteren at den ikke lenger jobber for et medlemskap i unionen. Det utelukker dermed også landets debut i konkurransen.[144]
  •   Russland: Opprinnelig skulle Russland ha deltatt i 2022, og landet var trukket til å konkurrere i den første semifinalen. I februar 2022 gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina, og ble møtt av massiv fordømmelse verden over. Invasjonen førte raskt til omfattende internasjonale sanksjoner mot Russland, blant annet utestengelse fra Eurovision Song Contest 2022 dagen etter angrepet.[145] Som svar på utestengelsen, trakk de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal seg fra EBU 26. februar.[146][147] Siden Russland ikke er medlem av EBU, kan landet heller ikke delta i Eurovision Song Contest.

HendelserRediger

Romania truet med å trekke segRediger

Romania har deltatt regelmessig i Eurovision Song Conntest etter 2002, men kringkasteren TVR vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023.[148] Årsaken var at EBU annullerte den rumenske fagjuryens poeng året før, på grunn av «uvanlig stemmemønster».[149] Administerende direktør i TVR, Dan Cristian Turturică, støttet at landet skulle trekke seg fra konkurransen.[150] TVR lanserte 23. mai 2022 en nettavstemning der de spurte seerne om Romania skulle bli i konkurransen.[151] Flertallet mente Romania burde fortsette å delta.[152]

Bråket til tross, i slutten av august besluttet TVRs styre at Romania likevel deltar i 2023, men kringkasteren vurderer fortsatt rettslige skritt overfor EBU.[153]

SendingerRediger

Kommentatorer og kringkastereRediger

De fleste landene som overfører konkurransen, kommer til å ha kommentatorer som formidler informasjon og hendelser direkte til seerne. Under er en oversikt over kringkasterne som har bekreftet at de overfører Eurovision Song Contest 2023:

Land Kringkaster Sendinger Kanal Kommentatorer Kilde
  Australia SBS Alle sendinger SBS Myf Warhurst og Joel Creasey [154][155]
  Belgia VRT Alle sendinger Eén Nederlandsk: Peter Van de Veire [156]
  Hellas ERT Alle sendinger Ikke kunngjort Maria Kozakou og Jenny Melita [157]
  Irland RTÉ Alle sendinger Ikke kunngjort Marty Whelan [158]
  Israel Kan Alle sendinger Kan 11 Asaf Lieberman og Akiva Novick [159]
  Italia Rai Semifinalene Rai 2 Gabriele Corsi og Mara Maionchi [160][161][162][163]
Finalen Rai 1
Alle sendinger Rai Radio 2 Mariolina Simone, Diletta Parlangeli og Saverio Raimondo
  Norge NRK Alle sendinger NRK1 Marte Stokstad [164][165]
  Spania RTVE Alle sendinger La 1, TVE Internacional Tony Aguilar og Julia Varela [166][167]
Finalen Radio Nacional Ikke kunngjort
  Storbritannia BBC Semifinalene BBC One Scott Mills og Rylan Clark [3][168][169][170]
Finalen Mel Giedroyc og Graham Norton
BBC Radio 2 Ikke kunngjort
BBC Radio Merseyside Claire Sweeney og vinneren av BBC-talentjakten The Voice of Eurovision
  Sveits SRG SSR Semifinalene SRF zwei Ikke kunngjort [171][172]
Finalen SRF 1
Semifinalene RTS 2 Ikke kunngjort [173]
Finalen RTS 1
Semifinalene RSI La 2 Ikke kunngjort [174]
Finalen RSI La 1
  Tyskland ARD Alle sendinger One Peter Urban [175][176][177]
Finalen Das Erste
  Ukraina Suspilne Alle sendinger Ikke kunngjort Timur Mirosjnytsjenko [3][178]
Radio Promin
  Østerrike ORF Alle sendinger ORF 1 Andy Knoll [179][180]

Sendinger i ikke-deltakende landRediger

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentatorer Kilde
  Nord-Makedonia Alle sendinger MRT MRT 1 Ikke kunngjort [128]

Se ogsåRediger

NoterRediger

  1. ^ Har en intro på italiensk.
  2. ^ Har også tekstlinjer på hebraisk.
  3. ^ Har tekstlinjer på engelsk, bulgarsk, tsjekkisk og ukrainsk

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h «Liverpool will host Eurovision 2023». Eurovision.tv (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  2. ^ a b «Why is the United Kingdom hosting Eurovision on behalf of Ukraine in 2023?». eurovision.tv (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  3. ^ a b c d e f «Eurovision 2023: Hosts revealed for Liverpool». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  4. ^ a b c d e f g «Eurovision 2023: Here are the 37 countries competing in Liverpool». eurovision.tv. Besøkt 20. oktober 2022. 
  5. ^ Arena, M&S Bank. «M&S Bank Arena». M&S Bank Arena (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  6. ^ Humphreys, David (1. november 2022). «Pier Head to host Eurovision village during song contest». Liverpool Echo (engelsk). Besøkt 29. november 2022. 
  7. ^ «How it works». Eurovision.tv (engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 15. mai 2022. 
  8. ^ «Eurovision 2022: Winner's Press Conference with Kalush Orchestra». Eurovision.tv (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 27. mai 2022. 
  9. ^ Waarden, Franciska van (15. mai 2022). «🇮🇹 Italy: Turin Offering to Host Eurovision Again in 2023 Following Ukraine’s Win». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  10. ^ «Songfestivalregisseur zet editie in Rotterdam weer in optie». RTL Boulevard (nederlandsk). 15. mai 2022. Besøkt 17. mai 2022. 
  11. ^ Granger, Anthony (15. mai 2022). «🇵🇱 Poland: TVP is Willing to Help Host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  12. ^ «🇪🇸 Spain: RTVE Confirmed it Has Offered to Host Eurovision 2023 Following Ukraine's Win». Eurovoix (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  13. ^ Granger, Anthony (14. juni 2022). «🇪🇸 Spain: RTVE no longer in contention to host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  14. ^ BBC Politics (15. mai 2022). «"It would be an honour to host [Eurovision] but President Zelensky is fully confident that Ukraine will be able to host the contest next year"». Twitter (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  15. ^ McCaig, Ewan (10. mai 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Mayor Of Stockholm Offers To Host Eurovision 2023 In Event Of Ukraine Win». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  16. ^ Lith, Nick van (18. juni 2022). «British media suggest EU could prepare Brussels bid to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  17. ^ Farren, Neil (25. juni 2022). «🇧🇪 Belgium: RTBF Would Host Eurovision 2023 If Asked». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  18. ^ Granger, Anthony (16. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Suspilne Wants the Contest to be Held in a Peaceful Ukraine». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  19. ^ Volodomyr Zelenskyj (15. mai 2022). «Volodomyr Zelenskyj på Instagram». www.instagram.com. Besøkt 18. mai 2022. 
  20. ^ NTB (18. mai 2022). «Zelenskyj gratulerer Eurovision-vinnerne». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mai 2022. 
  21. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (15. mai 2022). «Vil lytte til Zelenskyj-ønske om Eurovision i Mariupol». NRK. Besøkt 18. mai 2022. 
  22. ^ a b «Eurovision is over for another year... so what's the plan for 2023?». Eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2022. Besøkt 19. mai 2022. 
  23. ^ Washak, James (17. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Discussions with Ukraine and the EBU Regarding Hosting to Commence on Friday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  24. ^ William Lee Adams (17. mai 2022). «Will Ukraine host Eurovision 2023? TV boss says EBU consultations will start on Friday». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  25. ^ Granger, Anthony (26. mai 2022). «🇺🇦 Eurovision 2023: Kyiv States its Ready to Host if Asked». Eurovoix (engelsk). Besøkt 27. mai 2022. 
  26. ^ «Eurovision 2023 in Ukraine? EBU says discussions are ongoing as it searches for "most suitable location" amid "unique challenges"». wiwibloggs (engelsk). 16. juni 2022. Besøkt 18. juni 2022. 
  27. ^ «EBU Statement On Hosting of 2023 Eurovision Song Contest». EBU.ch (engelsk). 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2022. 
  28. ^ Marshall, Alex (17. juni 2022). «Eurovision rules out Ukraine as host of next year’s song contest.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. juni 2022. 
  29. ^ «Ukraine: Minister of Culture asks EBU to reverse its Eurovision 2023 host country decision». wiwibloggs (engelsk). 17. juni 2022. Besøkt 18. juni 2022. 
  30. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇺🇦 UA:PBC Requests Further Meetings with EBU After Ukraine Rejected as Host Country». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  31. ^ suspilne. «ЄМС відмовила Україні у проведенні Євробачення-2023. Заява Суспільного». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  32. ^ a b c «United Kingdom to host Eurovision Song Contest 2023». eurovision.tv (engelsk). 25. juli 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  33. ^ «United Kingdom». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 18. juni 2022. 
  34. ^ «Eurovision 2023 host city applications: BBC publishes FAQ about two-round bidding process». wiwibloggs (engelsk). 4. august 2022. Besøkt 7. august 2022. 
  35. ^ Rodger, James (8. august 2022). «UK Eurovision Song Contest 2023 shortlist of host cities to be announced». BirminghamLive (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  36. ^ a b «BBC announces 7 Shortlisted Host Cities for Eurovision 2023». eurovision.tv (engelsk). 12. august 2022. Besøkt 12. august 2022. 
  37. ^ a b «BBC sets out Host City process and production plans for the 2023 Eurovision Song Contest». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  38. ^ «Eurovision 2023: It’s Glasgow or Liverpool». eurovision.tv (engelsk). 27. september 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  39. ^ Tonks, Owen (7. oktober 2022). «Eurovision 2023: Host city as LIVERPOOL after battle with Glasgow». Mail Online. Besøkt 8. oktober 2022. 
  40. ^ AS, TV 2 (12. oktober 2022). ««Verdens største fest» skaper Haaland-krasj». TV 2 (norsk). Besøkt 7. desember 2022. 
  41. ^ a b c «Eurovision Song Contest: Which UK cities could host 2023 show?». BBC News (engelsk). 17. juni 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  42. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Liverpool Intends to Bid to Host Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  43. ^ «Eurovision 2023: It’s Glasgow or Liverpool». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 27. september 2022. 
  44. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Scottish First Minister Supports Glasgow Hosting Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  45. ^ Granger, Anthony (23. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Glasgow Commences Informal Discussions as Council Backs Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  46. ^ Washak, James (27. juli 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Birmingham Confirms Bid to Host Eurovision 2023 at Resorts World Arena». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  47. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Leeds Expresses Interest in Hosting Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  48. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (27. juli 2022). «Eurovision 2023: Manchester will officially bid to host competition». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  49. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (18. august 2022). «Eurovision 2023: Newcastle officially bids for hosting the contest». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  50. ^ Grace, Emily (18. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Sheffield Councillors Interested in Bidding For Eurovision Hosting Rights». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  51. ^ Granger, Anthony (18. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 MSPs & MPs Back Potential Aberdeen Eurovision Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  52. ^ a b Ramachandran, Naman; Ramachandran, Naman (26. juli 2022). «Who Wants to Host Eurovision? Here Are the 16 U.K. Cities in the Running». Variety (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  53. ^ «Eurovision 2023: Bristol announces host city bid...with plans for pop-up arena at Brabazon Hangars». wiwibloggs (engelsk). 9. juli 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  54. ^ Washak, James (26. juli 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Bristol Reaffirms Bid to Host Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  55. ^ «Darlington confirms it WILL bid to host the Eurovision Song Contest in 2023». The Northern Echo (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  56. ^ «How Darlington Arena was going to host Eurovision with giant Ukraine flag for roof». The Northern Echo (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  57. ^ Lith, Nick van (18. juni 2022). «Edinburgh throws its hat in the ring to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  58. ^ Granger, Anthony (17. juni 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Mayor of London Expresses Support For Capital to Host». Eurovoix (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  59. ^ «London and Manchester launch bids to host Eurovision 2023». Harrow Times (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  60. ^ «Brighton to 'pull out all the stops' in attempt to host Eurovision 2023». The Argus (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  61. ^ «'Eurovision-by-the-Sea?' Brighton officially expresses interest in hosting 2023 contest». The Argus (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  62. ^ «'Eurovision-by-the-Sea' ruled out due to city's lack of suitable infrastructure». The Argus (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  63. ^ Picot, Nathan (17. juni 2022). «Cardiff express interest in a bid for Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  64. ^ Lewis, Ffion (3. august 2022). «Cardiff will not host Eurovision in 2023». WalesOnline (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  65. ^ Anderson, Gillian (1. august 2022). «Derry considering bid to host Eurovision 2023». BelfastLive (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  66. ^ Granger, Anthony (2. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Derry Investigates Bid to Host Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. august 2022. 
  67. ^ Granger, Anthony (8. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Derry Will Not Bid To Host». Eurovoix (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  68. ^ «Eurovision in Nottingham would be 'boost for city'». BBC News (engelsk). 26. juli 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  69. ^ Granger, Anthony (9. august 2022). «Eurovision 2023: 🇬🇧 Nottingham Will Not Bid». Eurovoix (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  70. ^ Lith, Nick van (19. juni 2022). «Sunderland councillor wants the Stadium of Light to host Eurovision 2023». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2022. 
  71. ^ «Plans outlined for 10,000-capacity arena in Sunderland». The Stadium Business (engelsk). 1. februar 2022. Besøkt 31. juli 2022. 
  72. ^ Rosie (11. august 2022). «🇬🇧 Sunderland rules out bid to host the 2023 Eurovision Song Contest». That Eurovision Site (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 
  73. ^ van Lith, Nick (20. juni 2022). «Is Prudhoe going to bid to host the Eurovision Song Contest 2023?». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  74. ^ «BBC Entertainment confirms Commissioning Team». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  75. ^ «BBC announces Eurovision Song Contest 2023 senior production team». eurovision.tv (engelsk). 17. oktober 2022. Besøkt 17. oktober 2022. 
  76. ^ «The Organisers behind the Eurovision Song Contest | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 27. mars 2019. Besøkt 17. oktober 2022. 
  77. ^ «BBC reveals further production team details for Liverpool 2023». eurovision.tv (engelsk). 20. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  78. ^ «Eurovision 2023: Liverpool City Council to contribute £2m». BBC News (engelsk). 8. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  79. ^ Rossini, Federico (7. oktober 2022). «Eurovision 2023: ufficiale, è Liverpool la città ospitante!» (italiensk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  80. ^ «Liverpool 2023». eurovision.tv (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  81. ^ Washak, James (30. januar 2023). «🇬🇧 Eurovision 2023: Logo and Slogan “United by Music” Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 30. januar 2023. 
  82. ^ «‘United By Music’: Liverpool 2023 theme revealed». Eurovision.tv (engelsk). EBU. 31. januar 2023. Besøkt 31. januar 2023. 
  83. ^ «First look at the Eurovision 2023 stage!». eurovision.tv (engelsk). 2. februar 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  84. ^ «The Eurovision Song Contest 2023 stage revealed!». BBC (engelsk). 2. februar 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  85. ^ «Eurovision Song Contest opportunity: Postcards». www.bbc.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 21. november 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  86. ^ «BBC announces new commissions ahead of the Eurovision Song Contest 2023». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  87. ^ a b Granger, Anthony (26. mars 2023). «🇩🇪 Germany: Lord of The Lost Film Eurovision Postcard». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  88. ^ Grace, Emily (28. mars 2023). «🇲🇩 Moldova: Pasha Parfeni Films Postcard for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  89. ^ Washak, James (27. mars 2023). «🇵🇱 Poland: Blanka Films Postcard for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  90. ^ Golightly, Thomas (18. februar 2023). «🇸🇮 Slovenia: Joker Out Film First Postcard for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  91. ^ «Teya & Salena came to sleigh! Go BTS with the pair in Austria as they film their #Eurovision2023 Postcard». Twitter. 29. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  92. ^ Washak, James (26. august 2022). «🇬🇧 Eurovision 2023: Pre-Recorded Backing Vocals Remain». Eurovoix (engelsk). Besøkt 17. oktober 2022. 
  93. ^ a b «Voting changes announced for Eurovision Song Contest 2023». www.ebu.ch (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. november 2022. Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  94. ^ Renske ten Veen (22. november 2022). «Voting irregularities during Eurovision 2022 semi-finals prompted EBU to remove juries, says Reference Group member Sietse Bakker». wiwibloggs (engelsk). Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  95. ^ a b c d «Voting changes (2023) FAQ | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 22. november 2022. Arkivert fra originalen 25. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  96. ^ a b c «Semi-Final Allocation Draw | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 21. februar 2018. Besøkt 15. oktober 2022. 
  97. ^ a b c d e «Eurovision 2023: AJ & Rylan to host Allocation Draw». eurovision.tv (engelsk). 10. januar 2023. Besøkt 10. januar 2023. 
  98. ^ a b c d «Eurovision 2023: Allocation Draw results». eurovision.tv (engelsk). 31. januar 2023. Besøkt 31. januar 2023. 
  99. ^ a b «Eurovision 2023: Semi-Final running orders revealed!». eurovision.tv (engelsk). 22. mars 2023. Besøkt 22. mars 2023. 
  100. ^ a b c «Deltakere i semifinale 1, Eurovision Song Contest, Liverpool 2023». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 31. januar 2023. 
  101. ^ a b c «Deltakere i semifinale 2, Eurovision Song Contest, Liverpool 2023». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 10. februar 2023. 
  102. ^ «Ukraine 19th and the United Kingdom 26th in Grand Final». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 13. mars 2023. 
  103. ^ a b «Grand Final of Liverpool 2023 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 10. februar 2023. 
  104. ^ «Eurovision Song Contest opportunity: Insignia Handover and Allocation Draw». www.bbc.co.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  105. ^ «How to watch the Eurovision 2023 Semi-Final Allocation Draw». Eurovision.tv (engelsk). 30. januar 2023. Besøkt 30. januar 2023. 
  106. ^ «Semi-Final Allocation Draw: Pots, Palaces and Participants 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 18. januar 2022. Besøkt 18. januar 2022. 
  107. ^ «Which countries? GFAQs». eurovision.tv. EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  108. ^ Evert Groot (12. februar 2019). «Australia secures spot in Eurovision for the next five years». eurovision.tv. EBU. Besøkt 14. mai 2019. 
  109. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». eurovoix.com. Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  110. ^ Granger, Anthony (26. mai 2022). «🇦🇩 Andorra: RTVA Unlikely to Participate in Eurovision in the Short or Medium Term». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  111. ^ Jiandani, Sanjay (6. oktober 2020). «Bosnia & Herzegovina: BHRT confirms non-participation at Eurovision 2021». ESCToday. Besøkt 6. oktober 2020. 
  112. ^ Granger, Anthony (24. juni 2021). «Bosnia & Herzegovina: BHRT Unlikely to Compete in Eurovision Long Term Unless Funding Issue Can Be Resolved». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juni 2021. 
  113. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «Bosnia & Herzegovina: BHRT will not return to Eurovision in 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  114. ^ Granger, Anthony (14. oktober 2022). «🇧🇦 Bosnia & Herzegovina: BHRT Will Not Return To Eurovision in 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  115. ^ a b Farren, Neil (14. oktober 2022). «🇧🇬 Bulgaria: BNT Withdraws From Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  116. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». eurovoix.com. Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  117. ^ Ryan, Tom (30. juli 2020). «No Eurovision return for Luxembourg in 2021». ESCXTRA. Besøkt 30. juli 2020. 
  118. ^ Jiandani, Sanjay (2. august 2022). «Luxembourg: RTL confirms non participation at Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 2. august 2022. 
  119. ^ «Will Luxembourg participate?: The 2024 Eurovision Song Contest might feature the Grand Duchy». today.rtl.lu (engelsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  120. ^ Adams, William Lee (15. desember 2022). «Luxembourg: Eurovision 2024 participation is being discussed...with Prime Minister Xavier Bettel leading the project team». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  121. ^ Kasapoglou, Yiorgos (12. desember 2006). «Monaco withdraws». ESCToday. Besøkt 12. desember 2006. 
  122. ^ Viniker, Barry (14. desember 2006). «Monaco - it's not the money!». ESCToday. Besøkt 14. desember 2006. 
  123. ^ Granger, Anthony (22. november 2021). «Monaco: Returning to the Eurovision Song Contest in 2023?». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. november 2021. 
  124. ^ Jiandani, Sanjay (Sergio) (5. september 2022). «Monaco: MMD will not participate at Eurovision 2023». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. 
  125. ^ Granger, Anthony (13. oktober 2022). «🇲🇪 Montenegro: RTCG Will Not Compete in Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 13. oktober 2022. 
  126. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «Montenegro: RTCG withdraws from Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  127. ^ Granger, Anthony (11. mai 2022). «🇲🇰 North Macedonia: MRT Considering Withdrawal From Eurovision Next Year». Eurovoix (engelsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  128. ^ a b Farren, Neil (14. oktober 2022). «🇲🇰 North Macedonia: MRT Withdraws From Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  129. ^ Jiandani, Sanjay (14. oktober 2022). «North Macedonia: MKRTV withdraws from Eurovision 2023». ESCToday (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  130. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (24. oktober 2016). «Slovakia: RTVS will not participate in Eurovision 2017». esctoday.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  131. ^ Robyn Gallagher. «Broadcaster RTVS confirms Slovakia will not return to Eurovision 2017». Wiwibloggs.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  132. ^ Herbert, Emily (5. juni 2019). «Slovakia: No Return to the Eurovision Song Contest in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  133. ^ Grace, Emily (10. juni 2022). «🇸🇰 Slovakia: RTVS Rules Out Eurovision 2023 Participation». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juni 2022. 
  134. ^ Arth, Rick (6. oktober 2022). «Kazakhstan: Broadcaster says there is "every chance" for them to take part at Eurovision 2023». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. 
  135. ^ «Всё будет хорошо и «вкусно». Продюсер Жан Муканов рассказал о планах на «Junior Eurovision 2022»». СЦК при Президенте РК (russisk). 5. oktober 2022. Besøkt 15. oktober 2022. 
  136. ^ «Belarus banned from Eurovision over song lyrics». BBC News (engelsk). 26. mars 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  137. ^ Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 20. august 2021. 
  138. ^ «Belarus: EBU Suspends BTRC's Membership». Eurovoix (engelsk). 1. juli 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  139. ^ «Belarus: EBU expels BTRC from union - Belarus no longer eligible to compete in Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  140. ^ Granger, Anthony (16. mai 2022). «🇽🇰 Kosovo: RTK Aiming to Apply For EBU Membership By End of Year». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  141. ^ «No changes in the EBU statutes, thus Kosovo can’t apply for full membership». ESCBubble (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  142. ^ Endresen, Cecilie (4. mai 2022). «Kosovo». Store norske leksikon. Besøkt 12. september 2022. 
  143. ^ Salem Lepaja (juni 2020). «Membership of the Republic of Kosovo in the International Telecommunication Union». Research Gate. Besøkt 12. september 2022. 
  144. ^ Granger, Anthony (9. august 2022). «🇱🇮 Liechtenstein: 1 FL TV Rules Out Applying For EBU Membership». Eurovoix (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  145. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  146. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  147. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  148. ^ Granger, Anthony (20. mai 2022). «🇷🇴 Romania: TVR Threatens to Withdraw From Eurovision Song Contest Following Response to Jury Voting Irregularities». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  149. ^ «EBU Statement: Irregular voting patterns during Second Semi-Final 2022». Eurovision.tv (engelsk). 19. mai 2022. Besøkt 22. mai 2022. 
  150. ^ Granger, Anthony (21. mai 2022). «🇷🇴 Romania: President of TVR Supports Suggestion of Withdrawing from the Eurovision Song Contest». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  151. ^ Granger, Anthony (23. mai 2022). «🇷🇴 Romania: TVR Holding Vote This Evening on Whether Romania Should Compete in Eurovision». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2022. 
  152. ^ «REFERENDUM TVR: Vreţi ca România să mai participe la Eurovision? SONDAJ LIVE». www.hotnews.ro (rumensk). Besøkt 18. juni 2022. 
  153. ^ Adams, William Lee (27. august 2022). «Romania: TVR confirms Eurovision 2023 participation...and searches for Swiss legal team in dispute with EBU». wiwibloggs (engelsk). Besøkt 12. september 2022. 
  154. ^ Liv Webster (14. november 2022). «Australia opts for internal selection for Eurovision 2023». Aussievision. Besøkt 7. desember 2022. 
  155. ^ Granger, Anthony (14. november 2022). «🇦🇺 Australia: SBS Confirms Internal Selection For Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. desember 2022. 
  156. ^ «Ontdek het voorjaar 2023 van Eén». communicatie.een.be (nederlandsk). Besøkt 31. desember 2022. 
  157. ^ «Η Τζένη Μελιτά για την παρουσίαση της Eurovision - «Θα δουλέψω σαν το σκυλί»». ProtoThema (gresk). 16. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  158. ^ Byrne, John (3. februar 2023). «Tubs talks Eurovision: 'I think we could win this one'» (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  159. ^ Washak, James (23. februar 2023). «🇮🇱 Israel: Asaf Liberman & Akiva Novick Return as Commentators for Eurovision 2023». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mars 2023. 
  160. ^ Dammacco, Beppe (9. februar 2023). «Eurovision 2023: la trasmissione delle due semifinali passa da Rai 1 a Rai 2» (italiensk). Besøkt 13. februar 2023. 
  161. ^ Rainews, Redazione di (10. mars 2023). «Eurovision Song Contest: le tre prime serate dell'edizione 2023 in onda sulla Rai. La finale su Rai1». RaiNews (italiensk). Besøkt 29. mars 2023. 
  162. ^ Dammacco, Beppe (29. mars 2023). «Eurovision 2023: via Malgioglio, Mara Maionchi al commento insieme a Gabriele Corsi» (italiensk). Besøkt 29. mars 2023. 
  163. ^ «Mara Maionchi e Gabriele Corsi i conduttori di Eurovision Song Contest 2023». RAI Ufficio Stampa. Besøkt 29. mars 2023. 
  164. ^ Sand, Camilla (15. mars 2023). «Adresse Liverpool». NRK. Besøkt 29. mars 2023. 
  165. ^ Granger, Anthony (16. mars 2023). «🇳🇴 Norway: Adresse Liverpool Celebrity Panel Announced». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  166. ^ Rodriguez, Gabriel (28. mars 2023). «TVE volverá a emitir las semifinales de Eurovisión en La 1». eurovision-spain.com (spansk). Besøkt 29. mars 2023. 
  167. ^ Granger, Anthony (29. mars 2023). «🇪🇸 Spain: RTVE Confirms Eurovision 2023 Broadcast Plans». Eurovoix (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  168. ^ «Meet our Eurovision 2023 family!». BBC (engelsk). 22. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  169. ^ «Mae Muller set to represent United Kingdom at Eurovision 2023 with I Wrote A Song». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 29. mars 2023. 
  170. ^ «BBC want Eurovision enthusiast to do 'scouse alternative commentary'». BBC News (engelsk). 6. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  171. ^ «Remo Forrer mit «Watergun» für die Schweiz am «Eurovision Song Contest» 2023». Medienportal (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  172. ^ «ESC 2023 - Svizra prenda part cun «Watergun»». Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR) (retoromansk). 7. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  173. ^ «"Watergun": Remo Forrer fait son entrée dans l’Eurovision avec force». rts.ch (fransk). 7. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  174. ^ «Remo Forrer in gara per la Svizzera». RSI. 10. mars 2023. Besøkt 29. mars 2023. 
  175. ^ NDR. «Alle Infos zum Eurovision Song Contest 2023 in Großbritannien». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 13. februar 2023. 
  176. ^ NDR. «Peter Urban verabschiedet sich vom ESC». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  177. ^ NDR. «Alle Sendungen zum ESC 2023 online und im TV». www.eurovision.de (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 
  178. ^ suspilne. «Оголошено ведучих та коментаторів Євробачення-2023 у Ліверпулі». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 2. mars 2023. 
  179. ^ «Eurovision Song Contest 2023: TEYA & SALENA treten für Österreich in Liverpool an». tv.ORF.at (tysk). Besøkt 22. februar 2023. 
  180. ^ «Eurovision Song Contest 2023: „ESC – Der Countdown“ und „ ESC – Die Aftershow“ live aus Liverpool am 13. Mai in ORF 1». der.ORF.at (tysk). Besøkt 29. mars 2023. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2023&oldid=23456389»