Liste over universitet og høgskoler i Norge

Wikimedia-listeartikkel

Høyere utdanning i Norge tilbys ved flere typer læresteder, herunder universitet, vitenskapelige høgskoler, høgskoler og andre institusjoner med akkrediterte høgskolestudier.

De gamle bygningene ved Universitetet i Oslo

De fleste akkrediterte lærestedene er statlige, og alle akkrediterte læresteder er underlagt universitets- og høyskoleloven. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene. For å oppnå eller beholde status innen de respektive kategoriene må institusjonen akkrediteres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I Norge er det pr. 2024: ti universiteter, seks vitenskapelige høgskoler og åtte høgskoler med statlig eierskap.

Til sammen finnes det totalt 48 private og offentlige høyskoler og universiteter.

Universiteter rediger

Norge hadde fra 1811 til 1946 bare ett universitet, Universitetet i Oslo (Det Kongelige Frederiks Universitet til 1939). De fem eldste universitetene omtales ofte som U5-gruppen eller de gamle universitetene.[1] Dette er i tillegg til UiO Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Etter årtusenskiftet har institusjonslandskapet vært i endring, gjennom at mange tidligere regionale høyskoler har søkt og fått universitetsstatus gjennom NOKUT, mens andre har som ambisjon å få universitetsstatus. Som følge av dette har Norge gått fra å ha få universiteter og mange høyskoler frem til årtusenskiftet, til å ha mange universiteter og relativt få gjenværende høyskoler, samtidig som det er større forskjeller mellom universitetene i historie, studietilbud, forskningsinnsats og orientering.

Faglige krav til et universitet idag er blant annet å ha fem utdanningstilbud som gir høyere grad (mastergrad), med jevn produksjon av kandidater på både høyere og lavere grad innen disse fagtilbudene. Institusjonen må også ha fire separate doktorgradsløp med jevn produksjon av kandidater. Inndelingen i høgskoler og universiteter, slik den er i Norge - der begge typer institusjon gir samme kvalifikasjoner, men det er antall doktorgradsstudier som skiller dem - er særnorsk, og åpner for at alle høgskoler kan bli universiteter.[2]

Evaluering og akkreditering i henhold til disse kravene skjer av NOKUT.[3] Etter at den nye loven ble vedtatt har Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Oslo og Akershus fått opprykk til å bli universiteter. Etter at Høgskolen i Stavanger ble universitet har flere andre høgskoler uttalt universitetsambisjoner. De forskjellige høgskolene har valgt forskjellige strategier, men sammenslåing er en gjenganger. Fellesnevneren for disse er at de er svært langsiktige.

Navn[4] År Studier[5] Eldste avd. Tidligere institusjoner
Nord universitet 2016 lærerutdanning, informatikk, sykepleier, fiskeri, samfunnsvitenskap, økonomi, naturforvaltning, teater, trafikklærer 1839 Universitetet i Nordland (1920/2011), Høgskolen i Nesna (1918/1994), Høgskolen i Nord-Trøndelag (1839/1994)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2014 landskapsarkitekt, sivilingeniør, kjemi, biologi, veterinærmedisin, matvitenskap, jordbruk, husdyrfag, skogbruk, naturforvaltning, økonomi 1859 Norges landbrukshøgskole ble universitet i 2005, Norges veterinærhøgskole (1935–2013)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1996 Sivilingeniør, medisin, humaniora, samfunnsvitenskap, idrett, medievitenskap, musikk, billedkunst, arkitektur, informatikk, realfag 1760, 1870 DKNVS (1760); Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870) - senere NTH (1910); Norges lærerhøgskole i Trondheim (1922); Kunstakademiet i Trondheim (1945); Musikkonservatoriet i Trondheim (1973); Høgskolen i Gjøvik (1966); Høgskolen i Ålesund (1964); Høgskolen i Sør-Trøndelag (1906)
Oslomet – storbyuniversitetet 2018 Profesjonsutdanninger, 50 bachelorstudier, 25 masterstudier, 3 ph.d. 1873 Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus var samlet som Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2011, og ble universitet i 2018.
Universitetet i Agder 2007 sykepleie, idrett, humaniora, pedagogikk, jus, musikk, ingeniør, realfag, samfunnsvitenskap, lærerutdanning 1839 Høgskolen i Agder; før 1994:
Universitetet i Bergen 1946 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, psykologi, samfunnsvitenskap 1825 Bergens Museum (1825), Bergen Musikkonservatorium, (fra 1996)
Universitetet i Oslo 1811 humaniora, pedagogikk, teologi, jus, realfag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi 1811 Norges Sykepleierhøyskole (1925–1985), Norges Tannlegehøyskole (1905–1959), Statens spesiallærerhøgskole (1961–1990)
Universitetet i Stavanger 2005 humaniora, hotellfag, petroleumsteknologi, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, lesestudier, sykepleie, sosialfag, realfag, matematikk, ingeniør, samfunnssikkerhet. 1912, 1994 Høgskolen i Stavanger 1994-2004; Rogaland Distriktshøgskole (1969), Stavanger Ingeniørhøgskole, Norsk Hotellhøgskole (1912), Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium (1945), Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole (1988) og Den norske kirkes menighetshøgskole
Universitetet i Sørøst-Norge 2018 Profesjonsutdanninger, statsvitenskap, historie, kultur, m.m. 1884 Høgskolen i Sørøst-Norge; før 2016
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 1968 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, samfunnsvitenskap, fiskerifag, samiske studier, lingvistikk, nordlysforskning, lærer, ingeniør, sykepleier, musikk, økonomi 1826 Tromsø Museum (1872); Høgskolen i Tromsø (1994-2008) (med tidligere Nordnorsk musikkonservatorium (1971), Tromsø helsefaghøgskole (1940), Tromsø lærerhøgskole (1826), Tromsø maritime høgskole (1981), Høgskolen i Harstad (1982/1986), Høgskolen i Finnmark (1994–2013)

Vitenskapelige høgskoler rediger

En vitenskapelig høgskole er i det norske utdanningssystemet en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høgskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. Det teologiske menighetsfakultet (nå MF vitenskapelig høyskole) var den første institusjonen som fikk opprykk fra statusen som høgskole, til vitenskapelig høgskole etter at loven ble endret i 2005. De siste høgskoler som fikk opprykk var Misjonshøgskolen, BI og Høgskolen i Molde (1. januar 2010)[6], og anno 2010 er det ni vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene har rett til å bruke betegnelsen Specialized University Institution på engelsk.

Navn[4] År Studier[5] Eldste avd. Tidligere skoler
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1961 arkitekt, designer 1945 arkitektutdanning som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (19451961), industridesign som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (19891996)
Handelshøyskolen BI 1943 siviløkonom, markedsføring, varehandel, revisor og IT. 1918 Bedriftsøkonomisk institutt (1943), Bankakademiet (1969), Norges Markedshøyskole (1918), NILA, Oslo Handelshøyskole (1967), Oslo Markedsføringshøyskole (1990), Det norske Shippingakademi (1967), Norges Varehandelshøyskole (1967) og Forsikringsakademiet (1950)
Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk 2010 informatikk, helse- og sosialfag, idrett, logistikk, statsvitenskap, økonomi 1958 Høgskolen i Molde (19942009), Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde (19691994), Sjukepleierhøgskolen i Molde (19581994)
Kunsthøgskolen i Oslo 1996 kunst, dans, teater, opera og design 1818 Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818), Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1952), Statens operahøgskole (1964), Statens balletthøgskole (1979)
MF vitenskapelig høyskole 1907 teologi, prest, kateket, diakon, lærer 1907
Norges handelshøyskole 1936 siviløkonom, statsautorisert revisor 1936
Norges idrettshøgskole 1968 idrett, gymnastikk 1870 Statens gymnastikkskole
Norges musikkhøgskole 1973 musikk 1883 Musikkonservatoriet i Oslo («Organistskolen») (18831973), Østlandets musikkonservatorium (19591996)
VID vitenskapelige høgskole 2016 teolog, misjonær, sykepleier, ergoterapeut, vernepleier, sosionom, diakon 1843 Misjonshøgskolen i Stavanger (1843-2015), Diakonhjemmet Høgskole i Oslo (1890-2015), Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen (1918-2015), Høgskolen Betanien i Bergen (1923-2015), Rogaland høgskole (1969-2006), Høyskolen Diakonova (1916-2016)

Høgskoler rediger

Statlige høgskoler rediger

Dagens statlige høgskoler er i all hovedsak skapt ved sammenslåingen av vel 200 høgskoler under høgskolereformen[7] gjennomført i 1994 av utdanningsminister Gudmund Hernes. Gjennom reformen ble distriktshøgskoler, lærerhøgskoler, handelshøgskoler og så videre slått sammen til høgskolesentre. Tre av høgskolene fra denne reformen, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø, har blitt akkreditert universiteter.

Høgskolen i Bodø søkte om universitetsstatus høsten 2009, og ble 19. november 2010 av departementet akkreditert som universitet.[8] Institusjonen endret navn til Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011. Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høgskole (i logistikk) fra og med 1. januar 2010.[9] Høgskolen i Tromsø fusjonerte 1. januar 2009 med Universitetet i Tromsø. Fra 1. august 2011 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus.[10] 1. august 2013 fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø.[11]

Navn[4] År Studier[5] Eldste avd. Tidligere skoler
Høgskolen i Innlandet 2017 1867 Høgskolen i Hedmark (Elverum lærerhøgskole (1892), Hamar lærerhøgskole (1867), Hedmark distriktshøgskole (1977) Hedmark sykepleierhøgskole (1927) og Evenstad Skogskole (1912)),

Høgskolen i Lillehammer (Oppland distriktshøgskole (1970)

Høgskulen i Volda 1994 lærerutdanning, journalistikk 1895 Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda (1970), Volda lærarhøgskule (1895)
Høgskolen i Østfold 1994 lærerutdanning, informatikk, sykepleie, vernepleie 1955 Østfold sykepleierskole (1955), Halden lærerhøgskole (1963), Østfold ingeniørhøgskole (1965), Østfold distriktshøgskole (1977) og Østfold vernepleierhøgskole (1980)
Høgskulen på Vestlandet 2017 1839 Høgskolen i Bergen (Bergen ingeniørhøgskole (1875), Bergen lærerhøgskole (1953), Bergen helse- og sosialhøgskole (1992 (1860)), Haukeland helsefaghøgskole (1908), Fysioterapihøgskolen i Bergen (1976), Statens dykkerskole),

Høgskulen i Sogn og Fjordane (Sogndal lærarhøgskule (1972), Sogn og Fjordane distriktshøgskule (1975), Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule (1988), Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule (1979)),
Høgskolen Stord/Haugesund (Haugesund sykepleierhøgskole (1980), Statens sikkerhetshøgskole (1991), Stord lærarhøgskule (1839), Stord sjukepleiarhøgskule (1977))

Samisk høgskole (Sámi allskuvla) 1989 lærerutdanning, journalistutdanning, samiske studier 1989

Andre statlige høgskoler rediger

Andre statlige høgskoler omfatter etatsintern utdanning på høgskolenivå for Forsvaret og Politiet.

Navn[4] År Studier[5] Tidligere navn/enheter
Forsvarets høgskole, Bergen, Lillehammer, Oslo, Trondheim 2002 ulike inkluderer bl.a. Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen
Politihøgskolen, Bodø, Kongsvinger, Oslo, Stavern 1920 polititjeneste Statens Politiskole

Private høgskoler rediger

Navn[4] År Studier[5] Tidligere skoler
Ansgar høyskole, Kristiansand 1913/1959 pastor/menighetsarbeider, musikk, interkulturelle studier, psykologi
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim 1947 barnehagelærer
Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Oslo 1898 teologi og misjon, pastor/menighetsarbeider, misjonær, kristendomskunnskap/KRLE.
Høyskolen for Ledelse og Teologi, Oslo, Stavanger 2008 pastor, menighetsarbeider
Høyskolen Kristiania, Bergen, Oslo 1914 økonomi, markedsføring, design Westerdal, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Nordisk Institutt for Scene og Studio, Norges dansehøyskole
Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo 1864/1994 sykepleier mm.
NLA Høgskolen, Bergen, Kristiansand, Oslo 1968 lærerutdanning, kristendomskunnskap, mediefag Gimlekollen (1981-2013)

Høgskoler med akkrediterte studietilbud rediger

Den følgende listen omfatter høgskoler med akkrediterte studietilbud, det vil si institusjoner som ikke betegnes som høyere utdanningsinstitusjoner som sådan, men som har fått akkreditert et (eller flere) studier på høyere utdanningsnivå. En institusjon kan for eksempel få akkreditert en bachelorutdanning i markedsføring av NOKUT uten at institusjonen i seg selv er akkreditert på det nivået. Institusjoner med akkrediterte enkeltstudier kan bruke betegnelsen høyskole/høgskole/høgskule, selv om de ikke har institusjonell høyskoleakkreditering. De faller også inn under universitets- og høyskoleloven, og kan f.eks. bruke den beskyttede tittelen professor.

Navn[4] År Studier[5]
Atlantis medisinske høgskole, Oslo 1987 medisin grunnfag, bachelor i medisin, bachelor i ernæring
Barratt Due musikkinstitutt, Oslo 1927 utøvende musiker
Bergen Arkitekthøgskole (BAS) 1986 arkitektur
Høgskulen for Grøn Utvikling (HGUt), Bryne 2001 Bachelorgrad i bygdeutvikling
Høyskolen for dansekunst (HFDK), Oslo 2015 dansekunst og koreografi
Høyskolen for yrkesfag, Gjøvik, Porsgrunn 2015 byggeplassledelse
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Lillestrøm 1937 straffegjennomføring
Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI) 2018 musikk
Noroff, Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger 1987 It-sikkerhet, spillteknologi, musikkproduksjon, grafisk design mm.
Norsk barnebokinstitutt, Oslo 1979 forfatter
Norsk Gestaltinstitutt, Sandvika 1986 gestaltterapi
NSKI Høyskole, Oslo 2009 skuespill
Oslo Nye Høyskole 1998 helsefag, statsvitenskap, psykologi, økonomi og markedsføring
Steinerhøyskolen, Oslo 1981 lærer, barnehagelærer, særlig i Steinerskolen
Skrivekunstakademiet, Bergen 1985 forfatter

Referanser rediger

  1. ^ «U5 bør forene krefter». Khrono. Besøkt 15. januar 2023. 
  2. ^ Agnete Vabø (2007). «Politikkens gjenkomst». publisert av Forskningspolitikk. Besøkt 27. august 2008. «Bør det særnorske kriteriet at en institusjon er universitet hvis det har fire doktorgradsutdanninger, videreføres? - Hvis så er tilfellet, hviler det – i internasjonaliseringens tidsalder – et begrunnelsesansvar på dem som ønsker å videreføre en definisjon som ikke fins i noe annet land.» [død lenke]
  3. ^ For opprykk fra en annen institusjonsbetegnelse til universitet må institusjonen søke om universitetsakkreditering til NOKUT. NOKUT sender danner da en fagkomité som gjør en anbefaling til NOKUTs styre i henhold til kravene til universitetsstatus. Hvis styret etter anbefaling fra fagkomiteen godkjenner universitetssøknaden, blir den oversendt regjeringen for behandling av Kongen i statsråd. Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet mot å få universitetsstatus. De har også samarbeidet nært politisk for å få gjennom muligheten om faglig opprykk til universitet. Før lovendringen i 2005 var institusjonsopprykk en ren politisk avgjørelse.
  4. ^ a b c d e f «Institusjonar innan høgare utdanning». Nokut (norsk). Besøkt 11. mars 2024. 
  5. ^ a b c d e f Oversikten er ment å være en antydning, og er ikke en uttømmende oversikt over hvilke fag som undervises, eller over samtlige profesjonsstudier som tilbys ved hver høgskole/universitet
  6. ^ «To nye vitenskapelige høyskoler». Besøkt 19. august 2008. 
  7. ^ NOU 1988:28 Med viten og vilje var en utredning fra et utvalg ledet av Gudmund Hernes. Stortingsmelding nr 40 (1990–91) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble lagt fram av Hernes som statsråd
  8. ^ Høgskolen i Bodø blir Universitetet i Nordland
  9. ^ «Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk». Besøkt 7. januar 2010. [død lenke]
  10. ^ Offisielt fra statsråd 21. januar 2011, regjeringen.no. Se også Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, 21. januar 2011. Begge besøkt 23. januar 2011.
  11. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013

Se også rediger

Eksterne lenker rediger