Sosionom

en beskyttet profesjonstittel for en person som utfører sosialt arbeid

Sosionom er i Norge en beskyttet profesjonstittel som bare kan brukes av personer med høyere utdanning i sosialt arbeid. En sosionom bistår barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomer arbeider hovedsakelig med psykososiale problemstillinger i offentlige og private helse- og sosialtjenester, og i skolen. Sosionomer er kvalifisert til å forebygge, løse og redusere sosiale problemer på gruppe- og individnivå. Arbeidet er forankret i menneskerettigheter og sosial rettferdighet.[1][2]

KompetanseområderRediger

Relasjons- og nettverksbygging; psykososial behandling, sosialrådgivning, psykoedukasjon, miljøterapi; kommunikasjon og samhandling på individ- og systemnivå; rusbehandling og -rådgivning; barne- og familievern; kunnskap om lovgivning, lovanvendelse og stønadsordninger på familie-, trygde-, barnevern- og sosialfeltet, samt solid kunnskap om offentlig saksbehandling.

Sosionomer i skolen har kompetanse til:

  • Å forstå sammenhenger mellom enkeltindivider, familie og samfunn.
  • Å drive endringsskapende arbeid mot enkeltindivider, grupper og sosiale forhold
  • Å gjennomføre utviklingsstøttende samtaler med barn og unge
  • Å drive samtalegrupper med barn og unge
  • Å drive samtalegrupper med voksne
  • Å følge opp barn og unge med spesielle behov
  • Å gi veiledning til foreldre
  • Å være samtalepartner for skolens personale
  • Å bidra til et nært samarbeid med tilgrensende instanser i forhold til barn og unges hjelpebehov

SykehussosionomerRediger

Sykehussosionomer driver sosialfaglig arbeid ved sykehus, som kan inndeles i tre hovedområder; praktiske oppgaver, psykososialt arbeid og undervisningsvirksomhet.

  • Praktiske oppgaver a) Informasjon, råd og veiledning til å håndtere praktiske og personlige problemer som endring av helsetilstand kan føre med seg b) Gi informasjon om trygderettigheter og sosiale stønader, offentlige og private hjelpeinstanser. c) Formidle kontakt med hjelpeapparatet, bistå ved søknader, vurdere behov for tiltak
  • Psykososialt arbeid består i å kartlegge og følge opp: a) Ytre årsaker til pasientens problemer i forhold til arbeidssituasjon, økonomi, bolig mv. b) Mellommenneskelige problemer ved samlivskriser, svekkede sosiale nettverk mv. c) Psykiske og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved alvorlig sykdom og død og andre viktige endringer i livssituasjonen
  • Undervisningsvirksomhet rettet mot pasienter, pårørende og andre faggrupper: a) Undervisning/ veiledning i ulike tema, som for eksempel arbeids- og trygderettigheter, generelle støtteordninger, kommunikasjon og samliv b) Kurs og gruppetilbud som tar opp utfordringer knyttet til mestring for pasienter med kronisk sykdom, smerteproblematikk og konsekvenser ved sykdom og behandling[3]

UtdanningRediger

Profesjonsstudiet i sosialt arbeid gis ved flere høgskoler og universitet i Norge, og inneholder teori og praksis innenfor blant annet juridisk metode og velferds- og familiejus samt psykologi, sosialmedisin (dvs. rusomsorg, rusbehandling), psykiatri, sosiologi, sosialpolitikk, stats- og kommunalvitenskap og sosialfaglige emner. Den siste emnegruppen omfatter sosialt arbeids teorier og arbeidsmåter. Utdanningen er nærmere beskrevet i Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning. Veiledete praksisstudier og ferdighetstrening er sentrale elementer i studiet. Videre vektlegges tverrfaglig læring, som skjer i fellesundervisning med flere helse- og sosialarbeiderutdanninger. Denne legger grunnlag for tverrfaglig og flerfaglig samhandling i praksis.

Utdanning til sosionom gis blant annet ved Diakonhjemmet Høgskole, Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, UIT, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo, NTNU, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Stavanger.

I 2015 var det i Norge nær 15 000 utdannede sosionomer, og det utdannes ca. 800 nye sosionomer hvert år.

Etter- og videreutdanningRediger

Etter endt sosionomutdanning kan man videreutdanne seg innen blant annet barne- og ungdomsvern, arbeid med eldre, psykisk helsearbeid og rus, rehabilitering, eller kognitiv terapi. Det er mulig å ta master og doktorgrad i sosialt arbeid.

Gjennom FOs godkjenningsordninger[4] kan sosionomer også få godkjent spesialkompetanse[5] og bli godkjent som faglig veileder[6], klinisk sosionom[7] eller klinisk spesialist.[8]

YrkesutøvelseRediger

Sosionomer er satt til å iverksette samfunnets helse- og sosialpolitikk, og dermed til å avgjøre spørsmål som kan ha store konsekvenser for den enkelte. Ofte ivaretas oppgaver som kan innebære både hjelp og kontroll. Kontrollsituasjoner stiller store krav til informasjon og formidling av begrunnelser for tiltak. I tillegg må det foretas komplekse sosialfaglige og etiske valg, og det stilles store krav til korrekt saksbehandling. Sosionomer må derfor ha en særlig kompetanse til å forebygge og løse konflikter, og til å arbeide i situasjoner preget av motsetninger der også rettssikkerheten skal ivaretas.

I Norge arbeider sosionomer innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt. En stor andel arbeider i sosialtjenesten (NAV) og barneverntjeneste, i rusfeltet, i somatisk og psykisk helsevern, i Kriminalomsorgen, skole, statlig barne-, ungdoms- og familieforvaltning, krisesenter, m.m.
Sosionomer er ikke autorisert helsepersonell, men faller inn under Lov om helsepersonell m.v. § 3-1 pkt 2. dersom de deltar i helsehjelp eller er ansatt i en helseinstitusjon [1].

Sosionomens yrkesutøvelse kjennetegnes av endringsarbeid i relasjon og gjennom samhandling mellom mennesker. Ved å etablere og opprettholde en konstruktiv relasjon gjennom hele arbeidsprosessen bidrar sosionomen til motivering og mobilisering av ressurser, og profesjonell håndtering av konflikter som måtte oppstå.

Yrkesorganisasjon og fagforeningRediger

Norsk sosionomforbund ble stiftet i 1959, men gikk i 1993 sammen med Norsk barnevernpedagogforbund og Norsk vernepleierforbund for å opprette Fellesorganisasjonen (FO)[9]. Forbundet passerte 33 000 medlemmer i 2022.[10] Av disse er om lag 12 500 sosionomer.[11]

FO har et eget profesjonsråd for sosionomer som skal ivareta sosionomes faglige og politiske interesser. Rådet ledes av Hanne Glemmestad.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ «Sosionom | FO - Din fagforening | Bli medlem». www.fo.no (norsk). 14. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  2. ^ www.corepublish.no, CorePublish -. «Sosionomer - Fellesorganisasjonen (FO)». www.fo.no. Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  3. ^ www.corepublish.no, CorePublish -. «Hvordan arbeider sosionomene i sykehusene? - Fellesorganisasjonen (FO)». www.fo.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  4. ^ «Søk FO om godkjenning av kompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 22. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  5. ^ «Slik får du godkjent spesialkompetanse - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  6. ^ «Slik får du godkjenning som faglig veileder - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  7. ^ «Klinisk sosionom - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  8. ^ «Slik får du godkjenning som klinisk spesialist - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  9. ^ «Historie - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 21. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  10. ^ Publisert: (30. mai 2022). «FO har rundet 33 000 medlemmer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022. 
  11. ^ «Sosionom | FO - Din fagforening | Bli medlem». www.fo.no (norsk). 14. januar 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  12. ^ Publisert: (24. januar 2019). «FOs profesjonsråd for sosionomer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022. 

Eksterne lenkerRediger