Sosionom
Sosionom er en beskyttet profesjonstittel i Norge som bare kan brukes av personer med høyere utdanning i sosialt arbeid. En sosionom bistår barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomer arbeider hovedsakelig med psykososiale problemstillinger i offentlige og private helse- og sosialtjenester, og i skolen. Sosionomer arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer på gruppe- og individnivå.[1][2]
Kompetanseområder rediger
I arbeidsområdet inngår relasjons- og nettverksbygging, psykososial behandling, sosialrådgivning, psykoedukasjon, miljøterapi, kommunikasjon og samhandling på individ- og systemnivå, rusbehandling og -rådgivning, barne- og familievern, kunnskap om lovgivning, lovanvendelse og stønadsordninger på familie-, trygde-, barnevern- og sosialfeltet.
Sykehussosionomer rediger
Sykehussosionomer driver sosialfaglig arbeid ved sykehus, som kan inndeles i de tre hovedområdene praktiske oppgaver, psykososialt arbeid og undervisningsvirksomhet.
- Praktiske oppgaver omfatter informasjon, råd og veiledning til å håndtere praktiske og personlige problemer som endring av helsetilstand kan føre med seg, informasjon om trygderettigheter og sosiale stønader, offentlige og private hjelpeinstanser, formidling av kontakt med hjelpeapparatet, bistand ved søknader, samt vurdering av behov for tiltak
- Psykososialt arbeid består i å kartlegge og følge opp ytre årsaker til pasientens problemer i blant annet yrkessammenheng, økonomi og bolig, mellommenneskelige problemer ved samlivskriser, svekkede sosiale nettverk og tilsvarende, psykiske og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved alvorlig sykdom og død og andre viktige endringer i livssituasjonen
- Undervisningsvirksomhet og veiledning rettet mot pasienter, pårørende og andre faggrupper i ulike temaer, som arbeids- og trygderettigheter, generelle støtteordninger, kommunikasjon og samliv. Virksomheten omfatter også kurs og gruppetilbud omkring mestring for pasienter med kronisk sykdom, smerteproblemer og konsekvenser ved sykdom og behandling.[3]
Utdanning rediger
Profesjonsstudiet i sosialt arbeid gis ved flere høgskoler og universitet i Norge, og inneholder teori og praksis innenfor blant annet juridisk metode og velferds- og familiejus samt psykologi, sosialmedisin (rusomsorg og rusbehandling), psykiatri, sosiologi, sosialpolitikk, stats- og kommunalvitenskap og sosialfaglige emner. Den siste emnegruppen omfatter sosiale arbeidsteorier og -måter. Videre vektlegges tverrfaglig læring i fellesundervisning med flere helse- og sosialarbeiderutdanninger. Den legger grunnlag for tverrfaglig og flerfaglig samhandling i praksis.
Utdanning til sosionom gis blant annet ved Diakonhjemmet Høgskole, Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, UIT, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo, NTNU, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Stavanger.
I 2015 var det i Norge nær 15 000 utdannede sosionomer, og det utdannes ca. 800 nye sosionomer hvert år.
Etter- og videreutdanning rediger
Etter endt sosionomutdanning kan man videreutdanne seg innen blant annet barne- og ungdomsvern, arbeid med eldre, psykisk helsearbeid og rus, rehabilitering, eller kognitiv terapi. Det er mulig å ta master og doktorgrad i sosialt arbeid.
Gjennom FOs godkjenningsordninger[4] kan sosionomer også få godkjent spesialkompetanse[5] og bli godkjent som faglig veileder[6], klinisk sosionom[7] eller klinisk spesialist.[8]
Yrkesutøvelse rediger
Sosionomer er ikke autorisert helsepersonell, men faller innunder Lov om helsepersonell m.v. § 3-1 pkt 2. dersom de deltar i helsehjelp eller er ansatt i en helseinstitusjon [1].
Yrkesorganisasjon og fagforening rediger
Norsk sosionomforbund ble stiftet i 1959, men gikk i 1993 sammen med Norsk barnevernpedagogforbund og Norsk vernepleierforbund for å opprette Fellesorganisasjonen (FO)[9]. Forbundet passerte 33 000 medlemmer i 2022.[10] Av disse er om lag 12 500 sosionomer.[11]
FO har et eget profesjonsråd for sosionomer som skal ivareta sosionomes faglige og politiske interesser.[12]
Referanser rediger
- ^ «Sosionom | FO - Din fagforening | Bli medlem». www.fo.no (norsk). 14. januar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ www.corepublish.no, CorePublish -. «Sosionomer - Fellesorganisasjonen (FO)». www.fo.no. Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Hvordan arbeider sosionomene i sykehusene?». www.corepublish.no. Fellesorganisasjonen. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Søk FO om godkjenning av kompetanse». www.fo.no (norsk). 22. januar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Slik får du godkjent spesialkompetanse». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Slik får du godkjenning som faglig veileder». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Klinisk sosionom». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Slik får du godkjenning som klinisk spesialist». www.fo.no (norsk). 1. februar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Historie - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). 21. januar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ Publisert: (30. mai 2022). «FO har rundet 33 000 medlemmer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022.
- ^ «Sosionom». www.fo.no (norsk). 14. januar 2019. Besøkt 24. august 2022.
- ^ Publisert: (24. januar 2019). «FOs profesjonsråd for sosionomer - FO - Din fagforening». www.fo.no (norsk). Besøkt 24. august 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) Social workers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av sosionom
- Fellesorganisasjonen (FO) Arkivert 7. mai 2012 hos Wayback Machine.
- Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning, Utdannings- og forskningsdepartementet.
