Miljøterapeut

yrke som innebærer å planlegge og tilrettelegge hverdagen for personer som har behov for behandling, oppfølging eller tilsyn

Miljøterapeut er en yrkesbetegnelse som særlig benyttes i offentlig virksomhet om personer som har som oppgave å sørge for at individer gis mulighet til å fungere og utfolde seg i samfunnet på en slik måte at deres rettigheter ivaretas samtidig som andre individers og fellesskapets rettigheter og interesser ivaretas.

Norge rediger

Miljøterapeuter i Norge har oppgave blant annet å tilrettelegge for sosial samhandling, gi profesjonell veiledning til tjenestemottagere innen mange områder. Miljøterapeuter gir tjenestemottagere opplæring og/eller opptrening, følger opp vedtak i henhold til individuell plan (IP), kvalitetsrutiner og aktuelt lovverk. Miljøterapeuter jobber innen mange områder, som skole, helsetjenesten / helsestasjon, barnevernsinstitusjoner, boliger for funksjonshemmede/utviklingshemmede, innen rustjenesten og psykiatrien.

Mange miljøterapeuter er organisert i Fellesorganisasjonen som er et fag- og profesjonsforbund, eller Fagforbundet i LO. Andre er organisert i Akademikerforbundet (UNIO).

Ulike utdanninger og kompetanseområder rediger

Miljøterapeuter i Norge har som hovedregel en bachelorgrad fra høgskole eller universitet, det kan for eksempel være som ergoterapeut, barnevernspedagog, sosionom, barnehagelærer, bachelorgrad i psykologi, sosialantropologi eller vernepleier. Det som skiller en miljøterapeut fra en miljøarbeider er at miljøterapeuten har en treårig høyere utdanning, mens miljøarbeideren i hovedsak er fagutdannet fra videregående skole.

Ergoterapeut rediger

Ergoterapeuter har en utdannelse som skal gjøre dem særlig godt rustet til:

  • Ergoterapeuter er eksperter på meningsfull aktivitet og deltagelse, og arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig.
  • Ergoterapeuter fremmer aktivitetsutførelse, tilrettelegger aktiviteter og utvikler inkluderende omgivelser for at flest mulig skal oppleve deltagelse og tilhørighet.
  • Ergoterapeuter ser samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.
  • Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger og ressurser enn av problemer.

Barnevernspedagog rediger

Barnevernspedagoger har en utdannelse som skal gjøre dem særlig godt rustet til:

  • Å forstå viktige sammenhenger mellom enkeltindivider, familie og samfunn.
  • Å drive endrings skapende arbeid mot enkeltindivider, grupper.
  • Å gjennomføre utviklingsstøttene samtaler med barn, unge, voksne
  • Å drive samtalegrupper med barn og unge
  • Å drive samtalegrupper med voksne
  • Å følge opp barn og unge, voksne med spesielle behov
  • Å gi veiledning til foreldre, barn, ungdom
  • Å være samtalepartner for skolens personale ved behov
  • Bidra til et nært samarbeid med andre instanser/spesialisthelsetjenesten i forhold til barn og unges hjelpebehov
  • Kunnskap om barn og ungdom i krise og kompetanse knyttet til oppfølging av barn, ungdom og familier i krise.

Barnevernspedagogen kan også kvalifisere som miljøterapeut i den norske skolen. Blant arbeidsoppgavene kan være:

  • Å bidra til et godt psykososialt og læringsfremmende miljø blant elever og lærere.
  • Være bindeledd til øvrige hjelpetjenester
  • Å bistå i kontakten mellom hjem og skole
  • Å fange opp barn og unge med psykiske plager og/eller andre typer problemer
  • Å arbeide med elever med atferdproblematikk
  • Å bidra til å bygge opp et positivt selvbilde
  • Å veilede elever med spesielle psykiske, fysiske, sosiale utfordringer.

Barnevernpedagogen kan være også et viktig supplement til lærere i deres daglige arbeid med barnas/ungdommenes faglige og sosiale utvikling. Dette kan frigjøre læreres/kontaktlæreres ressurser til det pedagogiske undervisningsarbeidet. Barnevernpedagogen kan benyttes i ulike posisjoner, på ulike nivåer i et barnehage- og skolesystem. Gjennom sin virksomhet kan de sammen med lærere og andre ansatte i skolen skape en god skole. God faglig og sosial utvikling for elevene, mulighet for at elever opplever seg selv positivt, sett og hørt og utvikling av gode fellesskap og en inkluderende skole er felles mål.

Sosionom rediger

Sosionomer har en utdannelse som skal gjøre dem særlig godt rustet til:

  • Å forstå viktige sammenhenger mellom enkeltindivider, familie og samfunn.
  • Å drive endringsskapende arbeid mot enkeltindivider, grupper og sosiale forhold
  • Å gjennomføre utviklingsstøttene samtaler med barn og unge og voksne
  • Å drive samtalegrupper med barn og unge
  • Å drive samtalegrupper med voksne
  • Å følge opp barn og unge, og voksne med spesielle behov
  • Å gi veiledning til unge og voksne og foreldre
  • Å være samtalepartner for skolens personale
  • Bidra til et nært samarbeid med andre instanser i forhold til barn, unge og voksnes hjelpebehov
  • Kunnskap om barn og ungdom i krise og kompetanse knyttet til oppfølging av barn, ungdom og familier i krise.

Sosionomen kan også kvalifisere som miljøterapeut i den norske skolen og skal kunne utføre blant annet følgende oppgaver:

  • Bidra til et godt læringsmiljø i skolen
  • Bidra til et nært samarbeid mellom skole og hjem
  • Tilby lærerne rom for etiske refleksjoner og drøftinger knyttet til skolenes dagligliv inkludert lærerrollen opp mot elevenes trivsel og læring
  • Tilby avklarende samtaler med elever som har bekymringer som bidrar til mangelfull konsentrasjon og/eller læring
  • Tilby utviklingsstøttende samtaler med elever som sliter med psykiske plager
  • Bidra til at utsatte barn får tilstrekkelig støtte og hjelp i skolen
  • Bidra til at barn og unge henvises til spesialisthelsetjenesten eller andre hjelpetjenester
  • Å bidra til et godt psykososialt og læringsfremmende miljø blant elever og lærere Være bindeledd til øvrige hjelpetjenester
  • Å bistå i kontakten mellom hjem og skole
  • Å fange opp barn og unge med psykiske plager og/eller andre typer problemer

Sosialantropolog rediger

Sosialantropologer har en utdannelse som skal gjøre dem særlig godt rustet til:

  • Å se samspillet mellom individet, det kollektive og samfunnet/kulturen
  • Å forstå viktige sammenhenger mellom enkelt individer og dens situasjon
  • Å samarbeide og følge opp med mennesker i ulike livssituasjoner
  • Å fremme interkulturell forståelse
  • Å styrke det sosiale nettverket til brukerne
  • Å samle inne og oppbevare data på en sikker måte
  • Å kunne samarbeide godt med andre og kunne kommunisere med både klienter og andre fagpersoner.
  • Å sammenlignes kultur og samfunn for å forklare hvordan menneskene forstår seg selv og hverandre, og hvordan dette påvirker menneskenes sosiale liv.
  • Å få en dyp forståelse av de sosiale prosessene som binder mennesker sammen
  • Å undersøke det kulturelle mangfoldet blant mennesker verden over ,og de sosiale prosessene som utfolder seg i dette mangfoldet

Vernepleier rediger

Vernepleiere i norsk skole kan ha som oppgave

  • Å ha et helhetlig ansvar for opplæringstilbudet til enkelte elever med utviklingshemning.
  • Å ha en oversetterfunksjon som tilrettelegger for gjensidig samhandling mellom elev og omverden.
  • Å følge opp elever med ulike helsefaglige utfordringer, inkludert håndtering av legemidler
  • Å bistå med og ha ansvar for trening i sosial kompetanse, atferdsendring, endring i miljøbetingelser og andre tiltak knyttet til elever med atferdsproblemer
  • Å veilede lærere i ulike emner
  • Å undervise elever som tar videregående helse- og sosialfaglig utdanning

Eksterne lenker/referanser rediger

Fellesorganisasjonen (FO) er fag- og profesjonsforbundet for 27.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, velferdsvitere og studenter. På deres nettside www.fo.no finnes mange relevante artikler.

FOere i skole, barnehage og SFO. Link til hefte fra 2008 [1]