Sykepleier

Sykepleier (tidligere sykepleierske, sykesøster eller bare søster) er en beskyttet yrkestittel som benyttes av personer med høyere utdanning i sykepleie. Sykepleie er et profesjonsfag, og som yrke omfatter sykepleie ulike funksjoner som utgjør ansvarsområdene til sykepleieren. Sykepleie bygger på teoretisk kunnskap som er utviklet innenfor sykepleierfaget, naturvitenskapelige og sammfunnsvitenskapelige fag.

En sykepleier som behandler en covid pasient.

NTNU i Gjøvik er et av universitetene i Norge som tilbyr sykepleierutdanningen.

Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten, blant annet i sykehus, ambulansetjenesten, psykisk helsevern, sykehjem, helsestasjoner, hjemmesykepleien, offshore, undervisning, forskning, saniteten i militæret, og ulike administrative stillinger som for eksempel ledere, HR eller ulike rådgivende funksjoner.

Sykepleiere forebygger og behandler sykdom, og er sammen med annet helsepersonell ansvarlige for sikkerheten og rekonvalesensen til akutt eller kronisk syke eller skadde mennesker med somatisk sykdom eller psykiatrisk lidelse. Sykepleiere jobber med forebyggende helsetiltak og behandling av livstruende tilstander i mange forskjellige helsesammenhenger.

Sykepleiere jobber med mennesker i alle aldre, barn og unge, familier og eldre. De behandler personer som er akutt eller kronisk syke og personer med psykiske lidelser. Sykepleiere har også en nøkkelfunksjon innen omsorgstjenesten i kommunene.

Sykepleierens særegne funksjon er ifølge Norsk Sykepleierforbund «å fremme helse, forebygge og behandle sykdom og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov».

Utdannelse

Sykepleierutdanningen i Norge er en 3-årig utdannelse på høgskole eller universitet, og utdanningen fører til en bachelorgrad i sykepleie.

Opptakskravet til Bachelor i sykepleie er generell studiekompetanse med minstekrav i matematikk og norsk. Det er ikke et obligatorisk krav, men en fordel om studentene har forkunnskaper i biologi og kjemi. Sykepleierutdanningen inneholder blant annet teoretiske temaer i anatomi, fysiologi, mikrobiologi, psykiatri, farmakologi og patologi. Studiet inneholder også emner i helsepersonelloven, medikamentregning, yrkesetiske retningslinjer, etikk og ledelse. Studentene er også ute i forskjellige praksiser i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Per 1. januar 2020 er det 46 høgskoler og universiteter som tilbyr sykepleierutdanning i Norge. Det er også mulig å studere sykepleie utenlands, men sykepleiere med utenlandsk utdannelse må søke spesielt om autorisasjon for å få jobbe i Norge.

Det er et stort behov for kompetansen til sykepleiere både i Norge og utlandet. Det mangler per 23. mars 2019 nesten 6000 sykepleiere i Norge, og det ble da estimert at dersom det ikke ble satt inn mottiltak var det sannsynlig at det vil mangle rundt 28.000 sykepleiere i 2035.

Autorisasjon

I Norge er det Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) som gir sykepleiere autorisasjon som helsepersonell, og hver autorisert sykepleier får et eget registreringsnummer i Helsepersonellregisteret (HPR).

Autorisasjonen skal sikre at sykepleieren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket og dermed ivareta pasientenes sikkerhet. Autorisasjon opphører ved fylte 75 år. Sykepleiere som ønsker å jobbe som sykepleier etter fylte 75 år, må søke om lisens.

Tittelen «sykepleier» er en beskyttet yrkestittel med hjemmel i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Personer uten autorisasjon har ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Spesialisering

Når sykepleieren har jobbet klinisk i 2 år kan man velge å spesialisere seg innenfor et område. De fleste spesialutdanningene har krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanningen. Utdanningen som gir spesialistkompetanse i sykepleie skjer ved universiteter og høgskoler og fører i flere tilfeller til en mastergrad. Videreutdanningen tar fra 1,5 år til 2 år.

Noen av videreutdanningene/mastergradsutdanningene til spesialsykepleiere er:

• Anestesisykepleie
• Administrasjon og ledelse
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie
• Psykiatrisk sykepleie
• Jordmødre
• Helsesykepleiere
• Helseinformatikk
• Helseledelse
• Kardiologisk Sykepleie
• Kosmetisk dermatologisk sykepleie
• Revmatologisk sykepleie
• Kreftsykepleie
• Nevrosykepleie
• Barnesykepleie
• Avansert klinisk sykepleie

Den 19. november 2019 ble mastergraden i avansert klinisk sykepleie vedtatt som spesialistgodkjenning. Dette gjelder sykepleiere som har tatt mastergrad i avansert klinisk sykepleie etter 1. januar 2014.

Sykepleierens funksjons- og ansvarsområder

Sykepleie er et profesjonsfag, ettersom dette er en yrkesgruppe med spesialiserte ferdigheter som skal ha handlingskompetanse til å ivareta bestemte funksjoner og oppgaver innen yrkesprofesjonen. Som yrke omfatter sykepleie 8 ulike funksjoner som utgjør ansvarsområdene til sykepleieren.

Disse funksjonsområdene innebærer helsefremming, forebygging, behandling, lindring, rehabilitering, undervisning, veiledning, administrasjon, ledelse, fagutvikling og forskning.

Sykepleiere samarbeider med andre grupper i helsetjenesten. Som for eksempel leger, psykologer, sosionomer, fysioterapeuter, bioingeniører, ambulansearbeidere og helsefagarbeidere. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.

Litteratur

• Ole Moseng Sykepleierne kapittel 22 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

Eksterne lenker

• Utdanning.no sin liste over universiteter og høgskoler som tilbyr sykepleieutdanning i Norge
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av sykepleier
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av spesialsykepleier
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av anestesisykepleier
• Norsk Sykepleierforbund
• Tidsskriftet Sykepleien
• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
• Studieguide over sykepleierutdanning i utlandet
• Sykepleiediskusjon