Sykepleier

person som jobber med folks helse

Sykepleier (tidligere sykepleierske, sykesøster eller bare søster) er en beskyttet yrkestittel som benyttes av personer med høyere utdanning i sykepleie. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten, blant annet i sykehus, ambulansetjenesten, psykisk helsevern, sykehjem, helsestasjoner, hjemmesykepleien, offshore, undervisning, forskning, saniteten i militæret, og ulike administrative stillinger som for eksempel ledere, HR eller ulike rådgivende funksjoner.

En sykepleier undersøker et spedbarn i California, USA.
NTNU i Gjøvik er et av universitetene i Norge som tilbyr sykepleierutdanningen.

Sykepleiere er sammen med annet helsepersonell ansvarlige for sikkerheten og rekonvalesensen til akutt eller kronisk syke eller skadde mennesker med somatisk sykdom eller psykiatrisk lidelse. Sykepleiere jobber med forebyggende helsetiltak og behandling av livstruende tilstander i mange forskjellige helsesammenhenger.

Sykepleiere jobber med mennesker i alle aldre, barn og unge, familier og eldre. De behandler personer som er akutt eller kronisk syke og personer med psykiske lidelser. Sykepleiere har også en nøkkelfunksjon innen omsorgstjenesten i kommunene.

Sykepleierens særegne funksjon er ifølge Norsk Sykepleierforbund «å fremme helse, forebygge og behandle sykdom og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov».

UtdannelseRediger

Sykepleierutdanningen i Norge er en 3-årig utdannelse på høgskole eller universitet, og utdanningen fører til en bachelorgrad i sykepleie.

Opptakskravet til Bachelor i sykepleie er generell studiekompetanse med minstekrav i matematikk og norsk. Det er ikke et obligatorisk krav, men en fordel om studentene har forkunnskaper i biologi og kjemi. Sykepleierutdanningen inneholder blant annet teoretiske temaer i anatomi, fysiologi, mikrobiologi, psykiatri, farmakologi og patologi. Studiet inneholder også emner i helsepersonelloven, medikamentregning, yrkesetiske retningslinjer, etikk og ledelse. Studentene er også ute i forskjellige praksiser i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Per 1. januar 2020 er det 46 høgskoler og universiteter som tilbyr sykepleierutdanning i Norge. Det er også mulig å studere sykepleie utenlands, men sykepleiere med utenlandsk utdannelse må søke spesielt om autorisasjon for å få jobbe i Norge.[1]

Det er et stort behov for kompetansen til sykepleiere både i Norge og utlandet. Det mangler per 23. mars 2019 nesten 6000 sykepleiere i Norge, og det er estimert at dette vil stige til at sykepleiermangelen vil være på rundt 30.000 sykepleiere innen 20 år. [2]

AutorisasjonRediger

I Norge er det Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) som gir sykepleiere autorisasjon som helsepersonell, og hver autorisert sykepleier får et eget registreringsnummer i Helsepersonellregisteret (HPR).

Autorisasjonen skal sikre at sykepleieren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket og dermed ivareta pasientenes sikkerhet. Autorisasjon opphører ved fylte 75 år. Sykepleiere som ønsker å jobbe som sykepleier etter fylte 75 år, må søke om lisens.

Tittelen «sykepleier» er en beskyttet yrkestittel med hjemmel i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Personer uten autorisasjon har ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

SpesialiseringRediger

Spesialisering skjer ofte etter at sykepleieren har jobbet i minst to år. For de fleste spesialutdanningene er det krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanning. Utdanning som gir spesialistkompetanse i sykepleie skjer ved universiteter og høgskoler og fører i flere tilfeller til en mastergrad. Videreutdanningen tar fra 1,5 år til 2 år.

Noen av videreutdanningene/mastergradsutdanningene til spesialsykepleiere er:

Den 19. november 2019 ble mastergraden i avansert klinisk sykepleie vedtatt som spesialistgodkjenning. Dette gjelder sykepleiere som har tatt mastergrad i avansert klinisk sykepleie etter 1. januar 2014. [3]

SamarbeidRediger

Sykepleiere samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten. Som for eksempel leger, psykologer, sosionomer ambulansearbeidere, fysioterapeuter, helsefagarbeidere, og andre helseprofesjoner. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger