Revmatologi er i Norge en egen medisinsk spesialitet som tar for seg revmatiske sykdommer (revmatisme) både hos menn og kvinner i ledd, muskler, bindevev, senehinner og nerver. Sykdommene er ledsaget av smerter og av organiske endringer i vekslende omfang. Faget omfatter også barn med revmatisk sykdom (barnerevmatologi), med eget nasjonalt kompetansesenter (NAKBUR).

Leger med spesialisering innenfor faget revmatologi organiseres i Norsk revmatologisk forening. Foruten leger med spesialisering i revmatologi behandles pasienter med revmatiske sykdommer også av revmakirurger, dvs. ortopediske kirurger med særlig interesser for de utfordringene som ligger i å bremse sykdom og hindre funksjonshemminger ved kirurgiske inngrep.

Lidelsene av revmatisme er meget utbredt både i Norge og resten av verden.

Fire hovedgrupper revmatisk sykdom

rediger

Revmatisme kan etter Verdens helseorgansisasjon (WHO) deles inn i fire hovedgrupper[1]

  1. Betennelsesliknende (inflammatorisk) revmatisme som omfatter blant andre; Kroniske leddbetennelser (Artritt) som Revmatoid artritt (leddgikt) og Urinsyregikt, Spondylartritter som også angriper ryggsøylen: Bekhterevs sykdom, Psoriasisleddgikt, Artritt ved tarmbetennelsene; Ulcerøs colitt eller Crohns sykdom, bindevevesykdommer som Systemisk lupus erytematosus og Sjögrens syndrom, samt systemisk Vaskulitt.
  2. Alders- og slitasjesykdommer (degenerative revmatiske sykdommer) i ledd (Artrose) og ryggsøyle
  3. Bløtdelsrevmatisme som Fibromyalgi og andre smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet
  4. Revmatiske sykdommer betinget i ikke-revmatiske tilstander som leddsmerter ved leversykdom eller skjelettsmerter ved kreft

Referanser

rediger
  1. ^ Jan Tore Gran: Innføring i Klinisk Revmatologi.Gyldendal Norsk Forlag AS, 2009. ISBN 978-82-05-39207-6

Eksterne lenker

rediger