Samfunnssikkerhet er et begrep som benyttes i forbindelse med politiske utredninger, debatter og planer om hvordan offentlige myndigheter best kan forebygge hendelser eller reduserer skadevirkninger av alvorlige uønskede hendelser som truer samfunnet og borgernes sikkerhet.

Norge rediger

Ansvarlige myndigheter rediger

I Norge har den statlige etaten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) et overordnet ansvar for å planlegge og koordinere den sivile beredskapen i samfunnet. På det politifaglige området har Politiets sikkerhetstjeneste en lignende posisjon. Begge er direktorater underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Mange andre offentlige myndigheter har imidlertid et delansvar for å ivareta samfunnets sikkerhet, det gjelder blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NCSC) som sorterer under NSM, militære myndigheter og helsemyndighetene.[1]

Samfunnssikkerhetsprisen rediger

Samfunnssikkerhetsprisen er en pris som siden 2012 av har blitt utdelt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvert år.[2]

Stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet rediger

Regjeringen Solberg la frem to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet:[3]

  • Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn
  • Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden[1][3]

Plan- og bygningsloven rediger

I plan- og bygningsloven er begrepet benyttet i § 4-3, som har overskriften Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.[4]

«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»

Referanser rediger

  1. ^ a b «Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Meld. St. 5 (2020-2021), Innst. 275 S (2020-2021)». Stortinget (norsk). 20. oktober 2020. Besøkt 8. januar 2022. «Vedtak i korthet : Stortinget har behandlet en melding fra regjeringen om samfunnssikkerhet. Stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk innenfor samfunnssikkerhetsfeltet i et fireårsperspektiv. Det rettes særlig oppmerksomhet mot forebygging av uønskede hendelser. Stortingsmeldingen ble vedlagt protokollen. Det ble i tillegg vedtatt en rekke anmodningsvedtak som ba regjeringen følge opp ulike forhold på samfunnssikkerhetsområdet.» 
  2. ^ «Foreslå kandidater til samfunnssikkerhetsprisen! | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». www.dsb.no. 6. desember 2021. Besøkt 8. januar 2022. 
  3. ^ a b «Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 16. oktober 2020. Besøkt 8. januar 2022. «Regjeringen vil bygge sin politikk på samfunnets og den enkeltes behov for trygghet. Å sørge for innbyggernes sikkerhet er en av statens viktigste oppgaver. Regjeringen arbeider for å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet. Denne stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk innenfor samfunnssikkerhetsfeltet i et fireårsperspektiv. | Dette er den andre samfunnssikkerhetsmeldingen under regjeringen Solberg. Forrige melding, Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017), hadde et hovedfokus på beredskap, og regjeringen har de siste syv årene arbeidet målrettet for å styrke sentrale beredskapskapasiteter.» 
  4. ^ Sitert fra Norges lover. «Plan- og bygningsloven § 4-3». Lovdata.no. Besøkt 22. mai 2013. 

Eksterne lenker rediger