Totalforsvaret

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.[1] Begrepet innbefatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn for for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.

Konseptet ble utviklet etter Den andre verdenskrig, og under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette blitt snudd. I dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte oppom det sivile samfunnet.[2]

Totalforsvaret handler også om hvordan hver enkelt kan ta vare på seg og sine ved å følge myndighetenes råd om egenberedskap hjemme.[3]

Modernisering av totalforsvaretRediger

I 2016 etablerte regjeringen et program for å modernisere totalforsvaret og samfunnets motstandsdyktighet.

Siden Den kalde krigens slutt hadde mye av fokuset vært vært rettet mot Forsvarets muligheter til å bistå det sivile samfunnet i kriser. Men som følge av endringene i det sikkerhetspolitiske bildet, var det nå behov for å fornye og styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret.[4]

Sikkerhetspolitiske utfordringerRediger

I det internasjonale utfordringsbildet er dette en del av bakgrunnen for moderniseringen:

  • Det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er i endring.
  • NATO og Norge retter større oppmerksomhet mot egne territorium.
  • Norge har behov for å rette oppmerksomheten mot scenarioene som er «For stort for Norge – for lite for NATO».
  • Forsvaret trenger støtte fra, og samvirke med, det sivile samfunnet.
  • Hybride utfordringer visker ut skillet mellom militære og sivile problemstillinger.
  • Økende utfordringer innen cyberdomenet (cyberangrep).
  • Norske og norske interesser er utsatt for fremmed etterretningsvirksomhet og industrispionasje som kan ha et stort skadepotensiale.[5]

Koronaviruspandemien i 2020Rediger

Under koronaviruspandemien i 2020 ble totalforsvaret mobilisert.[6]

For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars de sterkeste og mest inngripende tiltakene noensinne i fredstid.[7]

Heimevernet ble satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland[8] med grensekontroll for å støtte politi og Tolletaten med utvidet grensekontroll.[9].[10] Sivilforsvaret og Heimevernet ble mobilisert ved flere flyplasser i landet for å støtte med informasjon og grensekontroll.

Flere avdelinger fra Forsvaret og Sivilforsvaret bidro med telt til flere sykehus. De ble benyttet som en del av akuttmottaket.[11] Frivillige organisjoner bisto blant annet på sykehus, flyplasser og havner. De hjalp også til med drift av beredskapsambulanser[12], utkjøring av dagligvarer til mennesker i karantene og andre behov i lokalsamfunnene.[13]

På grunn av høyt forbruk av smittevernutstyr oppfordret Helsedirektoratet til nasjonal dugnad for å skaffe nok utstyr, og mange bedrifter gav fra seg sine lagre med relevant utstyr.[14][15]

Kritiske samfunnsfunksjonerRediger

NATOs komite for sivil beredskapsplanlegging har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene:

  • Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
  • Sikre en robust kraftforsyning
  • Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
  • Sikre robust mat- og vannforsyning
  • Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
  • Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
  • Sikre robuste transportsystemer[16]

EgenberedskapRediger

Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til alle norske husholdninger, der de oppfordrer husstander til å ha ressurser som mat, vann, batterier, lommelykter, og kokeapparater i hjemmene sine, slik at man kan klare seg selv i opptil tre døgn.[17]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger