Totalforsvaret
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.[1] Begrepet innbefatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn for for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.
Konseptet ble utviklet etter Den andre verdenskrig, og under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette blitt snudd. I dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte oppom det sivile samfunnet.[2]
Totalforsvaret handler også om hvordan hver enkelt kan ta vare på seg og sine ved å følge myndighetenes råd om egenberedskap hjemme.[3]
Modernisering av totalforsvaretRediger
I 2016 etablerte regjeringen et program for å modernisere totalforsvaret og samfunnets motstandsdyktighet.
Siden Den kalde krigens slutt hadde mye av fokuset vært vært rettet mot Forsvarets muligheter til å bistå det sivile samfunnet i kriser. Men som følge av endringene i det sikkerhetspolitiske bildet, var det nå behov for å fornye og styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret.[4]
Sikkerhetspolitiske utfordringerRediger
I det internasjonale utfordringsbildet er dette en del av bakgrunnen for moderniseringen:
- Det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er i endring.
- NATO og Norge retter større oppmerksomhet mot egne territorium.
- Norge har behov for å rette oppmerksomheten mot scenarioene som er «For stort for Norge – for lite for NATO».
- Forsvaret trenger støtte fra, og samvirke med, det sivile samfunnet.
- Hybride utfordringer visker ut skillet mellom militære og sivile problemstillinger.
- Økende utfordringer innen cyberdomenet (cyberangrep).
- Norske og norske interesser er utsatt for fremmed etterretningsvirksomhet og industrispionasje som kan ha et stort skadepotensiale.[5]
Rediger
Utdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien i 2020
Under koronaviruspandemien i 2020 ble totalforsvaret mobilisert.[6]
For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars de sterkeste og mest inngripende tiltakene noensinne i fredstid.[7]
Heimevernet ble satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland[8] med grensekontroll for å støtte politi og Tolletaten med utvidet grensekontroll.[9].[10] Sivilforsvaret og Heimevernet ble mobilisert ved flere flyplasser i landet for å støtte med informasjon og grensekontroll.
Flere avdelinger fra Forsvaret og Sivilforsvaret bidro med telt til flere sykehus. De ble benyttet som en del av akuttmottaket.[11] Frivillige organisjoner bisto blant annet på sykehus, flyplasser og havner. De hjalp også til med drift av beredskapsambulanser[12], utkjøring av dagligvarer til mennesker i karantene og andre behov i lokalsamfunnene.[13]
På grunn av høyt forbruk av smittevernutstyr oppfordret Helsedirektoratet til nasjonal dugnad for å skaffe nok utstyr, og mange bedrifter gav fra seg sine lagre med relevant utstyr.[14][15]
Kritiske samfunnsfunksjonerRediger
NATOs komite for sivil beredskapsplanlegging har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene:
- Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
- Sikre en robust kraftforsyning
- Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
- Sikre robust mat- og vannforsyning
- Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
- Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
- Sikre robuste transportsystemer[16]
EgenberedskapRediger
Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til alle norske husholdninger, der de oppfordrer husstander til å ha ressurser som mat, vann, batterier, lommelykter, og kokeapparater i hjemmene sine, slik at man kan klare seg selv i opptil tre døgn.[17]
Se ogsåRediger
- Forsvaret, den militære delen av den norske statsmakten.
- Sivilforsvaret, avdeling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som hjelper til ved større ulykker og naturkatastrofer i fred og beskytter sivilbefolkningen mot skader i krig
- Totalförsvaret, virksomhetene i Sveriges sivilforsvar og militærforsvar som én enhet
ReferanserRediger
- ^ Artikkelen «Totalforsvaret» i Store norske leksikon (oppdatert 2014, fri sitatrett)
- ^ https://www.folkogforsvar.no/totalforsvaret-i-praksis/
- ^ https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-styrker-totalforsvaret/id2519364/
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2020. Besøkt 26. mars 2020.
- ^ https://forsvaretsforum.no/totalforsvaret/vi-ma-samarbeide-bedre-i-kriser/120618
- ^ kontor, Statsministerens (12. mars 2020). «Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset».
- ^ https://thebarentsobserver.com/en/borders/2020/03/norway-calls-out-home-guard-soldiers-border-finland
- ^ https://www.politiforum.no/artikler/bistand-fra-forsvaret-utvides/488437
- ^ Veum, Eirik (17. mars 2020). «HV-soldater sendt til grenseoverganger».
- ^ «Her skal de ta imot koronapasienter».
- ^ https://www.folkehjelp.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/Paa-vakt-for-Oslo
- ^ https://www.rodekors.no/vart-arbeid/beredskap/pandemi/korona-rode-kors/korona-dette-gjor-rode-kors/
- ^ https://fitjarposten.no/livreddande-smittevernutstyr-fra-kvaerner-hels-til-alle-kjende/
- ^ https://www.vol.no/nyheter/hadsel/2020/03/16/Tyvetalls-henvendelser-fra-n%C3%A6ringsliv-til-sykehuset-21355508.ece
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2020. Besøkt 26. mars 2020.
- ^ https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/awox2d/beredskap-er-mer-enn-bare-materielle-ressurser-nina-heidenstroem
Eksterne lenkerRediger
- «Støtte og samarbeid», Forsvarsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets oversikt over totalforsvaret i Norge 2015 (PDF)
- Forsvaret.no om konferansen «Omstillingskonferansen 2017 - Totalforsvaret 2.0» Arkivert 6. august 2017 hos Wayback Machine.
- Råd om egenberedskap
- Sikkerhverdag.no
- Totalforsvaret i praksis