Den europeiske union

politisk og økonomisk union med 27 medlemsland i Europa
(Omdirigert fra EU-området)
Den europeiske union
Den europeiske union Nobels fredspris 2012

Flagg
Flagg

Nasjonalt motto:
Enhet i mangfold

Kart over

InnbyggernavnEU-borger
7. februar 1992
HovedstadBrussel, Strasbourg, Luxembourg
TidssoneUTC+0 til +2
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 6.5
4 236 351 kvadratkilometer[1]
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 2,5
447 706 209 (2020)
Bef.tetthet105,68 innb./kvadratkilometer
Det europ. rådCharles Michel
KommisjonenUrsula von der Leyen
ParlamentetDavid Sassoli
Presidentskap i RådetTyskland (juli-desember 2020)
Offisielle språk24
ValutaEuro (€) (EUR) (de jure)

Bulgarsk lev
Tsjekkisk koruna
Danske kroner
Kroatisk kuna
Ungarsk forint
Polske złoty
Rumensk leu

Svenske kroner
Nasjonaldag9. mai
Nasjonalsang«Til gleden»
Toppnivådomene.eu

Den europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt opphav i De europeiske fellesskap som ble dannet av seks stater i 1951 og 1958. Siden har flere land sluttet seg til, og samarbeidet økt i omfang. Gjennom Maastricht-traktaten fra 1993 fikk unionen sitt nåværende navn.[2][3][4]

EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.[5] EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank.[6] Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte.[7][8][9] Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt.[5]

Innenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.

Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere.[10] Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018.[11] Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»[12]

HistorieRediger

Utdypende artikkel: Den europeiske unions historie

Idéen om europeisk integrasjonRediger

Utdypende artikkel: Europeisk integrasjon

Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergis bok Paneuropa, som førte til opprettelsen av Pan-Europa-bevegelsen. Mange kjente skikkelser på den tiden, som Fridtjof Nansen og Thomas Mann sluttet seg til denne bevegelsen. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett. Bevegelsen var en tidlig pionér for politiske tanker som først skulle bli satt ut i livet etter andre verdenskrig i Vest-Europa. Pan-Europa-bevegelsen ble ledet av Coudenhove-Kalergi helt til hans død i 1972, og deretter av Otto von Habsburg.[13]

Tidslinje over de viktigste traktateneRediger

Signert
I kraft
Dokument
1948
1948
Brüssel-traktaten
1951
1952
Paris-traktaten
1954
1955
Parisavtalene
1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten
1965
1967
Fusjons-traktaten
1975
Rådets første møte
1986
1987
Enhetsakten
1992
1993
Maastricht-traktaten
1997
1999
Amsterdam-traktaten
2001
2003
Nice-traktaten
2007
2009
Lisboa-traktaten
               
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap:  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap (EF)
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011  
                   
 
Europa-colleget, et av de første resultatene fra Haag-kongressen

1948-1949: Vestunionen og EuroparådetRediger

Brussel-traktaten i 1948 etablerte Vestunionen, en forsvarspakt mellom Storbritannia, Frankrike og Be-Ne-Lux-landene. Den var en oppfølger etter Dunkerque-traktaten mellom Storbritannia og Frankrike, fra året før.[14]

Haag-kongressen i 1948 foreslo et politisk, økonomisk og monetært forent Europa,[15] og ble i 1949 fulgt opp med etablering av Europarådet.[16] Europabevegelsen og Europa-colleget ble som følge av Haag-kongressen opprettet på slutten av 1940-tallet.[17]

OEEC (senere OECD) ble etablert i 1948 for å ta imot Marshall-hjelpen. Storbritannia var mot det overnasjonale innslaget i OEEC. Landet gikk også imot det fransk-belgiske forslaget fra Haag-kongressen, om en europeisk parlamentarikerforsamling som skulle basere seg på flertallsavgjørelser.[18]

Alcide De Gasperi, Jean Monnet, Robert Schuman og Paul-Henri Spaak så for seg økonomisk samarbeid som tiltak for forsoning særlig mellom Frankrike og Tyskland, og for å motvirke nye kriger.[19]

1951: Kull- og stålunionenRediger

 
Den høye myndighet holdt opprinnelig til i denne bygningen i Luxembourg.

Den franske utenriksminister Robert Schuman foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som Europadagen) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. Det dreide seg blant annet om å etablere Den høye myndighet, som ble en forløper til Europakommisjonen. Schuman-planen som var utarbeidet av Jean Monnet, hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom Tyskland (Vest-Tyskland) og Frankrike. [18][20][21]

Fellesinstitusjonene skulle etter planen få en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Frankrike, Vest-Tyskland, de tre Benelux-land og Italia var villige til dette. Disse landene, senere kalt «de indre seks» undertegnet i 1951 Paris-traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF).[18] Dette var grunnlaget for Kull- og stålunionen, som kom i gang i 1952.[22]

Formålet med kull- og stålunionen var å fjerne handelshindre for denne industrien, lage felles regler og minstepriser mellom landene, og på sikt skape en felles handelspolitikk utad. Gjenoppbygging etter krigen var høyt prioritert, og økonomer argumenterte for å fjerne grenser for handel, og dermed gi større markeder enn de nasjonale. Frankrike ble det ledende landet i samarbeidet og det innebar også at Vest-Tyskland kom inn i «det gode selskap». Det langsiktige målet var en stadig tettere sammenslutning mellom de europeiske folk. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».[5]

1957: Roma-traktatenRediger

Landene fra EKSF-traktaten signerte i 1957 Roma-traktaten. Dermed opprettet de Det europeiske økonomiske fellesskap (ofte omtalt som EEC eller Fellesmarkedet),[22] samt atomenergi-organisasjonen Euratom.

Innenfor Fellesmarkedet gjaldt «de fire friheter», som var fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital, på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. i Roma-traktaten ble det dessuten uttrykt ønske om å redusere de økonomiske forskjellene mellom land medlemslandene og mellom geografiske områder innenfor fellesmarkedet.[21]

EEC var i til å begynne med en tollunion. Gjennomføring av tollunionen og en felles landbrukspolitikk førte i løpet av 1960-tallet til at økonomiene i medlemslandene ble mer sammenvevd.[5][23]

1967: Fusjonstraktaten, én kommisjonRediger

Ved etableringen av De europeiske fellesskap i 1967, ble kommisjonene til EEC, EURATOM og EKSF, slått sammen til en kommisjon, kalt EF-kommisjonen, den senere Europakommisjonen.[22][18]

EFTA ble opprettet i 1960 for å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC.[21] EFTA ble etablert uten overnasjonalitet, med Storbritannia som hovedaktør.[18]

Arbeidet for europeisk samling møtte også tilbakeslag og motstand. I 1954 ble planene om Det europeiske forsvarsfellesskap stanset i Frankrikes nasjonalforsamling.[24] I 1960-årene påvirket Charles de Gaulle fremdriften i fellesskapets politikk ved «den tomme stols politikk» og sitt gjentatte veto mot Storbritannias inntreden i EU.[25][26][27] I løpet av den første halvdel av 1980-årene krevde den britiske statsminister Margaret Thatcher en rabatt på det britiske bidraget til EU («I want my money back»), og understreket på denne måten de nasjonale interessene. Denne fasen med stagnasjon i den europeiske integrasjon blir ofte kalt eurosklerose, av sklerose, forherding.[28][29]

 
Kommisjonspresident Jacques Delors' initiativer til reform førte til mange integrasjonstiltak (1988)

Den første utvidelse av fellesskapet ble gjennomført i 1973 med Storbritannia, Irland og Danmark.[18] Norge hadde også søkt, men trakk søknaden tilbake, etter en folkeavstemning i 1972.[30] Mye av arbeidet i EF handlet om den felles landbrukspolitikken (CAP) og tautrekking om Storbritannias bidrag til EFs felles budsjett.[18]

Det første direkte valg til Europaparlamentet ble gjennomført i 1979.[18]

Et forsøk på å gi integrasjonen en ny giv, var utenriksministrene Genscher og Colombos reformforslag i 1981. Det dreide seg om utvikling av det politiske samarbeidet blant annet ved å gi Europaparlamentets praksis større betydning, utvidelse til kulturelt og juridisk samarbeid, samt institusjonelle reformer.[31] Senere kom også vedtaket i Europaparlamentet i 1984 om en europeisk forfatning, etter forslag fra Altiero Spinelli. Europakommisjonens leder fra 1985 til 1995 Jaques Delors, arbeidet med forslag til utforming av det indre marked, som ble endelig vedtatt ved Maastricht-traktaten og trådte i kraft i 1993.[32][33]

Hellas ble medlem i 1981.[34] Spania og Portugal, som begge hadde blitt demokratier på 1970-tallet, ble medlemmer i 1986. Tyrkia søkte om medlemskap i 1987 og Østerrike i 1989.[22] For Hellas, Spania og Portugal var EF-medlemskap ledd i tiltak for modernisering av landene og tilskudd fra EF har bidratt til den økonomiske utviklingen.[34]

I 1985 overtok Jacques Delors som president for Europakommisjonen. Fem vesteuropeiske land inngikk, uavhengig av EF, Schengen-avtalen for fjerning av interne grensekontroller. I juni 1985 publiserte kommisjonen en handlingsplan med 300 tiltak for å fullføre det indre markedet. Tanken var at tiltakene skulle få fart på økonomien og møte konkurransen fra USA og Japan. Tiltakene skulle skape fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital ved fjerning av tollhindringer og innføring av ensartet regulering.[18]

1986: Den europeiske enhetsaktRediger

Den europeiske enhetsakt ble inngått i 1986, og var den første større revisjon av Roma-traktaten. Den satte som mål for EEC å etablere EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid, forløperen til Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.[35]

Det første ministermøtet mellom EF og EFTA ble avholdet i Luxembourg i april 1984 og møtet resultertet i en felles erklæring om fleksibelt og pragmatisk samarbeid. I 1989 tok Delors initiativet til et mer strukturert og omfattende samarbeid. På EFTAs toppmøte i mars 1989 i Oslo ble det tatt initiativ til et Europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS). I mai 1991 ble tema for en EØS-avtale lagt frem etter forhandlinger.[18] En folkeavstemning i Sveits i 1992 sa nei til at landet skulle gå inn i EØS.[22] EØS-avtalen trådte i kraft i 1993 og var i EFTA-landene primært motivert av markedsadgang.[34]

1992: Maastricht-traktatenRediger

 
Prosessen for å etablere en felles valuta var fullbyrdet da euroen ble lansert, stegvis i henholdsvis 1999 og 2002.

Murens fall i 1989 ga en ny dynamikk til den europeiske samling. Kravet om en bedre demokratisk forankring for de europeiske institusjonene ble sterkere. Europaparlamentet skulle styrkes som talerør for europeiske borgere.[36]

Da Maastricht-traktaten ble undertegnet 7. februar 1992, ble Den europeiske union grunnlagt. Traktaten som senere er endret en rekke ganger, kalles Traktaten om Den europeiske union. Unionen var foreløpig en overbygning på «søyler»: De europeiske fellesskap, justis- og politisamarbeidet og den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.[37] Maastricht-traktaten fastsatte klare regler for den kommende felles valuta, euroen.[38]

De europeiske fellesskap omfattet områder der Europakommisjonen hadde sin overnasjonale beslutningsmyndighet. De to andre søylene, justis og utenriks, utgjorde formaliserte rammeverk for mellomstatlig samarbeid på politikkområder innenfor nasjonalstatenes domene. EUs organer kunne på disse områdene ikke fatte beslutninger med virkninger for medlemslandene. EU var et politisk og ikke rettslig begrep, og EU selv var ikke et eget rettssubjekt.[37]

Folkeavstemningen i Frankrike i 1992 støttet Maastricht-avtalen. Derimot forkastet Danmark traktaten ved sin folkeavstemning 2. juni samme år. Edinburgh-avtalen som ble inngått i desember 1992, ga Danmark rett til å ta forbehold om blant annet eurosamarbeidet. Da det ble holdt ny folkeavstemning om Maastricht-traktaten i 1993, viste den flertall for traktaten.[39][22]

Planen var at andre trinn i ØMU skulle innledes 1. januar 1994, og tredje trinn (faste valutakurser og felles valuta) skulle innledes senest 1. januar 1999.[18] Sentralt i arbeidet med ØMU var de såkalte konvergenskriteriene som var kravene til økonomisk utvikling i medlemsland før de kunne gå inn i ØMU, det gjaldt blant annet prisstabilitet, valutakurs, underskudd på statsbudsjettet og rentenivå.[23] Det indre markedet innebar blant annet at nasjonale monopoler ble oppløst og at det ble innført regler for offentlige innkjøp. Ifølge de nye reglene kunne ikke lokale eller nasjonale myndigheter foretrekke en lokal bedrift til for eksempel et byggeprosjekt, alle bedrifter innenfor EU måtte behandles likt og bedrifter som mente seg diskriminert kunne føre sak for domstolen.[5]

EF ble i 1990 utvidet ved at Øst-Tyskland ble gjenforent med Forbundsrepublikken og var med det innenfor EF.[40] Finland, Sverige og Østerrike ble medlemmer med virkning fra 1. januar 1995.[22][41] Disse tre landene var nøytrale under den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd var en viktig bakgrunn for at de kunne gå inn i EU med nær tilknytning til NATO.[34] Norge hadde også søkt om medlemskap, men trakk sin søknad etter folkeavstemningen i 1994.[42] Jugoslavia-krigene på 1990-tallet var bakgrunnen for Amsterdam-traktatens ytterligere forsterkning av EUs sikkerhetspolitiske rammeverk.[trenger referanse] Denne traktaten (signert i 1997, med virkning fra 1. januar 1999[41]) innebar også innlemmelsen av Schengen-avtalen i unionens første søyle, samt den endelige tilrettelegging for innføringen av euro. Valutaen ble lansert som en elektronisk valuta i 1999 og senere som et fysisk betalingsmiddel i femten medlemsstater i 2002.

Fra 2003: Utvidelse i Øst-EuropaRediger

 
Jernteppets fall muliggjorde medlemskap i EU for land i Øst-Europa (Berlinmuren i 1989)

Nice-traktaten fra 2001 reviderte Maastrcht-traktaten, og definerte fordelingen av de enkelte medlemslandenes representanter i Rådet for Den europeiske union etter utvidelsene.

Det europeiske råd vedtok under sitt møte i Laken i 2001, en gjennomgåelse av unionens politiske system. For å utrede en rekke spørsmål i den forbindelse, ble Det europeiske konvent opprettet, med Valéry Giscard d'Estaing som president. Konventet ble blant annet bedt om å utarbeide forslag til en grunnlov for de europeiske borgerne. Det avla sin innstilling til regjeringskonferansen i Roma i 2004. Forslaget til grunnlov ble ikke ratifisert av samtlige land. Det ble dessuten forkastet i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. Nye forhandlinger mellom medlemsstatene førte til Lisboa-traktaten, som ble vedtatt i 2007.[43]

Den 1. mai 2004 ble den til da største utvidelse fullført, da ti land – hovedsakelig fra den tidligere Østblokken – ble medlemmer. Romania og Bulgaria ble medlemmer 1. januar 2007 og med det var alle tidligere medlemmer (unntatt Albania og Sovjetunionen) av Warszawa-pakten del av EU.[44] Folkeavstemning i Kroatia 2012 ga stort flertall (67 %) for medlemskap og medlemskapet trådte i kraft sommeren 2013.[45]

2009: Lisboa-traktatenRediger

Lisboa-traktaten som ble vedtatt i 2007 og trådte i kraft i 2009, var en endringstraktat. Den medførte blant annet at Maastricht-traktaten ble omdøpt til Traktaten om Den europeiske union, og Roma- eller EF-traktaten fikk navnet Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Øvrige endringer var at Europaparlamentet fikk større myndighet, det ble gjort endring i Rådets avstemningsprosedyrer, «det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt Den europeiske utenrikstjeneste.[46]

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»[12]

2016: «Brexit»Rediger

Ved en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap den 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av velgerne i Storbritannia for å forlate EU, mens 48,11 prosent stemte for å forbli. Forhandlingene om brexit begynte i våren 2017.[47] Forhandlingene førte til at Storbritannias medlemskap i EU opphørte 31. januar 2020. Det er imidlertid avtalt en overgangsperiode til 31. desember 2020, som kan forlenges. I overgangsperioden er det meste som før.[48]

Politisk systemRediger

EU-rettenRediger

EU-retten er unik, og bygget opp på en annen måte enn rettssystemene i medlemsstatene. Den adskiller seg også fra folkeretten, som er den tradisjonelle form for internasjonal rett.[49]

En særskilt side ved EU-retten er at den er bygget på overnasjonalitet. Det innebærer at unionen har institusjoner som kan treffe flertallsvedtak, og som binder også de medlemsstatene som har stemt i mot. Deler av EU-retten får dessuten direkte virkning i medlemsstatene, uten noen mellomliggende ratifikasjon. Samtidig må EU følge legalitetsprinsippet. Dette gjelder ikke bare ved utøvelsen av myndighet, slik som for eksempel for norsk forvaltning. For EU gjelder prinsippet om at det må finnes hjemmel i en traktat, også for at den skal kunne gi lover. EU kan således ikke på eget initiativ omforme sitt rettssystem, slik en nasjonalstat kan gjøre det.[49]

Overnasjonaliteten er ikke gjennomført for alle rettsakter. Rådet (ministerrådet) kan ikke treffe flertallsvedtak i alle saker. Videre er det slik at forordningene har direkte virkning, mens direktivene krever nasjonal gjennomføring. Det dreier seg derfor om en delvis gjennomført overnasjonalitet.[49]

EU-retten bygger på traktatene, og er dermed selvstendig (autonom), i forhold til medlemsstatenes rettssystemer. Det medfører at ikke bare statene, men også innbyggerne (unionsborgerne) kan pålegges forpliktelser og gis rettigheter. Et viktig moment ved lovtolkningen i EU, er hensynet til den europeiske integrasjon. Et annet moment er eksistensen av EUs 24 offisielle språk. Et ord kan ha ulik betydning på ulike språk. Ved tolkningen av EU-lovene, vil derfor meningen med bestemmelsen kunne få større betydning enn ordlyden.[49]

Generelle prinsipper er av stor betydning. De viktigste prinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, for de grunnleggende rettigheter som fremgår av medlemsstatenes statsforfatningsrett, for subsidaritetsprinsippet og for åpenhet for opptak av nye medlemmer i unionen. Traktaten om den europeiske union slår fast at Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter er inkorporert i EU-retten, og at EU skal tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjon.[49][50]

EUs politiske system har vært kritisert for å lide av «demokratisk underskudd». Det er blant beskrevet som at EU-institusjonene og deres beslutningsprosesser er uten demokratisk legitimitet, og at institusjonene virker utilgjengelige for alminnelige borgere. EU har selv søkt å imøtekomme dette ved å gi økt innflytelse til Europaparlamentet. Andre har ment at EU ikke kan bli demokratisk ved å styrke Europaparlamentet, ihvertfall ikke så lenge tilslutningen til valgene til Europaparlamentet holder seg lav.[51][52]

InstitusjonerRediger

 
EUs politiske system på nivået for de sju institusjonene.

I EUs politiske system skilles det mellom EUs institusjoner og andre organer. Institusjonene er tildelt egen myndighet gjennom traktatene. Øvrige organer er enten underlagt institusjonene eller har rent rådgivende funksjoner.[33]

Unionens sju institusjoner er listet opp i Traktaten om den europeiske union (TEU), artikkel 13. Nærmere bestemmelser om institusjonene fremgår av Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) sjette del.[53]

I beslutningsprosessen er det fremfor alt fire institusjoner som deltar, nemlig Europakommisjonen, Rådet, Det europeiske råd og Europaparlamentet. Vanligvis er det kommisjonen som foreslår beslutningene, mens Rådet og Europaparlamentet vedtar dem. Gjennomføringen er det medlemslandene eller de berørte institusjoner som står for.[54]

Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.[33]

EuropaparlamentetRediger

Europaparlamentet utgjør sammen med Rådet EUs lovgivende organer. Mens Rådet representerer regjeringene, representerer Europaparlamentet EUs borgere, og har siden 1979 blitt valgt ved direkte valg. De to organene godkjenner også EUs budsjett og velger Europakommisjonens president. Parlamentet kan vedta mistillitsforslag overfor Europakommisjonen som kollegium, og kommisjonen og EUs utenriksminister må da gå av. Sammen med Europakommisjonen og EU-domstolen utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.[33]

Valg til Europaparlamentet foregår ved at representanter fra medlemslandenes partier stiller til valg etter medlemsstatenes regler. I Europaparlamentet organiserer de valgte representantene seg i politiske grupper etter politisk ideologi, og på tvers av landegrenser. Europaparlamentet ledes av en president.[33]

Det europeiske rådRediger

Det europeiske råd som ofte blir kalt «EUs toppmøte», ble opprettet i 1974. Medlemmene er medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer, Det europeiske råds president og Europakommisjonens president. EUs utenriksminister deltar også når det skal drøftes utenrikssaker. Rådet fastlegger EUs politiske retning og prioriteringer. Det europeiske råd treffer først og fremst sine avgjørelser ved konsensus. I visse særlige tilfeller som er beskrevet i EUs traktater, treffer det likevel avgjørelser ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Ved avstemningen deltar ikke presidenten eller kommisjonens president.[55]

Den europeiske unions råd («Rådet»)Rediger

I Rådet møtes de aktuelle fagministrene fra hvert av medlemslandene, for å vedta lover og treffe andre politiske beslutninger. Lovforslagene til Rådet kommer som regel fra Europakommisjonen. Internt i Rådet behandles saken først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité (Coreper), for endelig å bli behandlet av Rådet. Det vil da være sammensatt av de relevante ministrene fra alle medlemsland. Rådet vedtar deretter lovene sammen med Europaparlamentet, og som regel (85 ulike politikkområder) etter den alminnelige lovgivningsprosedyre. De to institusjonene blir som regel (67 % av tilfellene) enige i første «lesning».[56]

Før en lov vedtas skal den forelegges for de nasjonale parlamenter som kan uttale seg om behandlingen er i samsvar med nærhetsprinsippet (subsidaritetsprinsippet). Forslag fra Europakommisjonen eller EUs utenriksminister kan vedtas med kvalifisert flertall. Forslag til Rådet fremsatt av andre enn de to nevnte krever et utvidet kvalifisert flertall. Beslutninger som medlemslandene betrakter som følsomme, vedtas ved enstemmighet. Det gjelder blant annet utenrikspolitiske spørsmål, EUs finanser og opptak av nye medlemmer. Formannskapet (etter dansk: Formandskabet) i rådet går på rundgang blant medlemslandene, med skifte hver sjette måned.[56][57]

EuropakommisjonenRediger

Europakommisjonen bistår med å forme EUs overordnede strategi, foreslå nye lover og politikk og overvåke gjennomføringen av dem, samt forvalte EUs budsjett. Den spiller også en rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet og i levering av humanitær bistand.[58][59]

Kommisjonen består av én person (europakommissær) fra hvert av medlemslandene. Kommissærene representerer likevel ikke sine land, og skal ikke ta instruks fra egne regjeringer. Kommisjonen står politisk ansvarlig overfor Europaparlamentet, og hele kommisjonen kan avsettes av parlamentet. Enkeltmedlemmer kan avsettes av domstolen. [59] Kommisjonen tar beslutning ved flertall, men tilstreber konsensus.[5]

Den europeiske unions domstolRediger

Den europeiske unions domstol er en institusjonell overbygning på tre forskjellige domstoler, hvis oppgave blant annet er å tolke europeisk lovgivning og traktatene. Domstolen uttaler seg om forholdet mellom internasjonale avtaler og EU-rett og den avgjør tvister mellom EFs institusjoner.[18]

Den europeiske sentralbankRediger

Den europeiske sentralbank (ESB) utgjør sammen med de 27 medlemslandenes sentralbanker, Det europeiske systemet av sentralbanker (ESSB). ESB danner sammen med de 19 eurolandene eurosonen. ESB og ESSB ble opprettet ved Maastrichttraktaten. ESSBs hovedoppgave er å sikre prisstabilitet og å utforme og gjennomføre EUs pengepolitikk. Med forbehold for målet om prisstabilitet, skal ESSB støtte den alminnelige økonomiske politikken i EU i samsvar med de mål og prinsipper som er nedfelt i traktatene.[33][60]

RevisjonsrettenRediger

Revisjonsretten reviderer unionens regnskap. Den er sammensatt med ett medlem fra hver medlemsstat. Retten har ingen egne fullmakter til å gripe inn mot ulovligheter. Dersom revisorene avslører svindel eller uregelmessigheter, underrettes Kommisjonen ved OLAF – Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse.[33]

Uavhengige organerRediger

I tillegg til institusjonene er det flere uavhengige organer:

EUs byråerRediger

EUs byråer adskiller seg fra EUs institusjoner og andre organer, blant annet ved at de er selvstendige juridiske enheter opprettet for å utføre særskilte oppgaver i henhold til EU-lovgivningen.[61] De 39 «desentraliserte byråene» (per 2020 inklusive to planlagte) har sine kontorer spredt rundt i EUs medlemsland. Europakommisjonen oppretter også «forvaltningsbyråer» (executive agencies) for en tidsbestemt periode for å løse bestemte oppgaver. Forvaltningsbyråene har som regel kontor i Brussel. EU inngår også samarbeidsprosjekter med private organisasjoner, såkalte «Joint Undertakings».[62][63]

Byråene er i et stort antall åpnet for samarbeid med andre land. For eksempel deltok Norge per 2017 i 31 av EUs byråer.[62][63]

BudsjettRediger

Omfang og inntekterRediger



 

EUs utgifter utgjorde 154 000 millioner euro i 2020.

██ Vekst (inkl. infrastrukturtiltak) (45%)

██ Naturressurser (inkl. landbrukssubsidier) (39%)

██ Sikkerhet og statsborgerskap (2.0%)

██ Utenriks (6.0%)

██ Administrasjon (6.0%)

██ Annet (2.0%)

EUs vedtar et langtidsbudsjett for sju år av gangen. EUs såkalte «egne inntekter» utgjør hovedsakelig en avgift beregnet av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt (BNP), en andel av medlemslandenes merverdiavgift, samt importavgifter på produkter fra land utenfor EU. Disse inntektene utgjør tilsammen ca. 98 % av budsjettet. De siste 2 % dreier seg om andre inntekter, blant annet skatter fra EUs ansatte og bøter som følge av brudd på EUs konkurranseregler.[64]

Enkelte land har gjennom årenes løp fått rabatter på sine bidrag til budsjettet. Et kjent tilfelle var da Storbritannia ved statsminister Margaret Thatcher i 1984 krevde en rabatt («I want my money back») på det britiske bidraget til EU. Østerrike, Danmark, Nederland og Sverige har fått tidsbegrensede rabatter på avgiften av BNP. Tyskland, Sverige og Nederland har rabatter på sin andel av innkrevd merverdiavgift.[64]

De samlede bidrag fra medlemslandene skal ikke overstige 1,2 % av EUs bruttonasjonalprodukt. De siste årene før 2020 har budsjettet utgjort ca. 1 % av medlemslandenes samlede bruttonasjonalprodukt, eller ca. 2 % av medlemslandenes samlede budsjetter. Det er til sammenlikning litt mindre enn budsjettene til henholdsvis Østerrike og Belgia.[64][65]

Bruken av pengeneRediger

Det meste av pengene (94 %) går tilbake til medlemslandene som støtte og bidrag, mens 6 % går til administrasjon. For å minske forskjeller mellom landene får EU-land med svak økonomi mer økonomisk støtte enn land med sterk økonomi. Bidrag til utvikling av regioner, sysselsetting, samt energi og transport utgjorde for 2020 45 % av budsjettet. Jordbruksstøtten var lenge den dominerende sektor, men det har endret seg. Den felles landbrukspolitikk la i 1985 beslag på 70% av budsjettet, men i 2020 var denne andelen redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene. Utenriks- og sikkerhetspolitikken fikk i 2020 6 %, mens grensekontroll og sikkerhet fikk 2 % av budsjettet.[66][67]

Budsjettet for 2021–2027, gjenoppbygning etter koronavirusepidemienRediger

For langtidsbudsjettperioden 2021–2027 vedtok Det europeiske råd i sitt møte 17.–21. juli 2020 et ordinært budsjett med 1 074,3 milliarder euro. I tillegg ble det vedtatt et tilleggsbudsjett på 750 milliarder euro, kalt Next Generation EU. Disse midlene ble satt av for å gjenoppbygge Europa etter koronaviruspandemien, og for å drive frem et grønt og digitalt skifte i medlemslandene. Midlene skulle opptas av EU-landene som felles lån, og anvendes de første årene av budsjettperioden. Av midlene var 390 milliarder bestemt som støtte, mens 350 milliarder skulle bevilges som lån til de ulike formål. Et budsjett i EU skal godkjennes av Europaparlamentet.[68]

Medlemslandenes netto bidrag til eller støtte fra EU (2016)[69]
Bidragsytende land Milliarder euro Mottakere av støtte Milliarder euro
Tyskland 12,94 Polen -7,13
Frankrike 8,17 Romania -5,99
Storbritannia 5,59 Hellas -4,35
Italia 2,34 Ungarn -3,63
Nederland 2,07 Tsjekkia -3,34
Sverige 1,57 Spania -2,11
Belgia 1,16 Slovakia -2,02
Østerrike 0,79 Bulgaria -1,96
Danmark 0,78 Portugal -1,79
Finland 0,29 Litauen -1,15
Kroatia -0,53
Latvia -0,51
Estland -0,49
Irland -0,35
Slovenia -0,20
Malta -0,12
Kypros -0,03
Luxembourg -0,01

GeografiRediger

 
EU har en 53 564 km lang kystlinje.

EUs medlemsstater dekker et areal på 4 233 262 kvadratkilometer, som er mindre enn halvparten av USA. Av dette var per 2011 154 539,82 kvadratkilometer kunstig vannet. Mont Blanc er den høyeste fjelltoppen med 4 810,45 moh. De mest lavtliggende er Lammefjord, Danmark og Zuidplaspolder, Nederland, begge på 7 muh. Unionen har en landegrense på 13 770 km. Det er da tatt i betraktning at grensen mellom Irland og Nord-Irland per 2020 ikke er en hard grense, og slik at den reelle grensen går i Irskesjøen. Kystlinjen strekker seg til 53 563,9 kilometer.[70]

MedlemsstaterRediger

 

██ Den europeiske union

██ Kandidater

██ Potensielle kandidater

28 suverene nasjonalstater har tilsluttet seg EU siden unionens de facto opprinnelse i 1951, som Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Siden medlemstallet opprinnelig var på seks, har det blitt gjennomført i alt syv suksessive utvidelser av EU. Den mest omfattende ble gjennomført 1. mai 2004 da ti nye land ble innlemmet. Storbritannia meldte seg ut med virkning fra 31. januar 2020. I dag består EU av 27 stater, hvorav 21 republikker og seks monarkier.

Kroatia er det nyeste medlemslandet. Før det var Bulgaria og Romania de nyeste medlemmene, da de fikk medlemskap 1. januar 2007. Forhandlinger pågår også med andre land. Utvidelsesprosessen er noen ganger omtalt som europeisk integrasjon.[klargjør] Dette uttrykket er imidlertid også brukt om dybden i samarbeidet mellom EUs medlemsstater som øker i takt med nasjonale regjeringers harmonisering av lover seg imellom. For at et land kan bli medlem av unionen må det oppfylle økonomiske og politiske krav, kjent som Københavnskriteriene. Disse krever i generelle trekk at kandidatlandet har et sekulært og demokratisk statsapparat. Det legges også vekt på rettsstat og friheter. Enhver utvidelse av unionen er avhengig av enighet blant medlemsstatene samt Europaparlamentet.

Årstall Medlemsstat Antall Areal (km²) Befolkning (millioner)
1957 Belgia, Frankrike, Vest-Tysklanda, Italia, Luxemburg, Nederland 6 1 266 584 168
1973 Danmark, Irland, Storbritannia 9 3 790 864 253
1981 Hellas[34] 10 3 922 804 268
1986 Portugal, Spania[22] 12 2 353 891 320
1995 Østerrike, Finland, Sverige 15 3 333 203 372
2004 Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 25 4 071 261 459
2007 Bulgaria, Romania 27 4 419 671 493
2013 Kroatia 28 4 476 265 504

a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU

Kandidatland og potensielle kandidatlandRediger

Det er seks offisielle kandidater. Disse enten forhandler om medlemskap eller venter på å få starte forhandlingene:[71]

Kroatia ble unionens 28. medlem den 1. juli 2013. Albania og Nord-Makedonia skulle etter planen innlede forhandlinger om medlemskap i 2018.[72] Serbia og Montenegro innledet forhandlinger tidligere og medlemskap kan tre i kraft i 2025.[75] Island leverte i 2009 (etter finanskrisen) søknad om medlemskap, og trakk søknaden i 2015.[77]

Det er to potensielle kandidater. Disse er lovet mulig medlemskap når de er klare til å forhandle.[71]

EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og HviterusslandCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandHviterusslandFNs midlertidige administrasjon i Kosovo 
Et klikkbart Euler-diagram som viser EU plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Uttredelse av unionenRediger

Enhver medlemsstat har rett til å tre ut av unionen. Et land som ønsker å melde seg ut, skal kunngjøre sin plan om dette til Det europeiske råd. Det skal opprettes en avtale som fastslår bestemmelsene for utmeldingen. Om så ikke skjer, opphører medlemsstatens forpliktelser etter to år.[78]

Storbritannia har som hittil eneste stat meldt seg ut av EU. En folkeavstemning i juni 2016 viste flertall for utmelding. Den britiske regjeringen begjærte offisielt utmelding til Det europeiske råd 29. mars 2017, og landet trådde ut av EU 31. januar 2020.[79]

To områder med indre selvstyre, Grønland og Saint-Barthélemy, har forlatt EU til fordel for en tilknytningsavtale. Grønland avholdt en folkeavstemning i 1982 som ga flertall for utmelding. Saint-Barthélemy hadde som følge av den store avstanden til fastlandet og Frankrike, vanskelig for å overholde alle EU-standarder. Øya ble utmeldt med virkning fra 2012. Både Grønland og Saint-Barthélemy omfattes av EUs budsjetter, og Saint-Barthélemy har dessuten euro.[78][80]

Fordeling av kompetanse (myndighet) mellom EU og medlemslandeneRediger

Den europeiske unions rettsgrunnlag er dannet av to forfatningstraktater som alle medlemsstatene er tilsluttet. Det dreier seg om Traktaten om Den europeiske union, opprinnelig Maastricht-traktaten, og Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte, opprinnelig Roma-traktaten. Disse traktatene er endret flere ganger, og brukes i endret (konsolidert) versjon.[81]

Prinsipper for begrensning og bruk av kompetanseRediger

Traktaten om den europeiske union artikkel 5, fastsetter tre prinsipper for henholdsvis begrensning av unionens kompetanse (myndighet), og for hvordan kompetansen skal utøves.[81]

  • Kompetansetildelingsprinsippet innebærer at myndighetsområder som ikke er gitt EU i traktatene, forblir i de enkelte medlemsland.
  • Subsidaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet) innebærer at EU, med mindre det dreier seg om unionens enekompetanse, bare skal tre inn dersom det fører til en bedre løsning, enn om problemene løses av medlemslandene selv.[81]
  • Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at EU må handle forholdsmessig, det vi si at den ikke må gå lengre enn det som er nødvendig for å få oppfylt traktaten.[81]

Kompetansereglene på de enkelte saksområderRediger

Så langt myndighetsområdene er regulert i traktatene, fremgår fordelingen av dem mellom EU og medlemsstatene, av Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte, første del.

Områder der bare EUs organer kan lage regelverk og rettslig bindende rettsakter (enekompetanse):
Unionen har etter TEUV artikkel 3 enekompetanse på følgende områder:[82]
Områder der myndighet er delt mellom EU og medlemslandene (delt kompetanse):
Medlemsstatene utøver sin kompetanse, men bare i den utstrekning EU ikke har utøvd sin kompetanse (TEUV artikkel 4).[83]
  • Det indre marked
  • sosialpolitikk slik det er beskrevet i traktaten
  • økonomisk, sosial og territorial solidaritet
  • landbruk og fiskeri, bortsett fra forvaltning av marine ressurser
  • miljø
  • forbrukervern
  • transport
  • trans-europeiske nettverk
  • energi
  • området for frihet, sikkerhet og rettferd
  • felles sikkerhetsproblemer i området for folkehelsen, slik det er nevnt i TEUV
EUs utøvelse av kompetanse er ikke til hinder for at medlemslandene utøver sin kompetanse i:
  • forskning, teknisk utvikling og romfart
  • utviklingshjelp, humanitær nødhjelp
EU koordinerer medlemsstatenes politikk eller supplerer den i områdene for
Områder der EU kan støtte medlemslandene:
EU har etter TEUV artikkel 2 og 6 rett til å støtte, koordinere eller supplere medlemsstatene, uten at dette erstatter medlemsstatenes tiltak, i:[84]
  • beskyttelse og forbedring av folkehelsen
  • industri
  • kultur
  • turisme
  • utdannelse, yrkesopplæring, ungdom og sport
  • beskyttelse av sivilsamfunnet
  • administrativt samarbeid


PolitikkområderRediger

Det indre markedRediger

Utdypende artikkel: Det indre marked

Det indre marked ble iverksatt 1. januar 1993 mellom medlemslandene i EU,[33] med sikte på å oppnå en styrket næringsmessig integrasjon, og som et middel for å opprette Den økonomiske og monetære union. Det indre marked omfatter medlemsstatene i EU, og i tillegg Norge, Island og Liechtenstein (de tre landene danner EØS), og Sveits. Medlemskap i det indre marked forutsetter gjennomføringen av «fire friheter», slik de ble forutsatt i Romatraktaten, nemlig den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.[33][85] Innføringen av det indre markedet dominerte arbeidet i EF fra midten av 1980-tallet.[86]

Det juridiske grunnlaget er enhetsakten vedtatt i 1985 og trådt i kraft 1. juli 1987. De 300 konkrete tiltakene som skulle settes i verk var listet opp i kommisjonens «hvitbok». Målet var iverksetting av det indre markedet innen utgangen av 1992.[87][88][89] Arbeidet med det indre markedet ble godkjent på toppmøtet i Fontainebleau i juni 1984 og arbeidet gjennomføring ledet av Jacques Delors overtok som leder for kommisjonen 1. januar 1985.[90]

Tanken var å fjerne hindre for handel over landegrenser innenfor EF noe som var ventet å skape mer konkurranse blant bedrifter i alle medlemsland. Et mål var å møte utfordringen fra USA og Japan, og gjøre Europa til en ledende økonomiske region. De største konsekvensene var ventet for næringer som var skjermet mot utenlandsk konkurranse gjennom politisk bestemte reguleringer inkludert toll, kvotebegrensninger, konsesjonsplikt eller standardisering.[91]

EU har en rekke handelsavtaler med eksterne land. I Europa har mange av de potensielle medlemsstatene på Vest-Balkan og i Øst-Europa for eksempel skrevet avtaler med unionen for å lette toll og øke handel. En rekke land skrev i 1992 under på EØS-avtalen med EU. Denne avtalen sikret at landene i traktaten har tollfri adgang til EUs fellesmarked, mot at landene også tilpasser seg EUs regelverk, med unntak på områdene fiskeri, landbruk og fellesvaluta. Etter at Sveits gjennom folkeavstemning valgte å ikke ratifisere avtalen, er bare Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EØS. De fleste andre landene fra 1992 er i dag blitt fullverdige EU-medlemmer. EU- og EØS-landene betegnes samlet som EØS-området.

LandbrukRediger

I den felles landbrukspolitikken (CAP) er myndigheten delt mellom EU og medlemslandene. Landbrukspolitikken som ble vedtatt første gang i 1962, har gjennomgått flere reformer. Formålet var opprinnelig å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser, sikre levestandarden for bøndene og stabilisere prisen på landbruksprodukter. Gjennom jordbrukspolitikken ble det gitt subsidier til bøndene som ga dem incentiver til å produsere mer, så vel som til restrukturering av jordbrukssektoren. På 1980-tallet opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. I 2013 gjennomgikk CAP en omfattende reform. Støtten til landbruket la i 1985 beslag på 70% av budsjettet, men denne andelen var i 2020 redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene.[92][93]

Utenriks- og sikkerhetspolitikkRediger

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er EUs politikk overfor tredjeland, det vil si land utenfor EU. Politikken skal sikre fred og styrke den internasjonale sikkerhet, samtidig med at demokratiet, rettsstatsprinsippet og respekten for menneskerettighetene og friheten skal fremmes i hele verden. Den dekker alle områder i utenrikspolitikken, samt alle forhold vedrørende EUs sikkerhet. FUSP omfatter også en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (FSFP), som dekker de forhold ved EUs politikk som vedrører forsvar og militær og sivil krisestyring.[94]

Lisboatraktaten fra 2009 formet FUSP slik vi kjenner den idag. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig Den europeiske utenrikstjeneste, under Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.[94]

Det europeiske råd vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rådet for Den europeiske union avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.[94]

Everything but Arms (EBA) er et EU-tiltak som sikrer at import av samtlige varer, bortsett fra våpen, fra nasjoner som hører til de minst utviklede land skal være toll- og kvotefri.[95][96] Det trådte i kraft 5. mars 2001. Hensikten er å fremme økonomisk utvikling i de fattigste landene i verden. I ekstraordinære tilfeller kan det imidlertid gjøres avvik fra programmet, og 16. januar 2019 bestemte kommisjonen å gjeninnføre avgifter på import av ris fra Kambodsja og Myanmar, fordi importen hadde økt med 89 % i løpet av fem år. EUs egne risdyrkere opplevde samtidig et betydelig fall i markedsandel.[97] Den 12. august 2020 suspenderte EU Kambodsja helt fra Everything but Arms-ordningen på grunn av «alvorlige og systematiske» brudd på grunnleggende menneskerettigheter.[98]

KlimapolitikkRediger

EU har som mål å bli klimanøytral senest i 2050, det vil si å ha netto nullutslipp av veksthusgasser. Målet er sentralt i den europeiske grønne pakt, og er i samsvar med EUs globale initiativ i samsvar med Parisavtalen.[99]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ee.html.
  2. ^ «Uformelt demokratiproblem». forskning.no. 1.3.2010. Besøkt 13. mai 2017. 
  3. ^ Veggeland, Noralv (17. februar 2016). «Hvem vedtar ny lovgivning?». Aftenposten. «Veggeland skriver at både EU og innenlandske organer mangler folkevalgt kontroll.» 
  4. ^ [leder] (16. juli 2014). «EU og Cameron på kollisjonskurs». Aftenposten. 
  5. ^ a b c d e f Bergesen, Helge Ole (1994). Internasjonal politikk. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203320317. 
  6. ^ «Artikel 9 i fördraget om Europeiska unionen». EUT C 83, 30.3.2010, s. 20. EUR-Lex. 
  7. ^ Eriksen, Erik Oddvar (22. oktober 2001). «Demokratiske underskudd». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. mai 2017. 
  8. ^ Europaportalen (28. juni 2012). «Vil gjøre EU mer demokratisk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 13. mai 2017. 
  9. ^ «– EU-landene står eller faller sammen». forskning.no. 20. november 2011. Besøkt 5. mars 2018. 
  10. ^ «Population on 1 January» (engelsk). Eurostat. 1. januar 2018. Besøkt 1. september 2018. 
  11. ^ «Report for Selected Country Groups and Subjects» (engelsk). IMF. 1. januar 2018. Besøkt 1. september 2018. 
  12. ^ a b «Nobels fredspris for 2012», nobelprize.org, 12. oktober 2012. Besøkt 12. oktober 2012.
  13. ^ Otto von Habsburg: Die Paneuropäische Idee. Eine Vision wird Wirklichkeit. Amalthea Verlag, Wien-München 1999, ISBN 3-85002-424-5
  14. ^ «Die Westunion». CVCE.EU by UNI.LU (tysk). 7. august 2016. Besøkt 26. juli 2020. 
  15. ^ Haas, E. B. (1948). The United States of Europe. Political Science Quarterly, 63(4), 528-550.
  16. ^ Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. The Historical Journal, 24(02), 443-452.
  17. ^ Henri Brugmans, «Former des cadres pour l'Europe» (å utdanne ledere for Europa), Fédération, januar 1950, nr. 60
  18. ^ a b c d e f g h i j k l Rike, Tarald (1992). Guide til EFs indre marked. [Oslo]: T. Rike. ISBN 8299241200. 
  19. ^ «A peaceful Europe – the beginnings of cooperation». European Commission. Besøkt 25. november 2013. 
  20. ^ Traktat om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap. [Oslo]: Utenriksdepartementet. 1972. s. 8. 
  21. ^ a b c EEC: en håndbok om utviklingen fra Roma-avtalen til det europeiske fellesskapet. Oslo: Tiden. 1971. 
  22. ^ a b c d e f g h Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935. 
  23. ^ a b Maastrichttraktaten av 7. februar 1992: kommentarer til Traktaten om Den europeiske union, med hovedvekten på bestemmelsene om økonomisk og monetær union. Oslo: TANO. 1993. ISBN 8251831210. 
  24. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Die Geschichte der Europäischen Union - 1954». Europäische Union (engelsk). Besøkt 16. juni 2020. 
  25. ^ «Die Politik des leeren Stuhls». CVCE.EU by UNI.LU (tysk). 7. august 2016. Besøkt 16. juni 2020. 
  26. ^ Europaboka for journalister. Institutt for journalistikk. 1994. s. 43. ISBN 8271471333. 
  27. ^ Anonymous (16. juni 2016). «The history of the European Union - 1963». European Union (engelsk). Besøkt 16. juni 2020. 
  28. ^ Seeger, S. «Eurosklerose | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 16. juni 2020. 
  29. ^ Stratenschulte, Eckart D. «Europäischer Haushalt | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 30. juli 2020. «Britenrabatt» 
  30. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norges nei til EF i 1972 - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 4. august 2020. 
  31. ^ Hrbek, R. «Genscher-Colombo-Initiative | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 16. juni 2020. 
  32. ^ Seeger, S. «Eurosklerose | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 16. juni 2020. 
  33. ^ a b c d e f g h i Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  34. ^ a b c d e Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200223833. 
  35. ^ Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200223833. 
  36. ^ «REGIERUNGonline - Die Europäische Einigung - eine einzigartige Erfolgsgeschichte». web.archive.org. 4. januar 2009. Besøkt 14. juni 2020. 
  37. ^ a b Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994. Oslo: Statskonsult. 1994. ISBN 8274830512. 
  38. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Et Europa uden grænser | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 14. juni 2020. 
  39. ^ «Hvilke folkeafstemninger om EU har der været i EU-landene?». Folketinget. Besøkt 19. juni 2020. 
  40. ^ Eide, Espen Barth (1964-) (1991). Nittiårenes Europa: nye spørsmål, nye svar. [Oslo]. s. 108. 
  41. ^ a b EU- og EØS-relevante tekster. Oslo: Universitetsforl. 1999. ISBN 8200130002. 
  42. ^ Norgeshistorie, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norges nei til EU i 1994 - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 4. august 2020. 
  43. ^ «The European Convention». CVCE.EU by UNI.LU (engelsk). 7. august 2016. Besøkt 19. juni 2020. 
  44. ^ Watt, Nicholas (26. september 2006). «Romania and Bulgaria to join EU». the Guardian (engelsk). Besøkt 7. mars 2018. 
  45. ^ Traynor, Ian (22. januar 2012). «Croatia votes to join EU». the Guardian (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  46. ^ Anonymous (5. juli 2016). «EU-traktater | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  47. ^ Rankin, Jennifer; Henley, Jon; Mason, Rowena; Boffey, Daniel (31. mars 2017). «Brexit: EU says no to free trade talks until 'progress' on final terms». the Guardian (engelsk). Besøkt 7. mars 2018. 
  48. ^ Utenriksdepartementet (18. juni 2020). «Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. juni 2020. 
  49. ^ a b c d e Fredrik Sejersted, , 3. utgave, Universitetsforlaget, 2011 s. 43, Juridika
  50. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Union (EU) | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 3. august 2020. «Die Aufgaben der EU lassen sich nicht einheitlich zusammenfassen. Grundlage des europäischen Einigungsprozesses sind die Gründungsverträge sowie deren zahlreiche Änderungen und Ergänzungen, wie sie insb. im EG-Vertrag zum Ausdruck kommen und mit dem Vertrag über die Europäische Union (EUV) erweitert werden. Die wichtigsten Prinzipien sind Achtung der nationalen Identitäten, Achtung der Grundrechte, Achtung des Subsidiaritätsprinzips, Offenheit für weitere Mitglieder.» 
  51. ^ «Ordliste til resuméer - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 11. august 2020. 
  52. ^ Kan EU være demokratisk?. Ad notam Gyldendal. 1994. s. 177. ISBN 8241704852. 
  53. ^ «Treaties currently in force - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 5. august 2020. 
  54. ^ Union, Publications Office of the European (26. januar 2018). «Europeiska unionen : och dess uppgifter.». op.europa.eu (svensk). Besøkt 5. august 2020. 
  55. ^ «Det Europæiske Råd». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 1. august 2020. 
  56. ^ a b «Hjem». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 6. august 2020. 
  57. ^ Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994. Oslo: Statskonsult. 1994. ISBN 8274830512. 
  58. ^ «Strategi». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 6. august 2020. 
  59. ^ a b «Politisk lederskab». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 2. august 2020. 
  60. ^ Bank, European Central. «Opgaver». European Central Bank (dansk). Besøkt 9. august 2020. 
  61. ^ Anonymous (5. juli 2016). «Agenturer og andre EU-organer | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 24. november 2019. 
  62. ^ a b regjeringen.no (7. juni 2017). «EU-byråer Norge deltar i». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 2. november 2019. 
  63. ^ a b «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  64. ^ a b c Anonymous (16. juni 2016). «Så finansieras EU:s verksamhet». Europeiska Unionen (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  65. ^ «Fact check on the EU budget». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  66. ^ «EU-budgettet i hovedtræk.». Publications Office of the European Union (dansk). op.europa.eu. 15. juli 2019. Besøkt 23. juli 2020. 
  67. ^ «EU:s budget». eu.riksdagen.se (svensk). Besøkt 23. juli 2020. 
  68. ^ «EU budget 2021-2027 and recovery plan». www.consilium.europa.eu (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  69. ^ Dagens Næringsliv 26. april 2018, s. 35
  70. ^ «Europe :: European Union — The World Factbook - Central Intelligence Agency». www.cia.gov. Besøkt 28. juli 2020. 
  71. ^ a b «Check current status». Europakommisjonen. Besøkt 21. mai 2015. 
  72. ^ a b McGrath, Ciaran (23. februar 2018). «EU’s divisive next members: Albania and Macedonia set to start accession talks THIS SUMMER». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  73. ^ Smith, Helena (26. juni 2017). «Albania's pro-EU prime minister set to win parliamentary majority». the Guardian (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  74. ^ «EU to Back Starting Entry Talks With Albania, Republic of Macedonia». Bloomberg.com (engelsk). 21. februar 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  75. ^ a b Rankin, Jennifer (6. februar 2018). «Serbia and Montenegro could join EU in 2025, says Brussels». the Guardian (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  76. ^ UD (2. mars 2012). «Viktige beslutninger om Kosovo og Serbia» (norsk). Utenriksdepartementet. Besøkt 2. mars 2012. 
  77. ^ Reykjavik, AFP in (12. mars 2015). «Iceland drops EU membership bid: 'interests better served outside' union». the Guardian (engelsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  78. ^ a b «Att gå ur EU - EU-upplysningen vid Sveriges riksdag». eu-upplysningen.se (svensk). Besøkt 16. august 2017. 
  79. ^ «UK no longer a member of EU» (engelsk). BBC. 31. januar 2020. Arkivert fra originalen 31. januar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  80. ^ «Draft European Council Decision on amendment of the European status of the island of Saint-Barthélemy». Rådet/Coreper. 20. oktober 2010. Besøkt 24. juli 2020. 
  81. ^ a b c d «Treaties currently in force - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 26. juli 2020. 
  82. ^ Konsoliderte utgaver av Traktaten om den europeiske union og Traktaten om den europeiske unions virkemåte besøkt 25. juli 2020
  83. ^ Konsoliderte utgaver av Traktaten om den europeiske union og Traktaten om den europeiske unions virkemåte besøkt 25. juli 2020
  84. ^ Konsoliderte utgaver av Traktaten om den europeiske union og Traktaten om den europeiske unions virkemåte besøkt 25. juli 2020
  85. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäischer Binnenmarkt | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 22. januar 2019. 
  86. ^ Dølvik, Jon Eri (1990). Fagbevegelsen og Europa: internasjonalisering og europeisk integrasjon : utfordringer for fagbevegelsen. Oslo: FAFO. ISBN 8274220404. 
  87. ^ EF: det indre marked. Oslo: Utvalget. 1988. ISBN 8271772287. 
  88. ^ Cecchini, Paolo (1988). Europa '92: realiseringen av det indre marked. Oslo: Dagens næringsliv. ISBN 8273460428. 
  89. ^ Løchen, Einar (1971). Fellesmarkedet og Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 82 05 00715 2. 
  90. ^ Bjartnes, Anders (1990). Dette bør du vite om EF. Oslo: Tiden. ISBN 8210033492. 
  91. ^ Halvorsen, Knut (1990). Alternative tilpasninger til EFs indre marked: generelle utviklingstrekk med konsekvenser for den regionale utvikling. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 
  92. ^ regjeringen.no (14. august 2018). «Norges landbrukssamarbeid med EU». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. juli 2020. 
  93. ^ Union, Publications Office of the European (15. juli 2019). «EU-budgettet i hovedtræk.». op.europa.eu (dansk). Besøkt 27. juli 2020. 
  94. ^ a b c «EUR-Lex - ai0025 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 27. juli 2020. 
  95. ^ «Everything But Arms» (engelsk). Den europeiske union. Arkivert fra originalen 30. juni 2020. Besøkt 7. august 2020. 
  96. ^ «Chapter IV of Regulation (EU) No 978/2012» (engelsk). Eur-Lex. Arkivert fra originalen 22. juni 2019. Besøkt 7. august 2020. 
  97. ^ «EU imposes safeguard measures on rice from Cambodia and Myanmar» (engelsk). Europakommisjonen. 16. januar 2019. Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 7. august 2020. 
  98. ^ «Cambodia loses duty-free access to the EU market over human rights concerns» (engelsk). Europakommisjonen. 12. august 2020. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  99. ^ Anonymous (23. november 2016). «2050 long-term strategy». Klima - European Commission (engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Offisielle nettsteder

Medie-oversikt