Joseph Bech
Joseph Bech (født 17. februar 1887 i Diekirch, død 8. mars 1975 i Luxembourg by) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.[9]
| Joseph Bech | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 17. feb. 1887[1][2][3][4] Diekirch | ||
| Død | 8. mars 1975[1][2][3][4] (88 år) Luxembourg by[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, advokat |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Fribourg |
||
| Barn | Charles Bech |
||
| Parti | Kristelig sosialt folkeparti |
||
| Nasjonalitet | Luxembourg |
||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut, Europarådets parlamentarikerforsamling |
||
| Utmerkelser | Storkors av Eikekroneordenen (1939)[6], storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929)[7], storkors av Æreslegionen (1937)[8] |
||
Liv og virkeRediger
Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.[10]
I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.[10] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.[10] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.[10]
Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.[11][12] EU regner ham som en av sine grunnleggere.[13]
Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.[14]
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014
- ^ a b c d «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.
- ^ Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.
- ^ «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.
- ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.
- ^ «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Joseph Bech – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph Bech på Discogs
- (en) Joseph Bech hos Europarådets parlamentarikerforsamling
| Forrige mottaker: George Marshall |
Mottager av Karlsprisen (1960)
|
Neste mottaker: Walter Hallstein |