Fridtjof Frank Gundersen
Fridtjof Frank Gundersen (1934–2011) var en norsk jurist, professor ved Norges handelshøyskole og stortingsrepresentant for FrP.[3] Han satt på Stortinget for partiet i 16 år (fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001).[4]
Fridtjof Frank Gundersen | |||
---|---|---|---|
Født | 29. okt. 1934[1] Tynset | ||
Død | 11. nov. 2011[2] (77 år) Sandvika | ||
Beskjeftigelse | Politiker, professor | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Mosse Piene (1965–)[1] | ||
Parti | Høyre (–) partiløs (1981–1990) Fremskrittspartiet (1990–2001) Fylkeslistene ved stortingsvalet i 2001 (2001–2001) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1981-1985 1989-2001 | |||
Valgkrets | Akershus | ||
Bakgrunn
redigerHan var født på Tynset, hvor faren Ragnar Gundersen drev advokatforretning. Senior var første vara til Stortinget for Hedmark Høyre i perioden 1937–45.[5]
Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris med avhandlingen Statlige handelsmonopoler og EF. Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.
Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.
Politisk karriere
redigerFram til midten av 70-tallet var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.[6]
Gundersen satt på Stortinget i fire perioder fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981, han meldte seg inn i partiet i 1990, og ut igjen det siste halvåret på Tinget i 2001.[7] I den første perioden var han en av fire FrP-representanter. I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.
Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[8] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[9] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.
Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.[10]
Agent for etterretningstjenesten
redigerI desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[11] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»[12]
Bibliografi
rediger- Ny solidaritet. Oslo: Aschehoug. 1966.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1968). Introduksjon til EEC. [Oslo]: Universitetsforlaget.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1968). FN - ideal og realitet. Oslo: Gyldendal.
- Tenkegruppe 99. Oslo: Utgitt av Høyres landsstyre i samarbeid med Minerva forl. 1969.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1970). Etableringsretten og Det europeiske økonomiske samarbeid. Oslo: Grøndahl.
- Konservativ kommentar til A-partiets prinsipprogram. [Oslo]: Minerva. 1970.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1971). EEC-håndboken. Oslo: Universitetsforlaget.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1971). Multinasjonale konserner - og kontrollen med dem. Oslo.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1971). EEC-håndboken. Oslo: Universitetsforlaget.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1971). EEC-håndboken. Oslo: Universitetsforlaget.
- Gundersen, Fridtjof Frank (1972). Kontrollen med karteller og storbedrifter. Oslo: Universitetsforlaget.
- EU – etter Lisboa-traktaten: institusjoner, rettssystem og rettsregler Gyldendal 2010 ISBN 978-82-05-40145-7
- Lov og rett for næringslivet redigert og skrevet av Fridtjof Frank Gundersen, Sverre Faafeng Langfeldt og Tore Bråthen 18. utg. 2011, 1. utgave 1988
- Hovedlinjer i forvaltningsretten 6. utgave 2008 ISBN 978-82-90961-24-9
- Jus for økonomer sammen med Arthur J. Brudvik 10. utgave 2006 ISBN 978-82-90961-23-2
- Praktisk jus, spørsmål og svar: 436 kommenterte eksempler 8. utgave 2004, 1. utgave 1981
- Introduksjon til EU 2002 ISBN 82-90961-19-7
- Hovedlinjer i avtaleretten 3. utgave 1998, 1. utgave 1977 ISBN 82-90961-13-8
- Innføring i EØS- og EF-rett med traktattekster] sammen med Ulf Bernitz 1993 ISBN 82-90961-04-9
- Bedrifts- og personalrett sammen med Yngve Svendsen 4. utgave 1991 ISBN 82-90961-02-2
- EF-boken 1989 ISBN 82-518-2707-8
- Helse og politiske styringsmekanismer 1989 ISBN 82-518-2640-3
- Fri og frank på tinget : liberalisme med norsk vri. F.F. Gundersen. 1985.
- Om å bruke andres penger: en innføring i norsk parasittøkonomi Samling av avis- og tidsskriftartikler 1981 ISBN 82-990763-0-7
- Statlige handelsmonopoler og EF : konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater. Universitetsforlaget. 1973. ISBN 8200089223.
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fridtjof Frank Gundersen død». Budstikka. 14. november 2011. Besøkt 14. november 2011.
- ^ «Fridtjof Frank Gundersen». Stortinget.no.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. no: [Aschehoug]. s. 273.
- ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
- ^ «(no) Fridtjof Frank Gundersen» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Dagbladet - Hagen pompøs og autoritær Frp fri for Frank (4.2.2001)
- ^ Dagbladet - Fri og Frank (6.2.2001)
- ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
- ^ Dagbladet.no: «- Fridtjof Frank Gundersen var agent i e-tjenesten»
- ^ «Klassekampen.no: «Agent Gundersen»». Arkivert fra originalen 7. januar 2007. Besøkt 21. desember 2006.
Eksterne lenker
rediger- (no) Fridtjof Frank Gundersen hos Stortinget
- (no) Fridtjof Frank Gundersen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (en) Fridtjof Frank Gundersen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (no) Publikasjoner av Fridtjof Frank Gundersen i BIBSYS
Wikiquote: Fridtjof Frank Gundersen – sitater