Europeana

Europeana er internettside etablert av EU med tilgang til (per 2020) 3600 europeiske arkiver, biblioteker og museer med 58 millioner digitaliserte objekter, som viser den europeiske kulturarv. Nettstedet ble lansert av Europakommisjonen i 2008.[2][3]

Europeana
Europeana
EU basic logo portrait black.png
Stiftet2008[1]
HovedkontorKoninklijke Bibliotheek
Nettstedhttps://www.europeana.eu

Europeana består av tre ulike nettsteder. Den generelle portalen Europeana (www.europeana.eu), Europeana Pro (www.pro.europeana.eu) som er rettet mot fagfolk, og Europeana 1914-1918 (www.europeana1914-18.eu) som er et prosjekt som fokuserer på første verdenskrig, lansert som et ledd opp mot hundreårs markeringen av krigen.

Tilknyttet Europeana er internasjonale institusjoner som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre i Paris, og regionale arkiver og lokale museer. «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci, «Pike med perleøredobb» av Johannes Vermeer, verkene til Charles Darwin og Isaac Newton og musikken av Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana.

HistorikkRediger

Forgjengeren The European Library (TEL)Rediger

I 2004 lanserte Conference of European National Librarians (CENL) nett-tjenesten The European Library (TEL), som ga tilgang til ressursene til 47 europeiske nasjonalbiblioteker.[4] Nettportalen The European Library portal ble dannet i samarbeid med ni nasjonalbibliotek og CENL (Conference of European National Librarians) som resultat av prosjektet «TEL (European Library: Gateway to Europe's Knowledge)». Portalen ble publisert den 17. mars 2005, og fikk over 500 000 besøkende innen utgangen av 2005. Etter hvert hadde 23 nasjonalbiblioteker gjort sine samlinger søkbare via portalen, og ytterligere 21 nasjonalbibliotekers samlinger var tilgjengelige via portalens hyperlenker. Nasjonalbibliotekene i Østerrike, Kroatia og Serbia ble med i juli 2005.

Et nytt prosjekt kalt «European Digital Library (EDL)» ble etablert i september 2006 for å samle inn digitale objekter og temaer fra de ni nasjonalbibliotekene innen EU og EFTA som ennå ikke var med; det dreide seg om nasjonalbibliotekene i Belgia, Hellas, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Norge, Spania og Sverige.

I november 2008 ble det besluttet at TEL/EDL skulle inngå i det større nettverket og portalen Europeana.

Etableringen av EuropeanaRediger

 
Eksempel på internettportal
 
Eksempel på digitalt kulturobjekt.

Katalysatoren for Europeana var et brev sendt av Frankrikes tidligere president Jacques Chirac sammen med statslederne i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Ungarn til Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso i april 2005. Brevet anbefalte opprettelsen av et virtuelt europeisk bibliotek, for å gjøre Europas kulturarv tilgjengelig for alle.

Prosjektet som skulle legge grunnlaget for Europeana ble kalt European Digital Library Network (EDLnet) og var rettet mot å bygge en prototype av en grenseoverskridende og brukersentrert tjeneste på tvers av domener. Arbeidet ble finansiert av Europakommisjonens eContentplus-program. Prototypen ble lansert i slutten av 2008. Ved beta-lanseringen ga Europeana tilgang til 4,5 millioner digitale objekter fra over 1000 bidragsytere. I februar 2009 ble etterfølgeren til EDLnet, Europeana versjon 1,0 lansert. Dette 30-måneders prosjekt skulle utvikle prototypen til en fullt operativ tjeneste. I 2010 gjennomførte prosjektet sitt mål om å gi tilgang til over 10 millioner digitale objekter gjennom Europeana.

FunksjonRediger

Europeana gir tilgang til ulike typer innhold fra ulike typer kulturminneinstitusjoner. De digitale objektene som brukere kan finne på Europeana lagres ikke på en sentral database. Europeana samler kontekstuell informasjon (metadata) om objektene, inkludert et lite frimerkebilde, men alt peker tilbake til bidragsyternes originale nettsider. Brukere kan søke opp informasjon på Europeana og når de finner det de leter etter kan de klikke seg frem til det opprinnelige nettstedet for å få tilgang til alt innhold om objektene.

Ulike typer kulturminneorganisasjoner katalogiserer sitt innhold på forskjellige måter og på ulike standarder. Katalogiseringen varierer også fra land til land. Europeana har imidlertid sørget for at informasjonen på portalen er søkbar med bruk av en felles standard for å levere metadata, kjent som Europeana Semantic Elements (ESE).[5] For tiden jobber Europeana også med innføringen av en rikere metadata-standard, Europeana Data Model (EDM),[6][7] som vil gjøre det mulig å gi mer og bedre informasjon om digitaliserte objekt.

StrategiRediger

Europeanas strategiske plan for 2011–2015[8] beskrev fire strategiske vinklinger som skal være med på å forme den videre utviklingen av kulturportalen:

  1. Aggregere – å bygge en åpen pålitelig kilde for Europas kultur- og vitenskapsarv.
  2. Tilrettelegge – støtte kultur- og vitenskaps-sektoren gjennom kunnskapsoverføring innovasjon og holdningskampanjer.
  3. Distribuere – gjøre kulturarv mer tilgjengelig for brukere hvor og når de vil.
  4. Engasjere – skape nye måter for brukerne å delta i deres kulturelle og vitenskapelige arv.

Europeana og NorgeRediger

I startfasen kom litt under 7 % av Europeanas innhold fra Norge. Norsk kulturråd var nasjonal aggregator for Norges innhold på Europeana, og koordinerte Norges deltakelse i ulike Europeana-prosjekter. I begynnelsen av 2012 begynte et nytt treårig prosjekt «Europeana Awareness». Prosjektet hadde til formål å synliggjøre Europeana-tilbudet, ha fokus på underrepresenterte områder (som lokalarkiv feltet), undersøke samarbeidsmuligheter og koblinger mellom turistindustri og kultursektoren, samt utvikle potensialet av brukerengasjement. Prosjektet bestod av 48 europeiske partnere.

Ved utgangen av 2020 gir Europeana tilgang til informasjon om 4 676 982 objekter fra norske samlinger. Dette gjør Norge til et av de tre landene som har bidratt med mest informasjon til Europeana; bare Nederland og Tyskland har tilgjengeliggjort flere objekter i portalen.[9][10][11][12]

ProsjekterRediger

For en liste over alle Europeana prosjekter:

ReferanserRediger

  1. ^ ec.europa.eu
  2. ^ «Welcome to Europeana». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  3. ^ barryan (9. juni 2020). «The Europeana platform: Europe’s digital cultural collection for responsible, accessible, sustainable and innovative tourism». Shaping Europe’s digital future - European Commission (engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  4. ^ «The European Library is now in Europeana». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  5. ^ Europeana: Europeana Semantic Elements (ESE)
  6. ^ «Europeana Data Model». Europeana Pro (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  7. ^ «Moving to new Europeana Data Model». Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 18. november 2013. 
  8. ^ «Europeanas strategiske plan for 2011-2015». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 15. august 2012. 
  9. ^ «Search | Europeana - Providing Country». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  10. ^ «Search | Europeana | Providing country: Norway». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  11. ^ «Search | Europeana | Providing country: Netherlands». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  12. ^ «Search | Europeana | Providing country: Germany». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 

Eksterne lenkerRediger