Åpne hovedmenyen

Bærum

kommune i Akershus
(Omdirigert fra Bærum kommune)
Bærum
Bærum

Våpen

Kart over Bærum

LandNorge Norge
FylkeAkershus
StatusKommune
InnbyggernavnBæring
Adm. senterSandvika
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

192,26 km²
189,21 km²
3,05 km²
Befolkning125 454[a] (2016)
Bef.tetthet636,31 innb./kvadratkilometer
Kommunenr.0219
MålformBokmål
NettsideNettside
Politikk
OrdførerLisbeth Hammer Krog (H) (2011)
VaraordførerOle Kristian Udnes (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bærum

Bærum
59°56′18″N 10°30′24″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kommunegården med Sandvikselva i forgrunnen
Gulveis er Bærums kommuneblomst

Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Akershus fylke i Norge, og er Norges femte største kommune etter innbyggertall. Bærum utgjør sammen med nabokommunen Asker den vestlige delen av Akershus fylke, fysisk adskilt fra de øvrige delene av fylket og kollektivt omtalt som Asker og Bærum. Bærum grenser i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, i nordøst til Oslo og i sørøst til Indre Oslofjord. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. De østlige og tettest befolkede delene av kommunen er en del av det sammenhengende byområdet Oslo. Bærum er også en del av Oslo bispedømme og av Oslo politidistrikt, begge deler sammen med nabokommunene Oslo og Asker.

Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå.[1][2] Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.[3]

EtymologiRediger

Navnet Bærum kommer av det norrøne Bergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.[4]

NaturgeografiRediger

GeologiRediger

I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).

Vann og vassdragRediger

Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.

InnsjøerRediger

Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.

FjellRediger

Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.

KlimaRediger

Klimadata for Bærum (Fornebu)[n 1]
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -1.5 -0.7 3.9 9.7 16.5 21.1 22.2 20.9 16.0 10.1 3.7 -0.2 10,14
Døgnmiddeltemp. °C -4.6 -4.5 -0.3 4.8 11.3 15.8 17.1 15.9 11.5 6.7 0.8 -3.2 5,94
Normal min. temp. °C -7.7 -7.9 -4.0 0.6 6.7 11.3 12.7 11.7 7.9 3.8 -1.9 -6.1 2,26
Nedbør (mm) 42 32 41 38 54 65 78 84 85 81 68 46

Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.[5]

Flora og faunaRediger

Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter.

 
Kolsåstoppen

ØyerRediger

DemografiRediger

Bærum er Akershus' største kommune målt i antall innbyggere, men kun den niende største målt i areal.[trenger referanse] Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse, og bare en fjerdedel av kommunen er klassifisert som tettsted.[trenger referanse] Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygninger oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.[trenger referanse]

BefolkningssammensetningRediger

 
Befolkningssammensetning etter alder i Bærum (2006)[6]


HistorieRediger

Etter Andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon.[trenger referanse] I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne[trenger referanse]. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig.[trenger referanse] Bærum ble fortsatt sett på som en bygd[av hvem?], men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.

Bærum ble sett på som en svært attraktiv forstad av folk som ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene, og det var kø for å bosette seg der.[trenger referanse]

I perioden før 1950 hadde Bærum kommune jobbet aktivt med å få boliger til alle, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen.{Tr}} I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.

Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten.[trenger referanse] To Høyre-menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud.[hvem?] Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen derfor frem et forslag om å bygge ut Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentra ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentraene i nærområdene.

Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.

Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.[trenger referanse]

På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget.[trenger referanse] Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.

Politikk og administrasjonRediger

Administrativ inndelingRediger

Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.

Folkemengde i delområdene i Bærum (2005)
Delområde Folkemengde
Nadderud 937
Østerås-Eiksmarka 3 927
Hosle nord 2 973
Voll 4 896
Grav 5 624
Hosle sør 4 677
Jar 5 793
Lysaker 3 439
Snarøya 2 807
Stabekk 6 261
Høvik 4 172
Løkeberg-Blommenholm 6 863
Haslum 5 286
Østre Bærumsmarka 1 936
Sandvika-Valler 4 742
Jong 2 762
Slependen (inkl. Tanum) 7 005
Dønski-Rud 3 186
Kolsås 5 185
Rykkinn 8 971
Kirkerud-Sollihøgda 3 449
Bærums Verk 7 565
Lommedalen 3 064
Uoppgitt/uten bosted 107
Totalt 104 690

KommunestyreRediger

 
Klokketårnet til Bærum rådhus
 
Ordfører Reinsfelt lover miljøtiltak i Bærum

Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune. Etter valget i 2015 er det inngått et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,[7] etter at Venstre valgte å bryte samarbeidet.[8] Kommunestyret har 51 medlemmer, og er fordelt slik (perioden 2019–2023):

Kommunestyrevalget 2019

i Bærum[9]

Parti Stemmer % Mandater
Høyre 28922 42,4 22
Arbeiderpartiet 1096 14,8 8
Miljøpartiet de Grønne 7378 10,8 5
Venstre 6673 9,8 5
Fremskrittspartiet 4858 7,1 4
Sosialistisk Venstreparti 2849 4,2 2
Senterpartiet 2303 3,4 2
Rødt 1848 2,7 1
Pensjonistpartiet 1713 2,5 1
Kristelig Folkeparti 1195 1,8 1
Totalt 67835 71 51

Ordfører og varaRediger

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Bærum

Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845.[10] Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011.[11] Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP)[12] har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer i Bærum, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.

Dagens ordfører og vara

NæringslivRediger

Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle, EVRY og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).

NaturressurserRediger

I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum [13], og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.

SamferdselRediger

E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.

HandelRediger

SamfunnRediger

Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp.[14][15] Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.

Kirker i BærumRediger

UtdanningRediger

Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole, Steinerskolen,

NRG-U. og NTG-U

Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski, Eikeli, Nadderud, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler. I tillegg finnes Norges Toppidrettsgymnas og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.[16]

MediaRediger

Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet.[trenger referanse] Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis».[trenger referanse]

Kjente bæringerRediger

Sortert etter fødselsår
 
Fridtjof Nansen
 
Arnold Haukeland

KulturRediger

 
Henie Onstad kunstsenter

Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.

Musikk, dans og dramaRediger

Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.

KunstRediger

Høvikodden like utenfor Sandvika finnes Henie-Onstad kunstsenter med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.

FilmRediger

Sandvika har en kino med åtte saler.

Severdigheter i BærumRediger

IdrettRediger

Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum HK).

I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Hauger idrettspark (blant annet ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.

Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere – Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika, langrennsløperen Anne Jahren, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Obersdorf i 1987(sølv stafett 4x5 km), Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984), Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992, Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996, og alpinistene Finn Christian Jagge og Hans Petter Buraas, samt tidligere verdensrekordholder i skihopp(skiflygning) Bjørn Einar Romøren. En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange ryttere som neste klubb.

NoterRediger

  1. ^ Det finnes seks ulike stasjoner som eKlima benytter i Bærum, der kun to (Gjettum og Horni) er i drift i dag. Den stasjonen som har registrert lengst og har samlet inn informasjon til flest poster er Fornebu som var i drift fra juni 1939 til oktober 1998. Denne stasjonen innhentet middeltemperatur, midlere maksimumstemperatur, midlere minimumstemperatur og nedbørsmengder. Derfor er denne stasjonen benyttet. Data for snittet av disse stasjonene er ikke tilgjengelig per 2012, og det ville fremstått som egen forskning å gjøre denne utregningen.

ReferanserRediger

  1. ^ Stadig flere med høyere utdanning, Statistisk sentralbyrå
  2. ^ Hvor rike er folk i din kommune? Arkivert 13. august 2011 hos Wayback Machine., Nettavisen
  3. ^ http://www.dagbladet.no/2011/10/21/nyheter/skatt/skattelister/18702652/
  4. ^ «Bærum» (norsk). Store norske leksikon. Besøkt 29. april 2012. 
  5. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Folketallet i Bærum etter alder og delområde. Pr. 31.12.2006» (PDF) (norsk). Bærum kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 18. februar 2012. Besøkt 29. april 2012. 
  7. ^ «Fortsatt borgerlig samarbeid». 30. oktober 2015. [død lenke]
  8. ^ «Venstre brøt forhandlinger med Høyre i Bærum». www.budstikka.no. Besøkt 30. oktober 2015. 
  9. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 1. desember 2019. [død lenke]
  10. ^ «Kulturminner A&B Hl» (norsk). Asker og Bærum Historielag. 2008. Arkivert fra originalen 28. februar 2011. Besøkt 29. april 2012. 
  11. ^ Hanne Wien (13. oktober 2011). «Hammer Krog viderefører Reinsfelt-tradisjon» (norsk). Budstikka. Besøkt 29. april 2012. 
  12. ^ «Høva er gått bort». www.budstikka.no. 23. februar 2010. Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 28. oktober 2016. 
  13. ^ død lenke Arkivert 29. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ http://www.dagbladet.no/2011/09/09/nyheter/valg11/politikk/innenriks/valg_2011/18030964/
  15. ^ Merete Landsend m.fl. (28. august 2011). «- Det er størrelsen det kommer an på» (norsk). Dagbladet. Besøkt 29. april 2012. 
  16. ^ «Folkeuniversitetet Øst» (norsk). Folkeuniversitetet. Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 29. april 2012. 

Videre lesningRediger

  • Tor Chr. Bakken (2008). Tor Chr. Bakken, red. Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (Bokmål) (1 utg.). Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344. 
  • Per Otto Borgen (2006). Asker og Bærum leksikon. ISBN 9788291649108. 
  • Bærum: en bygds historie. Bærums herredsstyre. 1920. ISBN 1920-24, 2b Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  • Trygve Christensen (1988). Bærumsmarka. ISBN 8205177147. 
  • Kåre V. Hanssen og Ingerid Christensen (1982). Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum. 
  • Arne Mohus (1988–1996). Husmannsplasser i Bærum. ISBN 8299171369. 
  • Rolf Rasch-Engh (2000). Lysaker - gammelt boområde og næringssentrum. ISBN 8299572908. 
  • Kåre Tønnesson (1982–1984). Askers og Bærums historie. ISBN 8200063461. 

Eksterne lenkerRediger