Supervulkan
En supervulkan er definert som en vulkan med minst ett utbrudd hvor den har kastet ut mer enn 1000 km³ masse, dvs. et utbrudd på minst 8 på VEI-skalaen[1][2]. Tilsvarende tall for de voldsomste utbruddene i nyere tid er ca. 140 km³ for Tambora i 1815 (VEI 7), ca. 30 km³ for Krakatau i 1883, og 13–18 km³ for Pinatubo i 1991 (begge VEI 6).
Vi kjenner over 60 supervulkaner. Taupo på New Zealand for ca. 26 500 år siden regnes som det hittil siste superutbrudd. For 55 mill. år siden og mer forekom superutbrudd i Norge. I tillegg til superutbrudd kan en supervulkan ha «svakere» utbrudd. Siden Yellowstone-supervulkanen i USA – verdens trolig mest kjente – hadde sitt siste superutbrudd for ca. 640 000 år siden, har den således hatt ca. 80 utbrudd i tillegg til geysirer og til dels kraftige jordskjelv.
Virkninger rediger
.jpg)
Ingen superutbrudd har skjedd i historisk tid eller så langt tilbake som vi har skriftlige kilder, selv om mennesker kan ha opplevd Toba- og Taupo-superutbruddene. Forskerne har til en viss grad klart å rekonstruere enkelte tidligere superutbrudd og virkningene på bl.a. klima, i tillegg til at virkningene av «nesten-superutbrudd» i historisk tid er vel dokumentert. Superutbruddene er mer katastrofale enn alle utbrudd som er dokumentert i den skrevne historien. Mens disse utbruddene vesentlig har rammet lokalt eller i høyden regionalt, kan superutbrudd påvirke hele, eller store deler av verden. En av de største masseutryddelser av arter vi kjenner til, for vel 200 mill. år siden, antas forårsaket av tre superutbrudd. Toba-utbruddet på Sumatra for ca. 74 000 år siden skal ha utryddet 60 % av den daværende menneskehet.[2]
Sannsynlige virkninger av et superutbrudd er bl.a.
- Himmelen formørkes over veldige områder. Dette forekom også – i mindre målestokk – f.eks. ved Tambora- og Krakatau-utbruddene, og ved ett eller flere ikke identifiserte utbrudd rundt 536 e.Kr. (jf. mørke dager).
- Global nedkjøling fordi de veldige mengdene av svovelholdige partikler (aerosoler) i flere år blokkerer solinnstrålingen over store deler av kloden. Toba-utbruddet gav en global nedkjøling på ca. 10 °C[3], mot 0,4–0,7 °C for Tambora-utbruddet. Veldige vulkanutbrudd ved overgangen trias–jura (for vel 200 mill. år siden) kan ha gjort at ca. 76 % av artene på kloden ble utryddet.[4]
- Ødeleggende nedfall av askepartikler, «bomber» osv. over veldige områder. Tambora-utbruddet i 1815 spredte så store askemengder at hustakene 65 km fra vulkanen ble brutt ned av vekten. En supervulkan vil trolig ha tilsvarende virkninger over et større område; således vil et superutbrudd i Yellowstone trolig gjøre store deler av USA ubeboelig.
- Branner hvis utbruddet skjer på landjorda eller nær land. Pyroklastiske strømmer, «bomber» og lava vil kunne stifte branner i vid omkrets.
- Forgiftning og forsuring. Mye av de svovelholdige partiklene vil bli utfelt i form av sur nedbør, som vil forsure både ferskvann og hav i vid omkrets, kanskje globalt.
- Ekstreme vinder. Tambora-utbruddet skapte tornadolignende vinder som blåste ned hus og kastet trær, mennesker og hester høyt opp i luften. Et superutbrudd vil antagelig kunne skape enda voldsommere vinder, og trolig over større områder.
- Trolig hørbart over store deler av kloden. Krakatau-utbruddet i 1883 kunne høres opptil 5000 km borte og var hørbart over 1/13 av kloden. Et superutbrudd er minst 30 ganger så kraftig. Under Tambora-utbruddet lød en «forferdelig tordning». Lydbildet fra Krakatau-utbruddet er sammenlignet med fjerne drønn fra tungt artilleri. Overlevende etter en superutbrudd vil antagelig befinne seg langt borte, og siden lavfrekvent lyd (basstoner) bærer lengre enn høyere frekvenser, vil de antagelig oppfatte lyden som fjern, dyp torden eller artilleriild.
- Ødeleggende lydbølger over veldige områder. Opptil 160 km fra Krakatau ble vindusruter knust, og folk opplevde intense smerter i ørene og fikk varig hørselstap.[5] Et superutbrudd vil trolig skape enda voldsommere trykkbølger. De vil gi større skader over større områder, trolig med total ødeleggelse i vid omkrets.
Forekomst rediger
I 2004 fremla Ben G. Mason, David M. Pyle og Clive Oppenheimer en analyse hvor de identifiserte 42 superutbrudd i løpet av de siste 36 mill. år. De beregnet at superutbrudd er så sjeldne i forhold til «svakere» utbrudd at de siste til sammen slipper ut betydelig mer ejekta. Men de fant også at voldsomme vulkanutbrudd er betraktelig vanligere enn asteroidenedfall som utløser like mye energi.[6]
Campi Flegrei i Italia og Yellowstone-supervulkanen er verdens eneste kjente aktive supervulkaner. Sjøene Toba på Sumatra og Taupo på New Zealand antas å være utdødde supervulkaner. Andre finnes i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Jemen og Norge.[7]
Gamle supervulkaner i Norge rediger
Under dannelsen av Oslofeltet i perm oppstod flere supervulkaner. Den største var antakelig i Ramnes, og hadde en diameter på 35 km. I eocen for 55 millioner år siden var det en supervulkan på Vøringplatået 300 km vest for Bodø. Den er en av de største vulkaner som er kjent, og hadde en utstrekning på 40 x 50 km.
Referanser rediger
- ^ «Questions About Supervolcanoes | U.S. Geological Survey». www.usgs.gov.
- ^ a b «Supervulkaners hemmeligheder afsløres af nyt fund». videnskab.dk (dansk). 24. september 2009.
- ^ «Supervulkan var skyld i klimaendringer». Forskning.no. 4. november 2012.
- ^ «Huge Volcano Eruptions May Have Caused The Die-Off That Paved The Way For Dino Domination». Popular Science (engelsk). 22. mars 2013.
- ^ http://volcano.oregonstate.edu/book/export/html/385
- ^ Mason, Ben G.; Pyle, David M.; Oppenheimer, Clive (1. desember 2004). «The size and frequency of the largest explosive eruptions on Earth». Bulletin of Volcanology. 8 (engelsk). 66: 735–748. ISSN 1432-0819. doi:10.1007/s00445-004-0355-9.
- ^ «Blasts From the Past — NOVA | PBS». www.pbs.org.