Åpne hovedmenyen
Sandviksvassdraget
2007-08-19 Sandvikselva.jpg
Sandvikselva ved Sandvika sentrum.
LandNorge Norge
FylkeAkershus
KommuneBærum
Lengde27,6 km [1]
Nedbørfelt225,94 km² [1]
Middelvannføring4,25 /s [1]
Fjerneste kildeMyr sør for Abborås, Hole
  – Høydeca 490 moh.
  – Koord.   60°01′58″N 10°18′32″Ø
  – VannstrengBekk uten navn–Dalebekken–Auretjern–Auretjernbekken–IsielvaSandvikselva
MunningIndre Oslofjord ved Sandvika
  – Koord.   59°53′10″N 10°31′48″ØKoordinater: 59°53′10″N 10°31′48″Ø
SideelverLomma, Øverlandselva
Elven med rørgangen til Spikerbrukfallet kraftstasjon

Sandviksvassdraget i Bærum renner ut i Oslofjorden. Vassdraget dekker omtrent kommunens areal og strekker seg i nord også inn i kommunene Hole og Ringerike. Om lag halvparten av nedbørsfeltet på 225 km² ligger i utenfor Bærum kommune, men alle elvene Sandvikselva, Isielva, Lomma og Øverlandselva renner i Bærum.

Sandviksvassdraget er det største og viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Oslo og Akershus.

Innhold

Geologi og næringsforholdRediger

Sandviksvassdraget tilhører Oslomarkavassdragene som ligger i Oslofeltet. Berggrunnen består av kambrosilurske kalkrike skifre som gir et fruktbart jordsmonn og god kantvegetasjon langs elvebredden. I de høyereliggende områdene i nord vokser barskog, mens i dalområdene og i de lavereliggende områdene finnes løvskog og også edelløvskog. Deler av vassdraget er vernet på grunn av disse spesielle naturforholdene.

KulturRediger

Langs Sandviksvassdraget finnes mange kulturminner spesielt fra industrivirksomheten på 1900-tallet. Mest kjent er Franzefoss kalkmølle som i dag benyttes til konsert- og selskapslokale. På Wøyen mølle har Vestre Bærum Sportsfiskere sitt tilholdssted. I Sandvika utgjør Løkke bru en del av Løkkeparken og Løkke gård sees fra sjøsiden ved Kalvøya.

FiskeRediger

Laks og sjøørret kan vandre opp til Vøyenfossen (Lomma) og til Bjørum sag (Isielva). Denne strekningen er totalt på om lag 9 km. Fisket har gått tilbake de siste årene, og kommunen har derfor igangsatt tiltak for å verne vassdraget. Spesielt utsatt er elva for industrien i området. Firmaet Technoterm jobbet i 2005 med et kjøleanlegg for en bedrift i Rud-Hauger næringspark da ammoniakk rant ut i Sandvikselva og drepte all fisk og skadet miljøet i elva nedstrøms Løxa.

Bærum kommune kultiverer vassdraget. I samarbeid med flere lag og foreninger driver de Hamang klekkeri for laks- og ørretrogn. På sommeren er Franzefoss et sosialt samlingspunkt for fiskeinteresserte som observerer laks som hopper i fossen eller står i kulpen nedenfor.

Bærum Jeger og Fiskeforbund og Vestre Bærum Sportsfiskere deler fiskeretten i vassdraget mellom seg og det kreves medlemskap i en av foreningene for å få kjøpt fiskekort.

Bekkene i BærumRediger

Bærum har fremdeles bygdepreg selv om 1/3 av arealet er tett bebygget og kommunen har to tett trafikkerte motorveier. Utbyggingen har foregått i raskt tempo siden 1950-tallet og Sandvika har i dag bystatus. Frem til 1982 gikk kloakk og avløp direkte ut i bekker, elver og Oslofjorden, men i dag blir mye samlet i VEAS-anlegget. De fleste bekker er lagt i rør som også for de største:

Kommunen har planer om å åpne Dælibekken og Stovibekken.

Flommer i SandviksvassdragetRediger

Se også: Norges flomhistorie

Sandvikselva er ei flomelv. Spesielt utsatt for flom er Vøyenenga og elvestrekningen nedenfor. Ras har forekommet ved Bjørnegårdsvingen.

Nyere flomhistorie:

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017

LitteraturRediger

  • Kjell Baalsrud: Bekkene i Bærum som ble borte. Naturvernforbundet 2000. ISBN 82-995824-0-7

Eksterne lenkerRediger