Brønnøya (Asker)
Brønnøya et en bebygd øy nordvest i Indre Oslofjord, i Asker kommune. Øya ligger like sørøst for Nesøya, og sørvest for Ostøya. Arealet er 1400 mål. Av øyene i Asker og Bærum er bare Ostøya og Nesøya større. Brønnøya er drøyt 2 km lang og på det meste 1 km bred. Navnet skal skyldes at sjøfolk før i tiden bunkret spesielt godt ferskvann fra brønner på øya.[trenger referanse]
Brønnøya | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Indre Oslofjord | ||
Areal | 1,37 km² | ||
Lengde | 2,5 km | ||
Bredde | 1 km | ||
Kommune | Asker | ||
Posisjon | |||
Brønnøya 59°51′26″N 10°32′17″Ø | |||
Fastlandsforbindelse og ferdsel
redigerBrønnøya er i prinsippet uten motorisert ferdsel, og har ikke permanent fastlandsforbindelse. En liten kabelferge forbinder øya med Nesøya om sommeren. Den blir byttet ut med en flytende gangbro vinterstid. I tillegg er det rutebåt-forbindelse til Sandvika om sommeren. I øst ligger Langårsundet, også kalt Middagsbukta, hvor det er livlig trafikk på St. Hansaften. Sørøst for Brønnøya ligger den langsmale øya Langåra, som skjermer mot sjø og vind fra sørøst i hele Brønnøyas lengde.
Bosetning
redigerBebyggelsen på øya omfatter 362 private parseller. Det er i alt 16 eiendommer godkjent som helårsbolig og 261 hytter. De fleste strandområder er private fellesområder eiet og forvaltet av øyas velstyre. Kun få eiendommer har strandtomter. I senere år er det lagt inn offentlig vann, avløp og telefonkabler på Brønnøya, samt kommunal søppeltømming.
I 1982, på St. Hansaften, inntraff en alvorlig ulykke med kabelfergen.[1] Fergen kantret og en person fulgte med fergen rundt, ble liggende lenge under vann og ble hardt skadet. Årsaken var ekstrem overbelastning av fergen. I 2004 ble en ny og sikrere ferge med nytt vinteradkomstanlegg (flytebro) innviet. Fergen er nå alltid stengt St. Hansaften.[2]
Historie
redigerHøyest på øya er det funnet to steinalderboplasser. Jordbruk kan ha vært drevet i 1500 år. I 1826 hadde gården Brønnøya 216 dekar innmark, fire hester, 16 storfe og 20 sauer. Av eldre bebyggelse har gården fremdeles en velbevart kombinert driftsbygning fra slutten av 1800-tallet og en hovedbygning fra tidlig 1900-tall.
Som Oslofeltet forøvrig har Brønnøya kalkforekomster i fjellet. Siden middelalderen drev bøndene i distriktet kalkbrenning som tilleggsnæring. På Brønnøya er det registrert fem rester etter gamle kalkovner. Sist på 1800-tallet var det industriell produksjon, først ved Sandbukta, der den eneste gjenværende kalkovnen står. Den er øyas fremste severdighet, bygd i 1892, men nedlagt i 1900 fordi driften viste seg ulønnsom.[3] Siden var det drift ved Store Ostsund, der store kalksjakter er tilgjengelige fra veien Skogfaret.
Natur
redigerBrønnøya ligger midt i Oslofeltet og har stort sett 90° vendte og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein.
Viernbukta naturreservat ligger på østre del av øya.[4] Her er det en stor tidevanns-våtmark med både sjøfugl og vadefugl, og vegetasjonen rundt omfatter en oresumpskog. Det er frodig løvskog i kalksteinsområdet her.
På nordsiden av Brønnøya ligger Vendelholmene naturreservat, som omfatter Vendelholmene og deler av strandsonen innenfor. Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde i form av et småøysamfunn med særpreget strandsump og spesielle strandengsamfunn, blant annet det truede plantesamfunnet saltsiveng med flere rødlistearter.[5]
Det er en liten bestand av rådyr på øya. Fuglelivet omfatter blant annet flaggspett, grågås og siland.
Referanser
rediger- ^ «Fikk livet ødelagt i kabelferge-ulykke». TV2. 20.09.2009.
- ^ Styret i Brønnøya Vel (21.07.2018). «Velkommen til Brønnøya» (PDF). Brønnøya Vel. Besøkt 19.11.2018.
- ^ K. H. Kittelsen: Brent Kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum Historielag. 2005. ISBN 82-90095-10-4
- ^ (no) Brønnøya (Asker) i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ (no) Brønnøya (Asker) i Miljødirektoratets nettsted Naturbase