Brønnøya (Asker)

Brønnøya et en bebygd øy nordvest i Indre Oslofjord, i Asker kommune. Øya ligger like sørøst for Nesøya, og sørvest for Ostøya. Arealet er 1400 mål. Av øyene i Asker og Bærum er bare Ostøya og Nesøya større. Brønnøya er drøyt 2 km lang og på det meste 1 km bred. Navnet skal skyldes at sjøfolk før i tiden bunkret spesielt godt ferskvann fra brønner på øya.^{[trenger referanse]}

Brønnøya
Kalkovnen på Brønnøya
Geografi
Plassering		Indre Oslofjord
Areal		1,37 km²
Lengde		2,5 km
Bredde		1 km
Kommune		Asker
Posisjon
Brønnøya 59°51′26″N 10°32′17″Ø
Brønnøya på Commons

Fastlandsforbindelse og ferdsel

Brønnøya er i prinsippet uten motorisert ferdsel, og har ikke permanent fastlandsforbindelse. En liten kabelferge forbinder øya med Nesøya om sommeren. Den blir byttet ut med en flytende gangbro vinterstid. I tillegg er det rutebåt-forbindelse til Sandvika om sommeren. I øst ligger Langårsundet, også kalt Middagsbukta, hvor det er livlig trafikk på St. Hansaften. Sørøst for Brønnøya ligger den langsmale øya Langåra, som skjermer mot sjø og vind fra sørøst i hele Brønnøyas lengde.

Bosetning

Bebyggelsen på øya omfatter 362 private parseller. Det er i alt 16 eiendommer godkjent som helårsbolig og 261 hytter. De fleste strandområder er private fellesområder eiet og forvaltet av øyas velstyre. Kun få eiendommer har strandtomter. I senere år er det lagt inn offentlig vann, avløp og telefonkabler på Brønnøya, samt kommunal søppeltømming.

I 1982, på St. Hansaften, inntraff en alvorlig ulykke med kabelfergen. Fergen kantret og en person fulgte med fergen rundt, ble liggende lenge under vann og ble hardt skadet. Årsaken var ekstrem overbelastning av fergen. I 2004 ble en ny og sikrere ferge med nytt vinteradkomstanlegg (flytebro) innviet. Fergen er nå alltid stengt St. Hansaften.

Historie

Låven på Brønnøya gård, med teglmurt fjøs til høyre, over gjødselkjeller av naturstein.

Høyest på øya er det funnet to steinalderboplasser. Jordbruk kan ha vært drevet i 1500 år. I 1826 hadde gården Brønnøya 216 dekar innmark, fire hester, 16 storfe og 20 sauer. Av eldre bebyggelse har gården fremdeles en velbevart kombinert driftsbygning fra slutten av 1800-tallet og en hovedbygning fra tidlig 1900-tall.

Som Oslofeltet forøvrig har Brønnøya kalkforekomster i fjellet. Siden middelalderen drev bøndene i distriktet kalkbrenning som tilleggsnæring. På Brønnøya er det registrert fem rester etter gamle kalkovner. Sist på 1800-tallet var det industriell produksjon, først ved Sandbukta, der den eneste gjenværende kalkovnen står. Den er øyas fremste severdighet, bygd i 1892, men nedlagt i 1900 fordi driften viste seg ulønnsom. Siden var det drift ved Store Ostsund, der store kalksjakter er tilgjengelige fra veien Skogfaret.

Natur

Brønnøya ligger midt i Oslofeltet og har stort sett 90° vendte og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein.

Viernbukta naturreservat ligger på østre del av øya. Her er det en stor tidevanns-våtmark med både sjøfugl og vadefugl, og vegetasjonen rundt omfatter en oresumpskog. Det er frodig løvskog i kalksteinsområdet her.

På nordsiden av Brønnøya ligger Vendelholmene naturreservat, som omfatter Vendelholmene og deler av strandsonen innenfor. Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde i form av et småøysamfunn med særpreget strandsump og spesielle strandengsamfunn, blant annet det truede plantesamfunnet saltsiveng med flere rødlistearter.

Det er en liten bestand av rådyr på øya. Fuglelivet omfatter blant annet flaggspett, grågås og siland.

Eksterne lenker

• Brønnøya Vel
• (no) Brønnøya (Asker) i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
• Naturreservatets verneforskrift hos Lovdata
• Fylkesmannens forvaltningsplan for Viernbukta naturreservat Arkivert 23. mai 2022 hos Wayback Machine.
• BioFokus-rapport 2010-4 : Naturverdier på Brønnøya i Asker kommune