Vestmarka (Oslomarka)
Vestmarka er en del av Oslomarka mot sørvest, som ligger i kommunene Bærum, Asker og Lier. I vest avgrenses Vestmarka av Holsfjorden og Lierdalen. Ringeriksveien/E16 over Sollihøgda danner grensen mot Krokskogen i nord, og det gamle kulturlandskapet langs Isielva og Sandvikselva i vestre Bærum skiller Vestmarka fra Bærumsmarka i nordøst. I sørøst og i sør danner de bratte åssidene ned mot det lavereliggende kulturlandskapet på Lierskogen og i Asker Vestmarkas grense, og skiller Vestmarka fra Kjekstadmarka.
Stedsnavnet Vestmarka ble lansert av Elling Holst i turistforeningens årbok for 1896:[1][2]
Krokskogen pleier man at regne saa langt mod syd som til Ringeriksveien ved Solihøgda. Den høie aas- og skogstrækning, som udbreder sig søndenfor for dette skar og Isielven, fylder terrænet mellem Bærum i øst og Holsfjorden i vest og styrter steilt af mod Asker og Lier i den vakre rad av koller Skogumsaasen, Bergsaasen og Kraftkollen, har intet felles navn. Jeg foreslaar at kalde den Vestmarken, et navn dannet i lighet med Nordmarken.
Vestmarkas høyeste punkt er Kraftkollen (481 moh) nordøst for Tranby, i det sørvestre hjørnet av marka. Fra Kraftkollen går en tydelig åsrygg mot nordøst, med toppene Bøåsen, Furuåsen og Bergsåsen – alle over 400 moh. I forlengelsen av denne åsryggen, på den andre siden av Semsvannet, ligger Skaugumsåsen som Vestmarkas utpost mot sørøst.
De største vannene inne i Vestmarka er Lille Sandungen, Store Sandungen og Asdøltjern i sør, og Svartvann i nord. I tillegg ligger Stovivannet og Semsvannet i Vestmarkas randsoner mot øst og sørøst. Både Sandvikselva, Neselva, Askerelva, Åroselva, Lierelva og Drammenselva har deler av sine nedbørsfelt i Vestmarka.
Det meste av Vestmarka er dekket av barskog, med mye gran og innslag av furu på kollene. Fra gammelt av brukte gårdene i bygdene rundt Vestmarka denne skogen aktivt som utmark, til seterdrift, beite, sanking, jakt, hogst, torvskjæring og kølabrenning. Dette gjaldt ikke minst gårdene rundt Semsvannet i Asker, hvor Vestmarka utgjorde en viktig del av driftsgrunnlaget for både storgårder og husmannsplasser. Livet i og rundt Vestmarka er beskrevet og forklart i en serie på tre illustrerte bøker utgitt av Asker og Bærum historielag rundt år 2000, som nå er fritt tilgjengelig på nett i digital utgave fra Nasjonalbiblioteket (se under).
I dag er Vestmarka et mye brukt utfartsområde for friluftsliv både sommer- og vinterstid, med tilrettelegging fra kommunene, turistforeningen og skiforeningen. Det er en rekke turisthytter og andre serveringssteder i og rundt Vestmarka.
Litteratur rediger
- Grosvold, Olav (1999). Semsvannet – Liv og landskap. Asker og Bærum historielag. ISBN 8299447917.
- Larsen, Jan Martin (2000). Vestmarka – Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag. ISBN 8290095082.
- Larsen, Jan Martin (2001). Vestmarka – Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag. ISBN 8290095090.
Kilder rediger
- ^ Elling Holst (1896). «Smaature og turistpunkter paa østlandet udenfor de gjængse ruter.». Norske turistforenings årbok. Kristiania. s. 19.
- ^ L. Andersen Aars (1929). «Fotturer i Oslo omegns skoger». Norske turistforenings årbok. Oslo. s. 227.