Akershus

Se også: Akershus slott og festning, Akershus stiftamt og Akershus amt

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er en norsk geografisk region med navn etter Akershus festning i Oslo, som siden middelalderen har betegnet ulike administrative provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke; Akershus utgjør et valgdistrikt og er fra 2022 under gjenopprettelse som fylke. Grensene for Akershus har endret seg over tid, og Akershus kan historisk forstås både som en stor riksdel (store Akershus) som omtrent sammenfalt med Østlandet og som en sentral provins i Osloregionen (lille Akershus) som tradisjonelt omfattet distriktene Aker (det moderne Oslo, Bærum og Asker), Follo og Romerike. I perioden 1948–2020 var Akershus navnet på et «restfylke» som var vesentlig mindre enn tidligere etter at fylkets største og mest sentrale kommune Aker – som utgjør størstedelen av det moderne Oslo – hadde blitt overført til Oslo kommune (som da hadde fått status som eget fylke) og dermed splittet det resterende fylket i to.

Akershus Tidligere norsk fylke
Basisdata
Administrasjonssenter		Oslo
Grunnlagt		1919
Avviklet		31. des. 2019
Areal		4 917,94 km²
Befolkning		624 055 (2019)
Akershus 60°N 11°Ø
Akershus på Commons

Akershus amt i 1875; nesten hele det moderne Oslo var en del av Aker kommune og Akershus amt, unntatt et lite område i sentrum som var skilt ut fra amtet i 1842 på grunn av sin status som hovedstad, men som fortsatt var del av Akershus stiftamt

Akershus fylkeskommunes kontorer i Oslo, som var Akershus' administrasjonssenter siden middelalderen.

Foto: Brage Aronsen.

Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen (eller slottslen) og senere Akershus stiftamt hele eller nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning da Akershus amt (fra 1919 Akershus fylke) ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje og til betydelig protest i Aker; Aker kommune utgjør rundt 96–99 % av det moderne Oslos areal. Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket. Hele det moderne fylket inngikk i Osloregionen, og flertallet i Akershus fylke bodde innenfor byområdet Oslo. Akershus fylke i 1948–2020-grensene var Norges nest største fylke og var sentrert rundt Oslo. Akershus' administrasjonssenter var Oslo, og Oslo og Akershus hadde felles fylkesmann. Akershus lå i Oslo bispedømme, med unntak av deler av fylket som i 1969 ble skilt ut til Borg bispedømme.

Akershus, Buskerud og Østfold ble tvangssammenslått til Viken fylke fra 1. januar 2020. Tvangssammenslåingen er svært upopulær i Akershus og fylkesrådet og majoriteten i fylkestinget i Viken vedtok høsten 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene. I påvente av gjenopprettelsen ble den eksisterende fylkeskommunens virksomhet videreført som før i Akershus fylkeskommunes lokaler i Oslo. I stortingsvalget 2021 fikk partiene som vil nedlegge Viken flertall og fylkesrådet startet prosessen som tar sikte på oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 er det bestemt at regjeringen skal iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus basert på en søknad fra Viken fylkesting og at det tas sikte på et stortingsvedtak om dette innen 1. juli 2022. 23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022.

Historie

Akershus' historie som hovedlen og stiftamt fra middelalderen til 1919

Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Akershus hovedlen og senere Akershus stiftamt var en riksdel som omfattet det meste av Østlandet og som eksisterte fra middelalderen til 1919. Det var Norges klart største riksdel i hele sin historie.

Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert i middelalderen som Akershus hovedlen og ble videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av Østlandet, unntatt Øvre Telemark og Båhuslen (som i dag hovedsakelig ligger i Sverige, unntatt mindre deler som ligger i Østfold). Akershus hovedlen bestod i tillegg til Akershus i grensene fra 2019 også av Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Fra 1572 var det tradisjon at lensherren i Akershus også var stattholder i Norge.

Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Akershus amt og Akershus fylke 1682–2020

Bygdøy og resten av Aker kommune ble overført fra Akershus til Oslo i 1948

Akershus fikk fra 1682 også en snevrere betydning da underamtet Akershus amt ble etablert i de mest sentrale delene av Akershus stiftamt, og bestående av Christiania, Aker, Asker og Bærum samt distriktene Romerike og Follo. Dette tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen. Ved overgangen til fylker ble Akershus (under)amt videreført som Akershus fylke.

Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embedet anses som en etterfølger etter det tidligere embedet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune, som var Akershus' klart største og mest sentrale kommune. Aker måtte flere ganger avstå territorium til Christiania og Oslo. Oslo, som da betegnet Gamlebyen, lå i Aker til 1859/78, da Oslo ble innlemmet i Christiania. I 1948 ble hele Aker overført til Oslo. Sammenslåingen skjedde mot Aker kommunes vilje og var svært upopulær i Aker. 96 % av det moderne Oslos areal lå før 1948 i Aker kommune og Akershus fylke.

Fra 1948 til 2020 bestod Akershus fylke av regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo, som historisk utgjorde periferien i underamtet. Dette fylket var et «restfylke» som var en videreføring av underamtet med samme navn, men uten de historisk mest sentrale delene av amtet/fylket (dvs. det moderne Oslo).

Viken

Stortinget vedtok etter forslag fra Høyre i 2017 å slå sammen fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylke fra 1. januar 2020. Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at det politiske hovedmålet for Viken fylke er å arbeide for å oppløse Viken i 2021. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. En tidligere innkjøpt eiendom i Sandvika skal derfor ikke tas i bruk. I styringsplattformen er det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.

Akershus valgdistrikt 1814–

Akershus har siden det første valget i Norge i 1814 utgjort et valgdistrikt. Akershus valgdistrikt er videreført også etter 2020. I 2020 ble grensene for Akershus valgdistrikt noe justert, ved at Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken ble overført til Akershus.

Gjenopprettelse av Akershus fylke

23. februar 2022 vedtok Viken fylkesting å sende søknad til Stortinget om oppløsning av Viken og gjenopprettelse av Akershus. Stortinget vedtok å oppløse Viken og gjenopprette Akershus 14. juni 2022. Dagens Viken skal da gå tilbake til fylkene Akershus, Buskerud og Østfold fra og med 1. januar 2024. Fylket beholder det gamle fylkesvåpenet.

Geografi

Elvedeltaet i Øyeren

Se også: Østlandet

I geografisk forstand kunne Akershus deles i et «stort» og et «lite» Akershus. Det «store» Akershus var den riksdelen som utgjorde Akershus len og Akershus stiftamt fra middelalderen til 1919, med utgangspunkt i Akershus festning, og som omtrent tilsvarte Østlandet. Dette er den eldste definisjonen av Akershus.

Det «lille» Akershus var det underamtet og senere fylket i Osloregionen som fra 1682 omfattet det moderne Oslo og Akershus (i grensene fra 1948). Fra gammelt av var det «lille» Akershus inndelt i distriktene Aker (bestående av hele det moderne Oslo, Bærum og Asker før 2020), Follo og Romerike. Romerike ble ofte inndelt i Nedre og Øvre Romerike. Indre Akershus betegnet en del av Romerike. Christiania var del av både underamtet og stiftamtet Akershus, men ble skilt ut fra underamtet i 1842 med et veldig lite territorium (rundt 1–2 % av dagens kommune). I 1948 ble også Akershus' største og mest sentrale kommune Aker overført til Oslo. Først i 1948 oppstod dermed en administrativ definisjon av Akershus uten det moderne Oslo.

Akershus amt og fylke, det «lille» Akershus, var en mangfoldig region med både landbruk, bybebyggelse, industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. I 2019 bodde åtte av ti innbyggere i tettbygde områder, men allikevel var Akershus landets største kornfylke. De følgende opplysningene gjelder Akershus fylke i grensene fra 1948, etter tapet av Aker:

Kommuner: Det var 22 kommuner i fylket.
Byer: Lillestrøm (1997), Sandvika (2003), Ski (2004), Drøbak (2006), Jessheim (2012).
Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenett på Mistberget.
Berggrunn: Rombeporfyr var valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.
Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjorde et samlet areal på 370 km². Øyeren og Hurdalssjøen var største innsjøer. Sørenden av Mjøsa lå i Akershus.
Vassdrag: De viktigste var Vorma-, Glomma-, Halden- og Øyernvassdragene.
Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Sandvikselva og Askerelva.
Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

Viktige næringer: Mange jobbet innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk var en viktig næringsgren.

Lokal administrasjon

Akershus fylkeskommune hadde ansvar for den lokale ledelsen av Akershus fylke. Fylkeskommunen ble styrt av fylkestinget, som ble valgt hvert fjerde år av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Forrige valg var den 12. september 2011. I Akershus hadde fylkestinget 43 representanter (H 17, Ap 14, Frp 5, SV 2, V 3, KrF 1, Sp 1). Fylkesordføreren var den øverste politiske lederen, mens fylkesrådmannen tok seg av den administrative ledelsen. Fylkestinget hadde fire hovedutvalg. Et for samferdsel, et for kultur, folkehelse og frivillighet, et for plan, næring og miljø og et for utdanning og kompetanse. Hvert hovedutvalg hadde en viss beslutningsmyndighet innenfor sine områder, i tillegg forberedte de saker til fylkestinget. Det fantes også et fylkesutvalg som besto av 13 representanter (H 5, Ap 3, Frp 1, SV 1, V 1, KrF 1, Sp 1) fra fylkestinget. De behandlet hovedsakelig økonomi- og plansaker. I tillegg forberedte fylkesutvalget saker til fylkestinget, slik som de tre hovedutvalgene. Fylkeskommunen hadde flere råd og utvalg. De hadde ulike funksjoner, noen hadde beslutningsmyndighet, andre var rådgivende organ.

Kirkelig tilhørighet

Høvik kirke

Foto: Hans A. Rosbach

Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.

Statlig administrasjon

Fylkesmannen i Oslo og Akershus var statens representant i Akershus fylke, og Akershus delte dermed statlig administrasjon med Oslo. Oslo og Akershus var de eneste fylkene i Norge med felles administrasjon. Fylkesmannsembedet ble ledet av en fylkesmann som ble utnevnt av Kongen i statsråd.

Helsevesen

En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket hadde også en rekke lokalsykehus, blant annet Sykehuset Asker og Bærum.

Kommuner

Akershus fylke var inndelt i 22 kommuner:

Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Distrikt
0211		Vestby  Vestby	Vestby	17 486	133,93	Bokmål	Follo
0213		Ski (kommune)  Ski	Ski	30 880	165,54	Nøytral	Follo
0214		Ås (kommune)  Ås	Ås	20 084	103,12	Nøytral	Follo
0215		Frogn  Frogn	Drøbak	15 735	85,66	Bokmål	Follo
0216		Nesodden  Nesodden	Nesoddtangen	19 287	61,48	Bokmål	Follo
0217		Oppegård  Oppegård	Kolbotn	27 178	37,03	Bokmål	Follo
0219		Bærum  Bærum	Sandvika	125 454	192,32	Bokmål	Stor-Osloregionen
0220		Asker  Asker	Asker	60 926	100,73	Bokmål	Stor-Osloregionen
0221		Aurskog-Høland  Aurskog-Høland	Bjørkelangen	16 390	961,66	Bokmål	Nedre Romerike
0226		Sørum  Sørum	Sørumsand	17 980	206,58	Nøytral	Nedre Romerike
0227		Fet  Fet	Fetsund	11 663	176,36	Bokmål	Nedre Romerike
0228		Rælingen  Rælingen	Fjerdingby	17 874	71,68	Nøytral	Nedre Romerike
0229		Enebakk  Enebakk	Kirkebygda	10 945	232,58	Bokmål	Follo
0230		Lørenskog  Lørenskog	Solheim	38 670	70,53	Nøytral	Nedre Romerike
0231		Skedsmo  Skedsmo	Lillestrøm	54 178	77,08	Bokmål	Nedre Romerike
0233		Nittedal  Nittedal	Rotnes	23 545	186,22	Bokmål	Nedre Romerike
0234		Gjerdrum  Gjerdrum	Ask	6 704	83,19	Bokmål	Øvre Romerike
0235		Ullensaker  Ullensaker	Jessheim	36 576	252,46	Bokmål	Øvre Romerike
0236		Nes (Akershus)  Nes	Årnes	21 681	637,36	Bokmål	Øvre Romerike
0237		Eidsvoll  Eidsvoll	Eidsvoll	24 647	456,61	Bokmål	Øvre Romerike
0238		Nannestad  Nannestad	Teigebyen	13 240	340,98	Bokmål	Øvre Romerike
0239		Hurdal  Hurdal	Torget	2 903	284,95	Bokmål	Øvre Romerike
02		Akershus  Akershus	Oslo	614 026	4 918,04	Nøytral	Østlandet

Tettsteder i Akershus

Akershus har 35 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demogafisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 10 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 25 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

30 største tettsteder	Kommune(r)	Folketall 1.jan 2009	Gr.lagt år	Gr.lagt som	Reisetid til Oslo (buss/tog/båt)	Reisetid til Oslo (bil)
Oslo-Sandvika-Asker	Bærum,Asker	160 534
Sandvika	Bærum	108 484	1872	Stasjonsby		0 t 15 min
Asker	Asker	52 050	1872	Stasjonsby		0 t 20 min
Oslo-Lillestrøm-Strømmen	Skedsmo	44 273	1854	Stasjonsby		0 t 16 min
Oslo-Lørenskog-Strømmen	Lørenskog	31 966	1908	Kommune		0 t 15 min
Oslo-Kolbotn-Oppegård	Oppegård	24 112	1878	Stasjonsby		0 t 18 min
Jessheim	Ullensaker	15 349	1854	Stasjonsby		0 t 28 min
Oslo-Fjerdingby	Rælingen	13 271				0 t 19 min
Ski	Ski, Ås	20 519	1878	Stasjonsby		0 t 25 min
Drøbak	Frogn	12 420	1842	Kjøpstad		0 t 31 min
Nesoddtangen	Nesodden	11 599	1915	Kommune	0 t 23 min	0 t 45 min
Oslo-Langhus	Ski	10 632	1977	Poststed		0 t 20 min
Råholt	Eidsvoll, Ullensaker	10 226				0 t 37 min
Oslo-Gjelleråsen-Slattum	Nittedal	9 486				0 t 19 min
Ås	Ås	8 543	1879	Stasjonsby		0 t 29 min
Fetsund	Fet	6 914	1862	Stasjonsby		0 t 25 min
Kløfta	Ullensaker	6 584	1854	Stasjonsby		0 t 24 min
Moss-Son	Vestby	6 285	yngre steinalder			0 t 30 min
Vestby	Vestby	7 981	1879	Stasjonsby	0 t 33 min	0 t 30 min
Sørumsand	Sørum	4 087	1892	Stasjonsby		0 t 32 min
Rotnes	Nittedal	5 032				0 t 30 min
Eidsvoll	Eidsvoll	3 764	1854	Stasjonsby		0 t 49 min
Årnes	Nes	3 665	1862	Stasjonsby		0 t 38 min
Flateby	Enebakk	3 558		Poststed		0 t 31 min
Ytre Enebakk	Enebakk	3 359		Poststed		0 t 30 min
Maura	Nannestad	2 985				0 t 41 min
Togrenda	Ås	2 909				0 t 22 min
Aulifeltet	Sørum, Nes	2 706				0 t 36 min
Aursmoen	Aurskog-Høland	2 609	1837	Kommune		0 t 40 min
Bjørkelangen	Aurskog-Høland	2 588	1896	Stasjonsby		0 t 50 min
Teigebyen	Nannestad	2 385	1100	Kirkesokn		0 t 39 min
Grønlund	Gjerdrum	2 372				0 t 28 min
Fagerstrand	Nesodden	2 181				0 t 35 min

Øvrige, mindre tettsteder fordeler seg med flest tettsteder i de to store jordbruksregionene Follo og Romerike, med langt færre i Vestregionen Bærum-Asker. Tettsteder med mer enn 300 innbyggere i Follo omfatter Hvitsten, Hølen (485), Siggerud (1418), Kråkstad (857), Fjellstrand (849), Torvik, Kirkebygda i Enebakk, Fosser (573) og Momoen. De tilsvarende mindre tettstedene på Romerike er Blaker (448), Hogsetfeltet (624), Lørenfallet (1021), Lindeberg (926), Frogner (1174), Lundermoen (1207), Fjellsrud, Leirsund (1370), Grønvoll (1529), Løvstad (1575), Ask i Gjerdrum (1311), Sessvollmoen, Nordkisa, Borgen, Opakermoen, Haga, Fjellfoten (1006), Skogrand, Brårud, Vormsund (461), Tomteråsen, Kampå, Minnesund (489), Langset, Finnbråtan, Åsgrenda, Løkenfeltet, Eltonåsen, Torget i Hurdal, og i Rælingen Smestad og Fjellstad. Små tettsteder i Vestregionen er Lommedalen, Bærums Verk, Fossum, Snarøya på Fornebulandet, Nesøya, Vettre, Vollen og Heggedal.

Administrative inndelinger

Næringsregioner

Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike.

Regionråd

• Asker og Bærum er ikke med i noe regionråd, men deltar i Vestregionsamarbeidet og i Samarbeidskomiteen for Osloregionen.
• Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
• Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
• Øvre Romerike regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.

Prostier, under Borg bispedømme i Den norske kirke:

• Asker prosti: Asker.
• Bærum prosti: Bærum.
• Nedre Romerike prosti: Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo.
• Nordre Follo prosti: Enebakk, Oppegård, Ski.
• Søndre Follo prosti: Frogn, Nesodden, Vestby, Ås.
• Østre Romerike prosti: Aurskog-Høland, Fet, Nes, Sørum.
• Øvre Romerike prosti: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker.

Tingretter:

• Asker og Bærum tingrett: Asker, Bærum. Hører under Borgarting lagdømme.
• Follo tingrett: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Hører under Borgarting lagdømme.
• Nedre Romerike tingrett: Aurskog-Høland, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum. Hører under Eidsivating lagdømme.
• Øvre Romerike tingrett: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker. Hører under Eidsivating lagdømme.

Politidistrikter:

• Oslo politidistrikt: Asker, Bærum.
• Øst politidistrikt: Øvrige kommuner.

Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:

Veidistrikter, under Veiregion Øst:

• Oslo veidistrikt: Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Oslo kommune/fylke.
• Romerike veidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.

Tidligere Fogderier:

• Aker og Follo fogderi: Asker, Bærum, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
• Nedre Romerike fogderi: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
• Øvre Romerike fogderi: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.

Politikk

Fylkestinget 2015–2019

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 43 representanter.
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:
Høyre	14
Arbeiderpartiet	14
Fremskrittspartiet	5
Venstre	3
Miljøpartiet De Grønne	3
Senterpartiet	2
Kristelig Folkeparti	1
Sosialistisk Venstreparti	1

Fylkestinget 2011–2015

Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:
Høyre	17
Arbeiderpartiet	14
Fremskrittspartiet	5
Venstre	3
Sosialistisk Venstreparti	2
Kristelig Folkeparti	1
Senterpartiet	1

Statsråder

• Jan Tore Sanner (H) fra Bærum er fra 17. januar 2018 kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kommunalminister.

Stortingsrepresentanter

Akershus har sytten stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
11	Jan Tore Sanner	1965	Bærum	H	8.	Kontroll- og konstitusjonskomitéen	Statsråd. Mathisen møter som vara.
12	Anniken Huitfeldt	1969	Ullensaker	Ap	4.	Utenriks- og forsvarskomitéen	Komitéleder
13	Hans Andreas Limi	1960	Bærum	Frp	2.	Finanskomitéen	Parlamentarisk leder til 2020.
14	Tone W. Trøen	1966	Eidsvoll	H	2.		Stortingspresident
15	Sverre Myrli	1971	Skedsmo	Ap	5.	Transport- og kommunikasjonskomitéen
16	Nils Aage Jegstad	1950	Vestby	H	2.	Transport- og kommunikasjonskomitéen
17	Nina Sandberg	1967	Nesodden	Ap	1.	Utdannings- og forskningskomitéen
18	Himanshu Gulati	1988	Skedsmo	Frp	1.	Familie- og kulturkomitéen
19	Abid Raja	1975	Oslo	V	2.	Utdannings- og forskningskomitéen	Statsråd fra 2020. Schytz møter som vara.
20	Henrik Asheim	1983	Bærum	H	2.	Finanskomitéen	Statsråd fra 2020. Linnestad møter som vara.
21	Sigbjørn Gjelsvik	1974	Sørum	Sp	1.	Finanskomitéen
22	Nicholas Wilkinson	1988	Oppegård	SV	1.	Helse- og omsorgskomitéen
23	Åsmund Aukrust	1985	Bærum	Ap	2.	Energi- og miljøkomitéen
24	Turid Kristensen	1966	Lørenskog	H	1.	Utdannings- og forskningskomitéen
25	Kari Kjønaas Kjos	1962	Lørenskog	Frp	4.	Helse- og omsorgskomitéen
26	Tuva Moflag	1979	Ski	Ap	1.	Helse- og omsorgskomitéen
27	Hårek Elvenes	1959	Bærum	H	2.	Utenriks- og forsvarskomitéen

Se også Stortingsvalget 2013 i Akershus og Stortingsvalget 2017 i Akershus.

Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	1	2	1	1	2	1	1	1	1
Arbeiderpartiet	3	4	4	5	4	5	5	3	5	5	5	5
Senterpartiet	1	1	0	1	1	1	1	1	1	0	0	1
Venstre	0	0	0	0	0	0	1	0	1	1	1	1
Kristelig Folkeparti	1	1	0	0	0	1	1	1	0	1	0	0
Høyre	3	4	5	5	5	4	3	5	4	4	7	6
Fremskrittspartiet	1	0	1	0	3	2	2	3	4	4	3	3
Akershus	10	10	10	12	15	14	14	15	16	16	17	17

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	33,3	11,9	45,2	4	7,0	2,7	8,2	17,9	2	23,9	6,9	30,8	4
1977	40,3	4,6	44,9	4	6,7	3,1	6,4	16,2	2	34,7	2,2	36,9	4
1981	33,1	5,5	38,6	4	4,8	3,4	4,9	13,1	0	40,0	6,0	46,0	6
1985	34,6	5,7	40,3	6	4,0	2,8	4,9	11,7	1	41,3	5,2	46,5	5
1989	30,7	10,0	40,7	6	4,3	2,9	4,6	11,8	1	30,8	15,1	45,9	8
1993	37,8	6,6	44,4	6	4,2	3,5	10,6	18,3	2	26,6	7,7	34,3	6
1997	34,8	5,7	40,5	6	9,2	4,0	4,6	17,8	3	21,8	17,4	39,2	5
2001	23,6	12,3	35,9	5	7,9	4,0	3,2	15,1	2	31,7	14,4	46,1	8
2005	30,5	7,9	38,4	6	3,9	7,6	3,9	15,4	2	20,6	23,5	44,1	8
2009	33,7	5,7	39,4	6	3,1	4,9	3,1	11,1	2	23,1	24,4	47,5	8
2013	28,4	3,5	31,9	6	3,2	6,3	2,5	12,0	1	33,9	17,0	50,9	10
2017	26,3	5,3	31,6	6	2,3	6,5	6,0	14,8	2	31,0	15,1	46,1	9

Statistikk

Befolkningen i Akershus og Oslo vokser, og i 2006 var veksten rekordstor. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.

Kollektivtransport

Jessheim jernbanestasjon

Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.

Fornminner

De eldste fornminnene i Akershus i 1948–2020-grensene er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.

Se også

• Distrikter i Norge
• Stor-Osloregionen
• Liste over norske storby- og byregioner
• Østlandet
• Follo
• Romerike

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Akershus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Akershus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Akershus Kulturnett
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus